Fra frihet til slaveri på 100 år?
Av Jørgen Høgetveit
I 2005 skal vår hovedstad
"beæres" med en homofestival av globalt format. Noen kaller det frigjøring - mens de
som enda har en viss historisk og verdimessig oversikt - vil si det stikk motsatte.
Den frie velordnede staten ble fra 1814 med Grunnloven og fram til 1905 med
full frihet - et under av frihet og orden og innsats på alle plan fra fordeling
av de verdiskapende arealer til produksjonsliv og samliv og
helseutvikling og god utvikling helt til de internasjonale relasjoner. Ikke
minst er vår daværende kristne og første utenriksminister, senere statsminister
- Jørgen Løvland (J.L.)(Evje)
å takke for den velsignelse som han ble kanal for inn i vårt folk. Senere i
1914 da den første verdenskrig brøt ut - sa han: "Gud hjelpe, dei hev mista vitet og Vår
Herre"! Han forstod fullt ut hva som var i ferd med å skje og våget å si
det.
I 1914 holdt han tale som
stortingspresident på Eidsvoll til minne om Grunnloven av 1814. Da understreket
han alvoret i å ta vare på den
historiske arv fedrene hadde gitt oss og som hadde gjenreist Norge. Han var
en Grunnlovens vokter - som de store kristne bondeførere før han var - som for
eks. Ole Gabriel Ueland fra Rogaland og flere av våre
forfedre på Evje. En nær Haugevenn var stortingsmann Olav Torgrimson Fennesfoss (Evje) som
kausjonerte for Hauge da han fikk slippe
ut for saltkoking. Han var bærer av arven.
Hans slektning - også stortingsmann - Notto Jørgensen Tvedt - var sentral i kampen mot Konventikkel-plakaten
slik at Grunnlovens § 100 om ytringsfrihet kunne slå ut i full blomst og skape
forkynnelse og misjon i Norge. Denne arven kjente Jørgen Løvland
vel til - delvis gjennom slektskap og gjennom sin historiske klisterhjerne. Fra
denne kunnskap vek han ikke
- da han forlot Stockholm med sin regjering i 1905 og svingte inn
i Kristiania (Oslo) sentrum - for
deretter sammen med statsminister (i
Norge) Michelsen å gå til de alvorlige fredsfohandlinger
i Karlstad - som brakte oss frihet i fred. J.L har ved en rekke
anledninger gitt Gud æren for dette og "dei truandes bøner." Det brakt
oss frihet, fred og velstand. Det var "ljoset"
som strøymde over landet!
Men det som nå toger inn i
Oslo sentrum signaliserer til enhver med Bibel og Grunnlov på plass og noen
lunde historiske kunnskaper - at dette peker mot sodomi (av Sodoma) og
undergang - om ikke folket nå reiser seg og sier at dette vil vi ikke ha om vi
skal ha en fremtid som folk med barn og nye generasjoner som kan bære Norge
videre om Gud gir tid.
Alle tunge tenkere av noen betydning så som sosiologiens grunnlegger Max Weber og bl.a den sprenglærde teologen fra Jelsa i Rogaland, Olav Valen-Sendstad formulerte sammenhengen mellom vårt åndelige
fundament og velstandsstaten slik i heftet "Moskva - Rom" når han
skriver om "protestantismens systemer":
Å komme over fra systemene i
de andre til dette er "å komme over til en helt annen verden. Det er å
komme over i den prinsipielle
individualismes verden, hvor det enkelte menneske religiøse tro,
intellektuelle overbevisning, samvittighetsfrihet, dyktighet, initiativ og
innsatsvilje er grunnverdier som det våkes over. Som følge av denne
individualisme blir det politiske ideal
demokratisk, sosiologisk sett svarende til at de kirkelige ideal ligger i det alminnelig prestedømme, og de frie
nådegavers utfoldelse.
I økonomisk henseende vil den
individuelle eiendomsrett og en
prinsipiell privatkapitalisme alltid komme til å bli et korrektiv mot
ekstrem sosialisme og kollektivisme." Så lister han opp USA, England og det
vestlige Europa og Norden som finner sin vei på dette grunnlag til
"velferdsstaten i motsetning til de som hviler på Roms og Moskvas historie
og fundament. Han avslutter med å advare mot at den totalitære sosialisme
overtar statsten og det romerske kirkebegrep kirkene i
disse lande - i ly av den frihet de selv hater - hvilket han mener "var umulig om
evangelisk kristendom var levende". Her er vår nød på vår - historisk sett korte vei - fra
frihet og velstand til frafall, forfall og undergang og slaveri for denne
vidunderlige nasjonen Norge - som jeg knapt har sett maken til ute i verden.
Fra frihet til slavekår på 100 år?
Relatert stoff:
17. mai og Grunnloven, vår store arv