Så en økning fra 0,029 prosent CO2 (1860) til 0,041 prosent av atmosfæren (2020) er altså et problem?

"...Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse." (1.Tim.2,3-4)

Om sannheten.

 

'Klimakrisa': " ... some media outlets have recently adopted and promoted terms and phrases stronger than the more neutral ‘climate change’ and ‘global warming’, including ‘climate crisis’, ‘global heating’, and ‘climate emergency’". (AR6 - Climate Change 2021: The Physical Science basis; Working Group I Contribution to the IPCC Sixth Assessment Report; dvs. FNs klimapanels (IPCCs) 6. hovedrapport. Et søk på 'crisis' i AR6 WG1-report gir ovenstående, kún ovenstående treff (1.2.3.4 Media Coverage of Climate Change).)

 

"I 1996 nådde IPCC et tippepunkt i kampen mellom klimamodelløren Ben Santer og Frederick Seitz, som den gangen ledet foreningen for USAs fysikere. Seitz sa klart ifra i artikkelen "A Major Deception on Global Warming", som ble publisert i Wall Street Journal den 12. juni 1996. Han skrev: "-I have never witnessed a more disturbing corruption of the peer-review process than the events that led to this IPCC report.""

"Vekk med observasjoner og inn med matematiske modeller som aldri har fungert. Dette gjorde forvirrede naturvitere gradvis oppmerksomme på at politikerne virkelig ville gjøre det utenkelige: å gjennomføre radikale samfunnsendringer basert på en CO2-hypotese som manglet naturvitenskapelig forankring." (Kent Andersen; Klima - Antiklimaks; s.99.141)

 

"A people’s democracy is a dynamic expression of a living, participating, informed, active, and free people. It is a way of life that belongs to the people, that draws its very life blood from popular participation. Democracy is alive, and like any other living thing it either flourishes and grows or withers and dies. There is no in-between. It is freedom and life or dictatorship and death.

Human beings do not like to look squarely into the face of tragedy. Gloom is unpopular and we prefer the "out of sight, out of mind" escape. But there comes a time when issues must be recognized as issues - and resolved. Today the democratic way of life is at stake. You cannot meet the crisis of today tomorrow. You cannot pick and choose when and what you will do at your personal convenience. You cannot dawdle with history. Remember this: if democracy dies in America, it dies universally." (Saul D. Alinsky; Reveille for Radicals - Alinsky ikke almindelig anbefalt ...)

 

"Global Warming has become the cause célèbre on the high school and university campus. It's even transformed into a major emphasis in elementary school classrooms. Students, with a grand desire for meaning, and to "slay the dragon" and "rescue the maiden" have latched onto it, fueling the movement and providing its ranks with millions of willing volunteers.They will gladly walk the street to spy on your "carbon footprint", and report all violators to the authorities. Teachers assign projects which further the goals, further cementing the conviction. An army is on the march, ablaze with a passion to do something meaningful, willing to do all within their power to protect the planet from overheating.

Scientists are not so sure." (John Morris; forord til Jay A. Auxt and William M. Curtis III; Global Warming - And the Creator's Plan (2009))

 

"The truth is a powerful thing: it does not allow a person to remain undisturbed. Som embrace and follow the truth. Some reject it outright. Others prefer to ignore it, employing what might be termed 'intentional ignorance'. How a person reacts to the truth is a willful decision that produces unavoidable consequences in that person's life." (Werner Gitt; Without Excuse; p.23)

 

Dag Jørgen Høgetveit; februar 2023

 

 

 

1. Sannheten?

"The fundamental question that governs human existence on our planet is the question of authority: who has it, if he has it, and under what conditions. The competition between worldviews (ideologies, religions, philosophies-of-life), in the marketplace of the world, goes back to that question. I am aware that few people concern themselves with ultimate cause, being content to live out their lives as their culture dictates - perhaps 'content' is not the best word here; they do not have time and opportunity to dream up alternatives. But what happens when an agent of change shows up? The agent of change is promoting an alternative worldview; he is challenging the culture. Even if the question of authority is not overtly stated, it lurks in the background. I submit for due consideration that the most basic factor is the existence (or not) of a Sovereign Creator. If such a Creator exists, then He will have absolute authority over what He created. Where more than one candidate is presented, the correct choice should depend upon the evidences. In today’s world, it is common to deny the existence of any Creator, the existence of the universe that surrounds us being attributed to evolutionary processes." (Wilbur N. Pickering; God has preserved His text! - The Divine Preservation of the New Testament; 4.Ed; p.1; prunch.org)

 

'Agents of change', gjerne mennesker med en darwinistisk tro på at 'endring' per se er et gode - maktvillige mennesker uten Skaper-foreskreven 'jording'.

 

"Om man iblant kommer over en inkompetent leder kan det være en slurvefeil, men om vi konsekvent ender opp med dårlige ledere skyldes det en systemfeil og insentiver som trekker i feil retning... Som ... antropologen David Graeber - forfatter av "Bullshit Jobs" - har påpekt, er universitetene ... et utmerket mikrokosmos for å belyse problemet, fordi det er så tydelig skille mellom de som produserer det substansielle produktet - de vitenskapelige ansatte som leverer forskning og utdanning - og de som sitter med beslutningsansvaret i administrasjon og ledelse.

De lever i to forskjellige verdener. Jeg har hatt ledere som tror jeg er "ledig" når jeg ikke sitter i møte. Det er det motsatte som er tilfelle. Det er når jeg ikke er i møte at jeg får gjort jobben min. Fra mitt perspektiv har alle de viktige beslutningene tatt i min tid i universitetssektoren konsekvent vært dårlige, og har gjort det vanskeligere for meg å gjøre den jobben jeg er satt til, men lettere for ledelse å beholde makt og kontroll."

 

["... vanskeligere for meg å gjøre den jobben jeg er satt til, men lettere for ledelse å beholde makt og kontroll" - (noen som gjenkjenner en trend?) - et eksempel; Aft.p. 31.01.23; 'Helsepakken' og deromkring: "... daværende helseminister Støre ... i 2012 la frem stortingsmeldingen "Én innbygger - én journal" (EIEJ).

Det viktigste målet var tydelig: Man ønsket en felles journalløsning for hele den norske helsesektoren. Det skulle styrke pasientsikkerheten og øke effektiviteten [øket sikkerhet og effektivitet - det lyder kjent]."

"Etter ti år og mange milliarder kroner brukt er uansett Støres ambisjon om at vi skal få på plass én journal i hele Norge fortsatt en fjern drøm."

"EU har varslet at de allerede fra 2025 kan innføre et direktiv som innebærer at man [i praksis altså Brüssel] skal kunne ha tilgang til sine egne pasientopplysninger i hele EØS-området."

 

Imidlertid er dette opplysninger av en art som skal være underlagt reell taushetsplikt - hvilket er uforenlig med Støre o.l.s åpne konspirasjon for noe annet; kjernejournal, reseptregister etc.

Sett fra et frihetssynspunkt er det f.eks. likeledes utilbørlig å sentralisere tilgang til personopplysninger fremkommet ifm. militær sesjon (motivasjon, interesser, personlighetstest - se forsvaret.no) eller registreringen av sivile skytevåpen - tidligere kun tilgjengelig i titalls politidistrikter. (Om det siste, se videre D.J.H.; Våpenloven. Det 4. riket vs. nordmannens trad. væpning; kommentar-avisa.no 12.08.18)

 

Nasjonsnedbyggingen råder; det som aldri skal samles, det samles - og det som må være samlet, det spredes; "... staten har rigget jernbanen slik at vi har et tosifret antall statlige bedrifter, direktorat og tilsyn som skal sørge for at den lille jernbanen i Norge fungerer optimalt - og ingen kan stilles til ansvar når ting ikke fungerer. Vi har Norske Tog, Entur, CargoNet, Mantena, Spordrift, Baneservice, Agilia, Vy, Flytoget [samt noen utenlandske tilbydere], Bane NOR, Jernbanedirektoratet og Jernbanetilsynet!

Alle med egen administrasjon, sine direktører og de aller fleste med egne styrer." (Ove Carstensen; Kl.k. 31.01.23) Men tilbake til "lederne":]

 

"Det starter med utvelgelsen. En god professor har lært meg at det vigtigste er å hegne om sin egen tid, og aggressivt jobbe mot bullshit som møter, rapporter og strategiutforming som tar deg bort fra klasserommet og forskningene. Når en leder skal velges, sorterer det seg naturlig slik at det er de [som] søker seg bort fra forskning og som vil inn i makt, som stiller opp. Tilsvarende har vi det i politikken. Det rekrutteres ivrig fra de som startet i elevrådet og har gått gradene i et ungdomsparti, slik av vi ender opp med at de som utformer skattereglene aldri har drevet en bedrift, og heller ikke har fylt ut sin egen selvangivelse.

De som tar bestemmelser om bygging av driftsbygg har aldri parkert en trailer, og de som tar beslutninger om sammenslåinger av skoler og sykehus aldri har stått i et klasserom eller satt en sprøyte.

Så kommer den uheldige dagen da en viktig beslutning skal fattes. Lederen kjenner sin inkompetanse best, og hyrer inn en ekstern konsulent for å outsource ansvaret for den beslutningen man har kjempet for å komme i posisjon til å ta." (Prof. i utviklingsstudier NMBU, Morten Jerven; Kl.k. 11.01.23)

 

Der er mer:

"Det som, enkelt sagt, preger postmodernismen og vår tid, er forsøkene på å "frigjøre" språket fra de "gamle" tingene, fra fenomenene, fra den "gamle" virkeligheten for å skape en ny ..."

"Språkets betydning og språkets makt som politisk, manipulerende redskap øker helt naturlig i samfunn der det største produksjonsområdet er blitt administra­tive vedtak, tekster, ord og meninger i vid forstand. Men også i det postmoder­ne, politisk korrekte samfunnet er det den materielle vareproduksjonen som danner den økonomiske basisen, selv om den bare sysselsetter en minoritet av be­folkningen. Og den materielle produksjonens fabrikker og verksteder er i de vestlige, postmoderne samfunnene så effektivisert og automatisert at de tar li­ten plass. De er dessuten skjult i et hav av administrasjonsbygg og privatbo­liger, men også skjult fordi store deler av den materielle produksjonen er lagt til utlandet (Kina, f.eks). Samtidens mennesker vokser altså opp i samfunn der det virker som om tingene skaper seg selv og at ord skaper virkelighet. Da er det ikke det minste merkelig at politikerne og de kulturelle elitene i slike samfunn opererer i en slags liksomverden [jf. Stortingets evaluering av norsk krigføring i Libya eller telekom-politikk], der det ikke er materialiteten som teller, men ordene, ordenes autonomi og ordenes innvirkning på virkeligheten. Det som kalles skravleklassen og denne klassens enestående posisjon i de vest­lige samfunnene, som er avskjermet fra den materielle produksjonens verden, er en helt naturlig følge av denne utviklingen. Men den mytologien som disse grup­pene og deres allierte utvikler, omfatter langt fra det naturlige. Denne myto­logien er i stor grad uavhengig av det som før ble oppfattet som naturlig el­ler normalt, og disse gruppenes mål er også å transcendere det som er naturlig. Eksemplene på det er legio (særlig innenfor moderne kunst). Her skal bare nev­nes ett fra den sosiale verdenen, nemlig menn som mener de er kvinner og kvin­ner som mener de er menn, såkalte transpersoner, som vil at verden skal bøye seg for deres definisjon av seg selv og at såkalte objektive kriterier ikke gjelder for kjønn. Mannlige transpersoner som mener de er kvinner, vil natur­lig nok kreve å få bruke kvinne-toalettene på offentlige steder, og nektes de det, er det diskriminering og menneskerettsstridig. Slik oppløses det gamle samfunnets begreper og referanser, og vi får et samfunn der identitetene fly­ter, om ikke fritt, så i hvert fall ganske fritt. Og da skal vi kunne velge oss en identitet uten å bli plaget av juridiske og biologiske begrensninger, eller av annet som er "naturlig, objektivt eller normalt"." (Arnt Folgerø; document.no 24.04.19)

 

Mennesket uten jording - and when man, "If men define situations as real, they are real in their consequences".

 

"In passing we may observe that the Truth is not democratic, does not depend on opinion or vote; the Truth is. (It should also be obvious that the Kingdom of God is not a democracy.)" (Pickering; jf. Es.33,22.)

 

Sannheten er Ordet: "I begynnelsen var Ordet... Ordet var Gud... Og Ordet blev kjød og tok bolig iblandt oss". (Joh.1) "De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt... jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere til omvendelse:" (Matt.9,12-13)

Sannheten er en person - Herren Jesus Kristus Guds sønn: "Jeg er veien og sannheten og livet", bestemt form entall. (Joh.14,6)

 

"I et skarpt, polemisk oppgjør med enhver utgave av "Det-fører-mange-veier-til-Gud-religionen" peker Jesus på seg selv og sier: Det er bare én vei. Jeg er veien -. For å utelukke enhver mulighet for feiltolkning eller mistydning gjentar han det samme, men i negativ form: "Ingen kommer til Faderen (dvs. til den nådige Gud) uten ved meg."

-Hvordan kan han vite det? spør du. Jesus har selv gitt svaret: Jeg er sannheten. Ikke bare en relativ sannhet - med et begrenset, menneskelig perspektiv, men den absolutte, fullkomne og avsluttede sannhet - med hele det guddommelige overblikk over tid og evighet.

Her opphører enhver diskusjon. Vi settes på valg." (Georg Johnsen; Veien, sannheten og livet; 23. mars)

 

"Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder." (Jesus Kristus; Joh.8,31-32)

"Å frykte Herren er begynnelsen til visdom, og å kjenne den Hellige er forstand" (Ordspr.9,10), men "Se, Herrens ord har de forkastet; hvor skulde de da ha visdom fra?" (Jer.8,9)

"...med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunde bli frelst. Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, forat alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten." (2.Tess.2,10-12)

 

"The use of the verb 'receive' clearly implies an act of volition on their part; that love was offered or made available to them but they didn't want it; they wanted to be able to lie and to entertain lies told by others. But the consequences of such a choice are terrible; they turned their back on salvation."

"Notice the sequence: first they reject the love of the truth; it is as a consequence of that choice that God sends the delusion. The implication is that there is a point of no return; God sends the delusion so that they may be condemned."

"Perhaps "the lie" is best illustrated in our day by the theory of evolution; 'There is no Creator' - so there won't be any accounting; so you can do what you feel like." (Pickering; NT with Commentary)

 

"Some years ago, Steve, a CMI [Cration Ministries Int.] friend, told us about a conversation with a female colleague. It took place during a tea break when he was teaching at a school in New Zealand. They were discussing evolution.

Steve said to her, "It's a pity the other side of the story is never taught."

"What other side?" she asked.

Steve was astonished. How could someone who grew up in New Zealand, went through the education system, trained at university as a teacher, and worked professionally for years not have heard of the other side to evolution?

Steve then proceeded to enlighten her with information. He said, "She was very open to the truth and eventually became a Christian, and even became an overseas missionary."" (Tas Walker; Creation Magazine 45(1)2023)

 

"I begynnelsen skapte Gud ..." (1.Mos.1,1)

 

Over til UiO - Norges eldste universitet, og til Naturhistorisk museum (nhm.uio.no): "All forskning og formidling ved Naturhistorisk museum, UiO, bygger på det vitenskapelige prinsipp at jordkloden og alt liv som finnes her er et resultat av naturlige biologiske og geologiske prosesser." (Karl Marx ville vært henrykt.)

"Evolusjonsteorien bygger på et solid vitenskapelig grunnlag og gir en motsigelsesfri beskrivelse og forståelse av utviklingen av alt liv på jorda."

(Hmm - dette skulle presmuptivt være en vitenskapelig institusjon. Endog "motsigelsesfri"?)

"Godkjent av NHMs styre og ledergruppe, des. 2011". (Så vet vi dét.)

 

"The doctrine of evolution is by no means a peremptory scientific principle; even the notable philosopher of science Karl Popper ... once described it as a metaphysical research programme. This is a remarkably honest pronouncement from a man who identified himself with the evolutionary way of reasoning." (Gitt p.171. pp.19.21-2:)

 

"... the common evolutionary argument that their position is not religious and not metaphysically based. They seem convinced that the creation position relies entirely on religious beliefs while the evolution position is based entirely on solid scientific facts. The physicist-philosopher David Bohm in Sketches, Further Remarks on Order; from the 1969 book Towards a Theoretical Biology, has a cogent remark here: "It seems clear that everybody has got some kind of metaphysics, even if he thinks he hasn't got any. Indeed, the practical 'hard—headed' individual who 'only goes by what he sees' has a very dangerous kind of metaphysics, i.e., the kind of which he is unaware ... Such metaphysics is dangerous because, in it, assumptions and inferences are being mistaken for directly observed facts, with the result that they are effectively riveted in an almost unchangeable way into the structure of thought. What is called for is therefore that each one of us be aware of his metaphysical assumptions, to the extent that this is possible.""

 

"... the fundamental assumption of the modern scientific establishment is that reality consists solely and entirely of time, space, mass and energy - mass and energy defining 'matter'. As a result of this assumption, it requires that scientists explain all observed phenomena in terms of space, time and matter alone and also that matter must be able to self-organize over time. This is the worldview of secular science today.

This worldview, which excludes from the beginning even the possibility of a creator or god, is by definition a metaphysical stance. It is not a matter of science, but a presupposition based upon ... what? Perhaps only on a desire for God not to exist?

Such a position logically leads to the conclusion that evolution must be true, as nothing other than natural forces and laws are permitted in the range of explanations. Complexity, intelligence, organization - all must be the result of physical processes. This, however, is also what they are trying to prove, and therein lies the logical fallacy of petitio principii (assuming the conclusion in the premise). Interestingly, they appear to be unaware of their involvement in this fallacy and fail to see how their own worldview is affecting the objectivity of which they boast. Once again, we see Bohm's quote ringing load and true.

The inescapable fact is that, one way or another, we are all biased. Classical science, however, had instituted a system of checks and balances as a way to eliminate as much bias as possible. This was done by welcoming the participation of scientists who had varied, and sometimes opposing worldviews/religions. Controversy was tempered by mutual respect. This system is no longer in operation". Så langt Dr-Ing Werner Gitt; fhv. professor og direktør ved Physikalisch-Technische Bundesanstalt, Braunschweig.

 

("As with virtually all reasoning, there is an inevitable element  of circularity. But if you're using a framework to interpret facts with a starting belief that is way off base, it shouldn't last long. If you are continually head-butting against reality, you would hopefully become exhausted from having to construct ever more exotic hypotheses to try to salvage your core belief." (Carl Wieland; One Human Family - The Bible, Science, Race & Culture; p.27, note 4))

 

Men - "When facts ... that are both known and relevant are deliberately suppressed because they would undermine a particular vision, or agenda, then history is prostituted and cannot serve as a check against visions, because facts have been subordinated to visions." (Thomas Sowell; i essayet History versus Visions; i Sowell; Black Rednecks and White Liberals; p.277 - og igjen: "If men define situations as real, they are real in their consequences". (Wm. Isaac Thomas)

"... mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet..." (Rom.1,18)

 

"While Europe in the Middle Ages had a Judeo-Christian world view, it took the Reformation to recover specific biblical authority. With this came the recovery of a plain or historical grammatical understanding of the Bible, recovering the understanding of the New Testament authors and most of the early Church Fathers. This turned out to have a huge positive impact on the development of modern science. This is so counter to common (mis)understanding, yet it is well documented by Peter Harrison, then a professor of history and philosophy at Bond University in Queensland, Australia (and one-time Andreas Idreos Professor of Science and Religion at the University of Oxford):

"It is commonly supposed that when in the early modern period individuals began to look at the world in a different way, they could no longer believe what they read in the Bible. In this book I shall suggest that the reverse is the case: that when in the sixteenth century people began to read the Bible in a different way, they found themselves forced to jettison traditional conceptions of the world."

As Prof. Harrison explained:

"Strange as it may seem, the Bible played a positive role in the development of science. …

Had it not been for the rise of the literal interpretation of the Bible and the subsequent appropriation of biblical narratives by early modern scientists, modern science may not have arisen at all. In sum, the Bible and its literal interpretation have played a vital role in the development of Western science."

 

Stephen Snobelen, Assistant Professor of History of Science and Technology, University of King’s College, Halifax, Canada, writes in a similar vein, and also explains the somewhat misleading term "literal interpretation":

"Here is a final paradox. Recent work on early modern science has demonstrated a direct (and positive) relationship between the resurgence of the Hebraic, literal exegesis of the Bible in the Protestant Reformation, and the rise of the empirical method in modern science. I'm not referring to wooden literalism, but the sophisticated literal-historical hermeneutics that Martin Luther and others (including Newton) championed."

And Prof. Snobelen explains the reason why: scientists started to study nature in the same way they studied the Bible. I.e. just as they studied what the Bible really said, rather than imposed outside philosophies and traditions upon it, they likewise studied how nature really did work, rather than accept philosophical ideas about how it should work (extending their allegorizing readings of Scripture to the natural world).

"It was, in part, when this method was transferred to science, when students of nature moved on from studying nature as symbols, allegories and metaphors to observing nature directly in an inductive and empirical way, that modern science was born. In this, Newton also played a pivotal role. As strange as it may sound, science will forever be in the debt of millenarians and biblical literalists."" (Jonathan Sarfati; The biblical roots of modern science; creation.com)

 

"... the early uniformitarians did an end run - they mumbled agreement with the rest of the Bible, but inserted a 'prehistory' before Adam and Eve walked in the garden. Thus, they did not have to deny the Bible; just muddy up the first three words ["In the beginning"].

Their stratagem worked. Theologians saw no great challenge to their turf, and gladly traded a small concession for membership in the 'smart' crowd. Soon, the idea of prehistory settled comfortably into the culture as generation af­ter generation were taught in schools that prehistory was true, while simul­taneously being taught not to worry about it in Sunday School.

But Genesis 1:1 is still there. It remained an irritant, which grew stronger as secularists began denying other parts of Scripture. Ex nihilo divine creation was always a Christian distinctive and remains so to this day. Naturalism assumes a period of billions of years before recorded history; the Bible explicitly refutes it. Evolutionary biology, big bang cosmology, and uniformitarian natural history all demand deep time, with humans appearing on the scene only at the last second. But the Bible links human history to "the beginning"; Jesus himself affirming that truth [Matt.19:4; Mark 10:6]. Although this seemingly simple logic escapes many seminary professors, it is plain enough to laymen.

Secularists understand the conflict, and jealously guard prehistory. Don't think so? Then take a 'hysteria meter' to a university soirée. It will jump if God is mentioned. It will spike if polite doubts are expressed about Darwin. But if you want to see it peg the red line, just casually let drop that the Earth is only a few thousand years old." (John K. Reed; Rokcs aren't Clokcs - A Critique of the Geological Timescale; p.53)

 

"Atheism is a religion without God, a faith without reason and a journey without a destination. An atheist is not a person without beliefs but one who upholds a variety of beliefs. What Mark Twain said equally applies to the atheist, "It is amazing what a man will believe as long as it is not in the Bible." To be an atheist you must accept the impossible, believe the ridiculous, and trust the absurd." (Steve Kumar with Jonathan Sarfati; Christianity for Skeptics; pp.84-5)

 

Tilkjenn eventuelt slumpen hvor mange fiktive milliarder år som helst - slumpen vil ikke avstedkomme så mye som en celle. Ikke at det bare er svært usannsynlig; det skjer ikke.

 

Kumar og Sarfati (p.92): "It would not be off the mark to state an old maxim which touches the core of atheism, "God does not exist because his existence threatens my world view." Philosoper Thomas Nagel was explicit ... :

"I want atheism to be true and am made uneasy by the fact that some of the most intelligent and well-informed people I know are religious believers. It isn't just that I don't believe in God and, naturally, hope that I'm right in my belief. It's that I hope there is no God! I don't want there to be a God; I don't want the universe to be like that."

