Antikrist i dagens virkelighet

Av Stein Henriksen

I 1. Johannes` brev det andre kapitel leser vi slik i vers 22: «Hvem er løgneren om ikke den som nekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen.»

I et tidligere vers i det samme kapitlet står det slik: «...så er det alt nå stått frem mange antikrister.»

Allerede på apostelen Johannes` tid var det mennesker som hadde vært kristne og hørt kirken til, men som hadde sporet av og falt ut av troen. Og dette frafallet hadde skjedd på en bestemt måte. Det var ikke slik at de nå sa at de ikke lenger var kristne. Nei, tvert om, de bekjente seg fortsatt som kristne. Men de hadde forfalsket selve kristendomsbegrepet, slik at den religionen de nå kalte kristendom, ikke stemte med apostlenes lære, men var noe helt annet. Det som hadde skjedd, var at de hadde blandet sammen kristendom og deler av tidens hedenskap, og fra hedenskapet hentet blant annet kvinnelig presteskap, samtidig som de fornektet at Jesus var sann Gud og verdens Frelser.

Det fenomenet jeg sikter til, er den såkalte Gnostisismen. Her ble sannhet og løgn blandet sammen på en måte som sannelig var Satan til ære. For når Satan vil forføre kristne, kan han ikke servere loddrette løgner. Det vet han så allikevel vil bli avvist. Skal han lykkes, må han blande sammen sannhet og løgn på en passende måte. Det skjedde i Gnostisismen, som var en dødelig fare for kirken i de to første århundrer av dens historie.

Men Gnostisismen ble nedkjempet, og kirken ble reddet.

Det er bare det at i de siste par hundre år av Den lutherske kirkes historie - la meg holde meg til den - er Gnostisismen vendt tilbake som det vi kan kalle Ny-Gnostisisme, med sitt kvinnelige presteskap og sin fundamentale kristendomsforfalsking.

Samtidig vendte Gnostisismen også tilbake allerede på 500-tallet etter Kristus i skikkelse av et nytt religionssamfunn, som nettopp var en blanding av hedenskap og kristendom, av sannhet og løgn. Jeg sikter til Muhammedanismen eller Islam. Denne religionen ble til ved at Muhammed valgte en av Arabias mange guddommer, måneguden, kalte ham «guden», på arabisk «Allah», og påstod at han var den eneste gud. Så tok han elementer fra arabisk hedenskap, fra Det gamle Testamentet og litt fra kristendommen og blandet det sammen til et religionssystem som ble kalt islam.

Her fornektes Jesus som sann Gud og som verdens eneste frelse, og presenterer seg derved som antikristelig og satanisk i sitt vesen. Dette religionssystemer forfølger i dag kristne og jøder på det grusomste, og er årsaken til ufreden i Midt-Østen. Det representerer en alvorlig fare for staten Israel, og også for den kristne kirke, der det arbeider sammen med Ny-Gnostisismens andre skikkelser.

Allikevel, seire vil vranglæren ikke, i hva skikkelse den enn opptrer. For mot seg har den Han som gjennom profeten Jesaja sier dette om seg selv: «Så sier Herren, Israels konge og gjenløser, Herren , hærskarenes Gud: Jeg er den første, og jeg er den siste, og foruten meg er det ingen Gud.» Amen.