Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no

«Mure med sverd ved lend» er overskriften i en leder av redaktør Oskar Handeland, i fra Fast Grunn nr. 3 – 1949.

Over to sider skriver redaktør Handeland om utviklingen i kristendomsopplæringa og betydningen for resten av samfunnet og fremtiden. Han skriver:
”Men de norske kristne lar heller ikke motet falle om fremtiden kan synes mørk. De ser klarere nå enn før at hele folkets fremtid står på spill om sann kristendom ikke får bestemme utviklingen. Et avkristnet folkestyre vil ikke kunne stå i lengden, for det eier ingen annen åndelig grunnvoll å bygge på enn den kommunismen og de andre diktatursystemer har: mennesket og mennesketanken. Og i kraft av en større brutalitet og indre konsekvens vil diktaturet alltid vinne over et demokrati som har forlatt sin egentlige grunnvoll.

Derfor ser de norske kristne i dag klarere enn før at når de strir for de kristne livslover, så kjemper de ikke bare for seg selv, men for hele folkets liv og fremtid.

Og heldigvis er der ikke så få blant dem som står utenfor de aktive kristenfolks rekker, som også ser det samme.” (Uth av meg)

NKA kommenterer

I bladet LYS har vi ved flere anledninger gjengitt den våkne og skarpe mannens forståelse av sammenhengen mellom vår ”evangelisk-lutherske” basis og vårt frie folkestyre – det umistelige gode som han flere steder omtaler det. Du kan lese hele artikkelen hans i april nummeret av LYS som snart er på vei ut til abonnentene.

Handeland hører med til de generasjoner som er nær i tid til kampene i fra 1800 og oppover til tiden etter 1905 – og har tydeligvis en helt annen forståelse av folkestyrets betydning og lovgrunnlagets forankring – enn man finner hos de fleste i dag.

Og våkner vi ikke for dette snart – er det mangt som tyder på at denne dyrebare frihetsarven går tapt bit for bit. (Tale- og møtefrihet og folkestyret ble alt skapt på denne basis) Vil du følge med og forstå denne utviklinga anbefaler vi at du tinger bladet LYS fra AKF Pb. 196, 4734 Evje. e-mail: akf-evje@online.no

Ellers minner vi om at sendemenighetene i Johannes Åpenbaring kan forstås som datidens menigheter – men noen hevder også at de representerer forskjellige utviklingstrinn på vei mot endetiden og at Laodikea er den siste – en menighet ikke ulik det rike Vesten og Norge. Og en ting til. Når det i misjonsbefalingen heter ”folkeslagene” så skriver bl.a. King James ”nasjonene”, altså dreier det seg ikke bare om den enkelte, men hele nasjoner som skal med – for Gud er Gud for begge regimenter, selv om Han styrer dem med forskjellige midler. Dette synes mange å ha glemt i dag på vei inn i det multikulturelle og multireligiøse samfunn.

Laodikea betyr folkestyret – og folket i Norge har nå sendt Jesus på dør ved å sende Han ut av Grunnlovens § 2 og en rekke andre §§ hvor det var henvist til Bibelens Gud. Godt er det dog å lese at Han står utenfor og banker på og ikke har forlatt oss helt. Så vidt en kan forstå var Grunnlovs”vedtaket” av bl.a. § 2 ulovlig og med meget bønn og sann og frimodig forkynnelse fra Bibelen inn i det ”verdslige regiment” - og det som nå truende stiger på vår historiske himmelen – kan få oss til slippe Han inn igjen! Kongen så det og sa det foran folket sitt at § 2 og 4 burde beholdes!