Kjærligheten gleder seg ved SANNHET

Andakt ved Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 23.10.06

Denne andakten av Luther har gyldighet i begge regimenter hvor Sannheten får trangere og trangere kår. Endatil Skriften legges ut på en svært så oppløsende måte nærmest uavhengig av hva som ”står skrevet”. Det som dominerer nå er retorikken – man tror man kan snakke seg i fra sannheten ved hjelp av ”vår formørkede forstand, kan jo ikke sannhet kjenne” – og er fullstendig i relativismens vold hvor intet er sannhet lenger. Og det forundrer selvsagt ikke når man er fanget inn av slike tankebygninger som at det ”finnes ingen absolutt sannhet – bortsett fra at det ingen absolutt sannhet finnes.” Det er en absolutt sannhet! – Det er som Skriften sier det: ”det er ingen Gud, det er all deres tanke” Det sier altså ikke Skriften. Den sier at den meste grunnleggende Sannhet finnes i Skriften og at den skal frigjøre oss som enkeltindivid og nasjon. Så derfor, les Luther og ta det med ut i den praktiske hverdag – så vil det straks gå langt bedre med landet vårt og man kan igjen fatt håp for fremtiden.

”Vi makter ikke noe mot sannheten, men bare for sannheten. 2. Kor. l 3, 8.

Fra Luthers andaktsbok med tillatelse.

Sannheten er noe så stort at intet menneskes hjerte formår å fatte den. Derfor krever den også en så stor og hard kamp. Den må ikke aktes så ringe som verden gjør og som noen uforstandige ånder framstiller det, når de sier at en ikke skal stride så hardt for den ene eller andre artikkelen og dermed volde splid i den kristne kjærlighet. En burde vel kunne gi noe etter og la det passere selv om en tok feil i et spørsmål, når en ellers er enig i andre ting. En måtte vel likevel kunne bevare broderlig og kristelig enhet og samfunn.

Nei, kjære mann, råd meg ikke til fred og enighet på bekostning av Guds ord! For dermed var samtidig det evige liv tapt, og altså alt tapt. Det gjelder her ikke å vike eller gjøre noen innrømmelser for å behage deg eller noen annen. Nei, alt skal vike for Ordet, det være venn eller fiende. For Ordet er oss ikke gitt for den ytre, verdslige fredens skyld, men for det evige livs skyld. Det er troen og læren som skal skape enhet og fellesskap. Når tro og lære er like og det råder enighet der, da skal vel det andre følge. Men der denne enigheten ikke finnes, der blir det tross alt ingen enighet. Tal derfor ikke til meg om kjærlighet og vennskap, når noen vil gjøre noe innhugg i Ordet og troen. For det heter ikke at kjærligheten, men at Ordet bringer oss evig liv, Guds nåde og de himmelske skatter.