Å bli bevart helt Hjem
Andakt av Lars-Arne Høgetveit, i www.kommentar-avisa.no –
Gud er lys. Han er
fra evighet til evighet. Han er. For Gud som er tidløs er tiden ikke forgjengelig,
det blir aldri for sent for Gud. Det er bare oss mennesker som er underlagt
tiden i den forstand at når vi dør da er vårt forhold til Gud avgjort for all
evighet. Vi trer altså inn i evigheten enten på Guds side og blir evig frelst,
eller på Djevelens side og går evig fortapt. Dette er for deg og meg det
viktigste av alle spørsmål å få klarhet i hvor vi skal tilbringe evigheten.
For mange i dag er
vanskelighetene i kristenlivet blitt så store (ofte fordi man er feilernært
og/eller sultefòret på Guds Ord) at man kjenner på at
man er i ferd med å miste Himmel målet. Da er det, om enn ikke før, på tide å
bøye kne for Gud å rope til Han om hjelp.
For det er sagt at å be er å åpne opp for Jesus, sleppe Han til i sitt liv.
Og gjennom bønnen oppstår det en
kontakt man er helt avhengig av i det daglige liv. Det skjer noe med den som
ber og det skjer noe med den vi ber for. For Gud hører vår bønn fra begynnelsen
av. Om svaret skulle la vente på seg har Han allikevel hørt våre rop.
«Vejen opad er fri.
Husk det i sælsomme dage Når
døren fremad og døren tilbage, Begge er hårdt lukket i. Veien opad er
fri.» Forsto vi dybden i
denne sangstrofen ville vi folde hendene våre oftere. Gjennom de foldede hender
har mang en begivenhet «ute av kontroll» snudd seg til fred og glede.
Det er òg helt
nødvendig å være klar over at den kampen som en frelst synder fører i denne
verden er «ikke mot blod og kjød, men mot
makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens
åndehær i himmelrummet.» (Efeserbrevet
6,12) Det er altså en åndskamp, der vår motstander er Satan og det han står
for. Så når vi lokkes til å bli enda mer lik denne verden, i tanker, ord
og gjerning, er det altså Djevelen som er ute etter vårt liv og vår sjel. Den
kampen er vi dømt til å tape om det ikke var for den Gud som skapte himmel og
jord og til slutt skal kaste Djevelen og hans like i Helvete som det står i
Johannes Åpenbaring.
Forfatteren Emil Gustavson skriver «Jeg fant Ham (Jesus) ikke i vår tids
følelsesmessige fullkommenhet og yrende «hallelujastemning» ». - «Det finnes
intet i himmelen eller på jorden som kan erstatte Jesus. Med vemod og sorg har
jeg iblant forlatt glade kristnes åndsfattige gledestunder. Til og med når sang
og musikk kunne klinge så vindusrutene klirret, har gleden ikke berørt sjelens
dypere liv til Guds ære».
Han sier videre
«Uten brudgommens nærvær blir bryllupsgleden bare - en farlig lek. Den glede
som bare berører sansene, kan ubemerket vekke lyster og lidenskaper i mitt liv,
hvis resultater blir forferdelige. Når Guds engler drar seg tilbake, danser
djevelen etter den kristne sangens takt».
Trekker vi som
kristne oss fra nødvendige konfrontasjoner i dagliglivet, også i kristne
sammenhenger, på bekostning av Sannheten? Og der i gjennom går mennesker fortapt?
Og vekkelsen uteblir? Sannheten skal stikke (salt) i samvittigheten og samtidig
vise (lyse) veien til Himmelen. Først da kan mennesker bli frelst og de
frelste bli bevart, holdt våkne. Slik at vi til enhver tid kan svare et nei på
spørsmålet, «Kan vi klare oss uten Jesus?»
Vi er i dag dypt
inne i endetiden og må vokte oss slik at vi ikke blir
mennesker som lovpriser en Gud som vi har sluttet å be til. Det er mye av det i
dag. Man har fått en kristendom uten Kristus. Man forkynner Himmelen uten
Helvete. Og nåden forkynnes uten å fortelle hva synden er.
Det er ikke så
farlig hvordan vi lever sies det. Jesus sier ikke det.
Han sier at vi ikke skal skikke oss lik denne verden, for da går det oss evig
ille. Det er kjærligheten som taler slik. Gud ønsker oss velkommen Hjem og Han
har lovet å hjelpe oss hele veien. Til et Hjem der «han skal tørke bort hver
tåre av deres øine, og døden skal ikke være mere, og ikke sorg og ikke skrik og ikke
pine skal være mere; for de første ting er
veket bort.» (Johannes
Åpenbaring 21. 4)
«En liten stund med Jesus, å, hvor den jevner
alt! Så lyst og lett blir livet, som før var mørkt og kaldt! Når jeg blir trett
på veien av alt som møter meg - En liten stund med Jesus, og alt forandrer
seg.» - «En liten stund med Jesus, når synden volder vè,
Så sjelen ei Guds nåde for angst og tvil kan se, - En liten stund med Jesus, og
byrden løftes av Og faller av min skulder i Jesu åpne grav.» (vers 1 og 2, Annie Louise Greenstreet)