Den kristne jordens salt

Av Stein Henriksen

I Matteusevangeliets 5. Kapitel leser vi slik i vers 13: «Dere er jordens salt!» Det er et billede som brukes her. Salt er et stoff som mellom andre ting har en bevarende kraft på matvarer. Det som saltes, går ikke i forråtnelse.

Når den kristne kalles «jordens salt,» tenkes det på den kristnes livsførsel. Det er den kristne moralen, Herren har for øye. Den som springer ut av gjenfødelsens nye menneske, og hviler på den grunnvoll som er lagt av rettferdiggjørelse og levende tro. I jo høyere grad denne moralen får gjennomsyre et samfunn, et folk, i jo

høyere grad blir samfunnet et godt sted å være for den enkelte. I et slikt samfunn blir det indre fred og stabilitet Her får barna en kristen oppdragelse i gode hjem innenfor det livslange trofaste ekteskap. Her er all undervisning tuftet på kristen moral og bibelsk virkelighetserkjennelse. Her har seksualiteten sin plass bare innenfor ekteskapet, og rusmidler er bannlyst. Her er oppfatningen av rett og galt bestemt av Biebelen, og menneskets frihetstrang regulert av hensynet til andres beste. Her blir de svake tatt vare på, og livet gitt den aktelse og respekt som Gud selv gir det. Her blir forholdet mellom kjønnene bestemt av Hans vilje, som har skapt mennesket som mann og kvinne, og fastsatt forholdet mellom dem.I et slikt samfunn blir kriminalitet tilbaketredende og av lite alvorlig karakter.

Et slikt samfunn ser dagens lys når prosentandelen er stor av levende bibeltro kristne, som i sin livsførsel er et eksempel for andre og som omfatter folket med sine trofaste bønner. Da er den kristne menighet det bevarende saltet som senker Guds velsignelse ned over folket. Et stykke på vei var det norske folket slik før den vranglærende såkalte teologi fikk makt i kirken, og de marxistiske sosialister overtok styringen av samfunnet.

Men nå er det ikke slik lenger. For nå har saltet i stor utstrekning mistet sin kraft. Det bekjennende kristenfolk har i forferdende grad forlatt troskapen mot Bibelen - i erkjennelse og enn mer i praksis. Nå er samfunnet ganske preget av slike forhold som skildres i 2. Tim. 3,1-5:

«Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige

tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende,

overmodige, spottende, ulydige mot foreldrene, utakknemlige, vanhellige,

ukjærlige, upålitelige, baktalende, u,åtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode,

sviekfulle, fremfusende, opblåste, slik som elsker sine lyster høyere enn Gud,

som har gudfryktighetens skinn, men fornekter dens kraft - og disse skal du

vende deg fra."