Klipp og kommentar, 16.12.2004

Agder-fylkene dårligst på likestilling

Av Jørgen Høgetveit

Vi sakser fra NTB/Fædrelandsvennen

”Farsund kommer helt nederst på likestillings-indeksen for 2004 for andre år på rad.

Indeksen viser at det er store forskjeller mellom kommunene. Jølster er den mest likestilte kommunen, mens Farsund og Drangedal er de minst likestilte.

Av fylkene ligger Oslo og Akershus på topp, mens Agder-fylkene er på bunn, ifølge Statistisk sentralbyrå.

På fylkesnivå er agderfylkene på bunnen av oversikten. Vest-Agder ligger nederst med 1,8 poeng, etterfulgt av Aust-Agder med 2,2 poeng.

En kommune eller et fylke kan oppnå maksimalt 4 poeng, mens det dårligste er 1 poeng.

Farsund på sisteplass har bare blitt vurdert til 1,1 poeng. Nest sist finner vi Drangedal med 1,2. Deretter følger Vennesla og Lindesnes med 1,3 poeng.

Oslo har som landets mest likestilte kommune oppnådd 3,3 poeng, mens Kristiansand har fått 2,8 poeng.

Likestillingsindeksen har blitt publisert av Statistisk sentralbyrå siden 1999. En kommune eller et fylke kan få maksimalt 4 poeng, mens dårligste er 1 poeng. I år er gjennomsnittet for hele landet 2,5 poeng.

Indeksen forsøker å vise ulike mål på likestilling, og i hvilken grad kvinner og menn deltar i politikk, utdanning og yrkesliv i den enkelte kommune.”

Norges Kommentar Avis

I tidsrommet 1977-78 kom Likestillingsloven som introduserte ”det nye kjønnsrollemønsteret” som så gikk igjen i ne rekke lover for familien og som vi nå ser har fått fullt gjennomslag i Ny ekteskapslov – som Stortinget heldigvis la til side foreløpig. Der sidestilte man alle typer ”ekteskap” med et kjønnsnøytralt ordbruk i loven! Dette er selve krumtappen i all annen lovgivning som river ned vårt kristne familieliv som er av grunnleggende betydning om et samfunn skal bestå. (Se nylig publiserte artikler om ekteskapet og ”Guds to riker - - ” i NKA).

Det er et formidabelt skaperopprør som er på gang – og overforstående artikkel viser oss klart hvor frafallet og forfallet er kommet lengst. Det er Oslo og Østlandsområdet, mens Agder og delvis Vestlandet – altså det utskjelte ”mørke fastland” – Bibelbeltet – tilsvarende det som tok innersvingen på de liberale krefter i USA-valget. Her i Norge er det de samme typer krefter som ikke ønsker å være med inn i denne familie- og samfunnsødeleggelse. Undertegnede husker med tilfredshet at det var tillitskvinnene i Bondekvinnelaget samlet til årsmøte for Agder som først ba undertegnede komme å tale over likestilling og familieødeleggelse – i foredraget ”Nå må vi våkne. Familien, staten og nye lover.” Reaksjonen var så udelt positiv den gangen – at man skjønte at her hadde man truffet folk som ikke ville være med på galskapen!

Fra Nationen nett, henholdsvis 14. og 13.12.2004, sakses to artikler:

Kastet ut av rovviltnemnda

Miljøverndepartementet bytter ut tre av fem representanter i rovviltnemnda for Oppland. Kun politikere fra områder uten rovdyrproblemer blir igjen.

Rovviltnemnd

De åtte nye rovviltnemndene består av fem politikere fra hver av de nye rovviltregionene.

Nemndene er hovedansvarlig for forvaltningen av rovvilt innenfor sin region.

Blant oppgavene er fastsetting av kvoter for betinget felling og lisensjakt, og kvoter for gaupejakt innenfor rammen av nasjonale bestandsmål.

Nemndene skal utarbeide regionale forvaltningsplaner for rovvilt, og får ansvar for å prioritere midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak.

– Vi står hode mot hode med miljøbyråkratiet, og er forundret over hvor stivbeinte de er, sier Anne Tingelstad Wøien.

Fylkeslederen i Oppland Senterparti er én av fem representanter som slipper gjennom Miljøverndepartementets nåløye i oppnevningen av ny rovviltnemnd for Oppland. Felles for de utvalgte er at de hører hjemme i kommuner langt sør og vest i fylket, i områder uten rovdyrkonflikter.

– Den opprinnelige innstillingen fra fylkesutvalget tok hensyn til geografi, politisk tilhørighet, kjønnsbalanse og kompetanse. Likevel setter sentralbyråkratiet ned foten. Den nye rovviltnemnda for Oppland står strømlinjeformet, men ribbet tilbake, hevder Tingelstad Wøien.