Atheism offers no answer to the fundamental metaphysical questions regarding the reality of the universe or the genesis of human personality. The testimony of Robert J. Dean, a scientist, provides a remarkable insight into the position of atheism:

"My father and mother were deeply religious. My brother and I had no time for religion. We thought that religion was all right for old people, but we were scientists and we thought we had found our way through what we were pleased to call scientific methods. Then my brother was killed. My father and mother had resources, and with their resources they could meet that shattering loss. But I had no one. I had no resources at all."

When his confidence in atheism was shattered, this scientist decided to test the reality of God and found to his satisfaction that God is real. It is more resonable to believe in God, for the existence of this life is an enigma without the supposition of God's existence.

The brilliant writer and Nobel Price winner for literature, Alexandr Solzhenitsyn (1918-2008)), came to the right conclusion after observing the consequences of atheism. In a speech before a group of students at Harvard University, Solzhenitsyn insisted:

"If I were asked today to formulate as concisely as possible the main cause of the ruinous revolution that swallowed up some 60 million of our people, I could not put it more accurately than to repeat: 'Men have forgotten God; that is why all this has happened.'""

 

"... at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap." (Pred.7,25)

 

2. Sannheten?

"Det norske folkestyret er et representativt demokrati. Gjennom valg utpeker folket politikere som deretter fatter beslutninger på folkets vegne.

I Grunnloven § 49 står det følgende: "Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget […]". Folkesuverenitetsideen – at all legitim statsmakt stammer fra folket selv – er et svært viktig prinsipp i det norske demokratiet." (stortinget.no)

 

Jasså - så det er sånn det er?

 

Hva ville (ikke Einar Gerhardsen, men) Eidsvoldsfedrene sagt?

 

"Herren er... dommer... lovgiver... konge". (Es.33,22)

 

"America's Constitution [og dette er like relevant i norsk kontekst, selvom Stortinget, mot tre stemmer, etter 198 år tilsidesatte Eidsvoldsgrundloven uaktet at Grundloven har konstituert Stortinget - en tingforsamling uten myndighet til å relegere Grundloven; the Constitution] is a magnificent document, worthy of five years of bicentennial celebration. This wouldn't be the case, however, if our predominantly Christian Founding Fathers hadn't rejected the enlightenment theories of Europe, with their ideas of unrestrained democracy. Instead, the accurate view of a fallen and ureliable human nature provided by the Bible caused them to establish a limited government, with a system of checks and balances and the guarantee of a bill of rights. All together, this guaranteed freedom with responsibility. The reason these wise men understood what the secularists of the Enlightenment could not, was the permeating influence of the Christian consensus of their day." (Tim LaHaye; Faith Of Our Founding Fathers; pp.67-8)

 

"... selv om vi leter med lupe, oppdager vi knapt noe annet sted som har skapt varige demokratiske utviklingsformer av den karakter som i Norden, spesielt i den norske og islandske sfæren. Gode eksempler finner vi i Alltinget på Island ca. 930 og tinget på Man, verdens eldste kontinuerlige tingforsamling. Det var i Norge islendingene og øyfolket på Man fant sine forbilder. Gulatinget var det konkrete utgangspunktet.

Gjennom sagaene kan vi studere hvordan disse røttene til vår moderne demokratiske kultur utviklet seg. Det tok hundrevis av år å forankre den demokratiske kulturen som synes så selvsagt for oss i dag. Men den er trolig Norges og Islands viktigste og unike bidrag til en verden som stadig higer etter frihet og demokrati." "Demokratiet er ikke noe Norge har fått i gave fra verden, det er i høy grad et egenutviklet prosjekt over lang tid."

"Norge i dag er fylt av demokratiske talemåter. Ingen politiske bevegelser i Norge bestrider de demokratiske rettsstatsverdiene - i motsetning til mellomkrigstidens Norge.

Betyr det at det i dag er slik at "folket bestemmer hva slags politikk som skal føres"? I den grad man kan svare ja, skjer det gjennom det representative demo­kratiet, dvs, at folket er beleiret av en rekke politiske grupper som påstår å tale dets sak via politiske partier i det parlamentariske systemet gjennom frie lokalvalg og stortingsvalg - gjennom full ytringsfrihet. I prinsippet kan ingen bestride at det er slik i Norge i dag. Ved å kaste et blikk på hvordan folket velger sine representanter ser vi likevel et viktig men: Med en viss variasjon fra parti til parti er det medlemmene som på nominajonsmøter plukker ut kandi­dater til valglistene. I Norge utgjør de som godkjenner kandidatlistene kun 4 % av de stemmeberettigede og enda snevrere eliter har bestemmende innflytelse over listenes sammensetning... realdemokratiet svekkes og elitene får større og større innflytelse. Formene er der - men hvor reelle er de?" (Historieprofessor Torgrim Titlestad; Sagasyn - Norges historiske kraftlinjer; s.49-1)

1814-grundloven har ingen parti-valgordning.

 

"Han har vært medlem av Senterpartiet siden han var 14 år. Han har vært styrelder i Felleskjøpet og nestleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Første gang han var med i jordbruksforhandlingene var i 1993. I år var han med igjen." Dag Fossen.

"Hva vet du i dag som du skulle ønske at du visste da du var 15 år?" Nationen (28.12.22) spør.

"-At det egentlig ikke nytter å påvirke. Da kunne jeg brukt tiden på noe annet. Fra jeg var 15 år har jeg drømt om å bli landbruksminister. Jeg mener jeg er mer kvalifisert enn mange av ministrene vi har hatt de siste åra."

 

"Fusjonen av Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål sjukehus og Aker sjukehus til eitt sjukehus (OUS)..." "Fusjonen har vore med på å bryte ned to av landets fremste medisinske fagmiljø og dermed sentrale delar av det offentlege helsevesenet. Realiseringa kjem til å leggje beslag på store økonomiske ressursar her med utarmande følgjer, ikkje minst for dei andre sjukehusa i søraustregionen.

Prosjektet er drive fram av ein byråkratisk elite, politikarane har abdisert og Stortinget er redusert til eit sandpåstrøingsorgan. Hovudstasprosessen illustrerer det som internasjonalt blir diskutert som ei "post-demokratisk" utvikling, der politikken bak ein demokratisk fasade i aukande grad blir styrt av elitenettverk.

I dette systemet er det periodiske val - dei kan til og med føre til regjeringsskifte. Men den reelle politikken blir avgjort på bakrommet." (Rune Slagstad; Dag og Tid 23.12.22)

 

"Sosialhistorikeren Edvard Bull (1914-86) så i likhet med [Stein] Rokkan til aktørenes ressurskapasitet framfor til stemmemakt for å forstå norsk historie etter 1850. Hos Bull sto et sosialt orientert frihetsbegrep sentralt. Det avgjørende var hvor vidt folk flest hadde kontroll over egen hverdag og eget liv. Med økte inntekter, mer fritid og byggingen av sterke interesseorganisasjoner fikk bonde- og deretter arbeiderstanden større frihet.

Fra 1920 vokste så den organiserte kapitalismen fram. Det foregikk en gjennomorganisering og sentralisering av økonomi og samfunnsliv ovenfra. Vanlige folk oppnådde en velstand som en generasjon tidligere ville ha vært utenkelig, men Bull bemerker at de samtidig fikk mindre kontroll over egen hverdag og egne liv.

Den organiserte kapitalismen nådde et høydepunkt i årene etter andre verdenskrig. Edvard bull hevdet at det grunnleggende trekket ved norsk politikk i 1940- og 1950-årene var toppfolkenes partnerskap (Bull 1977). Med det trakk han samtidig i tvil historikerkollegaen Jens Arup Seips berømte essay om en norsk ettpartistat, dominert av Arbeiderpartiet i regjering og embetsverket.

Det helt for Bull sentrale var samvirket mellom regjeringen, statsapparatet og lederne for de store organisasjonene i næringsliv og arbeidsliv. Det dreide seg om et nært samarbeid helt på toppen, og Bull gikk ikke av veien for å karakterisere dem som elitene. Dette sjiktet lærte seg å snakke samme språk."

 

"I vår tid kommer toppfolkenes partnerskap sterkest til uttrykk i utformingen av energipolitikken, som sjølsagt har enorm betydning i en energinasjon som Norge. I mai i fjor sto de fram i sin fulle bredde: Equinor, Hydro, NHOs bransjeorganisasjoner, LO sentralt, Fellesforbundet og Industri Energi."

 

"For det norske kraftmarkedet er konsekvensene av den store enigheten innad i toppfolkenes partnerskap blitt tydelig de siste årene: Utbygging av nye kraftkabler til utlandet, tilslutningen til Acer og målsetningene i EUs energiunion, massiv utbygging av vindkraft på land, samt elektrifisering av norsk sokkel basert på kraft fra fastlandet, er politiske grep som "i praksis bidrar til at Norge skal bli fattigere", som det framgår i en forskningsartikkel fra NTNU denne uka. Og ingen av disse grepene har særlig støtte i den norske velgerbefolkningen.

Jakten på uhørt grunnrenteprofitt og billige kapitalavskrivningsmuligheter ser ut til å ha medført et kollektivt politisk-intellektuelt forfall [jf. 1.Tim.6,10]. Dette skjer innenfor de samme maktsirklene som Edvard Bull, tross alt, framhevet som avgjørende for nasjonens økonomiske vekst i den organiserte kapitalismens tidlige fase.

Trolig vil ingen av de involverte komme særlig godt fra det når denne delen av norsk politisk historie skal skrives. Mest alvorlig er nok situasjonen for LO-ledelsen, som har vært med på hele den ulykksalige energipolitiske vendingen som har skjedd de siste årene. LO representerer nær en million medlemmer og størsteparten av den organiserte arbeiderklassen her i landet.

Organisasjonen er klart forpliktet til å forsvare både arbeidsplasser og kjøpekraft for medlemmene sine. I stedet har LO blitt med på en energipolitikk og en strømprisutvikling som utgjør en alvorlig trussel mot medlemmenes arbeidsplasser og levebrød.

I 1977 kunne Edvard Bull lansere tesen om toppfolkenes partnerskap som et viktig perspektiv på landets nære fortid, uten at det fikk andre følger enn dannet akademisk debatt på historieseminar. Alle som ville, kunne se at dette fanget en vesentlig side ved interesseorganisering og maktforhold i det norske samfunnet.

I 2023 vil det samme begrepet raskt bli møtt med påstander om konspirasjonstenkning, splittelsesretorikk og forsøk på å skape kunstige skiller mellom dem som styrer og dem som blir styrt.

Likevel kan det godt tenkes at begrepet toppfolkenes partnerskap er vel så treffende for hvordan landet styres - og ikke minst hva som har gått galt - i dag som den gang Bull avleverte sine innsikter." (Historiker Idar Helle; Kl.k. 07.01.23)

 

(Førstens inne på toppfolkenes partnerskap - en tur innom norsk rettsvesen; Helle igjen (Kl.k. 21.01.23): "Da Norge etter en uvanlig hard strid sluttet seg til Acer og energimarkedspakke 3 for fem år siden, argumenterte Erna Solberg og Jonas Gahr Støre innstendig og sammen om at Norge fullt ut ville beholde "suverenitet over disponeringen av våre unike energiressurser og utformingen av vår energipolitikk".

Nå viser regjeringen og olje- og energiministeren kaldt og enkelt til at det er RME, Acer, EØS og Brussel som står i veien for alle mulige tiltak for å regulere krafteksporten og få ned strømprisene.

I norske domstoler kan det virke som om tida har stått stille og det ikke har kommet inn ny informasjon om hva som skjer i den virkelige verden de siste årene.

Regjeringsadvokaten tviholder på at tilslutningen til energimarkedspakke 3 og Acer ikke har svekket handlefriheten og myndighetsutøvelsen til norske myndigheter i kraftpolitikken i nevneverdig grad, selv om olje- og energiministeren nå åpent innrømmer det motsatte.

Domstolsavgjørelsene i Oslo tingrett i november 2021 og Borgarting lagmannsrett desember 2021 [el. 07.12.2022] har så langt vist at de helst velger å støtte seg til hva staten og regjeringsadvokaten forteller dem om hva som skjer der ute i verden."

Beskreven domstolsbehandling minner om en (fremdeles el.-relatert) avgjørelse i Borgarting 03.12.22 - også denne anket. (Mer om denne: D.J.H.; Rettssaken som umulig kunne tapes og som pr. i dag er tapt i to instanser; kommentar-avisa.no 30.11.22.)

Og se ellers D.J.H.; Vedr. sentralisering av domsmakt; kommentar-avisa.no 28.11.20)

 

"A review of the writings of the leading so-called "robber-baron" capitalists reveals that many of them were significantly influenced by the Darwinian conclusion that the strong eventually will destroy the weak. Their faith in Darwinism helped them to justify this view as morally right. As a result, they concluded that their ruthless, and often illegal and even lethal, business practises were justified by science. They also concluded that the Darwinian concept of survival of the fittest is an inevitable part of the "unfolding of history" and consequently, for this reason, practicing ruthless capitalism was not immoral but was both moral and natural."

"... one thing is clear: if Carnegie, Rockefeller, and the many other ruthless capitalists had continued to embrace the unadulterated Judeo-Christian worldview of their youth rather than becoming Darwinians, capitalism would not have become so inhumane as it did in the late 1800s and early 1900s." (Jerry Bergman; The Darwin Effect; pp.251.263)

 

(Makt (forsåvidt for enhver pris og gjerne med et ondsinnet sikte), penger (gjerne kortsiktig profitt-maksimering samme hva kostnad for mennesker & natur), feighet (jf. 169 stortingsrepresentanter under 'Pandemien' - eller var det for mange noe ánnet enn feighet?), vankunne ... - makt, penger, feighet og vankunne; ca. i den rekkefølgen.

Denne 'Pandemien'; Halvor Næss (Helsemagsinet 1/-23): "Pandemihåndteringen brøt med retningslinjene før mars 2020. Studier viser at det ene tiltaket etter det andre var uten tilsiktet effekt, men med forutsigbare, alvorlige konsekvenser for folks liv, helse, livskvalitet og økonomi. Håndteringen har vært en eneste lang serie av feil eller unødvendige tiltak." "Det ekstraordinære hva angår covid-pandemien er at det fantes gode, erfaringsbaserte retningslinjer for pandemihåndtering på forhånd. Sverige var et av få land som fulgte disse, og det er derfor ikke overraskende at nettopp Sverige er det landet i Europa som har klart seg best. ["... landet i Europa med lavest overdødelighet fra pandemiens start og fram til sommeren 2022."]

At Sverige ikke ble grepet av panikk og at det allerede i mars 2020 var kjent at dødeligheten av covid var relativt lavt, kan tyde på at andre årsaker enn panikk førte til nedstengningene.")

 

Litt markedsteori - Erik S. Reinert (Kl.k. 25.01.23): "Tidlig på 1600-tallet hadde italienske økonomer, Giovanni Botero og Antonio Serra, forklart ubalansen mellom noen byers rikdom og landsbygdas relative fattigdom med at byaktivitetene opererte med stordriftsfordeler som skapte markedsmakt, mens aktiviteter der én produksjonsfaktor var begrenset av naturen (som landbruket) ville måtte konkurrere på pris.

Fra begynnelsen av det 20. århundre ble likevekt den sentrale metaforen i økonomifaget. Da måtte kontrasten økende/avtagende avkastning fjernes fra handelsteorien fordi dette ikke var kompatibelt med likevekt. Når denne kontrasten ble fjernet fra økonomenes virkelighetsbilde fikk vi det vrengebildet at markedet ble en harmoniskapende institusjon."

 

"-Er regjeringens strømpolitikk uklar?"; Nationen (10.01.23) spør Per Olaf Lundteigen (forøvrig en av de tre som i 2012 ikke stemte for tilsidesettelse av Grundloven).

"-Nei, den er klar. Regjeringas politikk er feil. Derfor mister vi tillit. Dette gir usikkerhet og enorme problemer i næringslivet kombinert med høy inflasjon."

"-Det er en klar  sammenheng mellom høye strømpris[er] og høy inflasjon. Dette skaper usikkerhet og gjør at folk mister trua på regjeringen. Dette går ikke lenger. Vi må ta problemet ved rota, og det er strømprisene".

"Nylig sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NRK at regjeringen "snur alle steiner" for å senke strømprisene.

-Nå har regjeringen snudd steiner i ett år, og nå tror jeg ikke de finner noe mer under de steinene", sier Lundteigen, som underveis nevner at "ei krone opp på strømprisen er om lag 150 milliarder i økte kostnader".

 

"-Hvorfor benytter ikke Støre seg av handlingsrommet i EØS-avtalen? Klassekampen (02.02.23) spør Hogne Hongset.

"-Det bør du spørre Støre om. Han mener vel det beste for Norge er en fremtid hvor vi går inn som fullt medlem av EU, og han vet at å bruke handlingsrommet på et så sentralt område, vil demonstrere at det er en fordel å være utenfor. Det oppsiktsvekkende er at han med det er villig til å ofre konkurransefordelen norsk industri og næringslivet har hatt: lavere strømpriser enn i de landene vi konkurrerer med. Den fordelen er nå i ferd med å bli borte. Prinsippet i EUs energimarked er at strømprisene skal bli like i alle land."

 

Klassekampen fortsatt: "Da en ny utenlandskabel til Danmark ble åpnet i 1993, ble overføringskapasiteten fire ganger så stor som det Norge noen gang har hatt i netto import. Enkelte begynte å bekymre seg for effekten på strømprisen i Norge på sikt. Roald Aga Haug er Ap-ordøfrer i Ullensvang kommune, som rommer den gamle industribyen Odda."

"-Vi så tidlig at utviklingen ville bli farlig for norsk industri. Men da vi arrangerte debattmøte, var det bare de tillitsvalgte fra smelteverkene, bedriftsledelsen og de lokale Ap-folkene som kom, sier han.

Dersom noen fremmet forslag om regulering av kraftsektoren på årsmøter i fylket eller på landsplan, ble de møtt med motspørsmål om Norges moralske ansvar for å være Europas grønne batteri.

-Men ingen snakket om hva slags konsekvenser det vil ha, eller at norsk strøm har mikroskopisk verdi for Europa. Det geniale for kraftselskapene er at vi i dag eksporterer like lite strøm som før, men med kablenes prissmitte har prisene blitt tidoblet. Vår frustasjon er at kraftselskapene har fått være premissleverandører for utviklingen av sitt eget marked, seier Aga Haug, som mener få har kunnet stille opp mot kraftbransjens massive lobbyisme."

 

En gang, her i landet, driftet man hus og heim og familie på én inntekt. I enklere kår - javel.

"Mitt folks kvinner driver I ut av de hjem som var deres lyst; fra deres små barn tar I for alltid bort den pryd jeg har gitt dem." (Mik.2,9)

 

Svein Inge Olsen (Kl.k. 10.01.23): "En nær venn av meg som en gang hadde god råd, ba om å låne noen tusenlapper av meg, til mat og husleie. Jeg regner ikke med å få pengene igjen, selv om jeg trenger dem.

I dette nye året fyller den 50, men Merle Haggards sang "If We Make It Through December" var aldri så aktuell som denne jula, ikke minst her i et av verdens rikeste land."

"Sangen handler om en alenefar som mistet jobben rett før jul. Det er den kaldeste tida på året og vi skjelver når snøen faller fordi vi fryser. Han drømmer om California om sommeren, hvor det er varmt, bare de kan komme seg gjennom desember. Han ønsker så sterkt at jula skal bli fin for pappas lille jente. Desember skal jo være den lykkeligste tida på året, og den lille jenta forstår jo ikke hvorfor pappa ikke har råd til å feire jul.

Da jeg ble skilt for drøyt ti år siden sa Lisa Kristofferson, (kona til countrylegenden Kris, som var nær venn av Merle) til meg at jeg måtte høre på nettopp denne sangen. Det hjelper å vite at man ikke er alene. Jeg hadde spilt den utallige ganger i årenes løp, ikke minst da jeg var i nærradioen, men for ti år siden var det meg han sang til. I disse dager er den aktuell for tusenvis av mennesker bare her i landet. Det er tragisk.

Når jeg bringer inn arbeidslinja i en gammel countrylåt har det sin forklaring. Skilsmisser er fattigdomsfeller, derfor gikk jeg fra middelklasse til sosialhjelpsmottaker over natta, selv med jobb. Arbeidslinja har gjort oss avhengig av to fulle inntekter, derfor er den så farlig.

Arbeiderpartiet nekter å se det. Høyre nekter å se det. Nyttårstalen til statsminister Jonas Gahr Støre var en bedrøvelig hyllest til arbeidslinja, men han sa ingenting om at nesten halvparten av oss blir skilt. 1,4 millioner nordmenn lever alene. Utgiftene har økt i takt med levestandarden, men den henger sammen med to gode inntekter.

Samtidig som renta har steget, har matpriser, strøm, bensin og nesten alt annet blitt mye dyrere. Jeg regnet ut at vi har fått nesten 12.000 kroner i økte utgifter - hver måned. Hvor av 8000 bare til lån og mat. Det er ekstremt. Alt av oppsparte midler er rent ut i sanden. Familier med to lave inntekter og de som bare har én middels inntekt sliter." "SSB kan vise til at i dag tåler ikke 900.000 nordmenn en uforutsett regning på 19.000 kr. Menn med lavest inntekt lever i gjennomsnitt 13 år kortere enn de med høyest inntekt. Mange velger i dag å stå i matkø framfor å stå i Nav-kø, fordi velferdsstaten krever at du ..."

 

"Erik Bye sa det best: Politikerne må en dag lære at de ikke er våre herrer. I demokratiene skal de være klar over, hver eneste dag de våkner, og hver eneste kveld de legger seg, at de er våre tjenere. De er folkets tjenere. Kåre Willoch sa det på årsmøtet til sitt eget parti for noen år siden om hvordan flere regjeringer har stjålet fra barnefamiliene. Aldri har en regjering virket så arrogant og fraværende som nå, når man trenger den som mest."

 

"I dette nye året vil renta fortsette å stige, matprisene vil fortsatt være ute av kontroll og strømselskapene kan fortsette å herje med oss som de vil, for det er slik vi har stelt oss med å velge Acer og det frie markedet." "Ukentlig stenger det nå en butikk eller et spisested i Kristiansand."

 

"Mon tro om finansministeren, min partileder som elsker countrymusikk, våger å høre på Merles sang etter denne jula?"

 

Hvor sykt kan det egentlig bli?

Jon Hustad, Dag og Tid (13.01.23): "I jola, til dømes, var det slik at vind, med unnatak av Noreg, leverte nesten heile [?] forbruket i Nordvest-Europa, som i sin tur innebar at alle grannelanda våre hadde særs låge prisar. I ein periode var prisen i Tyskland negativ, medan prisen i Sør-Noreg var på 1,45 øre per kWh.

Paradokset er at denne effekten oppstår av di eigarane av magasinkrafta i det energirike Noreg kan halda att produksjonen når vi kan importera billig og uregulert straum frå grannelanda. Om Noreg derimot ikkje kunne ha importert vindkraft frå grannelanda, hadde prisen på straum vore endå billigare der. Statnett og magasineigarane er dimed i ein perfekt marknadssituasjon og tener enorme pengar anten vinden blæs eller ikkje."

 

Document.no (12.01.23): "- ... Prisnivået på energi i Norge er nå svært høyt, sammenliknet med hva vi kan produsere for i Tyskland, sier" adm.dir. Jon Klauset; "Fredrikstad-bedriften Kronos Titan flytter en tredjedel av sin kjemikalieproduksjon til konsernets søsterfabrikker i Tyskland."

"-Under ellers like vilkår er fabrikken vår i Fredrikstad svært konkurransedyktig. Men nå er det energikrise, og markedet er i ubalanse. Noen land velger kortvarige, målrettede tiltak for å hjelpe sin industri gjennom dette, men ikke Norge."

LO-sekretær Are Tomasgard konstaterer at "-Norge leverer gass i bøtter og spann til Tyskland. Og med den tyske maksprisen på gass til industrien kan tysk industri benytte seg av billig norsk gass."

 

"Men den som har verdens gods og ser sin bror ha trang og lukker sitt hjerte for ham, hvorledes kan kjærligheten til Gud bli i ham?" (1.Joh.3,17)

Hva er Guds dom over statsledere som holder seg med en handelskonstruksjon som fratar rik og fattig deres rettmessige eiendom og påfører dyrtid og trang?

