Fra frihet til slaveri på 100 år?

 

Av Jørgen Høgetveit

 

I 2005 skal vår hovedstad "beæres" med en homofestival av globalt format. Noen kaller det frigjøring  - mens de som enda har en viss historisk og verdimessig oversikt - vil si det stikk motsatte. Den frie velordnede staten ble fra 1814 med Grunnloven og fram til 1905 med full frihet - et under av frihet og orden og innsats på alle plan fra fordeling av de verdiskapende arealer til produksjonsliv og  samliv og helseutvikling og god utvikling helt til de internasjonale relasjoner. Ikke minst er vår daværende kristne og første utenriksminister, senere statsminister - Jørgen Løvland (J.L.)(Evje) å takke for den velsignelse som han ble kanal for inn i vårt folk. Senere i 1914 da den første verdenskrig brøt ut - sa han: "Gud hjelpe, dei hev mista vitet og Vår Herre"! Han forstod fullt ut hva som var i ferd med å skje og våget å si det.

 

I 1914 holdt han tale som stortingspresident på Eidsvoll til minne om Grunnloven av 1814. Da understreket han alvoret i å ta vare på den historiske arv fedrene hadde gitt oss og som hadde gjenreist Norge. Han var en Grunnlovens vokter - som de store kristne bondeførere før han var - som for eks. Ole Gabriel Ueland fra Rogaland og flere av våre forfedre på Evje. En nær Haugevenn  var stortingsmann Olav Torgrimson Fennesfoss (Evje) som kausjonerte for Hauge da han  fikk slippe ut for saltkoking. Han var bærer av arven.  Hans slektning - også stortingsmann - Notto Jørgensen  Tvedt - var sentral i kampen mot Konventikkel-plakaten slik at Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet kunne slå ut i full blomst og skape forkynnelse og misjon i Norge. Denne arven kjente Jørgen Løvland vel til - delvis gjennom slektskap og gjennom sin historiske klisterhjerne. Fra denne kunnskap vek han ikke  - da han forlot Stockholm med sin regjering i 1905 og svingte inn i  Kristiania (Oslo) sentrum - for deretter sammen med statsminister  (i Norge) Michelsen å gå til de alvorlige fredsfohandlinger i Karlstad - som brakte oss frihet i fred. J.L har ved en rekke anledninger gitt Gud æren for dette og "dei truandes bøner." Det brakt oss frihet, fred og velstand. Det var "ljoset" som strøymde over landet!

 

Men det som nå toger inn i Oslo sentrum signaliserer til enhver med Bibel og Grunnlov på plass og noen lunde historiske kunnskaper - at dette peker mot sodomi (av Sodoma) og undergang - om ikke folket nå reiser seg og sier at dette vil vi ikke ha om vi skal ha en fremtid som folk med barn og nye generasjoner som kan bære Norge videre om Gud gir tid.

 

Alle tunge tenkere av noen betydning så som sosiologiens grunnlegger Max Weber og bl.a den sprenglærde teologen fra Jelsa i Rogaland, Olav Valen-Sendstad formulerte sammenhengen mellom vårt åndelige fundament og velstandsstaten slik i heftet "Moskva - Rom" når han skriver om "protestantismens systemer":

Å komme over fra systemene i de andre til dette er "å komme over til en helt annen verden. Det er å komme over i den prinsipielle individualismes verden, hvor det enkelte menneske religiøse tro, intellektuelle overbevisning, samvittighetsfrihet, dyktighet, initiativ og innsatsvilje er grunnverdier som det våkes over. Som følge av denne individualisme blir det politiske ideal demokratisk, sosiologisk sett svarende til at de kirkelige ideal ligger i det alminnelig prestedømme, og de frie nådegavers utfoldelse.

 

I økonomisk henseende vil den individuelle eiendomsrett og en prinsipiell privatkapitalisme alltid komme til å bli et korrektiv mot ekstrem sosialisme og kollektivisme." Så lister han opp USA, England og det vestlige Europa og Norden som finner sin vei på dette grunnlag til "velferdsstaten i motsetning til de som hviler på Roms og Moskvas historie og fundament. Han avslutter med å advare mot at den totalitære sosialisme overtar statsten og  det romerske kirkebegrep kirkene i disse lande - i ly av den frihet de selv hater -  hvilket han mener "var umulig om evangelisk kristendom var levende". Her er vår nød på vår  - historisk sett korte vei - fra frihet og velstand til frafall, forfall og undergang og slaveri for denne vidunderlige nasjonen Norge - som jeg knapt har sett maken til ute i verden. Fra frihet til slavekår på 100 år?

 

Relatert stoff:

17. mai og Grunnloven, vår store arv