Klipp og
kommentar,
Myk politikk – med kvinner?
Nationen hadde nylig – den 7.2. et interessant oppslag om hvor viktig det var å få kvinner med i politikken. Nyere forskningen viser at det har liten eller ingen betydning. De konkluderer med følgende overskrift: ”Politikarane er like” og skriver videre:
”Norske politikarar har så mange fellestrekk at det ikkje er grunnlag for å hevde at kjønn er ein eigenskap som skil lokalpolitikarar frå kvarandre. Det er av konklusjonane i ein rapport frå Norsk institutt for by– og regionforsking.
Forskarane skulle sjå nærare på korleis ubalansen mellom menn og kvinner i norske kommunestyre kan forklarast, i kva grad kvinnelege lokalpolitikarar skil seg frå mannlege, og om fråfall knyter seg til kjønn.
Forskarane konkluderer med at politikarar første og fremst er politikarar, og at det ikkje går noko utprega skilje mellom dei.
Det kom heller ikkje fram noko mønster som tyder på at kvinner er meir tilbøyelege til å trekkje seg frå politikken enn menn, eller at politikken er betre tilpassa menn enn kvinner.” (NPK)
NKA kommenterer
Det er uhyre interessant det som forskere nå fastslår. Kvinnens innmarsj i samfunn og politikk betyr med andre ord at det mer er en maktkamp mellom kjønnene – enn hva slags politikk man skal ha. Det tragiske er at i sporene av at kvinnene forlater hjemmet og hjemmearbeidet overlates barna og ”hjemmets borg” til det offentlige – og nasjonen utarmes både på barn, oppdragelse og individets kraft. Når hjemmet – det første riket forfaller – faller snart nasjonen sammen uansett hvor mange det er som slåss om den politiske makta, viser seg fram og høster ”ære” for innsatsen.