 

Valle-ordfører Steinar Kyrvestad (Ap) skriver (i Setesdølen 12.01.23): "Det er ille å måtte sitte å sjå på ei regjering som er villig til å ofre norsk industri, norske bedrifter, butikkar og norske borgarar fordi vi skal redde Europa med vårt vesle bidrag med straum som kanskje rekk til 1 % av Europa sitt straumbehov."

"Statsministeren og partileiaren seier: "Jeg har ennå ikke sett modellen som ivaretar kravene om å være trygg på at vi ikke setter forsyningssikkerheten i fare, eller får prisoverslag som kan virke mot sin hensikt [tygg en ekstra gang på den siste (D.J.H.)]. Det er åpenhet for å se på modeller som kan tjene oss godt. Da må vi utrede dem skikkelig, for store verdier står på spill. Vi vil ikke komme i en situasjon der vi får kraftunderskudd og rasjonering"."

"Dette er Noreg sin fremste politiske leiar som ikkje kan sjå noko veg ut av straumpriskrisa. Det er han som først no tar til med å snu kvar stein, for å sjå om han finn ei løysing gøymt under ein eller anna tilfeldig stein.

Utan at det vert gjort strukturelle grep for å fastsette straumprisen, kjem me ikkje ut av straumpriskrisa."

Kyrvestad lister strukturelle grep, herunder at "Staten må ta tilbake omsetningssentralen (Nord Pool) som tidlegare var lagd til Statnett. Statnett selde omsetningssentralen til NASDAQ i 2010. Ein kan undre seg over at Statnett hadde myndighet til eit slik sal." (Mer om Statnett nedenfor. Kyrvestad:)

"Forsyningssikkerheten for å sikre nok straum også i år med lite nedbør, var lenge sikra gjennom at det vart bygd mange vassmagasin som kunne romme meir enn årsnedbøren. Blåsjø er eit godt døme på eit slikt vassmagasin. Etter kvart kom ånda i energilova frå 1990 meir og meir til syne. Då vart straum ei vare og ikkje lenger ein innsatsfaktor i industriproduksjonen og heller ikkje eit velferdsgode på lik linje med vassforsyning. Ingeniørane vart bytt ut med økonomar i straumproduksjonen."

"Økonomane synes det var smart å kutte ut sikkerheita me hadde i fleirårsmagasina. All tilgjengeleg kraft måtte seljast, ikkje ligge ubrukt i fleirårsmagasina med tanke på vinter eller tørrår. For med import av termisk kraft frå Europa kunne me importere når me ville. "Fleirårsmagasinet" vart i staden for Blåsjø, eit termisk kraftverk ein eller annan stad i Europa. Dei ville heller selje krafta når kraftprisen var høg. I dag, når Europa har bygd ned den termiske krafta og erstatta den med vind, forstår me kor smart det var av ingenniørane å bygge vassmagasin som og kunne romme nedbøren i våte år for å ha til vinteren eller i tørrår."

 

Klassekampen samme dato (12.01): "Ola Borten Moe var olje- og energiminster i Stoltenberg-regjeringa då avtalen som la grunnlaget for [kabel-]avtalen vart underskrive.

Han har vore tydeleg på at han ikkje ville ha gjort det med den informasjonen han sit på i dag. Moe meiner at grunnen til at dei bygde utanlandskablane, var å sikre forsyningstryggleiken til Noreg, og ikkje å tene store pengar på sal av straum til Europa.

-Forteljinga den gongen var norsk forsyningstryggleik. Du kan seie mykje bra om det norske energisystemet, men både vatn og vind er veravhengig. Om det ikkje regnar og ikkje bles, så har ikkje vi noko heller. Så tanken var å knyte seg til eit energiforsyningssystem [som vi allerede var tilstrekkelig tilknyttet] som hadde eit anna grunnlag, og at vi også kunne dra nytte av dei tidvis store kraftoverskota. Så har historia no synt at sånn vart det ikkje, det vart eit heilt anna resultat enn det som var utgangspunktet då denne tilknytinga var handsama i fleire omgangar, seier Moe."

 

"Forteljinga den gongen ..."

Siv.ing. Kjell Erik Eilertsen (nettavisen.no 17.12.23): " ... da politikerne i energi- og miljøkomiteen høsten 2013 behandlet konsesjonssøknaden for kablene til Tyskland og England, trodde de forsyningssikkerheten skulle styrkes med tilgang på tysk og britisk kjernekraft og kullkraft.

I Statnetts konsesjonssøknad står nemlig følgende, som første hovedpunkt på første side i sammendraget av den vedlagte analysen:

"Termisk produksjon i Tyskland og Storbritannia gir det norsk-svenske kraftsystemet hjelp til å håndtere hydrologiske svingninger ved å produsere mer når det er tørt og mindre når det er vått."

Men på dette tidspunktet var vedtaket om avvikling av tysk kjernekraft kjent. Det var også kjent at Storbritannia hadde besluttet å fase ut kullkraften. Storbritannia er i mål, og Tyskland er nesten i mål."

 

"På sammendragets side to skriver Statnett at kablene vil styrke forsyningssikkerheten, at de gjør oss i stand til å "importere mer på kortere tid og til lavere pris enn uten kablene". Empirien og realitetene forteller imidlertid det motsatte.

Neste gang ordet "forsyningssikkerhet" dukker opp er på side elleve, "I sum skaper EMR en langsiktig stabilitet for investorer og gjør det dermed mulig å nå målene om utslippskutt samtidig med at forsyningssikkerheten blir ivaretatt". EMR, "Electricity Market Reform", er det britiske motstykket til tyske Energiewende som mange vil hevde er selve grunnlaget for den europeiske energikrisen.

Dette kan neppe tolkes annerledes enn at kablene var middelet som skulle øke lønnsomheten til vindkraftinvestorer i Norden."

 

"Realitetene om allerede vedtatte politiske beslutninger ble tåkelagt, mens inntrykket som ble skapt i sammendragets første hovedpunkt, at termisk kraft fra Tyskland og Storbritannia skulle hjelpe det norsk-svenske kraftsystemet, i realiteten var en illusjon.

Den som hadde fulgt med på tysk og britisk energipolitikk, som jo burde være en forutsetning for å vurdere tilkobling til disse landene, ville skjønt at disse kraftkildene på ingen måte representerte noen forsyningssikkerhet, ettersom de var besluttet avviklet.

Var det noen i energi- og miljøkomiteen på Stortinget, eller noen av beslutningstakerne som hadde fått med seg dette? Og, hvilke rådgivere brukte de? Statnett, som hadde servert premissene?"

 

""Forsyningssikkerheten blir styrket" lyder overskriften til delkapittelet på side 44 i Statnetts analyse.

Dette innledes med at det egentlig ikke er behov for forsyningssikkerheten kablene eventuelt kunne by på. "Med et nordisk overskudd på over 30 TWh blir behovet for import til Norden lavt selv i de tørreste årene. I tillegg er utvekslingskapasiteten ut av Norden vesentlig større, selv uten våre kabler. Gevinsten av billigere import i tørrår er derfor lav i våre basisestimater", skriver Statnett."

"Det er verdt å minne om at da Norge var netto importør av kraft i 2010, fra Sverige og Danmark, var gjennomsnittsprisen 44 øre/kWh. Videre, at uten elektrifisering av sokkelen som da allerede var i gang, ville vi knapt vært netto importør. Legg til at dagens Danmark er ute av stand til å yte noen som helst forsyningssikkerhet, ettersom de har avviklet kullkraften."

 

"De politikerne som bladde over til side 45 kunne lese om hvilken nytte svenskene ville få av kablene.

"Sverige vil få store gevinster av kablene fra Norge, fordi kablene løfter prisnivået i hele Norden, slik at landet får bedre betaling for sin store nettoeksport. Det er viktig å nevne at svenskene taper mye handelsinntekt på sine eksisterende forbindelser".

Kablene skulle altså løfte prisen i hele Norden. Statnett foreslo å hjelpe svenske kraftprodusenter med å oppnå høyere priser, ettersom eksisterende kabler mellom Sverige og Kontinentet var en flaskehals. De nye kablene skulle dermed tilføre svenske kraftprodusenter prissmitte via Norge.

Trolig fikk ingen av beslutningstakerne med seg selvmotsigelsen Statnett hadde satt på trykk. I den ene sammenheng spilte ikke kapasiteten til de nye kablene noen rolle ettersom kapasiteten ut av Norden allerede er så høy. I neste omgang fremstilles svenskenes forbindelse med Kontinentet som en flaskehals som svekket svenske kraftprodusenters lønnsomhet." Så lang Eilertsen.

 

En kabel-oppsummering (europower.no); Hogne Hongset 31. mai - 2021: "Vi har hatt full forsyningssikkerhet siden den tredje sjøkabelen til Danmark ble tatt i bruk i 1993... Netto import har aldri vært høyere enn 11,5 TWh (2004). Samlet kapasitet ut/inn i landet før den nye [Tysklands-]kabelen ble tatt i bruk, var på opp mot 50 TWh."

"... nettovirkningen av den nye kabelen blir svært, svært negativ for norske husholdninger og alt norsk næringsliv (unntatt kraftbransjen!). Spesielt kan prosessindustrien vår over noe tid rett og slett bli utflagget til land som bruker fossil energi. I tillegg vil stigende strømpriser legge til rette for mer naturraserende vindkraft i urørt natur."

"Strømprisene i Tyskland er høyere enn i Norge, og dessuten ventet å stige sterkt i årene som kommer, etter hvert som mer og mer vind-og solkraft kommer inn i systemet. Dette fordi det koster stadig mer å holde et fossilt backup-system i beredskap... Kommer hydrogen og batterier inn i økende grad som balansekraft, vil det trolig øke strømprisene i Tyskland ytterligere."

"Det er bare en aktør som tjener på dette,- norsk kraftbransje. Det er også den bransjen som startet prosjektet, som så senere ble overtatt og bygd av et kraftbransjevennlig Statnett. Og hensikten med kabelen til Tyskland er da også nettopp at den skal bli en importkabel,- for stadig stigende tyske strømpriser."

"Og mens vi venter på valget, kommer en ny kabel i drift, til England denne gangen. Gjett hvem som har drevet fram den kabelen?"

 

Hongset (motvind.no 15.02.22): "De to siste kablene, til Tyskland og England, har økt utvekslingskapasiteten til kontinentet og England med ca 116 %. Med de kablene i full drift, kan vi eksportere godt over 75 TWh, dvs rundt halvparten av strømproduksjonen i normalår.

Så stor kapasitet er selvsagt ikke nødvendig for at vi skal kunne importere strøm nok i ethvert tenkelig tørrår. Så er da disse kablene heller ikke bygd av forsyningshensyn, selv om de er blitt begrunnet med nettopp dette. Da Statnett første gangen søkte om å få bygge kabel til England, i 2001, var søknaden langt ærligere begrunnet: "Formålet med forbindelsen er forretningsmessig utveksling av elektrisk kraft basert på gjensidig utnyttelse av prisvariasjoner mellom markedene i Norge og England". På enklere norsk: Vi skal tjene penger!"

"De som taper, er alle som bruker strøm i Norge. Statnetts kommunikasjonsdirektør Henrik Glette skylder nå på økte kullpriser, skyhøye gasspriser og økte CO2-avgifter i EU, og kaller det som skjer "En perfekt storm". Men denne "stormen" kommer ikke hit med Kielferga, den kommer gjennom Statnett-kabler som aldri skulle vært bygd! 

De nye kablene til Tyskland og England gir heller ikke økt eksport, som noen tror. Ingen kabel produserer strøm. Selv om spesielt kabelen til England i all hovedsak blir en ren eksportkabel, øker ikke samlet eksport av den grunn. Det betyr bare at den kabelen som går til markedet med høyest pris, suger til seg eksport på bekostning av de andre forbindelsene. De nye kablene er ikke kabler for økt strømeksport. De er importkabler for høyere strømpriser, akkurat det de er bygd for."

"Statnetts siste framstøt er ... å annonsere forsert utbygging av nye forbindelser nord-sør i Norge. Dette lanseres som et tiltak for å "utjevne" norske strømpriser. Men å utvide kapasiteten nord-sør vil ikke gi noen merkbar reduksjon i strømprisene sør for "prisgrensen". Derimot vil nye forbindelser nord-sør bli rene motorveier for europeiske strømpriser videre nordover i Norge. Akkurat det kraftselskapene nord for "prisgrensen" ønsker seg og ber om." Over til Øystein Sjølie (Aft.p. 04.02.23):

 

"Sist Norge hadde et betydelig kraftunderskudd, i betydingen høyere forbruk enn produksjon gjennom et kalenderår, var i 2010. Ifølge [NVE-direktør Kjetil] Lund ville vi uten utenlandskabler ha måttet rigge oss for langt verre år enn dette. Nettopp det har imidleritd Norge gjort - siden 2010 har norsk normalproduksjon økt med 25 TWh, eller nesten 20 prosent. Forbruket har økt med under halvparten av dette.

På tross av denne kraftige forbedringen varslet Statnett i fjor sommer om at det var fare for rasjonering. Hvordan kunne dette skje? Var det lite nedbør? Ja, men hovedgrunnen var stor krafteksport gjennom halvannet år.

I løpet av 2021 og første halvår 2022 eksporterte Norge 24 TWh mer enn vi importerte. Dermed ga kablene Norge en svakere forsyningssikkerhet enn vi hadde hatt uten kabler."

 

Eric Nævdal: "Statnett har produsert prognoser for fremtidig norsk kraftproduksjon og kraftforbruk. De finner at det norske kraftoverskuddet i Sør-Norge kan forsvinne en gang i årene 2025-2030 [hvorav stadig mer går rett på havet - til olje- og gass-installasjoner - og med effekttap underveis (mens Ola, som ikke sløser i heimen, bes svi av store ressurser på 'enøk').

Raufoss Industripark "har regnet ut at for hver terawatt-time kraft de bruker, produserer de verdier for 74 milliarder kroner. 95 prosent av varene som produseres, eksporteres". (Kl.k. 25.01.23) "Og mens lokale aktører [i Finnmark] får avslag på 5 MW, planlegger Equinor å hente hele 410 MW fra samme nett." "Per-Erik Ramstad, administerende direktør i Alta Kraftlag, sier alle aktører som spør om mer enn 1 MW, får nei fra Statnett, fordi det ikke er nok nettkapasitet.

-Det vil si, det er teknisk nettkapasitet. Men den er reservert til Equinor. Alle andre får nei, sier Ramstad."  (Kl.k. 24.01.23) Men tilbake til samfunnsøkonom og forsker Eric Nævdal (Aft.p. 17.01.23):]

Representanter for Statnett, NHO, kraftprodusentene og kraftkrevende industri har sammen med ledende politikere uttrykt betydelig uro over dette [forsvinnende kraftoverskuddet] og argumentert for at vi må opprettholde kraftoverskuddet for å bevare konkurrranseevnen i norsk industri. De mener derfor alle at det haster med å sette i gang betydelig utbygging av landbasert vindkraft."

"En viktig del av dagens energipolitikk er bygging av kraftkabler til utlandet. Hele poenget med disse kablene er å redusere prisforskjeller mellom Norge og utlandet. Dette begrunnes i samfunnsøkonomiske effektivitetskriterier." "Norge har gjennom sin tilknytning til EUs 3. energiarbeidspakke forpliktet seg til [at] man skal fortsette å bygge ut kraftforbindelser til utlandet helt til prisforskjellene mellom Norge og kontinentet er borte. Dette skjer ved at flaskehalsinntektene som oppstår når det er prisdifferanser, stort sett skal brukes til [å] bygge ut ny transmisjonskapasitet [flaskehalsinntekter skal nyttes til å fjerne flaskehalser]"; "Forutsatt at vi oppfyller våre internasjonale forpliktelser, vil vi altså i en ikke altfor fjern fremtid ha de samme prisene i Norge som i resten av Europa." Skriver Nævdal og pådrar seg irrelevante innsigelsesutkast - utvekslingskapasiteten fungerer alleréde prisutjevnende.

"Når det skjer, er mye av grunnlaget for norsk kraftkrevende industri borte, siden konkurransefortrinnet for denne industrien er eliminert. Dette gjelder uavhengig av om nasjonen Norge har et kraftoverskudd eller ei.

Det spiller ingen rolle for denne industrien om strømmen som brukes, produseres i Norge eller utlandet, så lenge prisen er den samme."

"De eneste som får nytte av en eventuell økning i norsk kraftproduksjon er de som mottar inntektene fra denne produksjonen.

Jeg vil gjerne påpeke at dette ikke er noe jeg finner på. Dette er elementær samfunnsøkonomisk analyse som aktørene nevnt ovenfor, burde ha innsikt i."

"Jeg tror at argumentene om implikasjonene av redusert norsk kraftoverskudd er et forsøk på å dramatisere en uproblematisk situasjon med formål å skremme gjennom vedtak av vindkraftkonsesjoner."

 

Nævdal fremdeles (dn.no 14.11.22): "... hva tilknytningen til Acer faktisk betyr for norsk energipolitikk. Den betyr først og fremst at vi nesten ikke trenger en norsk energipolitikk, siden priser og tilbud blir bestemt av det europeiske kraftmarkedet.

Det vi trenger, er en politikk for vern av natur og naturmangfold, samt en skattepolitikk som gjør at mest mulig av overskuddet generert av norske naturressurser forblir i Norge."

"... de som er opptatt av reduksjon i utslipp av CO2. Jeg er en av dem og har arbeidet med klima og samfunnsøkonomi i 20 år. Jeg hadde gjerne sett at vi fikk et grønt skifte, men måten dette gjennomføres på, er ganske trist.

Når vi må øke kraftproduksjonen for å elektrifisere norsk sokkel, slik at vi kan selge gass til Europa, slik at de kan lage strøm som vi kan importere, så har komedien bikket over i det tragiske.

Spesielt grønt er det i hvert fall ikke."

 

Mer av alt - raskere.

"Den regjeringsoppnevnte Energikommisjonen la nylig fram sin rapport ("Mer av alt - raskere", NOU 2023:3). Det ønskes mer forbruk av strøm og det ønskes mer utbygging av strøm."

"Det ønskes batterifabrikker og ny annen industri, datasentre og elektrifisering av oljevirksomheten på sokkelen... skal tiden ved saksbehandlingen gå ned og muligheten for innsigelser reduseres.

Produksjons- og forbruksveksten som Energikommisjonen legger opp til svarer til en årlig vekst på over tre prosent de neste årene. Denne sterke veksten er et kraftig brudd med den nære norske energihistorien. Fra 1990 til 2020 steg sluttforbruket av energi i Norge med 0,5 prosent på årsbasis, mens forbruket av strøm økte med godt under én prosent per år. I stort sett alle de siste 30 år har produksjonen av strøm vært høyere enn forbruket, og Norge har eksportert strøm.

Energiutvalgets anslag bryter klart med den siste kraftmarkdesanalysen fra NVE ... for et drøyt år siden... svarende til en årlig vekst på 1,2 prosent. Det var denne analysen Alternativ Energikommisjon støttet seg på." (Anders Skonhoft; Mer ødelagt natur, raskere; Kl.k 13.02.23)

 

Per Olaf Lundteigen (Kl.k. 28.01.23): "Det blir stadig tydeligere at regjeringa mener strømflyten skal følge markedskreftene og flyte til det landet som har høyest strømpris. Flaskehalser som vanskeliggjør dette, skal utbedres. Dette innebærer allerede nå tyske strømprisesr i Norge."

"... har ... ikke Energikommisjonen som mandat å drøfte tiltak for å legge til rette for strømpriser i Norge som både sikrer vår forsyningssikkerhet gjennom vannkraftmagasinene, samt konkurransedyktige priser overfor utlandet."

"Kommisjonens sekretariat består av folk fra OED, NVE, Statkraft og Finansdepartementet. Disse er vel kjent med olje- og energiministerens politiske vilje. Resultatet av kommisjonens arbeid blir selvsagt i tråd med det som mandatet sier skal belyses. Nye politiske rammer for bruken av likestrømskablene er ikke en del av mandatet. At leder av sekretariatet, Håvard Hamnaberg, er ansatt i Hafslund Eco - Norges nest største kraftprodusent som har sin kjerneinteresse i høyest mulige strømpriser - er avklarende for OEDs tenkning."

 

"-De [kommisjonen] forsøker å lage løsninger på problemer som ikke eksisterer under dagens prisregimer, og tilbyr løsninger som bare kommer til å skape ytterligere polarisering i strømdebatten." "-Per i dag produserer vi nok kraft til det vi trenger, og så lenge prisen er så høy som nå, tror jeg vi ikke kommer til å trenge så mye mer kraft. Det vil ikke være noe vits for industrien å etablere seg i Norge. Hva skal kraften gå til? Den vil jo antakeligvis gå til eksport, spår [Isak] Lekve." (Nat. 03.02.23)

 

"Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vert leidd av Kjetil Lund, som er byråkrat og ikkje skal halda på med politikk og spinn. Måndag denne veka, samstundes som Eide og Vestre var ute i E24 med spinn, skreiv Lund ein kronikk i Aftenposten. Der sa han dette om kvifor forsyningstryggleiken vart betre i fjor haust:

"Hvis vurderingen er at prisene blir høyere senere, vil de (magasineigarane, red. merk.) holde igjen. Det gjorde de mye av i fjor høst. Resultatet var den sterkeste oppfyllingen av magasinene i manns minne. Den viktigste forklaringen var rekordlav produksjon av kraft i det sørlige Norge. Vi importerte kraft i perioder vi vanligvis eksporterer. Forsyningssikkerheten er nå god."

 

TAKK GUD

Om Lund hadde sett på NVEs eigne tal, ville han ha sett at kraftproduksjonen mellom veke 39 og 52 berre var 3,4 TWh lægre enn gjennomsnittet for 2019-2021 i Sør-Noreg. Kraftbalansen betra seg mot medianen med 9,8 TWh mellom veke 39 og 52. Tala til NEV viser at den viktigaste forklaringa var Vårherre og regn. Hadde ikkje det regnet kome, hadde det vore stor fare for rasjonering i vårknipa. Vi hadde flaks.

Lund nemnde ikkje tilsiget med eitt ord. Det gjer noko med samfunnet vårt når dei som styrer oss og skal fortelja oss om noko er godt eller ikkje, ikkje presenterer det fulle biletet." (Jon Hustad; Dag og Tid 27.01.23. Sligt avstedkommer ordskifte - Lund (03.02); Hustad (10.02) avslutter: "Ikkje med eitt ord nemnde Lund tilsiget i kronikken i Aftenposten. Han snakka berre om lægre produksjon. Han gav ikkje, som eg skreiv, "heile biletet". Kvifor han utelét tilsiget, kan ein berre lura på. Tala eg kom med var rette, sjølv om Lund nyttar mange ord på å gje inntrykk av dei ikkje var det." Tilbake til Hustad 27.01:)

 

"Eit av dei finaste trekka i norsk kultur var viljen dei med makt og ansvar hadde til å vera ærlege...

Den tida er over, i det minste innanfor klima- og dimed energifeltet. Politikarane er ikkje åleine. Viljen til å vrengja på sanninga er i stadig aukande grad også til stades i forvaltnings- og utgreiingsmiljøa. Vi veljarar vert ofte haldne for narr, og vi veit det. Tilliten vi har til dei med makt, vert gradvis underminert."

 

"Måndag denne veka ... kunne vi lesa fylgjande tittel og ingress i E24:

"Regjeringen: Kraftmangel skal ikke ødelegge for klimamål.

Regjeringen henger etter klimamålene for 2030 og inngår nå partnerskap med næringslivet for å få fart på klimakuttene. Næringsminister Jan Christian Vestre vil ikke la kraftmangel torpedere klimamålene."

Vestre stilte opp saman med klimaminister Espen Barth Eide. Dei lovde at Noreg skulle nå utsleppsreduksjonen på 55 prosent frå 1990 til 2030. "Vi skal ikke la kraft være en show-stopper for det grønne skiftet", sa Vestre. Både Vestre og Eide lovde ei storstilt industrialisering. Noreg må "være med og vinne det kappløpet", sa Eide."

