Hans ansikt som en engels ansikt
Andakt av
Fredrik Wisløff, i www.kommentar-avisa.no –
”Og da alle de som satt i rådet,
stirret på Stefanus, så de hans ansikt som
en engels ansikt.” Apostelgjerningene 6, 15
Hvor det
måtte forbitre og såre Stefanus å høre alle de løgnaktige anklagerne, og merke
den åpenbare ondskap som strømmet ham i møte. Og det fra alle de mennesker som
bare hadde mottatt kjærlighet og godhet fra ham.
Og dog
forbitret det ham slett ikke. Da de som satt i rådet, så hen på Stefanus,
skinte hans ansikt med en himmelsk glans. All deres ondskap kunne ikke slokke
det himmelske lys som var tent i hans indre, og som strålte fram med kjærlighet
og stille fred. Jo tydeligere den ondes bilde kom til syne i motstandernes
skikkelse, jo klarere skinte Jesu bilde i hans trofaste disippels ansikt.
Det er
når vi lider urett, er foraktet, oversett, tilsidesatt, motarbeidet og forstøtt
– det skal vise seg hva som bor i oss. Den hardeste motgang og forakt skal ikke
kunne slokke den himmelske glans, den stille fred og den dype kjærlighet i et
Guds barns ansikt.
(Andakten
er hentet, med tillatelse, fra ”Hvil eder litt”, den 4. oktober.
Andaktsboken er fortsatt å få kjøpt, med navnet ”Hvil dere litt”.)