Byråkratisk valg

I Miljøverndepartementet har seniorrådgiver Øyvind Holm liten sans for å bli stempelet som den store, stygge ulven.

– Vi har fulgt Stortingets innstilling til punkt og prikke. I denne saken er det ikke fylkeskommunens oppgave å oppnevne rovviltnemndene, de skal gi oss ti kandidater å velge blant, sier Holm.

Oppnevning av representanter til de regionale rovviltnemndene er nemlig tillagt departementet.

– Stortingsmeldingen slår fast at så lenge det finnes representanter nok i fylkesutvalget, skal disse prioriteres. Det har vi nå gjort, slår Holm fast.

Tingelstad Wøien stiller seg undrende til begrunnelsen. Hun viser til departementets løfter om «økt forutsigbarhet og økt lokal innflytelse i forvaltningen».

– Et enstemmig fylkesutvalg ønsker representasjon også fra deler av fylket som har rovdyr. Vi har kommet opp med en mye bedre løsning enn Miljøverndepartementet, hevder hun.

Begrenset utvalg

Lokal mistro har ført til spekulasjoner omkring alternative årsaker til departementets overkjøring. De fleste svar involverer fylkespolitiker Erik S. Winther (Ap), som regnes som en av de fremste og mest frittalende fagfolkene på temaet rovdyr.

– Jeg er ikke overrasket over at departementet skyver meg ut av nemnda, men stiller spørsmål ved de prinsipielle sidene av saken, sier hovedpersonen selv.

Det samme gjør fylkesvaraordfører Aksel Hagen (SV). Selv blir han løftet inn i rovviltnemnda av Miljøverndepartementet.

– Prinsipielt er dette helt på jordet. En ting er at departementet ikke godtar vårt forslag. Noe annet er at de vipper det politiske flertallet i nemnda og ikke engang tar seg bryet med å si ifra, sier han.

Fylkesutvalget i Oppland har ikke adgang til å klage på departementets vedtak, men står fast på sin opprinnelige innstilling. Dermed gjenstår det å se om departementet plukker opp telefonen.

– Dette er levende folkestyre mot stivbeint byråkrati. Heldigvis er ikke sannsynligheten for at fylkesutvalget skal bøye seg særlig stor. Og hvis de tre fylkeslederne nekter å stille opp finnes det ikke stort flere representanter å velge blant, minner Winther om.

Nye rovviltnemnder er oppnevnt

”Mer ansvar, lite makt.

Miljøverndepartementet har oppnevnt nye rovviltnemnder i hver av de åtte rovviltregionene. – Rammene blir likevel lagt sentralt, sier Merete Furuberg, nyvalgt representant i rovviltnemnda for Hedmark.

Ulveproblem

Det er mange problemer knyttet til ulv i Hedmark, men de nyutnevnte rovviltnemdene kan lite gjøre, mener Merete Furuberg (Sp), nyutnevnt representant i rovviltnemda for Hedmark.

Rovviltnemdene

De nyoprrettede rovviltnemndene skal ha ansvaret for å fastsette kvoter for betinget felling, kvoter for lisensjakt og kvoter for gaupejakt innenfor rammen av nasjonale bestandsmål og gjeldende lover og regelverk. Nemndene skal også utarbeide en regional forvaltningsplan for rovvilt, og ansvaret for å prioritere midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak i regionen.

Det er opprettet åtte regioner:

Region 1: Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Vest-Agder

Region 2: Aust-Agder, Telemark, Buskerud og Vestfold

Region 3: Oppland

Region 4: Oslo, Akershus og Østfold

Region 5: Hedmark

Region 6: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

Region 7: Nordland

Region 8: Troms og Finnmark

Fredag oppnevnte Miljøverndepartementet et nytt nivå i rovviltforvaltningen, rovviltnemnder i hver av de åtte rovviltregionene. Miljøvernminister Knut Arild Hareide mener dette vil være en viktig milepæl.

– Med de nye rovviltnemndene vil vi delegere viktige beslutninger om felling av rovvilt og forebyggende og konfliktdempende virkemidler til et regionalt organ. Rovviltnemndene skal samarbeide med kommuner, organisasjoner, lokalsamfunn og andre berørte parter i sin region, sier Hareide.

Fastsette kvoter

Hver rovviltnemnd består av fem politikere som er foreslått av fylkeskommunene og for noen av regionene også av Sametinget.

Rovviltnemndene får ansvaret for å fastsette kvoter for betinget felling, kvoter for lisensjakt og kvoter for gaupejakt innenfor rammen av nasjonale bestandsmål og gjeldende lover og regelverk. Disse bestandsmålene, som er bestemt av Stortinget, skal sikre at Norge samlet tar sitt nasjonale og internasjonale ansvar for at rovviltartene ikke utryddes. Nemndene skal også utarbeide regionale forvaltningsplaner for rovvilt, og ha ansvar for å prioritere midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak i regionen.