"Kjem Vestre og Eide til å kunne levera det næringslivet vil ha, og det innan 2030? Nei. Det er fysisk umogeleg. Likevel seier Eide og Vestre det dei seier. Og dei vert ikkje korrigerte av statsministeren, som også er sparsam med sanninga. For to veker sidan skreiv Støre i Aftenposten..."

 

"Treng Noreg å byggja batterifabrikkar? Nei. Noreg har Europas største batteri i form av magasin. Det er særs ufornuftig om vi byggjer batteri på basis av nedtapping av eksisterande batteri. Det er samfunnsøkonomisk ulønsamt og umoralsk å sløsa med stabil energi på det viset."

"Freyr har alt fått lovnad om ein statsgaranti på fire milliardar av Vestre. Den fyrste av i alt fem planlagde batterifabrikkar skal stå ferdig i 2024. Statkraft har lovd å levera straum til den fyrste fabrikken. Eg kjenner ikkje prisen, men eg vert forundra om han ligg mykje over 25 øre per kilowattime. Freyr seier at dei har fått straumen på globalt "konkurransedyktige vilkår". Berre denne eine fabrikken krev 1,4 TWh som Statkraft skal levera mellom no og 2031.

Kva skjer når straumprisen går opp i Nord-Noreg, og det gjer han mellom anna av di Equinor vil byggja ut kapasiteten til å taka mot 3 TWh i året når dei elektrifiserer Melkøya og Snøhvit-feltet i Finnmark. Den straumen skal også mykje koma frå Svartisen.

Når spotprisen på straum går opp i Nord-Noreg, kan eigarane av Freyr taka fram reknearka sine. Dei sit på ei gullgruve av låge fastprisar på straum, som dei kan selja i marknaden i staden for å nytta dyr arbeidskraft på å laga batteri."

(Men slikt gjør man da ikke? "Før jul stengte Elkem ned to smelteovner, en i Thamshavn og en i Rana. "Som følge av situasjonen i kraftmarkedet kan selskapet nå øke verdiskapingen ved å redusere produksonen og selge kraften til svært attraktive priser", skrev Elkem i meldinga til Oslo Børs." (Eva Nordlund; Nat. 27.01.23) Hustad:)

 

"I den verkelege verda kjem berre ein brøkdel av alle desse som har meldt seg på som moglege straumkjøparar, til å realisera prosjekta. Det finst ikkje nok straum, og det kjem ikkje til å finnast nok straum. Men dei som får og har fått lovnad om straum til låge fastprisar, har i alle høve sikra seg ein stor hedging, som det heiter på finansspråket, i form av fastpriskontraktar. Dei tener såleis pengar anten dei produserer noko eller ikkje."

 

"På oppdrag fra Offshore Norge leverte konsulentselskapet Thema i byrjinga av månaden ein rapport som sa at elektrifiseringa av norsk olje og gass gav lægre globale utslepp og var samfunnsøkonomisk lønsamt.

Eit av dei største prosjekta er elektrifiseringa av Melkøya, som lagar gass frå Snøhvit om til LNG, som vert send med tankbåtar til Europa. Etterspurnaden etter LNG i EU kjem truleg berre til å gå opp og opp, av di dei treng stadig meir balansekraft i takt med at dei byggjer ut meir vind og sol.

Verknadsgraden på gassen som i dag vert brend på Melkøya, er om lag 70 prosent. Verknadsgraden er så høg av di anlegget kan nyttiggjera seg restvarmen som kjem frå turbinane som produserer straumen. Når LNG vert omdanna til vanleg gass i EU, kjem han til å verta nytta i marginen, som det heiter, i reine gasskraftverk, som har ein verknadsgrad på 35-38 prosent. Alle forstår at dette ikkje er klimavenleg. Thema seier likevel at elektrifisering av Melkøya er klimavenleg."

 

""Kraftmangel skal ikke ødelegge for klimamål." Tittelen kunne like godt ha vore: "Røyndomen skal ikkje øydeleggja for klimamål." Keisaren er naken, men full av grønmåling", endar Hustad.

 

Kjell Erik Eilertsen redegjør (Støre omskriver virkeligheten; Aft.p. 26.01.23), redegjør for hvordan "Statsminister Jonas Gahr Støres historie om de høye strømprisene består av vage formuleringer, unnlatelser og feil som tåkelegger realitetene." Eilertsen klargjør realitetene; f.eks. at "Forsyningssikkerheten forsvant med overproduksjon fra lager, som gjorde vårt kraftsystem mer væravhengig enn noen gang", at dagens "overproduksjon [av gass] vil etterlate tyngre og mer viskøs olje med lavere utvinningsgrad", at "De nye kablene har dratt systemet vårt over grensen for hva det tåler, men hvis vi kutter utveksling med andre land, kan vi da være trygge på at de ikke kutter utvekslingen med oss? spør Støre.

Han vil ikke erkjenne hva utveksling betyr. Det er ikke behov for import fra kontinentet med mindre vi tømmer vår forsyningssikkerhet slik vi gjorde gjennom 2021 og 2022.

Dette kommer med andre ord ikke uten dilemmaer, skriver Støre.

Realiteten er at alle dilemmaene som er knyttet til dette, er skapt av politikerne." Og Eilertsen skriver en hel del mer.

 

"Det var en surrealistisk opplevelse å se Statnetts sjef, Hilde Tonne, presentere selskapets "Kortsiktige markedsanalyse" for kraftbehov fremover til 2027. Hun varslet kraftunderskudd i 2027.

NVE har også laget en markedsanalyse. Den viser et ganske komfortabelt kraftoverskudd frem til 2040. I 2025 estimerer NVE kraftoverskuddet til 17 TWh – men Statnett mener altså at kraftoverskuddet vil være borte i 2027.

Statnetts kraftestimat er et urealistisk maksimum. Sannsynligheten for at det inntreffer bør anses å ligge godt under 10 prosent. Det faktum at Statnetts basisestimat ligger høyere enn NVEs maksimumsestimat, støtter det.

Statnetts estimat er et "what-if scenario" som sier hvordan kraftbalansen ville se ut dersom de fleste drømmer og luftslott om kraftkrevende industri og elektrifisering skulle inntreffe. Likevel omtales det som om det var et faktum vi vet om fremtiden! Inngripende, ødeleggende og kostbar vindkraftpolitikk planlegges allerede på bakgrunn av det.

Motvind Norge har spurt Statnett om hvilke prosjekt som ligger til grunn for dette estimatet. Svaret er at det er hemmelig. Når Statnetts estimat nevnes, følges det alltid opp med en påstand om at det trengs mer vindkraft. Fortellingen om et kraftunderskudd passer derfor påfallende godt inn med ambisjonene til vindbaronene."

"Kommunikasjonsbyråene ser ut til å ha fått i oppgave å etablere Statnetts budskap om fremtidig kraftmangel som et "faktum". Slikt gjøres vanligvis ved å få et budskap gjentatt mange nok ganger i media, og av mange nok aktører, inntil det blir en "sannhet" som kan danne grunnlag for ny energipolitikk." (Sveinulf Vågene; motvind.org 19.01.23)

 

"Et grunnleggende grep innen propaganda og massepåvirkning er å kontrollere premissene. Klarer man å styre premissene for en debatt, styrer man også utfallet av debatten - og sikrer at det i praksis ikke foregår noen debatt."

"Vindkraft vil aldri lønne seg, uansett strømpriser og hvor mye subsidier de mottar: Når det ikke blåser, genereres ingen strøm, og inntektene blir null. Når det blåser for mye, må møllene [turbinene] stoppes, og inntektene blir null. Når det blåser akkurat passe, blir det overproduksjon av strøm, prisene faller, og inntektene blir null."

"Å satse på vindkraft har ingenting med "fornybart" å gjøre. Dette er tungindustri som er ekstremt naturfiendtlig, ressurskrevende og lite resirkulerbar. Det er også den minst effektive, minst stabile og mest vedlikeholdskrevende kraftkilden i verden, hvor kost/nytte-verdien er negativ, ifølge tysk riksrevisjon." (Kent Andersen; document.no 07.02.23)

 

"Den 1. januar fusjoneres Norwea med Energi Norge til en ny organisasjon, "Fornybar Norge" under NHO. Den blir ledet av tidligere energiminster Åslaug Haga. Haga var den som lanserte fiksjonen om Norge som "Europas batteri". Vi forventer at denne fusjonen over de neste månedene vil ledsages av en kraftig opptrapping i aktiviteten for å ta naturarealene og friluftsområdene våre til vindindustri. En ressurssterk kraftbransje, hvor pengene flommer etter snart to år med astronomiske strømpriser, kan bestille så mange rapporter de vil med akkurat de konklusjonene de ønsker. Ikke minst kan de nå smøre kommunestyrene med nye avgifter.

Men for å lykkes med dette fremstøtet mot naturen må vindbransjen også ha en dekkhistorie, en avlatshandling, for å avlede oppmerksonheten. Befolkningen må ledes til å tro at hensynet til naturen ivaretas."

"Det norske folk har blitt lurt om og om igjen av kraftbransjen. Et gammelt ordtak sier: "Lurer du meg en gang er det du som skal skamme deg. Lurer du meg to ganger er det jeg som skal skamme meg". Skal vi nok en gang la oss lure - nå til å bli fratatt de siste friluftsområdene våre?" (Vågene; Kl.k. 04.01.23)

Fool me once - shame on you; fool me twice - shame on me ...

 

"Statnett har igjen dokumentert i brev til Olje- og energidepartementet at vi må regne med kraftunderskudd på Østlandet i 2026 og i resten av landet i 2027. Og de er ikke alene om å ha regnet seg fram til dette - det er også nylig gjort av Thema, DNV og PwC. Budskapet er det samme: Innen tre til fire år vil Norge ha et underskudd på kraft."

"I motsetning til EU, som har valgt å bruke energikrisen til å få fart på energiomstillingen, står oljenasjonen Norge igjen på perrongen, og bruker sine ekstraordinære kraftinntekter til midlertidig saldering av budsjett." "... hvis ikke Stortinget klarer å komme til enighet om en helomdreining i energipolitikken, og det litt bråkjapt, må vi ta til takke med altfor høye og altfor variable strømpriser framover."

"Veien vekk fra fossil energi er krevende å finne, men noe av det viktigste vi kan gjøre for å redde kloden fra tørke, flom, dramatisk omskiftelig vær og lidelser for milliarder av mennesker."

"Vi må kunne forvente av politikerne at de får tallene knyttet til hva vi produserer av grønn energi, hva vi kan spare og hva vi bruker til å henge sammen - og at de lager en konkret plan for å løse utfordringen." "Advarsel etter advarsel om kraftmangel om få år til tross, ser vi liten vilje til handling." (Åslaug Haga; Dagen 26.01.23)

 

Aftenposten 11. januar: "-Noen mener at det ikke er rom for noe særlig ny vindkraft?

-Vi klarer ikke å se noe alternativ. Det har med timingen å gjøre. Vi har unnlatt å investere i produksjon så lenge at nå sitter vi i en situasjon hvor det haster veldig. Det som trengs nå er at vi tar de tøffe valgene. Vi får ikke i pose og sekk, sier" Hilde Tonne, konsernsjef i Statnett. "-Vi må jobbe med prosessene våre sier Tonne.

-Dette skal på ingen måte gå på bekostning av demokratiske prosesser eller hensynet til natur og bærekraft, det er helt sentralt, legger hun til."

"-Regjeringen sier den vil bygge mer kraft og nett. Er det for sent?

-Det er ikke for sent. I hvert fall ikke hvis vi klarer å effektivisere prosessene våre og ta noen vanskelige valg fordi vi er i en klimakrise og skal nå klimamålene våre, og fordi det er ønske om grønn industrialisering som grunnlag for velferd i Norge. Hvis vi ønsker det, så må vi ta noen tøffe valg, sier Tonne."

 

(Se ellers D.J.H.; Nasjonal samlings lysere side, samt også Steffen Syvertsen og el.-forsyningssikkerheten - kommentar-avisa.no hhv. 22.09.22 og 20.11.22. Forøvrig registreres at kortreist, geotermisk energi, av en eller flere årsaker, nesten aldri er tema.

Adressen https://vimeo.com/787830834 viser til el.-politisk foredrag av Trygve Tamburstuen - ca. 26 min. + Q&A.)

 

3. Sannheten?

"Die norwegische Regierung hat den Kauf von 54 Panzern des Typs Leopard 2 beim deutschen

Rüstungsunternehmen Krauss-Maffei Wegmann beschlossen. Vertraglich vereinbart ist auch die

Option für den Kauf 18 weiterer Panzer. Die Lieferung der ersten neuen Panzer wird 2026 erwartet.

Die Übereinkunft stellt eine massive Stärkung der norwegischen Verteidigung und nationalen

Bereitschaft dar.

"Neue Kampfpanzer sind von großer Bedeutung für die Verstärkung des Heeres", so Norwegens

Ministerpräsident Jonas Gahr Støre." (regjeringen.no)

 

"Forsvarsdepartementet er et regjeringskontor med ansvar for utforming og iverksetting av norsk sikkerhets- og forsvarpolitikk." (regjeringen.no)

 

Yess - så hva har mil.dep.-byråkrater og politisk ledelse avstedkommet siste tredve år?

 

"Eit Forsvar både politikarar og sjefar har skildra som sterkt, robust og adekvat, men som faktisk er svakt, har alvorlege manglar over heile lina og som slett ikkje greier å handsame sjølv ei svært avgrensa vernebuing utan å legge vekk store delar av fredsdrifta." (Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen; AldriMer.no 02.11.22)

 

"-Basert på en helhetsvurdering er regjeringen kommet til at anskaffelsen av Leopard stridsvogner fra Tyskland er det beste for Norge. Vi mener Norge trenger stridsvogner, sa" Bjørn Arlid Gram. (forsvarsforeningen.no 03.03.23)

Basert på en helhetsvurdering ...

 

"Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) understreker at dagens forsvarsstruktur "har sårbarheter innen overvåking, kommunikasjon, luftvern, beredskap og utholdenhet". Hvis dette ikke var nok ammunisjon for opptrapping, slår FFI i tillegg fast at bemanningen er for lav, Sjøforsvaret er ikke i stand til å forsvare vår lange kystlinje, og foryningslinjene er gjennomgående svake." (Børge Brende; Aft.p. 18.11.22)

 

Strømmen: "Me har ... sett mange og omfattande organisatoriske endringar i Forsvaret, endringar som tek ansvar og handlingsrom frå dei militære sjefane og gjer Forsvaret til ei rad med ulike driftseiningar med meir eller mindre dårleg samvirke og utan felles målsetjingar. Me har i dag eit system kor forsvarsgreinsjefar og lågare sjefar har svært avgrensa handlingsrom for å få sine respektive forsvarsgreiner med meir til å fungere optimalt innanfor gitte rammer. Dette har vore ei villa utvikling, ei utvikling styrt av marknadsøkonomiske idear, av maktpolitikk og av ein ide om at ein kan regulere og organisere seg vekk frå utfordringar. Gjennom slike organisatoriske grep har me også skapt oss eit system med svært mange høvdingar og få indianarar, med eit omfattande internt økonomisk samhandlingssystem, og eit system kor ingen – sjølv ikkje Forsvarssjefen – har røynleg kommando og kontroll, styring eller prioriteringsansvar over alle dei ressursar ein treng for å levere gode og effektive kampeiningar. Dette fører til at alt blir tungrodd, til omfattande øyding av ressursar og til manglande heilskapstenking i dei prosessane som skal skape eit best mogleg forsvar innanfor gitte rammer."

 

"Det første steget for å rette opp stoda må vere å tilføre midlar i eit slikt omfang at Forsvaret i det minste kan tette dei største hola med omsyn til materiell, vedlikehald og ammunisjon. Eit anna steg må vere å fjerne byråkratiske hindre for oppbemanning og kompetansebygging. Eit tredje, og kanskje eit av dei viktigaste, må vere å begynne å snakke sant om ting. La folket vite og la folket krevje, lur oss ikkje til å tru at me har dei verktøya landet treng. Alle bør forstå at eit fregattvåpen ein ikkje har fått fullt operativt på 15 år neppe blir vesentleg meir operativt over natta berre med di ein legg om verksemda frå fredsdrift til krisedrift – og at det hjelper lite med fleire F35 i Noreg – så lenge Luftforsvaret ikkje kan drifte desse i ein høgintens operasjon, og har dei ståande på flystasjonar nærmast utan luftvern. Men er det nokon som seier dette høgt blant våre leiarar?" Strømmen skrev mer.

 

Regjeringen har altså lovet Krauss-Maffei Wegmann milliarder - 'Norge trenger stridsvogner'.

Var det noe vi trengte mér?

 

Tilbake til 2017; major John Berg (Kl.k. 18.07.17): "Forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssens siste rapport har utløst debatt, men ikke om realitetene. Debatten spriker som staur, og dermed får spillerne bak dagens planlegging en lett reise. Landmaktutredningen blir et slag i løse luften, og bakspillerne vil kunne fortsette akkurat som de selv vil. Debatten må snart komme til de essensielle spørsmålene, hvorav det viktigste er: Hvor blir pengene av? [Eller som general Sverre Diesen sa det i en debatt under Arendalsuka 2019: "-Jeg sa en gang til en statsråd: Det er fullt mulig å bruke 50 milliarder på et forsvar uten å produsere kampkraft". Berg:] Her er noen eksempler:

Forsvaret planlegger at vi skal bli det landet i verden som bruker den største andel av forsvarsbudsjettene på kampfly, på bekostning av alt annet. Ingen debatt.

Fregattene våre er et særnorsk, kostbart konsept som blant annet bare har en fjerdedel av den luftvern missilkapasitet som er vanlig på moderne fregatter. Lite debatt.

Et hovedvåpen på fregattene skulle være kostbare helikoptre. Den eldste fregatten, KNM Fridtjof Nansen, har nå seilt i over 11 år, og ennå er det lenge til helikoptrene er klare." Osv.

 

"Selv om vi øker forsvarsbudsjettene til 2 prosent av BNP, vil det ikke bli nok penger til overs til et skikkelig landforsvar... Debatten om landforsvaret er blitt en særnosk affære, fjern fra den internasjonale utviklingen. Igjen et par eksempler:

I utsatte, langstrakte Norge med vår kyst, vårt terreng og vårt veinett burde sterke luftmobile styrker med store helikoptre anses som landforsvarets viktigste kapasitet. Det er bare luftmobile styrker som vil kunne klargjøre for all verden at Norge har kapasitet til i tide å sette inn styrker hvor som helst i landet. Det er knapt noen debatt." Osv.

"Så lenge debatten fortsetter i nåværende spor, kan planleggingens bakspillere gni seg i hendene. De kan bare ture frem."

 

"-Regjeringen har en god og tillitsfull dialog med forsvarssjefen, sier Jonas Gahr Støre." (Kl.k. 04.02.23)

Jojo ....

 

General Eirik Johan Kristoffersen - et par dager tidligere (forsvaretsforum.no 02.02.23): "Alle råd jeg gir... er utarbeidet i en større eller mindre gruppe i Forsvarsstaben og relevante fagmiljøer er konsultert. Når det gjelder stridsvogner og SOTG [Special Operations Task Group] er begge disse også beskrevet i Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) sin strategiske forsvarsanalyse 2022. FFI beskriver et mulig handlingsrom ved å prioritere mer sårbare områder på bekostning av noe av styrkingen av brigaden og spesialstyrkene. Hensikten med å følge rådet fra FFI er å frigjøre midler for å møte den situasjonen vi er i nå og de mulighetene den raske teknologiske utviklingen gir."

"Forsvaret har fortsatt mangler sett opp mot den vedtatte strukturen. For å rette opp i mangler kreves det prioriteringer. Da inneværende langtidsplan ble vedtatt kommenterte jeg at jeg ønsket en tidligere innfasing av luftvern, langtrekkende presisjonsild og økt personellramme. Etter kanselleringen av NH-90 er også helikoptre til støtte for våre fregatter og kystvakta viktig å få på plass. Det er også fortsatt velkjent etterslep innenfor beredskapslagre, vedlikehold og tilgang på reservedeler, selv om situasjonen er bedret de siste årene."

"Til sommeren skal jeg gi et nytt helhetlig fagmilitært råd om videreutviklingen av Forsvaret. Selv om det arbeidet med neste fagmilitære råd er godt i gang, så kan ikke det være en hvilepute for ikke å gi fagmilitære råd når det er riktig."

 

John Berg (Aft.p. 07.02.23): "Mens Norge kjøper tyske Leopard-stridsvogner, samarbeider Tyskland med Frankrike om å erstatte Leopard og franske Leclerc med fremtidens løsning: droner på bakken og i luften integrert med presisjonsvåpen. Systemets sentrum kan bli en panservogn, men det blir ikke en stridsvogn.

Ukraina ber om stridsvogner for sitt flate terreng de neste månedene. Vi går for stridsvogner for vårt vanskelige terreng de neste 30 årene. Polen, med like flatt terreng som Ukraina og en nesten like akutt trussel, går for nye stridsvogner og lisensbygger lettere og mer moderne sørkoreanske K2. Hadde vi valgt K2, ville Polen, ikke Sør-Korea, blitt partner.

Vi må nå kutte drastisk i pengene til våre mest akutte behov, presisjonsild, droner og helikoptre som er kritisk viktige for å nå raskt frem til kriser. Stridsvogner vil nå frem for sent, eller aldri."

 

(Mer utførlig vedr. 'Forsvaret' siste tredve år; D.J.H.; Forsvaret - fortsatt business as usual?; kommentar-avisa.no 23.09.19.)

 

4. Sannheten?

"Jordbruket er en viktig distriktsnæring i stadig utvikling, der potensialet for nye produkter og tjenester er stort." (regjeringen.no)

 

En viktig primær-næring i stadig utvikling - eller i stadig avvikling?

 

"Internt i næringen følger diskursen vante spor. Kjepphester må alltid ha havre, og den kan gjerne være importert."

"Jordbrukets inntektsvinnere er bøndene som bruker mest kraftfôr, og produserer svin, egg og fjørfe. Disse tjener allerede mer per årsverk enn snittet av lønnstakere. Dersom ikke jordbruksoppgjørene framover sendes til lavinntekts-produksjonene (korn, ammeku, sau) vil inntektsutjevningen skape stadig flere bondemillionærer."

"Det interne inntektsgapet i jorbruket er enormt mye større enn inntektsgapet mellom bønder og andre grupper. Det vil ikke være mulig å tette det siste gapet uten å minske det første." (Hans Bårdsgård; Nat. 10.05.22)

 

"Jordbrukets inntektsvinnere er bøndene som bruker mest kraftfôr..."

Eva Narten Høberg, Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO), avd. Utmarksressurser og næringsutvikling (Helsemagasinet 1/-23 (jf. blogg.forskning.no 02.12.22)): "På seinhøsten 2022 la regjeringa fram Norges strategi for matsikkerhet i utviklingspolitikken. Strategien har fått tittelen Kraftsamling mot svolt - ein politikk for auka sjølvforsyning. Det er et paradoks at de norske myndighetene samtidig jobber målrettet for å fjerne drøvtyggerne fra den norske menyen. Dette betyr redusert matproduksjon på egne ressurser og behov for mer import av protein, med andre ord: svekket selvforsyning både i eget og andres land."

 

"Norge består av 95 prosent utmark, der om lag halvparten er egnet til beite. Blant husdyra kan kun sau, storfe, geit og rein omforme ufordøyelig gras til proteinrik mat for mennesker. Felles for alle drøvtyggere er at de produserer rødt kjøtt og raper metangass. Disse to egenskapene gjør at de norske myndighetene fraråder å spise produkter fra drøvtyggerne. Argumentene er helse og miljø, og det jobbes målrettet for å spre budskapet."

