Trøst & Mitt hjerte og Herren

Andakt, i www.Kommentar-Avisa.no – 02.10.06

Trøst

Det er trøst i Kristi evangelium. En trøst som gudsfornekteren aldri vet noe om. En trøst som hjelper oss til å bære de bitreste savn og de største tap med løftet og frimodig blikk.

Vi må ofte si farvel til dem som vi syntes vi ikke kunne unnvære. Men vi skal møte dem igjen. Ikke som fremmede, men som kjente og kjære. Det eneste som er borte fra dem og oss er det skrøpelige, det svake og det syndige. Og vi skal ikke bare kjenne dem og vår dyre Frelser og Forløser, men vi skal kjenne hverandre bedre enn vi kjente hverandre her.

Jeg skal ikke bli en fremmed hos Gud.

(Av Didrik Andersen, Fra Lys på Vegen nr. 6, desember 1998)

Mitt hjerte og Herren

Du kom til mitt hjerte i stille natt

og knuste det helt med din lov.

Så trådte du inn med ditt brød og din vin

og legte de blødende sår.

Så reder Du deg der et hellig rom

i sønderknust hjerte og sinn

og lyser Ditt herlige åsyn mot meg

og kaller meg evig for Din

(Av Jørgen Høgetveit, Koklebygda 29. september 2006)