Gisler

Merete Furuberget (Sp) er nyvalgt representant i rovviltnemnda for Hedmark. Hun er enig med Hareide i at det kan være en fordel at beslutningene om rovvilt tas nærmere dem det gjelder. Men om det er én fordel, følger mange ulemper med.

– Rammene for rovviltpolitikken blir likevel lagt sentralt, så makten og handlingsrommet vi blir gitt er uansett lite. Her i Hedmark, med store problemer knyttet til ulv, har vi som sitter i den nye nemnda gjøre lite med selve problemet. Vi blir sittende som et gissel for de sentrale myndighetenes og politikernes beslutninger, og blir samtidig en buffer for irritasjonen og aggresjonen fra vanlige folk som sliter med rovdyra, sier Furuberg.

Vil endre politikken

Hun har likevel ønsket seg en plass i nemnda.

– Det er klart at en slik nemnd blir viktig lokalt, og at det man gjennom den kan oppnå noe. Men jeg har ikke gitt opp kampen for å få en helt annen rovdyrpolitikk og -forvaltning. Dette blir en ny arena å jobbe for det samme målet, sier Furuberg.

Norges Kommentar Avis

Klippene vi har sakset ut fra disse to artiklene sier det meste. Vi kjenner det vel igjen fra egen praksis som jordbrukssjef gjennom mange år i Nedre Setesdal. Makten ligger hos Miljøverndepartementet og DN i Trondheim. Landbruksdep. er skjøvet helt til side, det samme gjelder de lokale forvaltningsnivå. Etter min mening snakker de sentrale myndigheter med to tunger. Makten beholder de og folk som går inn i disse nyorganiserte nemnder – blir som sitatet sier: Gisler.

Jeg husker selv fra den tiden da gaupe og ørn økte tapene i Setesdal formidabelt. Vi søkte å få med Miljøvernavdelingen sine folk på offentlige møter, få møte dem hos fylkesmannen. Alt ble avvist inntil vi gikk via en ordfører direkte til Fylkesmannen – da våget man ikke å si nei lenger og ei nemnd kom i stand av ordførere og fagfolk fra landbruket, men det varte ikke lenge før de fikk manøvrert oss ut og fikk inn slike som etter manges mening passet deres hensikter i Rovviltutvalget.

Nå har man reorganisert seg igjen – og i større regioner – dermed svekker man ytterligere den lokale medvirkning – men signaliserer at man vil ha dem med på jakt etc. antagelig vel vitende om at man ikke vil makte eller ha økonomi til å gjennomføre politikken sin om folket sluttet å gå med på dette spillet og saboterte hele opplegget. Hvem skulle da være Departementets forlengede arm dit folkene og rovdyrene ferdes?

Les disse klippene under – og du kan ikke etter min mening unnlate å gjennomskue spillet som fører oss utfor stupet med hensyn til Grunnlovens bestemmelser om privat eiendoms- og forvaltningsrett. Klikk deg inn på venstre stolpe i NKA og les Gr.l. §§ 101 og 105!

– ” Vi står hode mot hode med miljøbyråkratiet, og er forundret over hvor stivbeinte de er, sier Anne Tingelstad Wøien.

– I Miljøverndepartementet har seniorrådgiver Øyvind Holm liten sans for å bli stempelet som den store, stygge ulven.

– Vi har fulgt Stortingets innstilling til punkt og prikke. I denne saken er det ikke fylkeskommunens oppgave å oppnevne rovviltnemndene, de skal gi oss ti kandidater å velge blant, sier Holm.

Oppnevning av representanter til de regionale rovviltnemndene er nemlig tillagt

departementet.

Stortingsmeldingen slår fast at så lenge det finnes representanter nok i fylkesutvalget, skal disse prioriteres. Det har vi nå gjort, slår Holm fast.

Tingelstad Wøien stiller seg undrende til begrunnelsen. Hun viser til departementets løfter om «økt forutsigbarhet og økt lokal innflytelse i forvaltningen».

– Et enstemmig fylkesutvalg ønsker representasjon også fra deler av fylket som har rovdyr. Vi har kommet opp med en mye bedre løsning enn Miljøverndepartementet, hevder hun.

– Rammene for rovviltpolitikken blir likevel lagt sentralt, så makten og handlingsrommet vi blir gitt er uansett lite. Her i Hedmark, med store problemer knyttet til ulv, har vi som sitter i den nye nemnda gjøre lite med selve problemet. Vi blir sittende som et gissel for de sentrale myndighetenes og politikernes beslutninger, og blir samtidig en buffer for irritasjonen og aggresjonen fra vanlige folk som sliter med rovdyra, sier Furuberg.”