 

"Den 21. juni 2019 ble Klimaavtalen mellom regjeringen og jordbruksorganisasjonene undertegnet. Avtalen gjelder for perioden 2021-2030 og består av to deler: Del A omhandler jordbrukets bidrag, og del B beskriver regjeringens arbeid. Solberg-regjeringen skulle gjennom del B sette i verk tiltak "som indirekte kan bidra til å redusere klimagassutslipp fra jordbrukssektoren." Dette består blant annet av å endre matforbruket i den norske befolkningen i tråd med nasjonale kostholdsråd. Kort sagt betyr det at grasbasert husdyrproduksjon skal reduseres ved å påvirke befolkningen til ikke å velge produkter fra ku og sau."

 

"Jordbrukets organisasjoner har gjennom Klimaavtalen understreket at de forplikter seg til å redusere matproduksjonen på drøvtyggere i takt med redusert etterspørsel. Hvilken signaleffekt gir dette til grasnæringene? Hurdalsplattformen (2021-25) sier imidlertid at Støre-regjeringen skal "sørgje for betre berekraft i landbruket gjennom auka bruk av utmarksbeite...". Det er naivt å tro at den nye regjeringen vil snu avviklingen av grasnæringene så lenge virkemidlene fra tidligere avtaler stadig opptrappes og markedsmakta råder."

 

"Det kreves grunnleggende ernæringskompetanse for å forstå at vi ikke kan leve av brød alene, heller ikke av potet og rotvekster, men må ha proteinrik mat som byggesteiner. Vi kan ifølge AgriAnalyse kanskje øke produksjonen av proteinrike vekster slik at vi får dekket 5 prosent av dagens proteinforbruk. Dette tilsvarer cirka 15 prosent av behovet. Resten må importeres fra land der planteproteinet er en viktig del av andre lands selvforsyning."

 

Bårdsgård (Nat. 06.12.22): "Hitraaksjonens småbønder finnes ikke mer, de er bortrasjonalisert. I dag er det driverne av 15 gårdsbruk som slutter eller trapper ned. Yngre bønder som Stian Tufte (sluttet) og Hanne Guåker (har sluttet å investere) tåler knapt å jobbe 4000 timer i året, men har ikke overskudd til å lønne ekstrahjelp.

Så da tar de betalt ekstrajobb med gruskjøring eller snøbrøyting, slik at skattbar inntekt stiger så mye at et inntektsutvalg eller en nettavis-redaktør kan si at "egentlig tjener bøndene godt"."

 

"Men i excel-arkene i bøndenes hus og Landbruks- og matdepartementet er prisnedskriving på kraftfôr allerede skrevet inn for 2023-oppgjøret.

Det samme er forutsetningen om at en drøy prosent av bøndene må slutte neste år, for å finansiere en papir-inntektsvekst for de gjenværende."

 

I Norge har vi noe som kalles Norges Bondelag: "Norges Bondelag er den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med 62.000 medlemmer i ryggen jobber vi for å sikre de beste vilkårene for norsk matproduksjon. Norges Bondelags hovedmål for norsk landbruk er å øke den bærekraftige matproduksjonen og sjølforsyninga basert på norske ressurser, og å øke verdiskapinga gjennom bruk av ressursgrunnlaget på den enkelte gården. Det gir næringsutvikling, arbeidsplasser og grobunn for levende lokalsamfunn i hele landet." (bondelaget.no)

 

Bårdsgård igjen (Nat. 06.12.22): "Som tillitsvalgt i Bondelaget fikk [Helge] Bergo i 1970 en reprimande av en funksjonær ved Oslo-kontoret: Fire bønder måtte vekk dersom den femte skulle tjene penger som andre folk.

Organisasjonsleder Odd Mjølhus belærte ham at bondetallet måtte ned til rundt 40.000, den "eneste realistiske" veien til jamstilling."

 

"Også i 2022 sier parlamentarikerne at de vil ha sjølforsyning og landbruk i hele landet, god jul og godt nyttår. Men de samme folkevalgte stemmer gjennom jordbruksoppgjør som fjerner jordbruket fra de edle målene.

Når partier som SV i sommer vil korrigere jordbruksoppgjøret i Stortinget, fordi det fører jordbruket vekk fra Stortingets mål, er Høyre, Ap, Sp og Norges Bondelag skjønt enig: Ligg unna jordbruksavtalen, ellers trues forhandlingsinstituttet.

Spørsmålet melder seg: Er det ikke norsk mat på norske ressurser i hele landet som er det viktigste målet? Eller er det den korporative samhandlingen mellom stat og faglag.

"En elite har hatt et hegemoni i debatten, noe som har skapt dagens kritiske situasjon, med svekka mattrygghet for den norske forbruker og elendige næringsinntekter for gardbrukeren", mener Per Olaf Lundteigen.

Hvilken elite er dette? Hvis du spør en Sp-er eller gårdbruker i dalstroka innafor, eller dramatiker Torkil Sandsund ["Bondetinget"], er svaret partiledelsen og ledelsen i Bondelaget."

 

"-Vi er ferdig med saken fra avtalepartenes side. Vi skal ikke diskutere dette i noe nytt jordbruksoppgjør. Vi venter bare på å få en plan fra NLR for hvordan de tenker å gjennomføre sitt eget prosjekt." Siterer Nationen (08.02.23) bondelagsleder Bjørn Gimming - "avtalepartene" har under forrige jordbruksoppgjør (og på bakgrunn av en rapport fra Landbruksdirektoratet - hvor forøvrig eierstruktur ikke er utredet) besluttet virksomhetsoverføring av 10 selvstendige, bondeeide rådgivingsenheter, til én juridisk enhet - som forutsetning for fortsatt driftstilskudd over jordbruksavtalen.

 

Men det er naturligvis ingen tvang: "-Vi har ikke pålagt NLR å fusjonere, men dersom de skal ha finansiering gjennom jordbruksavtalen, så kommer vi bare til å gjøre det gjennom at [et?] NLR som én juridisk enhet. NLR kan ikke sånn som i dag fordele pengene til andre juridiske enheter." (Gimming)

 

"Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er paraply- og serviceorganisasjon for ti regionale rådgivingsenheter med til sammen 24.000 medlemmer og 370 ansatte over hele landet. NLR er bindeledd mellom forskning og landbruket, og innhenter, utvikler og samordner kunnskap som rådgiverne formidler til næringsutøvere i landbruket.

Lokale forsøk er viktig for å utvikle og etterprøve kunnskap. Årlig utføres nærmere 700 feltforsøk hos medlemmene. Forsøkene danner godt grunnlag for å dele kunnskap direkte ved forsøksrutene, på markdager, på møter og gjennom fagartikler.

Rådgivingen er i hovedsak innenfor agronomi, landruksbygg, maskinteknikk, presisjonslandbruk, hydroteknikk, veksthus, HMS, næringsutvikling, økonomi, økologisk landbruk, klima og miljø." (nlr.no)

 

Som nevnt, ingen tvang; som styreleder Lars Fredrik Stuve uttrykker det (Bondebladet 09.02.23): "-NLR har siden juni i fjor kjørt en veldig grundig og omfattende prosess for å utrede ett NLRSA, noe som var et krav og som ble vedtatt i fjor vår. Dette er spikret veldig fast både i jordbruksavtalen og i den etterfølgende stortingsbehandlingen. Derfor har jeg og styret i NLR sagt at vi ikke er villig til å gamble med 100 millioner på vegne av våre medlemmer. Vi har ikke hatt et valg, og må bare gjøre denne jobben, sier Stuve.

Han tror alle de regionale virksomhetene vil "komme om bord når de skjønner at NLR ikke har noe valg".

-Jeg tror ingen NLR-enheter kan klare seg uten denne støtten."

 

Nationen 10.02: "-Denne prosessen har ... vist at det er vanskelig for Norsk Ladbruksrådgivings enheter å gå i takt. Jeg tror dette medfører at vi bruker for mye energi på spørsmål som ikke er knyttet til det rent landbruksfaglige, sier" paraply-styreleder Stuve.

Juridisk selvstendige enheter som ikke går i takt? Hmm - betenkelig ...

 

(Og hva skal 'avtalepartene' gjøre med NIBIO?)

 

"NLR består av ti regionale rådgivingsenheter med et nasjonalt servicekontor." "NLR fikk i september et oppdragsbrev fra Landbruksdirektoratet med et klart oppdrag basert på jordbruksavtalen som ble vedtatt i juni", fortel dagleg leiar NLR Vest SA, Fredrik Fjose (nlr.no 09.02.23)

"Styret i NLR og Styrelederforum, som består av alle styrelederne i NLR, gjennomførte møte med Landbruksdirektoratet og avtalepartene 31. januar... Både eierdemokratiet og den forretningsmessige driften vil fortsatt ha en regional oppbygging. Samlingen til én organisasjon sikrer fortsatt støtte over jordbruksavtalen, som er en viktig forutsetning for å kunne opprettholde rådgivingsaktiviteten og sikre de ansatte. Slik støtte ble på nytt bekreftet av Bondelaget og Landbruks- og matdepartementet i møtet. Tettere faglig samarbeid i hele landet ser vi har mange fordeler og gir nye muligheter. Norsk Bonde- og småbrukerlag understrekte viktigheten av frivillighet, gode demokratiske prosesser og at det er viktig at det tas frem en løsning som alle kan velge å gå inn i." (Tygg litt sagte på den siste setningen. Fjose:)

 

"Det er ikke snakk om en sentralisering av virksomheten, men tvert imot enda sterkere lokal og regional forankring [sic] og tilstedeværelse. Landbruket er i endring og derfor må også NLR endre seg. Det som var godt nok i 2015 er ikke automatisk godt nok i 2030 [der var det årstallet igjen]. Målet med en ny organisering er å kunne levere enda bedre på landbrukets behov i hele landet framover, og samtidig beholde grunnfinansieringen over jordbruksavtalen. Valget årsmøtene skal ta stilling til er egentlig enkelt - et nytt NLR som definert i prosjekt Omega [eller Å, om man vil] - eller - en videreutvikling av dagens regionale rådgivingsenheter og samarbeid de imellom, men da uten tilskudd over jordbruksavtalen (ca. 100 millioner kroner)."

 

Bondebladet igjen: "Styrene og ledelsen i flere av regionene opplever nå at deres demokratiske rettigheter som juridisk selvstendige selskaper utfordres.

De reagerer blant annet på at verken Bondelaget eller staten har utredet konsekvensene av fusjon - ei heller lagt fram noen dokumentasjon på at enhetene ikke oppfyller kravene.

I et felles brev til Landbruksdirektoratet 6. januar, stiller NLRs styrer i regionene Trøndelag, Østafjells, Agder og Innlandet 13 spørsmål.

Blant annet vil de vite hvilket mandat partene i oppgjøret har til å stille et krav om fusjon, hvilke andre tiltak som er vurdert av staten, samt hvilket problem som forsøkes løst.

30. januar kom et svar fra Landbruksdepartementet, men ingen av spørsmåene blir direkte besvart i dette brevet, som Bondebladet har fått."

 

Nationen (08.02): Styreleder Lars Morten Rosmo; NLR Trøndelag: "-Dette har ingenting med demokrati å gjøre, og det er det som gjør at jeg er rystet over Bondelaget. Bondelaget er selv en demokratisk organisasjon hvor medlemmene i Bondelaget bestemmer. At de ikke respekterer at en søsterorganisasjon i landbruket med 24.000 eiere skal få bestemme selv, synes jeg er hårreisende.

Rosmo frykter nå for konsekvensene for tilbudet til norske bønder:

-Hvis vi skulle bli én sentralisert organisasjon, betyr det at beslutningsmyndigheten flyttes fra regionen til et sentralt styre. Vi er den eneste landbruksorganisasjonen som sitter igjen med beslutningsmyndighet rundt omkring i regionene. Vi har tilgang til like store midler regionalt som nasjonalt, i motsetning til Tine og Felleskjøpet, sier han."

 

Og Bondebladet: "-24 000 medlemmer som verken er med i Bondelaget eller staten, kan ikke overkjøres. Det er naturlig med krav til hvordan vi bruker pengene, men det er faktisk våre eiere som skal bestemme, sier styrelederen til Bondebladet.

Kritikken er pikant, all den tid Rosmo satt mange år som fylkesleder i det som da het Sør-Trøndelag Bondelag. Han er ikke i tvil om hvem som er arkitekten bak det hele:

-Egentlig er det bondlagsleder Bjørn Gimming som driver dette fram. Da påbudet ble utarbeidet, var det ikke forankret i Bondelaget i det hele tatt. Deretter kom kravet inn i jordbruksoppgjøret, men ikke i statens tilbud. Gimming var imidlertid ivrig på dette punktet, og "ga" nok såpass til staten i forhandligene at denne saken kom inn igjen. Da kom den som en overraskelse på alle regionene."

 

Har Norge fremdeles råd til Norges Bondelag?

 

(Mer landbrukspolitkkk og deromkring (samt beredskap); se D.J.H.; -Vi tar ikke kontanter (s.26-0), og Det kalles trenering; kommentar-avisa.no hhv. 25.09.21 og 29.11.22.)

 

5. Sannheten?

"Norges langsiktige engasjement søker å bidra til en forhandlet tostatsløsning der to stater, Israel og Palestina, lever side om side i fred innenfor sikre og internasjonalt anerkjente grenser."

"Norge mener at den israelske bosettingsaktiviteten på okkupert land er ulovlig i henhold til folkeretten, og at den utgjør et hinder for fred." (regjeringen.no)

 

Abrahams "ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat" (Gud; 1.Mos.15,18); "i Isak skal det nevnes dig en ætt." (21,12)

 

"Selv om jeg leste stabler med dokumenter om flyktningene, og lette etter opplysninger om disse "andre" jødiske "flyktningene fra Midtøsten", fant jeg lite eller ingenting om dette. Men under arbeidsprosessen ble enkelte viktige opplysninger i den alminnelige (og min personlige) forståelse av den arabisk-israelske konflikten rokket ved. Da jeg for eksempel undersøkte FN-dokumenter fra 1948 og fremover, ble jeg oppmerksom på en tilsynelatende tilfeldig endring av definisjonen på hva som betegner en arabisk "flyktning" fra Israel. Dette bet jeg meg merke i. I begynnelsen hadde jeg oversett det, og vendte først tilbake til det etter at jeg hadde sett nærmere på flyktningstrømmer i andre deler av verden. Dette gjorde meg oppmerksom på hva som var den generelle definisjonen på å være kvalifisert til å bære betegnelsen "flyktning". I andre tilfeller var den mer eller mindre universelle beskrivelsen av "flyktning" personer som var blitt tvunget til å forlate sine "faste hjem" eller "sedvanlige" boliger. Når det gjaldt de arabiske flyktningene derimot, hadde definisjonen blitt utvidet slik at alle som hadde vært i "Palestina" i et minimum av to år før Israel ble erklært som stat i 1948, ble definert som flyktninger.

Selv etter at jeg hadde merket meg denne forskjellen, gjorde ikke endringen nevneverdig inntrykk på meg. Likevel, når det gjaldt retorikken som fulgte og den politiske utviklingen av en nytt "image" for disse araberne - fra å være "flyktninger" til å være et "palestinsk folk drevet bort fra de landområder de hadde bebodd fra uminnelige tider" - befant jeg meg med ulyst tilbake i arbeidet med å studere denne "to-års-klausulen" nærmere.

Spørsmålet som begynte å gnage på meg og risse opp konturene for boken min var: "Hvorfor var det nødvendig å gjøre en endring i denne arabiske flyktningdefinisjonen?" Først og fremst at endringen var av stor nok viktighet til å bli inkludert i den offisielle definisjonen på "flyktning", indikerte at det måtte være en vesentlig betingelse til stede. En slik omfattende forandring ville ikke ha vært påkrevd hvis bare noen få flyktninger ganske nylig var kommet til det som ble israelsk område. Siden dette var den logiske slutningen, greide påstanden om at de "palestinske flyktningene" hadde bodd i landet i "årtusener", for første gang å vekke min nysgjerrighet. De to situasjonene var ikke forenlige: "To-års-klausulen" endret kategorien "arabisk flyktning" på en måte som brakte inn en selvmotsigelse når det gjaldt antatte historiske faktorer som er selve grunnlag[et] for det nåværende arabiske kravet om "legitime rettigheter for det palestinske folket og det som har vært deres hjemland i "tusen år" eller "to tusen år".""

 

"Paven, USAs president, Jimmy Carter og Ronald Reagan, har alle sunget med, om enn med litt forskjellig toneleie, i sangen om PLO, til teksten av Jassir Arafat: "Det viktigste spørsmålet i den arabisk-israelske konflikten er 'en palestinsk stat'!"

Innbakt i dette kravet ligger det en rekke foruroliggende antagelser, som er blitt henvist til så lenge og så ofte at de blir sett på som ubestridelige: ..." (Joan Peters; Fra uminnelige tider - Opprinnelsen til den arabisk-jødiske konflikten om Palestina (1984 / no. 2003); s.15-7)

 

"... i 1922 - for mindre enn hundre år siden - var den universelle oppfatningen til statene (slik det kom til uttrykk gjennom Folkeforbundet) at Jerusalem og alle de territoriene som nå normalt omtales som "okkuperte territorier," i prinsippet ble reservert for opprettelsen av et jødisk hjemland. På den tiden var det med andre ord en overveldende internasjonal enighet om at folkeretten støttet at hele Palestina skulle bli et jødisk nasjonalt hjemland (under forutsetning av at de sivile og religiøse rettighetene til de ikke-jødiske innbyggerne ble beskyttet).

Men fra 1930-årene og fremover undersøkte det internasjonale samfunn muligheten for å dele territoriet vest for Jordanelven - som var kjent som Palestina - i to separate stater (en for jødene og den andre for araberne). Men bortsett fra enkelte arabisk-islamske stater, var det ikke på noe tidspunkt før begynnelsen av 1970-tallet andre stater som anså selve tilstedeværelsen av jøder i Gamlebyen i Jerusalem og på Vestbredden for å være i strid med folkeretten, eller at opprettelsen av en palestinsk-arabisk stat var en rettslig forpliktelse."

"Landområdet til Transjordan som i 1946 ble Det hasjemittiske kongedømmet Transjordan, var en del av Mandatet for Palestina slik det var bestemt av Folkeforbundet. På grunnlag av en ensidig beslutning fra Storbritannia med tilslutning fra Folkeforbundet, ble administrasjonen av Transjordan i 1921 atskilt fra administrasjonen av den vestlige delen av mandatområdet for å etterkomme interessene til de palestinske araberne. Jordan var derfor i en meget reell forstand ment å være - og ble faktisk - en arabisk palestinsk stat." (Matthijs de Blois og Andrew Tucker; Prosessen mot Israel - Hvordan folkeretten misbrukes for å delegitimere staten Israel; s.29.411)

 

Peters (s.250-1.258-9.366): "Det som skjedde før Israel ble proklamert som stat, er i de fleste sinn og tanker noe vagt. Enkelte av oss hadde liten eller ingen kjennskap til at et omfattende jødisk utviklingsprogram faktisk talt hadde eksistert i flere tiår allerede før 1917, da landet ble erklært, og internasjonalt mandatert, som "det jødiske nasjonalhjem". Hele det "avfolkede" og "ødelagte" landet, som ble avmerket som "Palestina" eller "Sør-Syria", og som lå øst for Jordanelven til Hejaz (Arabia) og vest for Jordanelven til Middelhavet, ble i 1917 lovet til jødene av Folkeforbundets mandat som "et fast område" der et "Jødisk nasjonalhjem" skulle opprettes.

Enda færre av oss kjente til at kultiveringen av det avfolkede landet i Juda-som-ble-Palestina, faktisk talt ble påbegynt av jødiske pionérer flere tiår før Theodore Herzls "zionisme" ble innført i 1901. Vi visste heller ikke at det blant de sterkt spredte fellahin - innfødte bønder som arbeidet med jorden i Det hellige land - var mange svært fattige jødiske bønder."

 

"Det var mens jeg studerte dokumenter om Palestina blant Winston Churchill-aktstykkene, at jeg for første gang oppdaget en uttalelse som utfordret selve grunnlaget for påstanden om at den jødiske bosetningen i Palestina hadde ført til at flere hundre tusen arabere hadde blitt fordrevet fra sine hjem i Palestina. Churchill sa i 1939:

"... Langt fra å være forfulgt, har araberne strømmet inn i landet og formert seg slik at deres befolkningsmasse har økt mer enn alle jøder i verden ville kunne øke den jødiske befolkning tilsvarende."
For at den britiske statsmannen, som var veteran fra de første dagene i Storbritannias administrasjon av mandatet, kunne komme med en slik uttalelse, måtte han nødvendigvis ha funnet betydelige beviser for å underbygge sin påstand. Sant nok, begravet av nyere propagandakampanjer og politisk målrettede "faktasamlinger" som distribueres av FN og PLO, og evangeliet ifølge Storbritannias utenriksdepartement, finnes det betydelige bevismengder som støtter Churchills protest mot den arabiske propagandaen."

 

"I løpet av årene ble jødisk immigrasjon begrenset selv i den vesle delen av de jødisk-bosatte områdene i Vest-Palestina. "Regjeringen" forbød jødiske bosetninger i det østlige området av Palestina, som ble kalt Transjordan, mens de samtidig lukket øynene for omfattende arabisk tilflytning og illegal arabisk immigrasjon til de jødisk befolkede områdene i Vest-Palestina. Situasjonen som oppstod var faktisk talt diametralt motsatt til det uttalte formålet med det jødiske nasjonalhjem - og la i stedet opp til arabisk tilstrømning og satte restriksjoner ene og alene for jødene."

 

Bjørn Hildrum: "San Remo vedtaket 24.-25. april 1920 etablerte offisielt landet Palestina. Formuleringen "fra Dan til Beersheba" oppsummerte at statslederne aksepterte at landet skulle samsvare med det opprinnelige Israel, slik det framgikk av kart framlagt av Lloyd George under konferansen ... Det omfattet hele det historiske Israel, både vest og øst for Jordan-elva. Hele Palestina skulle bli staten "for jødene overalt i verden", slik Storbritannias utenriksminister og statsminster fastslo. Referatene fra denne dagen viser entydig at mandatområdet ble opprettet utelukkende for å skape den framtidige jødiske staten, og av ingen annen grunn." (Hildrum; Israels land etter internasjonal lov (2. utg.); s.12)

 

("Gaza-stripen var en del av det britiske mandatområdet. Egypt tok kontroll over Gazastripen i 1948 og okkuperte den helt til de ble drevet ut i 1967. En "all-palestinsk myndighet" ble opprettet av Den arabiske liga i det egyptisk-okkuperte Gaza-territoriet i september 1948. Dette var et forsøk på å begrense Transjordans makt i Palestina, men den ble endelig oppløst i 1959. I perioden 1948-67 administrerte Egypt Gazastripen som et kontrollert territorium med en militærguvernør. Innbyggerne i Gaza ble ikke tilbudt egyptisk statsborgerskap". (de Blois og Tucker s.223))

 

"Folkeforbundets mandat for Palestina forble uendret selv om Storbritannia ensidig hadde endret både sitt kart over området og sitt formål med det. Mandatet inkluderte Transjordania inntil 1946, da landet ble proklamert uavhengig som stat. Transjordania hadde omsider ved lov blitt arabisk stat i Palestina, knappe to år før Israel ble jødisk stat på den gjenværende fjerdedelen av Palestina. Transjordan utgjorde nesten 100 000 kvadrat-kilometer; mens Israel hadde knappe 20 000 kvadratkilometer.

