Klipp og kommentar, 21.11.2007

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no

Fosteret er et menneske

En drapssak i Overhalla der en mor med tvillinger i mors liv ble drept har gitt flere utgangspunkt for flere interessante uttalelser i media:

Vårt Land melder 14.11.07. at Margit Lømo i Landsforeningen for voldsofre støtter uttalelsene til generalsekretær Liv Kjersti Skjeggestad i organisasjonen Menneskeverds krav om dom for fosterdrap. Og de støtter en endring i straffeloven og at det bør tas ut tiltale dersom et foster dør i mors liv etter angrep på mor.

Justispolitisk talsmann Jan Arild Ellingsen i FrP støtter også en slik tanke, men mener lovverket bør ta utgangspunkt i 12. uke i svangerskapet.

Unge Høyres leder Torbjørn Røe Isaksen uttrykker støtte til Ellingsens utspill og Isaksen gir uttrykk for at et ufødt barn bør ha krav på å bli anerkjent som en part i en rettssak, men han sier at motsetningen mellom straffelov og abortlov er til å leve med.

Leder i Dommerforeningen Bjørn Solbakken mener det er på tide med en diskusjon om fosterets rettsvern. – Kvinnen som ble drept i Overhalla skulle føde om kort tid. Jeg forstår at dette prinsipielle spørsmålet blir tatt opp nå. Det er god grunn til å betrakte fostre som like beskyttelsesverdige som nyfødte barn.

NKA kommenterer
Det kan synes som om flere nå begynner å ta inn over seg at et menneske er et menneske om det er født eller ufødt. Og for de som har sette bilder av fostre og lest litt om hvor avansert et foster er helt fra den ”spede begynnelse” er det jo ingen ny tanke at dette må da være et barn. Det at fosteret er hjelpeløst avhengig av mor gir en ikke noe grunnlag for å ta barnets liv. Et født barn på 1-2 år er jo like hjelpeløst og ville raskt bukket under uten foreldrenes innsats.

Så er det ikke lenger tvil om at det bør hvile en vernende § også over fosteret – men vil Norge gi slepp på den ideologi som hvert år dreper omkring 15 000 fostre i mors mage? Vil den sterkt kvinne-, manns- og barnefiendtlige Abortloven få sin ende etter 29 år?
Det er mange kvinner og menn i dag som sliter med dype sår som ikke klar seg lege etter at de trodde løgnen de ble servert av bl.a. norsk helsepersonell at de bare kunne fjerne en celleklump så ble alt vel og de kunne løpe videre på sin karrierestige – for det var jo ikke noe barn der inne i mors mage. Men så opplevde de at savnet og tankene ikke la seg til ro, fordi de innerst inne opplevde (kanskje noe ubevisst) at den utførte gjerning stred mot selve retten til liv som er nedfelt i De Ti Bud og derifra utledet i lover og regler over den hele jord.
Derfor er det økt håp når noen nå sier hva de tenker uten frykt for verken sin karriere eller sitt ”gode navn og rykte”. Det er å håpe at bl.a. Isaksen og Ellingsen kommer videre på det sporet de har startet på, slik at deres syn på mennesket går helt tilbake til unnfangelsen! Og at dette synet kunne ”synges i sjelslivet inn” til alle nordmenn.