Forferdet over mitt Ord

Av Stein Henriksen

Det er Herren som sønderknuser hjertet og gjør ånden nedbøyet, den handlingen som skaper fattigdommen i ånden. Og det er ved sitt Ord Han gjør det, ved den delen av Ordet som nettopp er egnet til å avsløre mennesket, og vise det dets fattigdom overfor Gud hva det selv angår, altså ved loven.

Men hvordan kan da Herren i Matteus-evangeliets 5. kapittel prise den salig som er fattig i ånden? Jo, for dette er en tilstand Han selv har skapt. Han har skapt den ved at loven, Guds vilje og krav, er blitt forkynt for mennesket.

Og denne opplevelse av egen fattigdom, at ens hjerte er sønderbrutt og ens ånd knust, er forutsetningen for at en kommer til Kristus med sin synd og skyld i en ærlig bekjennelse. «Og den som kommer til meg,» sier Jesus, «vil jeg slett ikke støte ut.» Tvert om, når en kommer til Ham med den erkjennelse og bekjennelse av synd Han selv har skapt ved loven, frelser Han. Ved å skape den levende troen i en, erklære en rettferdig av nåde og føder en på ny, denne gjerningen gjort ved evangeliet, og det i samtidighetens øyeblikk.

Men alt sammen er det av Guds nåde og til Hans ære.