Dermed er omkring 75 prosent av Palestinas "nedarvede jord" øst for Jordan-elven, som blir kalt Jordan, bokstavelig talt en uavhengig palestinsk-arabisk stat lokalisert på majoriteten av Palestinas land. Den omfatter en majoritet av Palestinaarabere i sin hær, så vel som i sin befolkning." (Peters s.268-9)

 

"I lys av moderne folkerett kan staten Israel betraktes som et uttrykk for det jødiske folks selvbestemmelsesrett. Dette folkets svært lange historie med felles religion, kultur og språk, så vel som dets vedvarende tilknytning til det territoriet i Midtøsten som under romersk okkupasjon ble kjent som Palestina, er dokumentert gjennom en overveldende bevismengde. Det har i tillegg blitt klart at ambisjonen om å opprette en uavhengig jødisk enhet på det territoriet var klart uttrykt av den sionistiske bevegelsen fra slutten av 1800-tallet. Denne ambisjonen ble anerkjent av den britiske regjeringen i Balfour-erklæringen av 1917 og bekreftet gjennom avtalen mellom de allierte stormaktene som hadde forpliktelsen (og makten) til å fatte beslutninger om fremtiden til territoriene i Det osmanske imperiet etter Den første verdenskrig. Det skjedde i San Remo-resolusjonen i 1920. Dette ble endelig anerkjent i Mandatet for Palestina som ble vedtatt av Folkeforbundets råd i 1922. Denne internasjonale avtalen anerkjente eksplisitt den historiske forbindelsen mellom det jødiske folk og Palestina, og grunnene for å gjenopprette deres nasjonalhjem der."

 

("Det er viktig å merke seg at den såkalte "Delingsplanen" som ble vedtatt av FNs Hovedforsamling i november 1947, aldri ble satt ut i livet og derfor ikke har noen rettslig relevans. Gitt det faktum at det var arabisk avvisning av Delingsplanen som hindret den i å bli iverksatt, er det uærlig, upassende og villedende av arabiske stater og Den palestinske frigjøringsorganisasjonen, PLO, å henvise til denne resolusjonen som om den har noen som helst rettslig relevans."

"Det lar seg ikke benekte at Jerusalem utgjorde en del av Mandatet for Palestina som ikke hadde noen som helst separat bestemmelse for byen. I henhold til prinsippet uti possidetis juris ble Jerusalem en integrert del av staten Israel i 1948. Som forklart tidligere ble planene i "Delingsplanen" om å gjøre Jerusalem til en internasjonal by aldri virkeliggjort. Ved å erklære den udelte byen Jerusalem som sin hovedstad og ved å gjøre gjeldende israelsk lov og jurisdiksjon over hele Jerusalem kommune, har Israel tydelig utøvd sine suverenitetsrettigheter med hensyn til dette territoriet. Følgelig har Israel etter vår oppfatning enhver rett til å besitte og kontrollere hele byen Jerusalem.")

 

"Seksdagerskrigen var fra Israels perspektiv en forsvarskrig. Anvendelse av prinsippet om "det utillatelige i å tilegne seg territorium ved hjelp av krig," betyr at den territoriale ekspansjonen til Egypt (Gaza) og Jordan (Vestbredden) i årene 1947-1949 som resulterte i våpenhvilelinjene fra 1949, var ulovlig."

"Resolusjon 2334 fra Sikkerhetsrådet og mange andre FN-resolusjoner hevder at de såkalte "1967-linjene" bør behandles som staten Israels de jure grenser. FN og dens medlemstater har ingen jurisdiksjon til å fastsette grensene mellom staten Israel og dens naboer. Under enhver omstendighet har våpenhvilelinjene fra 1949 (som ofte omtales som "1967-linjene," "1967-grensene," "4. juni-linjene" eller "den grønne linjen") aldri oppnådd status som internasjonale grenser i henhold til folkeretten." (de Blois og Tucker s. 408-9.412.415-6.413.412)

 

Michal Rachel Suissa (SMA Info 4/-20): "Det er en hyppig fremsatt anklage mot den jødiske staten Israel, ikke minst fra norske myndigheters side, at jødisk engasjement i de områdene som av Israel ble frigjort fra ulovlig jordansk okkupasjon i juni 1967 fremstilles som et brudd på folkeretten og at jødisk bosetting i disse områdene er "et hinder for fred." Det faktum at det har vært jødisk bosetting i disse områdene i mer enn 3000 år, at jødene er et urfolk i dette området, at det internasjonale samfunn i 1922 oppfordret til tett jødisk bosetting der, at tusener av jøder bodde der til de i 1948 enten ble massakrert eller drevet på flukt og etnisk renset fra området av de jordanske okkupasjonsstyrkene, synes ikke å telle i myndighetenes forståelse av "folkeretten" i denne del av verden. Det er et problem som hefter ved norske myndigheter og ikke ved israelske."

 

Suissa (sma-norge.no 02.12.22): "... det utelukkende er jødiske hjem og landsbyer i jødenes urgamle hjemland som betegnes som "bosettinger." I norsk offisiell terminologi er "bosetter" et skjellsord som bare brukes om jøder som bor i sitt opprinnelige hjemland." Og: "De vet veldig godt at det håpet som ble tent av Oslo-avtalene er slukket for mange år siden av palestinsk terrorisme og at Norge har bidratt til den utviklingen. Selvstyremyndighetene har ikke en tostatsløsning som mål og kommer aldri til å få det. De legger ikke lenger skjul på at den idéen var en bløff for å komme i posisjon, militært, finansielt og geografisk for å kunne realisere sin plan om ødeleggelse av Israel i flere faser." The Piece-Process.

 

de Blois og Tucker (s.32.44): "... at FN-systemet med overlegg er blitt utnyttet av det palestinsk-arabiske lederskapet - i partnerskap med ulike blokker av nasjoner - for å undergrave staten Israels legitimitet, og derigjennom å frembringe, ikke bare opprettelsen av en separat stat, Palestina, men til sist også ødeleggelsen av den jødiske staten Israel. Dette misbruket har resultert i en forvrengt og diskriminerende anvendelse av folkerettslige bestemmelser, noe som særlig er reflektert i ICJ[International Court of Justice]s rådgivende uttalelse om muren og i Resolusjon 2334 fra Sikkerhetsrådet i FN."

 

"Det er en bitter ironi i det faktum at lovgivningen og språkbruken når det gjelder "menneskerettigheter," "forbrytelser mot menneskeheten" og "folkemord" som står i slik gjeld til pionerarbeidene til fremragende jødiske folkerettslærde som [Hirsch] Lauterpacht og [Raphael] Lemkin på 1940- og 50-tallet for å bøte på grusomhetene under Holocaust som førte til massemord på 6 millioner jøder, i dag brukes til å henge ut det jødiske folk og angripe deres rett til å eksistere som nasjon innenfor sikre grenser i Palestina. Dette er særskilt smertefullt når man tar i betraktning at dersom det jødiske hjemlandet i Palestina var blitt opprettet i den form Folkeforbundet forutsatte i Mandatet for Palestina, kunne ødeleggelsen av jødisk liv og kultur i stor grad ha vært unngått."

 

"... den som rører ved eder, rører ved hans [Guds] øiesten". (Sak.2,12)

Vi har et problem.

 

Tilbake til elektrisiteten:

 

6. Sannheten? 

"Tilgang til gode og sikre mobil- og bredbåndstjenester er en grunnleggende forutsetning for digitalisering i alle deler av samfunnet." "Fra ca. 2020 og videre fremover vil det lanseres tilbud basert på ny radiotek­no­logi som tar i bruk nye frekvensbånd vi ikke anvender i dag" for "utviklingen av en digital grunnmur, som bærer stadig større verdier for befolkningen, næringslivet og offentlig virksomhet."

"Femte generasjons mobilnett - 5G - skal gi bedre tjenester og nye bruksområder. Det vil være fundamentet for "tingenes internett" - en verden der alt fra biler og hvitevarer til bleier kan være tilkoblet internett." (regjeringen.no)

 

Å ja - så fint?

 

"Våre celler hvisker på radiofrekvensenes bølgelengder - med uendelig svak energi, men likefullt livsnødvendig. Hver tanke, hver bevegelse vi gjør, innhyller oss med lavfrekvente pulser. Denne hviskingen ble oppdaget i 1875, og den er like livsnødvendig."

"... våre sivilisasjonssykdommer... vi påfører dem våre naboer i dyre- og planteriket. Det er sykdommer vi lever med fordi vi nekter å erkjenne hvordan den egentlig påvirker oss, den kraften vi har temmet. Strømmen som med sine 50 bølger i sekundet går gjennom ledningsnettene i våre hus, ultralyd-frekvensene som våre datamaskiner sender ut, radiobølgene som mater våre TV-apparater, mikrobølgene fra våre mobiltelefoner - alle forvrenger de den usynlige regnbuen som strømmer gjennom våre årer og gjør oss levende. Men det har vi glemt." (Arthur Firstenberg; Den usynlige regnbuen - Historien om elektrisiteten og livet; Forord)

 

"Rundt årtusenskiftet hadde EU voldsomme forventninger til hvordan IKT skulle skape nye arbeidsplasser og vekst, men samtidig var klimaproblemet og CO2-utslipp kommet på agendaen. Løsningen ble å ta til seg den visjonære Buckminster Fullers gamle tanke om avmaterialisering eller "de-coupling"; vekst uten økt bruk av ressurser.

McKinsey tok oppdraget for telekom-bransjen: Flere store telekom-selskap (30+), med et 80-talls offentlige organer som haleheng inngikk samarbeid. FN-systemet (UNEP[)] og ITU, Den internasjonale telekommunikasjonsunionen, var med. De dannet The Climate Group ... og The Global e-Sustainability Initiative ... Dette var telekombransjens store initiativ for å fortelle verden at ved raskt å bygge ut bredbånd kunne stater samtidig få til store miljøgevinster og økonomisk vekst.

McKinsey forfattet en spesielt flott utredning i 2008 fra The Climate Group som forklarte hvordan rask utbygging av bredbånd skulle "avkarbonisere" økonomien: SMART 2020; Enabling the low carbon economy in the information age. Rapporten viste med flotte grafer og mange kildehenvisninger at ved tunge investeringer i bredbånd og store tiltak på utvalgte samfunnsområder kunne man komme tilbake til 1995-nivå i CO2-utslipp, og samtidig få til økonomisk vekst. Dette heftet ble viktig som innsalgsargument rundt i verden, og skapte en bølge av "SMART"-initiativer for byer, transport, industri m.m.

Jeg tok for meg rapporten og fant at den underslo faren for [at] tilbakekoplingseffekter ("rebound") ville spise opp effektiviseringsgevinstene - og vel så det. Den ble nevnt, men i fotnoter, i kildene, og i en advarsel langt bak. Den framgikk ikke av det eneste som kom til å bli lest av beslutningsfatterne: Executive summary. Advarselen innebar at for å lykkes, måtte man "beslaglegge" gevinstene fra IKT-investeringene med så voldsomme midler at det kun kan gjøres i meget strenge diktaturer. I den bortgjemte advarselen ble det også understreket at uten slike drakoniske tiltak, ville det bli sterkt økte CO2-utslipp."

"Det fins omfattende litteratur som viser at tilbakekoplingseffektene fra økt IKT-bruk er dramatiske, og at jo høyere hastighet og mer datakommunikasjon, jo større blir energi- og ressursforbruket - både direkte i nettet og som avledet forbruk. Den gamle drømmen, som bl.a. er nedfelt i EUs Lisboa-erklæring om "avmaterialisering" av økonomien som verktøy for økt bærekraft, har vist seg ikke å holde. McKinsey gjorde grønnvaskingsjobben som ingen maktet å overprøve." (Einar Flydal; einarflydal.com 16.12.22. "Flydal er pensjonert statsviter (cand.polit.) og master i telekomstrategi og teknologiledelse. Han har særlig arbeidet med overordnet bransjeforståelse som samfunnsforsker og strategirådgiver i Telenors konsernstab og som universitetslektor ved NTNU." ('Vaskeseddel' bakpå Nicholas H. Steneck og Tom Butler; Debatten om mikrobølgene - Fra jakten på svar til bransjeforsvar; boken oversatt av Einar Flydal.))

Tilbake til selve teknologien - primært trådløsdelen:

 

Einar Flydal og Else Nordhagen har redigert 5G og vår trådløse virkelighet - Høyt spill med helse og miljø - Bevis- og referansesamling med forklaringer for jurister, medisinere, biologer, fysikere, gravejournalister, miljøvernere og andre interesserte (boken hentes ned gratis fra einarflydal.com):

 

"... 5G-visjonen slik den presenteres av ITU (Den Internasjonale Teleunionen) som er FNs organ for regulering av bruk av det elektro-magnetiske spektret"; "...  ITU sin visjon for 2020 og utover, kalt "IMT-2020" hvor IMT står for International Mobile Telecommunications. Medlemmene i gruppen som har utarbeidet dette, kommer alle fra telekommunikasjons-industrien og deres uttalte visjon er å konkurrere ut optiske fibre både i forhold til kapasitet, hastighet og stabilitet. Det legges altså her opp til å konkurrere ut kablede løsninger - som er eksponeringsfrie - med teknologier som er basert på pulsing og polarisering, og har kjente biologiske skadevirkninger." (s.139)

 

"Budskapet fra forskerne er at betingelsene for livet på vår klode nå brytes ned gjennom utrulling av mikrobølgede kommunikasjonsteknologier. Visjonene om et stadig smartere samfunn basert på trådløs kommunikasjon heter for tida 5G og Tingenes Internett"; "I hvilken grad dette spillet med helse og miljø foregår ubevisst eller bevisst og med hensikt, later til å variere mellom aktørene." (s.15)

 

"Et eksempel [s.404-7]: "Folkehelseinstitutt-rapporten"

Den utredningen som danner grunnlag for dagens helsepolitikk på området, både for lavfrekvent og høyfrekvent EMF [ElektroMagnetiske Felt], er ikke levert av et slikt offentlig oppnevnt utvalg som den omtalte NOUen fra 1994. Det var en mer indirekte og mindre offisiell og forpliktende linje som ble valgt til neste utredning:

 

I en periode hadde det daværende Statens strålevern (nå DSA) fått mye kritikk i media for Kvik-saken og radar-saken og mange bekymrings-meldinger om helsefare ved bruk av mobiltelefoner. På initiativ fra Statens strålevern ga Helsedepartementet og Samferdselsdepartementet i oppdrag til Statens folkehelseinstitutt å sette sammen og lede et utvalg som skulle gjennomgå strålevernets faglige grunnlag og praksis. Utvalgets leder var Jan Alexander, som har fått munnhellet "å ta en alexander" oppkalt etter seg, det vil si å opprette et utvalg med forutbestemt konklusjon. [Note: "Denne opplysningen er basert på muntlige kilder fra helseforvaltningen."] Med i utvalget var blant annet Maria Feychting, Karolinska Institutet, som i dag er ICNIRP[International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection]s nestleder, og Lars Klæboe, forsker ved Statens strålevern, som hadde Feychting som veileder til sin PhD og har publisert en rekke fagartikler sammen med forfattere innen ICNIRP-sfæren. Sekretær var Gunnar Brunborg, FHI, som også hadde ført den forrige utredningen i pennen. Konklusjonen var med andre ord gitt på forhånd, noe som også ble bekreftet da Alexander på første møte erklærte: "Dette skal vel gå greit. Vi vet jo hvor vi skal." [Note: "Utsagn referert denne bokas redaktører fra person tilstede."]

 

Utredningen følger ICNIRPs og WHOs vurderingsregler, refererer således i stor grad til andre ICNIRP-dominerte litteraturgjennomganger, men ikke til andre litteraturgjennomganger enn de som bruker ICNIRPs vurderingsregler, og forbigår i stillhet eller underkjenner all forskning som påviser skadevirkninger ved sub-termisk eksponering. Utvalget fant intet å utsette på Statens stråleverns ... faglige grunnlag eller praksis, og anbefalte at ingen endring ble gjort med grenseverdiene. Utvalgets rapport ble avlevert i 2012 som en utgivelse i Folkehelseinstituttets skriftserie. Rapporten er derfor blitt tolket som "Folkehelseinstituttets rapport", men den er en frittstående utredning som kun står for utvalgets egen regning. FHI er uten ansvar for rapportens kvalitet og utvalget er også fri for ansvar for sine konklusjoner og råd.

 

"FHI-rapporten" ble gjort til grunnlag for norsk helsepolitikk på strålevern-området gjennom en utsendelse fra Helse- og omsorgsdepartementet. Med utsendelsen fulgte et følgeskriv fra statsrådene, Jonas Gahr Støre og Marit Arnstad. Følgeskrivets tittel var: "Forvaltning av saker knyttet til stråling/elektromagnetiske felt fra mobiltelefoner og andre innretninger for elektronisk kommmunikasjon".

 

Følgeskrivet var selvsagt - som normalt i forvaltningen - skrevet av fagetaten og inneholdt en rekke forsikringer om manglende helsefare, samtidig som den underslår kritikken mot selve grenseverdienes grunnlag: for eksempel at NKOMs målinger hadde vist at "strålingsnivåene ligger på tusendeler av grenseverdiene" og at "gjeldende regelverk sikrer at mobiltelefoner tilfredsstiller kravet til grenseverdier".

 

Følgeskrivet oppsummerer at ekspertgruppen konkluderer med at de seinere års forskning "samlet sett ikke gir belegg for [at det oppstår] skadelige helseeffekter", at "befolkningen er godt beskyttet", at EMF "ikke er årsak til helseplager som tilskrives elektromagnetiske felt (ofte kalt el-overfølsomhet)". Slik ble det skapt et bilde av at denne utredningen var både kunnskapsbasert, nyttig og solid forankret i forskningen, mens innvendingene var basert på irrasjonell angst og at eventuelle helseplager var psykosomatiske og best kunne kureres med kognitiv terapi.

 

Som en naturlig konsekvens følger at "ekspertgruppen tilrår" at mobilmaster får "antenneplassering som gir god dekning for mobiltelefoner, fordi det gir lavest mulig eksponering ved bruk av egen mobiltelefon", og at mobiltelefoniens store fordeler gjør at man ikke kan eller bør innføre restriksjoner utfra følelser, men at forvaltningen må være kunnskapsbasert.

 

Denne oppsummeringen var som om den hadde kommet fra mobilbransjen selv. Som leder for departementets Folkehelseavdeling, som daværende Statens strålevern sorterer under, satt Elin Anglevik, samboer med en av Telenors toppdirektører og kjent i el-overfølsommes kretser for sine kontante og bryske avvisninger - såvel muntlig som per brev - av alle antydninger om at grenseverdiene er satt på et slikt nivå at de kan produsere akutte helseplager og helseskader på sikt.

 

Følgeskrivet avslutter med generelle fraser der Helse- og omsorgs-departementets politiske ledelse uttrykker sin støtte til et innhold de ikke kan ha forstått hvordan har blitt til: "Vi mener at rapporten fra ekspertgruppen gir et godt grunnlag for videre forvaltning av dette området", at "praksisen på området må være kunnskapsbasert"

 

Endelig heter det til slutt:

 

"Ekspertgruppens vurderinger legges til grunn for myndighetenes videre arbeid med ekom-utbygging og forvaltning av bygg og grunn. Rapporten gir også god støtte for kommuner, private grunneiere, borettslag og andre som vurderer å gi mobiltilbydere og andre tilgang til bygg og grunn, men som har vært skeptiske til stråling fra slike anlegg. For å sikre en enhetlig og trygg forvaltning, er det viktig at ulike myndigheter legger rapporten til grunn for sine beslutninger."

 

Følgeskrivet viser hvordan politisk ledelse blir marionetter i et landskap av formaliteter, og prisgitt fagmyndighetens eget spill og sektorinteresser, når fagmyndigheten ikke er utsatt for noen balansert overprøving. Bildet likner det vi så av EU-kommisjonens håndtering.

 

Og vi ser at konsekvensene er store: de forplanter seg helt ned i det enkelte borettslag, i det enkelte klasserom, i det enkelte kommunehus som på den tida ble "tilbudt" av teleselskapene å bidra til å gi bygda god mobildekning ved å stille taket på rådhuset til disposisjon. Det forelå på denne tida en rekke studier som viste sammenhenger mellom avstand til mobilmaster og forekomster av ulike helseplager".

 

5G-boken har et lengre notat fra Martin L. Pall, "professor emeritus i biokjemi og medisinske basalfag ved

Washington State University. Hans utdannelse omfatter en BA i fysikk, Phi Beta Kappa with honors fra Johns Hopkins University og en PhD i biokjemi og genetikk fra Caltech (California Institute of Technology)." "Med dette notatet [på vegne av 180 forskere og leger fra 36 land] skulle han - nærmest en gang for alle - dokumentere hvor meningsløst feilaktig påstanden fra EU-kommisjonen var - at helseskader fra mikrobølget kommunikasjon ikke er påvist og at slike skader ville være uforenlig med foreliggende forskning."

"Det Pall gjør i sitt notat, er å gjøre en litteraturstudie av litteraturstudier: Han tar for seg andres litteraturstudier, nærmere to hundre, og undersøker hvilke funn de gjør om hva primærstudiene gir sikre belegg for. Det ligger altså et svært stort vitenskapelig materiale til grunn for konklusjonene." (s.176-9)

 

"Palls konklusjon er særdeles krass:

"Det har vært kjent i mer enn 40 år at våre "sikkerhetsretningslinjer" har vært et falskneri. Det har man visst fordi man fant ikke-termiske virkninger ved eksponeringsnivåer godt under dem som er tillatt i henhold til våre "sikkerhetsretningslinjer"."" (s.348)

 

Pall skriver (s.352-3): ""Oppsummert har vi 12 ulike spørsmål som den som vil forsvare 5G må kunne besvare for å ha noen vitenskapelig troverdighet. Hvis den som vil gå i forsvar, ønsker å være uenig med noe som tidligere er blitt grundig dokumentert i min uttalelse nylig om sikkerhetsretningslinjene, er han selvsagt velkommen til å legge fram det han måtte ha av vesentlig og omfattende dokumentasjon for sitt standpunkt. Hvis han ikke klarer å svare på disse spørsmålene, eller mislykkes i å gi utførlig dokumentasjon til støtte for sine påstander, gjelder de allment aksepterte prinsipper for vitenskap: Da er disse retningslinjene forfeilet og må forkastes ettersom de gjentatte ganger er blitt påvist å ikke være vitenskapelig holdbare."

 

Noen slike motargumenter er ikke blitt framført. Tvert imot. Det ble stille etter denne parademarsjen fra Martin L Palls side. "

 

Og Pall skrev f.eks. (s.206.351): "Studiene med bruk av kalsiumkanalblokkere viser at VGCCer [cellenes Voltage-Gated Calsium-Channels, spenningsstyrte kalsiumkanaler] aktiveres av en rekke ulike slags EMF. Disse omfatter EMF med mikrobølgefrekvenser, EMF med pulser av bare nanosekunders varighet, EMF i mellomfrekvens-området, ekstremt lavfrekvente EMF, og til og med statiske elektriske felt og statiske magnetiske felt."

"Grenseverdiene beregnes i sikkerhetsretningslinjene utfra de elektriske kreftene som skal til for å påvirke enkeltladede grupper i de vandige delene av våre celler og vev, nok til å utløse varmeskade. Hvordan kan det da forsvares å se bort fra den ufattelig mye større følsomheten som VGCCenes spenningsensor har for elektriske krefter? Vi vet at de elektriske kreftene som virker på denne spenningsensoren er anslått til å være omlag 7,2 millioner ganger sterkere enn de kreftene som skal til for å varme opp de vandige delene - og at det dermed bare skal en 7,2-milliondel så sterke elektriske krefter til for å åpne kalsiumkanalene."

 

Cellebiolog Susan Pockett (Stråletåka s.55-6): "For å opprettholde forestillingen om at vevsoppvarming er den eneste biologiske effekten av mikrobølger, benytter ICNIRP ["en liten, selvutnevnt og selvrekruttert privat klubb, en stiftelse registrert i Tyskland" (s.45)] og denne organisajonens disipler seg av en omfattende spillerbok som gir tips om konkrete strategier og taktikker - kort sagt ICNIRP-metoden.

Strategiene i denne spillerboka er på mange måter etterlikninger av de strategiene som tobakksbransjen og ulike landbrukskjemiske bransjer har brukt (Michaels 2008, 2020). Wikipedia sier om Michaels (2008):

 

"Michaels siterer fra en sjef i sigarettbransjen: "Tvilen er vårt produkt. For å så tvil er den beste måten å konkurrere mot "det fjellet av fakta" som fins inni hodene på folk flest. Å så tvil er også en metode for å få hva som helst til å bli kontroversielt." Michaels hevder at sigarettprodusentene visste i flere tiår at deres produkt var farlig for folks helse. Så de hyret inn forskere som leiesoldater som "produserte usikkerhet ved å stille spørsmål ved enhver studie, plukke fra hverandre enhver metode og bestride enhver konklusjon". Ved å arbeide på denne måten førte tobakksbransjen en kampanje som "på vellykket vis forsinket styringsinngrep og erstatning til ofrene i flere tiår"."

