For
at jeg ikke skal opphøye meg . . .
Andakt av
Fredrik Wisløff, i www.kommentar-avisa.no –
”Og for at jeg ikke skal opphøye meg av de
høye åpenbarelser, er det gitt meg en torn i kjødet,
en Satans engel, for
at han skal slå meg, så jeg ikke skal opphøye meg.” 2. Korinterne 12,7
Hvor
vanskelig det er for Gud å holde oss på plass. Det skal så lite til for å gjøre
oss store; men det skal ofte meget til for å holde oss små. Selv en velsignelse
fra Gud, en herlig opplevelse, en spesiell nåde, kan gjøre oss overlegne. Og
når vi kan opphøye oss av det som er nåde, viser det til fulle hvor ødelagt vår
natur er.
Men Gud
oppgir oss ikke. Han steller med oss i sin nåde og visdom. Han tar undertiden
endog hardt i oss. En torn lar han stikke oss i kjødet. Han lar oss føle vår
skrøpelighet og vår ringhet, og tross vår bønn om å fri oss ut, lar han
ydmykelsen fortsette. For gjennom den vil han gi oss den sanne velsignelse:
nåde. Ja, vise oss at nåden er nok. Og at det bare er når du er skrøpelig, at
du er sterk.
Derfor:
bli ikke mismodig om tornen stikker. Det må så skje for å beholde deg liten.
(Andakten er hentet fra ”Hvil eder litt”, den 1. september. Andaktsboken er fortsatt å få kjøpt, med navnet ”Hvil dere litt”.)