 

Forskjellen mellom dette og den nåværende situasjonen er at produktene til "Big Wireless" - trådløsbransjen - på mange måter er enda mer vanedannende enn produktene fra "Big Tobacco". "Smart" teknologi er så absolutt mer til stede overalt enn sigaretter noen gang var.

Vi kan begynne med våre egne hjem: Nesten alle foreldre kjøper nå mobiltelefoner, trådløst nettverk hjemme (WiFi) med Internett-tilkopling, Bluetooth-hodetelefoner og trådløse babymonitorer til sine barn. De er glade over å kunne sende sine dyrebare avkom av gårde til skoler der de bombarderes med WiFi-stråling, og for å hente dem tilbake til hjem hvor WiFi-rutere og -forsterkere [samt nettselskapenes 24/7 AMS] treffer dem enda hardere."

 

(Hva er forresten fremtiden for rest-folkestyret i en nasjon (eller romer-provins) som saboterer papir-teknologien og aler opp generasjoner skjerm-rusede som ikke kan lese?

"Espen Ytreberg, kollega ved Universitetet i Oslo, uttalte nylig at "vi kan ikke bare lære studentene om det som står i bøkene; vi må også lære dem om hva og hvordan de skal lese". Forskere rapporterer at norsk ungdom er på verdenstoppen i skjermtid. I en kommentar til at svenskene nylig erklærte "skjermeksperimentet" i skolen for mislykket og besluttet å gå tilbake til papirbøker og blyanter, sier utdanningsminister Tonje Brenna at hun er bekymret for skjermenes effekt på dybdelesning: "interessen for lesing har gått ned blant norske elever."

At interessen har gått ned, er et understatement. Det dypere problemet er det som Ytreberg peker på, nemlig at det har skjedd noe med selve evnen til å lese tekster, især de som er lange og innholdsmessig krevende." (Filosofiprof. Arne Johan Vetlesen; Kl.k. 10.01.23))

 

Tilbake til 5G-boken (s.415-7): "I en meget omfattende utredning på oppdrag fra New Zealands Helseministerium, har Neil Cherry, toksikolog og professor i miljørelatert helse og forsker på EMF ved Lincoln University, New Zealand, tatt med en ganske poengtert beskrivelse av ICNIRP-nettverkets arbeidsmåte. Han beskriver det som et forsvarsspill: ..."

"Cherry beskriver spillet og dets regler som fullstendig motsatt av det spillet som helsevesenet normalt spiller i sitt arbeid for folkehelsen. På strålevernområdet presser ICNIRP og WHO land til å akseptere uforsvarlig høye grenseverdier."

"Cherry kommenterer også hvordan ICNIRP arbeider stikk motsatt av det man normalt gjør i toksikologien. ICNIRP avviser slike undersøkelser som kan gi grunnlag for tidlige tiltak utfra en føre-var-linje, mens man i toksikologien nettopp baserer seg på slike undersøkelser mens man venter på at årsaksforklaringer blir mulige. Og dette får ICNIRP til gjennom et nettverk der de nasjonale strålevernetatene er lojale medspillere under trussel om å bli utstøtt (fra side 30, vårt utdrag):

 

"... For alle andre mulige sykdomsmekanismer hviler prosessen med grenseverdisettinger svært tungt på epidemiologi. Men ICNIRP avviser alle epidemiologisk bevisførsel. De to tilnærmingene er således fullstendig motsatt. ... De to tilnærmingsmåtene er helt ulike spill.""

 

""I "Beskytte folkehelsen-spillet" er derimot den første regelen at grenseverdier innen folkehelse skal baseres på folkehelse-studier, dvs. epidemiologi. Epidemiologisk dokumentasjon er tilstrekkelig for å

sette standarder når det foreligger dose-respons-sammenhenger, eller når studier har vist betydelige bivirkninger, og når det laveste anslaget for eksponering er rimelig. Deretter legges det til en

sikkerhetsfaktor for å ta høyde for usikkerhet. Forebyggende tiltak og eksperimenter er viktige deler av dette spillet. Forebyggende tiltak treffes lenge før vitenskapelige bevis på årsak og virkning foreligger.

Dette gjøres fordi det er erkjent at mange sykdomsmekanismer kan forårsake sykdom og død først år eller tiår etter den første eksponeringen.""

 

Flydal skriver (einarflydal.com 09.01.23) at 5G-"Boka ble lansert på Litteraturhuset i Oslo i 2019. Ingen debatt fulgte. Den fikk strålende kritikker i de to tidsskrifter den ble omtalt. Ingen har kritisert den for annet enn at det mangler stikkordregister."

 

Taushet er gull.

 

"Ingen er vel uenige i at det trengs overnasjonale - eller tverrnasjonale - organer av ulike slag, men hvordan man skal unngå at de blir for mektige og overstyrer, utnytter og/eller bryter ned demokratiet... Jeg vet bare om ett verktøy - opplysning og mer opplysning for at demokratiet og dets offentlige organer skal våkne og skaffe seg, eller ta tilbake, den nødvendige kontrollen". Skriver Flydal 9. januar.

 

Men hvilken grúnnleggende opplysning? 'Våkne'; javel - hva slags vekkelse?

 

"Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!

Han som troner i himmelen ler..." (Salme 2,2-4)

"... i ham [i Guds sønn] er alle ting skapt... alt er det skapt ved ham og til ham, og han er før alle ting, og alle ting står ved ham" (Kol.1,16-17); han "bærer alle ting ved sin krafts ord" (Heb.1,3).

 

"I begynnelsen var Ordet... Det sanne lys, som oplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden." (Joh.1,1.9)

"Du sende ditt ord til Noregs fjell,  Og ljos yver landet strøymde."

"Se, Herrens ord har de forkastet; hvor skulde de da ha visdom fra?" (Jer.8,9)

 

7. Sannheten?

Kunsten å selge tvil - "Har Gud virkelig sagt...?" (1.Mos.3,1; jf. Joh.8,44.)

 

"... som konklusjon vil da gi seg den samme anklage fra vår side mot nyprotestantismen som Irenæus fremførte mot den "kristelige gnostisisme" i Oldkirken: Villfarelser blir aldri fremsatt i sin nakne, usminkede form, men oppfiffet i en tiltrekkende drakt for å gjøre dem mer sannsynlige enn sannheten selv. De er som falske edelstener, som den ukyndige ikke oppdager falskheten ved, men bare den kyndige. De ligner i språk og uttrykksmåte i mange henseender på kristendom, men er i virkeligheten noe helt annet."

"Siden Schleiermachers dager - og med ham som forbilde - har nær sagt hver eneste nyprotestantisk teolog, enten han var original eller epigon, føIt seg kallet til å "tenke om igjen" hvert eneste teologisk begrep og hver eneste teologisk posisjon. Og de har "reformert" og "reparert" så grundig på særlig kirkens Kristus-tro og Skrift-tro, at man i dag synes å måtte regne det som rene unntagelsestilfelle at teologiske dosenter eller professorer i den protestantiske kristenhet ville bli anerkjent som ortdokse lærere av kirkefedrene fra Nicea, Chalcedon og Augsburg. De ville omtrent unntagelsesfritt bli avvist, avsatt eller lyst i bann som kristendomsforfalskere, ikke fordi de er kommet med noen tilfeldigvis uheldige dogmatiske formuleringer, men fordi de har forandret grunnlaget for kirkens tro og liv." (Dr.philos. Olav Valen-Sendstad; Ordet som aldri kan dø (1949 ) s.34.82-3 - noe lengre utdrag i D.J.H.; Kullsyrepsykose og annen psykose; kommentar-avisa.no ; 26.02.21; s.49-1.)

 

Ralph Bohlmann; "Forstår du det du leser?" - Bibelsyn og bibeltolkning i de lutherske bekjennelsesskriftene (orig.: Principles of Biblical Interpretation in the Lutheran Confessions): "Likesom de romersk-katolske utledet heller ikke svermerne Guds mening av skriftteksten selv. For de "drømmer at Den Hellige Ånd ikke kommer gjennom Ordet, men på grunn av deres egne forberedelser" (Ap [Apologien for Den augsburgske bekjennelse (1531)] XIII, 13)." (s.101)

"Den skriftutleggeren som lar seg lede av de lutherske bekjennelsesskriftene, vet at Gud selv må opplyse hans forstand til å tro det Gud sier i Den Hellige Skrift. Derfor leser han Guds klare Skrift som en som har Ånden og venter på Ånden. Han behøver Ånden, ikke fordi Skriften er uklar, men fordi hans egen forstand er formørket av synd. Derfor erkjenner han at selv ikke den beste bibelvitenskap kan bore ned til dybdene i Guds frelsesord uten Åndens gave til å utlegge Skriften." (s.80)

""Våre motstandere forvrenger mange tekster fordi de leser sine egne meninger inn i dem i stedet for å utlede meningen av tekstene selv" (Ap IV, 224"). (s.100)

"Grammatikk er av største betyding, slik den vanlige eksegesen [utlegningen, fortolkningen] i bekjennelsskriftene fra begynnelsen til slutten gjør helt klart. Traktaten, for eksempel, kan argumentere med at flertallsformen av "dere" i Matt 16,15; 18,18 og Joh 20,23 viser "at nøklene ble gitt likt til alle apostlene, og at alle apostlene ble sendt ut som likemenn" (Tr. 23)." (s.104)

"Gjemmom omhyggelig tekststudium, ved oppmerksomhet på grammatikkens regler og den logiske sammenheng, ved et studium av ordenes mening og bruk og ved en undersøkelse av skriftstedets nære og videre kontekst søker eksegesen i bekjennelsskriftene å unngå motstandernes eksegetiske feil. Det teologiske grunnlaget for denne omhyggelige eksegesen er den overbevisning at Gud taler i Skriftens ord. Hva han sier, kan en få tak i bare ved å utlede tekstens mening av teksten selv." (s.105)

 

"Our whole system of school and college education is so constituted as to keep religion and culture as far apart as possible and ignore the question of the relationship between them. On five or six days in the week, we were engaged in the acquisition of knowledge. From this activity the study of religion was banished. We studied natural science without considering its bearing or lack of bearing upon natural theology or upon revelation. We studied ... " "Careful preparation for Sunday-school lessons as for lessons in mathematics or Latin was unknown. Religion seemed to be something that had to do only with emotions and the will, leaving the intellect to secular studies. What wonder that after such training we came to regard religion and culture as belonging to two entirely separate compartments of the soul, and their union as involving the destruction of both?"

 

"... it would be a great mistake to suppose that all men are equally well prepared to receive the gospel. It is true that the decisive thing is the regenerative power of God. That can overcome all lack of preparation, and the absence of that makes even the best preparation useless. But as a matter of fact God usually exerts that power in connection with certain prior conditions of the human mind, and it should be ours to create, so far as we can, with the help of God, those favorable conditions for the reception of the gospel. False ideas are the greatest obstacles to the reception of the gospel. We may preach with all the fervor of a reformer and yet succeed only in winning a straggler here and there, if we permit the whole collective thought of the nation or of the world to be controlled by ideas which, by the resistless force of logic, prevent Christianity from being regarded as anything more than a harmless delusion. Under such circumstances, what God desires us to do is to destroy the obstacle at its root [comp. 2.Cor.10,5]."

 

"If you bring culture and Christianity thus into close union - in the first place, will not Christianity destroy culture? Must not art and science be independent in order to flourish? We answer that it all depends upon the nature of their independence. Subjection to any external authority or even to any human authority would be fatal to art and science. But subjection to God is entirely different. Dedication of human powers to God is found, as a matter of fact, not to destroy but to heighten them. God gave those powers. He undestands them well enough not bunglingly to destroy His own gifts. In the second place, will not culture destroy Christianity? Is it not far easier to be an earnest Christian if you confine your attention to the Bible and do not risk being led astray by the thought of the world? We answer, of course it is easier. Shut yourself up in an intellectual monastery, do not disturb yourself with the thoughts of ungenerate men, and of course you will find it easier to be a Christian, just as it is easier to be a good soldier in comfortable winter quarters than it is on the field of battle. You save your own soul - but the Lord's enemies remain in possession of the field."

 

"Modern culture is a mighty force. It is either subservient to the gospel or else it is the deadliest enemy of the gospel."

"The Church is perishing today through the lack of thinking, not through an excess of it. She is winning victories in the sphere of material betterment. Such victories are glorious. God save us from the heartless crime of disparaging them. They are relieving the misery of men. But if they stand alone, I fear they are but temporary. The things which are seen are temporal; the things which are not seen are eternal. What will become of philanthropy if God be lost? Beneath the surface of life lies a world of spirit... Driven from the spiritual realm by the current of modern thought, she [the Church] is consoling herself with things about which there is no dispute. If she favor better housing for the poor, she need fear no contradiction. She will need all her courage, she will have enemies enough, God knows. But they will not fight her with argument. The twentieth century, in theory, is agreed on social betterment. But sin, and death, and salvation, and life, and God - about these things there is debate. You can avoid the debate if you choose. You need only drift with the current." (John Gresham Machen;  The Princeton Theological Review; Vol. 11, 1913; newhopefairfax.org)

 

(... sin, and death, and salvation, and life, and God" - et sted å henvise til https://www.gty.org/library/sermons-library/81-132/the-most-hated-christian-doctrine ; John MacArthur; Grace To You. Tid: 55:13.)

 

Noen tiår frem - 1978: "... the Age of Irrationalism. Contemporary intellectuals are anti-intellectual. Contemporary philosophers are anti-philosophy. Contemporary theologians are anti-theology."

 

"Like their secular counterparts, the great theologians and doctors of the church taught that knowledge is possible to man. Yet the theologians of the twentieth century repudiated that belief. They also despaired of knowledge. This radical skepticism has penetrated our entire culture, from television to music to literature. The Christian at the beginning of the twenty-first century is confronted with an overwhelming cultural consensus - sometimes stated explicitly, but most often implicitly: Man does not and cannot know anything truly.

What does this have to do with Christianity? Simply this: If man can know nothing truly, man can truly know nothing. We cannot know that the Bible is the Word of God, that Christ died for his people, or that Christ is alive today at the right hand of the Father. Unless knowledge is possible, Christianity is nonsensical, for it claims to be knowledge. What is at stake at the beginning of the twenty-first century is not simply a single doctrine, such as the virgin birth, or the existence of Hell, as important as those doctrines may be, but the whole of Christianity itself. If knowledge is not possible to man, it is worse than silly to argue points of doctrine - it is insane.

The irrationalism of the present age is so thoroughgoing and pervasive that even the Remnant - the segment of the professing church that remains faithful - has accepted much of it, frequently without even being aware of what it was accepting. In some circles this irrationalism has become synonymous with piety and humility, and those who oppose it are denounced as rationalists - as though to be logical were a sin. Our contemporary anti-theologians make a contradiction and call it a Mystery. The faithful ask for truth and are given Paradox and Antimony. If any resist swallowing the absurdities of the anti-theologians who teach in the seminaries or have graduated from the seminaries, they are frequently marked as heretics or schismatics who seek to act independently of God.

There is no greater threat facing the true church of Christ at this moment than the irrationalism that now controls our entire culture. Totalitarianism, guilty of hundreds of millions of murders - including those of millions of Christians - is to be feared, but not nearly so much as the idea that we do not and cannot know the literal truth. Hedonism, the popular philosophy of America, is not to be feared so much as the belief that logic - that "mere human logic," to use the religious irrationalists' own phrase - is futile. The attacks on truth, on knowledge, on propositional revelation, on the intellect, on words, and on logic are renewed daily. But note well: The misologists - the haters of logic - use logic to demonstrate the futility of using logic. The anti-intellectuals construct intricate intellectual arguments to prove the insufficiency of the intellect. Those who deny the competency of words to express thought use words to express their thoughts."

 

"The official spokesmen for Christianity have been fatally infected with irrationalism. The seminaries, which annually train thousands of men to teach millions of Christians, are the finishing schools of irrationalism, completing the job begun by the government schools and colleges... These products of modern anti-theological education, when asked to give a reason for the hope that is in them, can generally respond with only the vocal analogue of a shrug - a mumble about Mystery. They have not grasped - and therefore cannot teach those for whom they are responsible - the first truth: "And ye shall know the truth." Many, in fact, explicitly deny it, saying that we can possess only "pointers" to the truth, or something "similar" to the truth, a mere analogy, but not the divine truth itself. Is the impotence of the Christian church a puzzle? Is the fascination with Pentecostalism, ritualism, faith healing, Eastern Orthodoxy, and Roman Catholicism - all sensate and anti-intellectual religions - among members of conservative churches an enigma? Not when one understands the pious nonsense that is purveyed in the name of God in the religious colleges and seminaries."

 

"The Trinity Foundation is unapologetically theoretical in its outlook, believing that theory without practice is dead, and that practice without theory is blind. The trouble with the professing church is not primarily in its practice, but in its theory. Professing Christians and teachers do not know, and many do not even care to know, the doctrines of Scripture. Doctrine is intellectual, and professing Christians are generally anti-intellectual. Doctrine is ivory-tower philosophy, and they scorn ivory towers. The ivory tower, however, is the control tower of a civilization. It is a fundamental, theoretical mistake of the "practical" men to think that they can be merely practical, for practice is always the practice of some theory. The relationship between theory and practice is the relationship between cause and effect. If a person believes correct theory, his practice will tend to be correct. The practice of contemporary professing Christians is immoral because it is the practice of false theories. It is a major theoretical mistake of the "practical" men to think that they can ignore the ivory towers of the philosophers and theologians as irrelevant to their lives. Every action that "practical" men take is governed by the thinking that has occurred in some ivory tower - whether that tower be the British Museum, the Academy, a home in Basel, Switzerland, or a tent in Israel." (John W. Robbins; The Crisis of Our Time; trinityfoundation.org)

 

Fra Robbins' artikkel Is the Bible a Textbook?: ""The Bible is not a textbook of...." is now a cliché that is usually uttered with an air of finality and profundity. The unspoken implication is: Who would be so ignorant or so foolish as to believe that the Bible is a textbook of anything, except, perhaps, of personal piety?

The textbook cliché tells us nothing about the Bible, but it does tell us a good deal about the person who repeats the cliché. It indicates that he is thoughtless enough to parrot a line devised by those who wish to deprecate the authority and sufficiency of Scripture. There is no reason to deny that the Bible is a textbook unless one wishes to affirm that some other book is a textbook. If one is speaking of biology, then perhaps it is Darwin or, more recently, Wilson that has written a textbook. If one is speaking of politics, then perhaps it is Rousseau or Aristotle or Herbert Marcuse who has authored a textbook. If economics, it might be Marx or Mises. Whatever the case, the only possible reason one can have for saying that "the Bible is not a textbook of...." is to preserve some area of thought for non-Scriptural, i.e., non-Christian ideas."

"The Bible most definitely regards itself as a textbook. Have we any right to do otherwise? Should we not heed this warning that Paul gives Timothy almost immediately after he has declared the authority of all Scripture [2 Timothy 3:16, 17]? "For the time will come when men will not put up with sound doctrine. Instead, to suit their own desires, they will gather around them a great number of teachers [and textbooks] to say what their itching ears want to hear. They will turn their ears away from the truth and turn aside to myths" (2 Timothy 4:3, 4)."

 

8. Sannheten?

"When beliefs are not checked against facts, but instead facts must meet the test of conconance with the prevailing vision, we are in the process of sealing ourselves off from feedback from reality. Heedless of the past, we are flying blind into the future." (Sowell; Black Rednecks and White Liberals; p. 291)

 

Noen år siden. A book entitled Blue Planet in Green Shackles. In Czech President Vaclav Klaus' "adress to the National Press Club on May 27, 2008, he stated, "My today's thinking is substantially influenced by the fact that I spent most of my life under the Communist regime which ignored and brutally violated human freedom and wanted to command not only the people but also the nature." He continues, "My central concern is - in a condensed form - captured in the subtitle of this book, I ask: 'What is Endangered: Climate or Freedom?'" Mr. Klaus clearly understands what is at stake. He was born on June 19, 1941, and lived in Communist Czechoslovakia until the Velvet Revolution that formed the Czech Republic in 1989. If any current-day politician understands the meaning of government propaganda, it is Vaclav Klaus. He elaborates:

"I do not, however, live in the past and do not see the future threats to free society coming from the old and old-fashioned Communist ideology. The name of the new danger will undoubtedly be different, but its substance will be very similar. There will be the same attractive, to a great extent pathetic and at first sight quasi-noble idea that transcends the individual in the name of some­thing above him (of something greater than his poor self), supplemented by en­ormous self-confidence on the side of those who stand behind it. Like their predecessors, they will be certain that they have the right to sacrifice man and his freedom to make their idea reality. In the past it was in the name of the masses (or the Proletariat), this time in the name of the Planet. Structur­ally, it is very similar."" (Auxt and Curtis; Global Warming; pp.83-4)

 

"... those who persist in behaving like witless sheep will be forever doomed to getting fleeced, on a regular basis, by the politicians, celebrities, and others whom they permit to do their thinking for them.

Doubtless, investigating the facts for themselves would require a lot more mental effort than most people are willing to expend, especially to understand a topic that half of them don’t really care about, anyway, but assuming that you think the global economy and modern industrialized society are worth preserving, the real consequences of not learning the scientific facts are actually much graver than the imaginary consequences of "man-made" global warming, for example.  For, make no mistake, the priests of political correctness and other dangerous ideologues exercise more intense and widespread influence on Science today than at any other time since the Middle Ages."

 

" ... how to tell the difference between a real scientist and a salesman with a political agenda.  Toward, that end, allow me to offer the following guidelines which, as a retired scientist, myself, I feel eminently qualified to share.

A good scientist would rather live with an unpleasant truth than embrace a comfortable lie.

Good scientists do not suppress debate, they insist on it.

Good scientists with opposing views attack one another’s arguments, but not each other.

A good scientist knows that skepticism, whether or not it is the sign of a heretic, is actually essential to the practice of good science.

A good scientist would rather be right than be President.

A good scientist knows that 2 + 2 = 4, always has, and always will, no matter who occupies the positions of power in politics or culture.

A good scientist knows that science is not a democracy, that scientific truth is not determined by a show of hands, and that consensus and authority are there to be challenged, not to be accepted without question." (Frank Schnell; The Age of Stupid; acsh.org 19.08.16)

 

"Foundationally, the issue of climate change involves a deep-seated worldview conflict. As we said earlier, Christians should be concerned about ecology and we do have a duty to care for the environment. However, the fake, anti-Bible deep-time evolutionary history of planet Earth, based on naturalism (the belief that nature is all there is), feeds into a radical environmentalist ideology. This has now embraced climate change."

 

"Anyone who remembers the 1970s will recall that we were all going to freeze in another ice age. Of course, 'we' could do nothing about that, so some of the same 'experts' who were running with that switched to 'global warming' and then, when the temperature data did not match the models that gave the dire predictions, it morphed into 'climate change'."

 

"Greenhouse gases (GHGs) are especially important for the liveability of planet Earth. Without them, the average temperature would be ~33°C lower; in other words, we would be well and truly frozen! Nearly all of this GHG effect is due to water vapour, and only about 3.3°C is due to CO2."

"Atmospheric CO2 has increased since 1860 from about 285 ppm (parts-per-million; 0.029%) to 410 ppm (0.041%) in 2020. This amounts to about a 50% rise over 160 years. The current rate of increase is about 2 ppm per year."

"The planet has warmed by about 0.8°C since 1880 and half of this warming occurred before there was any significant change in the CO2 (that is, this part of the warming could not be due to human activity)."

"The amount of anthropogenic CO2 has risen fairly consistently since 1880, but the global temperature has not; there have been periods of warming and cooling".

 

"A prominent member of the climate establishment, Dr Phil Jones, admitted that the rates of global warming from 1860-1880, 1910-1940, and 1975-1998 ... "are similar and not statistically significantly different from each other". However, the amounts of human-generated CO2 at those times ... are very different. Indeed, the rate of rise in temperature 1860-1880 is similar to the recent rise, and yet the amount of human-generated CO2 is about 60 times greater for the latter period. And there have also been significant periods of cooling (1880-1910 and 1940-1950) and while the CO2 emissions were rising. These data show that the global temperature is not rising consistently with the increased production of human-generated CO2."

 

[Den "korte debatten [i TV2, 2015] mellom [klimaforsker Bjørn Hallvard] Samset [fra Cicero] og [nobelprisvinner i fysikk, Ivar] Giæver på 20 minutter er et lynkurs i "klimaskepsis", en kilde til gode sitater, men også en historieleksjon som setter de tre siste årenes klimapanikk i grell kontrast."

"Det var full tverrfaglig enighet om at global oppvarming har stoppet opp. På begge sider av debatten var forskerne enige om at det ikke har vært noen tydelig temperaturøkning de siste 18 årene, selv om CO2-nivået hele tiden har krabbet jevnt og trutt oppover. Og ser man på klimamålinger fra 2015 til i dag [2020], viser dataene heller en kjølenede trend, mens CO2-nivåene fortsatt øker. Så hva betyr egentlig dette?

Jo, det innebærer at både IPCC og vi "klimaskeptikere" er fullstendig enige om en ting: Det finnes ingen global oppvarming siden 1997, og temperaturen på jorden følger ikke økningen i CO2-nivåene i atmosfæren - og det er nettopp det hele den gigantiske klimaindustrien er basert på - med alt det innebærer av offentlige tiltak, utgifter, avgifter, skatter og prisøkninger for folket og næringslivet." (Kent Andersen; Klima - Antiklimaks; s.72-3)

 

Geir Aaslid (klimarealistene. no 04.12.22): "man vet at det var varmere enn i dag for 1000 år siden, og enda litt varmere for 2000 år siden... vi i årene 1984-98 hadde en vesentlig kraftigere oppvarming (0,26 C/tiår) enn senere (0.04 C/tiår til 2012), og at usikkerheten i observasjonene i dette årtusenet er større enn restoppvarmingen som dermed ikke er statistisk signifikant... vi i 2021 ... var i det femte året med global nedkjøling."]

 

And: "The scope of the data tampering reminds us of George Orwell’s 1984:

"Day by day and almost minute by minute the past was brought up to date. In this way every prediction made by the Party could be shown by documentary evidence to have been correct…."

Orwell wrote 1984 as a warning, but some seem to treat it as a textbook prescription." (Don Batten; Anthropogenic Global Warming (AGW) - a biblical and scientific approach to climate change; Updated 30 November 2022; https://creation.com/climate-change .)

 

(En parentes. ""Språket blir stygt og upresist fordi tankene våre er tåpelige. Sløvt språk gjør det lettere for oss å ha tåpelige tanker" skrev George Orwell i "Politics and the English Language" i 1946.

Orwell ga et språkråd for å skjerpe vår tankegang: Aldri bruk metaforer, allegorier, lignelser eller talemåter som ofte brukes i mediene."

"I regjeringens Klimastatus og -plan Særskilt vedlegg til Prop 1 S (2022-2023) brukes varianter av ordet grønn 186 ganger, de fleste gangene som adjektiv. Noen eksempler:

Regjeringen satser på "grønn omstilling, grønn innovasjon, grønne verdikjeder, grønn verdiskaping, grønn industriutvikling, grønt industriløft og Norge som en grønn industri- og energinasjon".

Regjeringen satser også på "nye grønne næringer, grønn skipsfart, grønn omstilling i landbruket, grønn omstilling i alle sektorer og grønn omstilling av arbeidslivet".

Regjeringen arbeider for "et grønt skifte og en grønnere fremtid".

Bruk av adjektivet grønn viser at Regjeringen ønsker å gjøre noe bra. Skriverne og leserne av planen slipper å forholde seg til spørsmål om effektene av å bruke milliarder av kroner til grønne ting:

Vil grønn pengebruk bidra til et bedre miljø? Vil grønne milliarder redusere penger til veiutbygging, kultur og sykehus? Vil grønne milliarder bidra til inflasjon og renteøkning?" (Prof. i samfunnsøkonomi Sigve Tjøtta; Den grønne adjektivleken; Kl.k. 24.11.22)

 

"En elbil-brann  blir veldig varm, det kan være eksplosjonsfare og det vil slippes ut giftgasser, påpeker" Lasse A. Vangstein i Havila Kystruten. "-Det kan gjøre at man må evakuere skipet umiddelbart, og i verste fall få et totalhavari av skipet". Etter en ekstern risikoanalyse, frakter ikke selskapet slike kjøretøy. (NTB)

 

Kent Andersen (document.no 25.05.22): "... har noen beregnet ressursbruken og sjekket varelageret? Nei, svarer den norske gruvesjefen Øystein Rushfeldt til Finansavisen."

"Ikke bare er nødvendigheten av "omstillingen" basert på løgnen at CO2 styrer jordens klima: Gjennomføringen er også basert på en løgn som blir repetert nesten daglig i media: at større etterspørsel gir lavere priser. Atte hvafforno???"

 

"I fjor fikk Rystad Energy i oppdrag av arbeidsgiverorganisasjonen Norwegian Oil and Gas å undersøke hvilke metaller som er avgjørende for den påståtte grønne omstillingen. Rystad Energy sier at tre råvarer er helt avgjørende: Kobber som den viktigste substansen, etterfulgt av kobolt og sink. Økt global etterspørsel har gjort at kobberprisen har doblet seg på fem år. Bare i april økte den med 13 %. På børsen skyter aksjekursen i været for kobberprodusenter, og analytikere spår fortsatt økning på 20–30 prosent det kommende året.

Utviklingen av sol- og vindkraft krever 4-5 ganger så mye kobber som utviklingen av konvensjonell energiforsyning, men "grønne" politikere har tatt bolig i egne luftslott og spikret igjen borgporten, og de hverken kan eller vil forholde seg til virkeligheten. En tommelfingerregel sier at konvensjonell kraftproduksjon krever ett tonn kobber per installerte megawatt, mens vind- og solkraft krever 4–6 tonn per megawatt. Dermed kan man beregne hvor mye kobber som trengs hvis 50 prosent av verdens kraftproduksjon teoretisk skal baseres på sol og vind.

-Den beregningen går bare ikke sammen, sier Rushfeldt til Finansavisen."

 

"Å bygge de største vindmøllene krever rundt 30 tonn kobber. For en vindpark med 100 monstermøller kreves 3000 tonn kobber, og denne økte etterspørselen rammer også alle andre produkter med kobber i seg, inklusive biler. I en vanlig bil går det med ca. 20 kilo kobber, mens en stor Tesla krever over 80 kilo kobber. Hvis politikernes utopier skulle gjennomføres, og 90 prosent av alle biler som selges er elektriske om 20 år, vil det utgjøre 65 millioner kjøretøyer i året. Dét alene vil kreve all kobberproduksjon i verden." Parentes slutt.)

 

Document Forlag utgav nylig Steven E. Koonin's Unsettled: What Climate Science Tells Us, What It Don't, and Why It Matters; Usikker vitenskap - Hva klimaforskningen sier og ikke sier, og hvorfor det er viktig. "Forfatteren er en av USAs fremste og høyest betrodde vitenskapsmenn. I tretti år har han vært professor i fysikk ved Caltech, et av verdens beste universiteter, han var en av pionerene innen beregningsorientert fysikk, som er selve hjertet i klimaforskningen, og USAs regjering benytter ham som rådgiver i saker som gjelder nasjonal sikkerhet."

 

"Arbeidet med denne boken har gitt meg sjansen til å samle og oppsummere ting jeg har lært om klima og energi gjennom femten år. Til å begynne med trodde jeg at vi befant oss i et kappløp om å redde planeten fra en klimakatastrofe. Siden da er jeg etter hvert blitt en offentlig kritiker av hvordan klimaforskningen presenteres som selve Vitenskapen."

"... underveis er jeg også blitt forferdet. Først og fremst av at noen klimaforskere - støttet av medier og politikere - er villige til å gi et misvisende bilde av det vitenskapen sier, men også av de mange andre forskerne som ved å tie er medskyldige i at det skjer. Offentligheten fortjener bedre. Ved beviselig å feilinformere folk som ikke er eksperter, om hva vi vet og ikke vet om det endrede klimaet, fratar de regjeringer, næringsliv og borgere retten til å ta velinformerte beslutninger om hva de skal gjøre." (s.269-0)

 

""Vitenskapen." Vi forventes alle å vite hva "vitenskapen" sier. Vi blir fortalt at "vitenskapen" er avgjort."

"Både vitenskapelige publikasjoner og offisielle rapporter som oppsummerer og vurderer klimaforskningens status, sier for eksempel helt klart at hetebølger i USA ikke forekommer oftere nå enn i år 1900. Maksimumstemperaturene i USA har heller ikke økt de siste femti årene. Når jeg forteller folk dette, reagerer de fleste med vantro. Andre gisper. Atter andre blir rett og slett fiendtlige.

Men dette er nesten helt sikkert ikke de eneste klimafaktaene du ikke har hørt om. Her er tre til som kanskje overrasker deg, og de er hentet direkte fra nylig publisert forskning eller de siste evalueringene av klimaforskningen som er offentliggjort av USAs regjering eller FN:

·       Menneskeheten har ikke hatt noen påviselig innvirkning på orkaner i løpet av det siste århundret.

·       Isdekket på Grønland krymper ikke noe raskere i dag enn det gjorde for åtti år siden.

·       Den økonomiske nettovirkningen av menneskeskapte klimaendringer vil bli minimal i alle fall frem til slutten av dette århundret.

["... det overrasker deg kanskje at den økende konsentrasjonen av karbondioksid har vært en vesentlig årsak til større avlinger, siden det setter fart på fotosyntesen [se Fotosyntesen (Norsk Landbruksrådgiving Viken): https://www.youtube.com/watch?v=-3QvFUxKQOE ] og endrer plantenes fysiologi slik at de bruker vannet mer effektivt." (s.192)]

Så hva skal dette bety?

Hvis du er som folk flest, vil du lure på hvorfor du ble overrasket når overraskelsen er gått over. Hvorfor har du ikke hørt dette før? Hvorfor passer det ikke inn i fortellingen - som nå er blitt omtrent et meme - om at vi allerede har ødelagt klimaet, og at vi står overfor den sikre undergang hvis vi ikke legger om vanene våre?" (s.9-0)

 

"Hvordan skal fremtidige rapporter forholde seg til feilene i den siste generasjonen av modeller? Vil de så mye som nevne, for ikke å si fremheve, at det ikke har vært noen langsiktige trender i orkaner, eller at de økonomiske nettovirkningene av en oppvarming på 3 °C (langt over Paris-målet) anslås å være minimale? Man skulle tro at en slik granskning av evalueringen vil være høyst nødvendig, særlig siden Biden-administrasjonen går inn for å bruke rundt 2000 milliarder dollar på klima og energi." (s.272)

"Et ... premiss er at nettovirkningen av en oppvarming på 1,5 °C eller 2,0 °C vil være skadelig. Men flere analyser tyder faktisk på at en oppvarming på mindre enn 2 °C sannsynligvis vil ha en liten positiv økonomisk nettovirkning takket være bedre betingelser for jordbruket og lavere oppvarmingskostnader på de tempererte nordlige breddegrader. Som vi har sett i kapittel 9, anslås det at en oppvarming på 2 til 5 °C vil ha liten økonomisk nettovirkning over tid." (s.235)

 

"Om konsentrasjonen av CO2, og dermed den oppvarmende virkningen, bare skulle stabiliseres, måtte de globale utslippene forsvinne." (s.82)

"Da jeg var i privat sektor for femten år siden, lærte jeg meg å si at målet om å stabilisere den menneskelige påvirkningen av klimaet vare "en utfordring". I staten ble det i stedet kalt "en mulighet". Nå som jeg er tilbake i akademia, kan jeg si rett ut hva det er: "en praktisk umulighet" - og det skal jeg drøfte i del 2 av denne boken." (s.89)

 

"Variasjonene i klimaet som skjedde før 1950, viser altså at andre fenomener må ha gjort seg gjeldende, og kanskje også dominert, siden Jorden faktisk ble litt nedkjølt mellom 1940 og 1980, til tross for at menneskehetens oppvarmende påvirkning økte. Og siden disse naturlige variasjonene (både iboende sådanne og de naturlige påvirkningene) fremdeles må antas å være tilstede, er det avgjørende å forstå dem for å kunne stole på at selv bare en del av den senere tidens oppvarming kan tilskrives menneskelig påvirkning - og desto mer for å kunne lage prognoser for hvordan klimaet vil endre seg i fremtiden." (s.48)

 

Klimamodeller. "Selv om det å "stille inn" parametre lyder som en liten detalj, som i "finstilling", er det hverken noe "fint" eller lite ved det. Dette er selve prosessen med å justere modellen med sikte på å håndtere besværlige selvmotsigelser eller dekke over irriterende usikkerheter. Og noen ganger stiller modellbyggerne inn parametre på mindre skala på måter som ikke er basert på "kunnskapen" de har om slike parametre, men snarere for å etterstrebe et ønsket resultat." "Uansett er det umulig - både av grunnleggende og praktiske årsaker - å stille inn flere titalls parametre slik at modellen samsvarer med de langt flere observerte egenskapene ved klimasystemet. Ikke bare sår det tvil om det er mulig å stole på modellenes konklusjoner, det gjør det også klart at vi ikke er i nærheten av å forstå visse trekk ved klimaet på det spesifikke nivået som er nødvendig, tatt i betraktning hvor liten den menneskelige påvirkningen er." (s.98-9)

"... modellresultatene skiller seg dramatisk både fra hverandre og fra observasjoner. Men det oppdager man ikke uten å lese langt inn i IPCC-rapporten. Først da ser man at resultatene som presenteres, er "gjennomsnitt" av modeller som er vilt forskjellige fra hverandre."

"En svikt som skurrer fælt, er at den globale gjennomsnittlige overflatetemperaturen (ikke avviket) som modellene simulerer, varierer med omtrent 3 °C, altså tre ganger mer enn den observerte oppvarmingen i det 20. århundre - som er det fenomenet modellene påstås å beskrive og forklare." (s.101)

 

"... ensemblene ikke klarer å gjenskape den kraftige opvarmingen som ble observert mellom 1910 og 1940. I gjennomsnitt angir modellene halvparten så mye oppvarming som faktisk ble observert i den perioden"; "Vi har ikke peiling på hva som gjør at modellene tar feil. De kan ikke fortelle oss hvorfor klimaet har forandret seg i løpet av disse tiårene. Og det er dypt foruroligende, for oppvarmingen som er observert tidlig i det 20. århundre, kan sammenlignes med oppvarmingen observert på slutten av det 20. århundre, som hovedrapportene med "høy sikkerhet" tilskriver den menneskelige påvirkningen." (s.103)

 

Og s.201-2, kapitlet Apokalypser som ikke finnes: "Vi ser altså klart at medier og politikere, ofte til og med klimarapportene, gir grovt feilaktige fremstillinger av det vitenskapen sier om klima og katastrofer. Det er mange som skal bebreides her - forskerne som skriver rapporter eller gjennomgår andres rapporter altfor skjødesløst, journalister som gjengir rapportene ukritisk, redaktørene som lar det skje, aktivistene og deres organisasjoner som puster på uroens glør, og ekspertene som samtykker til bedraget ved å tie offentlig. De uavlatelige gjentagelsene av klimaløgner ... gjør dem til allment aksepterte "sannheter".

I løpet av denne boken har vi sett avgrunnen mellom det som hevdes å være fastslått når det gjelder klimaet, og det vitenskapen faktisk sier. Så hvordan kom vi egentlig hit? I neste kapittel skal vi se nærmere på den perfekte stormen av interesser som fører til den glødende troen på en konsensus som ikke finnes." Så langt Steven E. Koonin.

 

"Before men can act an issue must be polarized. Men will act when they are convinced that their cause is 100 per cent on the side of the angels and that the opposition are 100 per cent on the side of the devil." (Saul D. Alinsky; Rules for Radicals)

 

Thomas Sowell avslutter boken Wealth, Poverty and Politics; "... the crucial question in economic and social issues is whether the success of whatever goal is being pursued is measured by its tangible effects on human happiness, or is instead measured by abstract numbers or other indicators of approaching a preconceived tableau. Despite all the horrors under totalitarian Communist governments in the twentieth century, it should not be forgotten that the Communist movements which led to such governments included people dedicated to equality, to "ending exploitation" and to other humane goals. Many in such movements were willing to risk or sacrifice their livelihoods, or if necessary their lives, in pursuit of these goals. The willingness of many to also sacrifice their own integrity and the truth, in order to forward the cause, was a key factor in the political success of ruthless Communist leaders in imposing horrors with impunity.

This was not unique to Communist movements. Similar phenomena have existed in smaller messianic movements, such as that which lead to the Jonestown massacre in 1978. But the Communist movement was the largest and most thoroughly documented example of a movement's implacable pursuit of an unachievable ideal, and the demonizing of all who got in the way, while lionizing ruthless leaders with unbridled powers, including the power to make a mockery of the ideals of the movement itself and exterminate any of its members he chose.

Communists are of course an extreme example. But, under any movement or set of collective beliefs, being on the side of the angels can be a dangerous self-indulgence in a heedless willfulness sometimes called idealism. This kind of idealism can seduce thinking into feeling, replace realities with preconceptions, and make the over-riding goal the victory of some abstract vision, in defiance of reality or in disregard of the truth and the fate of fellow human beings."

 

ETTERSKRIFT

Vestlige styresmakter fronter avliving av barn - de nytter et latinsk ord for det - som en 'menneskerett' (1.Mos.9,6), (barna som overlever skal forføres i skoleverket (Matt.18,6)); de aktivt nedbryter Vestens kultur & øko-nomi.

Samtidig går en strøm nordover fra land preget av Koranen og afrikanske stammereligioner (i Amerika av katolisisme). En strøm i retning katolske land, protestansiske land. En strøm fra et tradisjonelt katolsk Frankrike, over til England. En strøm i retning de land som er mest preget av - Bibelen.

 

"Those who want Africa to walk tall amid 21st-century global competition must not kid themselves that providing the material means or even the knowhow that accompanies what we call development will make the change. A whole belief system must first be supplanted", skrev Matthew Parris - et tros-system.

 

"Matthew Parris, a well-known UK politician, author and journalist, wrote a remarkable piece in London's The Times [27.12.08], titled, "As an atheist, I truly believe Africa needs God" and subtitled, "Missionaries, not aid money, are the solution to Africa's biggest problem - the crushing passivity of the people's mindset."

Parris was writing from a background of personal experience in various countries in southern Africa where he grew up, as well as an extensive tour across the continent in this twenties. And of a more recent visit to see a village well development project, he wrote:

"It inspired me, renewing my flagging faith in development charities. But travelling in Malawi refreshed another belief, too: one I've been trying to banish all my life, but an observation I've been unable to avoid since my African childhood. It confounds my ideological beliefs, stubbornly refuses to fit my world view, and has embarrassed my growing belief that there is no God.

Now a confirmed atheist, I've become convinced of the enormous contribution that Christian evangelism makes in Africa: sharply distinct from the work of secular NGOs, government projects and international aid efforts. These alone will not do. Education and training alone will not do. In Africa Christianity changes people's hearts. It brings a spiritual transformation. The rebirth is real. The change is good."

Parris says that he used to say it was a pity that "salvation is part of the package", and though he could see how "Christians black and white, working in Africa, do heal sick, do teach people to read and write", he "would allow that if faith was needed to motivate missionaries to help, then, fine: but what counted was the help, not the faith."

However, Parris now says, "This doesn't fit the facts." He explains how Christian faith helps the poor not just because it motivates the missionary to help in practical ways, but because "it is also transferred to his flock. This is the effect that matters so immensely, and which I cannot help observing."

When he conducted an extensive driving tour in his twenties, from Algeria to Niger, Cameroon, the Central African Republic, through the Congo, to Rwanda, Tanzania and to Kenya, Matthew Parris says he could not escape the same obeservation. Christians, whether black or white, were "different" from other people. And his recent trip to Malawi once again reminded him of this, something he says he'd been trying to "banish" all his life:

"The Christians were always different. Far from having cowed or confined its converts, their faith appeared to have liberated and relaxed them."

He also observed that Christians had a certain "liveliness, a curiosity, an engagement with the world - a directeness in their dealings with others" that was lacking in non-believers. "They stood tall", he writes. He states that the difference between Christians and non-Christians was particularly striking in "lawless" parts of the sub-Sahara.

"Whenever we entered a territory worked by missionaries, we had to acknowledge that something changed in the faces of the people we passed and spoke to: something in their eyes, the way they approached you direct, man-to-man, without looking down or away. They had not become more deferential towards strangers - in some ways less so - but more open."

In short, Parris ackowledges that through transforming the individual, Christianity transforms the individual's immediate culture. Then, on his recent visit to a village development project in Malawi, he came in close contact with charity workers. Parris admits that it would suit him to believe that their "honesty, diligence and optimism in their work" was not connected to their obvious personal faith, but he says he had to concede that there was no doubt that they were "influenced by a conception of man's place in the Universe that Christianity had taught."

Then he makes this astute observation:

"There's long been a fashion among Western academic sociologists for placing tribal value systems within a ring fence, beyond critiques founded in our own culture: "theirs" and therefore best for "them"; authentic and of intrinsically equal worth to ours.

I don't follow this. I observe that tribal belief is no more peaceable than ours; and that it suppresses individuality."

He goes on to say that such a mindset "feeds into the 'big man' and gangster politics of the African city: the exaggerated respect for a swaggering leader" and that it does nothing to allay fear of evil spirits, ancestors and nature that so burden many in Africa. (Which is interesting in light of our earlier observations concerning Aboriginal people going 'back to the culture'). He says that in non-Christian Africans,

"a great weight grinds down the individual spirit, stunting curiosity. People won't take the initiative, won't take things into their own hands or on their own shoulders."

By contrast, he says, Christianity,

"with its teaching of a direct, personal, two-way link between the individual and God, unmediated by the collective, and unsubordinate to any other human being, smashes straight through the philosophical/spiritual framework I've just described. It offers something to hold on to - to those anxious to cast off a crushing tribal groupthink. That is why and how it liberates."

Parris ends with the warning that aid which provides only material supplies and technical knowledge is unlikely to succeed.

"Removing Christian evangelism from the African equation may leave the continent at the mercy of a malign fusion of Nike, the witch doctor, the mobile phone and the machete."

 

Gjengir Carl Wieland Matthew Parris; Wieland avslutter: "Though our Western society still lives of the accumulated 'capital' of its biblical heritage, this is rapidly being depleted. The influential people in any culture, the movers and shakers, are the ones most likely to have been exposed to higher education. Nowadays, that means they are the most exposed to the sort of teaching that reinforces an evolutionized, antiChristian worldview. This is likely the greatest single factor behind the decline of Christian influence in the West." (Wieland; One Human Family pp. 343-7)

 

"Hør Herrens ord, I Israels barn! For Herren har sak med dem som bor i landet, fordi det ingen sannhet og ingen kjærlighet og ingen gudskunnskap finnes i landet. De sverger og lyver, myrder og stjeler og driver hor. De farer frem med vold, og mord følger på mord. Derfor skal landet visne... Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap..." (Hos.4,1-6)

 

 

Ellers henvises til:

1. D.J.H.; Bibelselskapet - igjen; kommentar-avisa.no 01.01.23

2. Wilbur N. Pickering og Paul M. Elliott; Every Word, Every Letter - The Divine Preservation of the Text of The New Testament;  https://www.sermonaudio.com/playpopupvideo.asp?SID=520222320143952 . Tid: 45:33.

3. D.J.H.; Vedr. 'den fordummende lutherdom'; kommentar-avisa.no 01.11.22. "Arbeiderpartiet kan vel snart arrangere jubileumsfest på bakrommet for etter hundre år tilnærmet å ha gjennomført Edvard Bulls antikristelige manifest av 1923 ..."