BIBELSELSKAPET - IGJEN

Moster 1024 - 'Bibel 2024'

"A word is from God, or it is not from God. If it be from God, it is not so after two different fashions." (Louis Gaussen)

"There is something deeply inappropriate about changing every twenty years the words of "the Father of lights, with whom there is no variation or shadow of change," or of the One who is "the same yesterday, today, and forever."" (Michael Marlowe)

"I am asked, What is your view of the Holy Letters? I answer, What thought my Master of them? How did he appeal to them? What use did he make of them? What were their smallest details in his eyes?" (Louis Gaussen)

"I began this book with the thesis that the Bible belongs to the Church. But a corrupted church will naturally lead to a corrupted Bible, because its leaders will not be faithful in the stewardship of the written Word. Conversely, a corrupted Bible is a sign of a corrupted church." (Michael Marlowe)

Dag Jørgen Høgetveit; desember 2022

"Paa Livets forskjellige Omraader forlanges der en viss Forsigtighet i Omgang med andre Borgeres Ord og Navn. Citerer man deres Utsagn, har man at citere korrekt, eller man kan drages til Ansvar, og Falsknerier kan straffes [jf. Aap. 22,18-19].

Men paa ett bestemt Felt er Falskneriet og Misbruken av andres Navn blit et moralsk og pædagogisk Princip. Og naar udmerkede Lærere, som burde være juridisk ansvarlige for sin offentlige Syslen med norsk Sprog, utgir Læsebøker for den norske Skole, behandler de agtede Medborgeres Navn paa en Maate, som i Livets andre Forhold vilde kunne føre dem på Bodsfængslet.

Naar Rektor, Overlærer eller Adjunkt N.N. utgir en Læsebok, hvor større og mindre Forfatteres Navne pranger i Indholdsfortegnelsen, da er disse Forfattere stillet op som hans Kautionister. Hans eget Navn har ikke stor Værdi i den literære Verden; han maa stive sine Papirer av med gode Navne: Bjørnson og Ibsen, Kielland og Lie, Aanrud og Egge osv. Han gjør det utvilsomt  o g s a a  for at skaffe sig økonomisk Vinding. Forvansker han saa de Aktstykker, som bærer de gode Navne, da begaar han en uhæderlig Handling, som offentlig skal paatales.

Men dette er netop, hvad vore Læsebok-kompilatorer i stor Utstrækning gjør. Og deres Verk passerer de lovbefalte Instanser, autoriseres til Bruk i Skolerne og paanødes Ungdommen."

Vi skriver 1913 - Carl Joachim Hambro; Sprogets Aand og Bokstavens Tjenere (s.3-4).

"... litt Oplysning om hvordan d'Hrr. Læsebok-Redaktører, i dette tilfelde Hr. Alnæs, og før ham de nærmeste Forgjængere, ... Hvorledes de redigerer paa Ibsen og Bjørnson, hvorledes de skriver om Kielland og Lie, hvorledes de fusker med Poesi og Prosa uten at meddele noget om det Hærverk som er øvet." (s.7 - André Bjerke rinner i hu; "i den nye [1978] bibeloversettelsen er Ordet ikke blitt kjød; det er blitt flesk. Og produktet hører i sin helhet hjemme på slaktebenken." - Hambro:)

"En konsekvent Retskrivning lar sig ... ikke gjennemføre i et Læseverk, hvis Indhold spænder over hundrede og femti Aars Literatur. Selv ikke ved de raaeste Voldsforbrydelser mot Sproget. Men om det nu hadde været mulig og tænkelig, vilde det være like sjælløst og like ødeleggende for Elevernes Sprogfølelse.

En Forfatters Sprogbygning er ikke mekanisk, hvad end en Filologs kan være. Den er et organisk Hele, og Retskrivningen kan ikke skilles ut fra Ordvalget og Stiltonen." (s.10)

"Hvor der hos Ibsen ("Kongsemnerne") staar "Blæs til vaaben! Blæs! Blæs!" retter Læseboken det til: "Blaas til vaaben! Blaas! Blaas!" Ikke alene faar hele Sætningen et andet og mere hverdags-agtig Præg; men de fire aa-Lyd virker som en tung Kakofoni. Og selv om man forresten foretrækker aa-Formen for æ-Formen, turde det jo hænde, at det for de høiere Skolers Elever kunde ha næsten like stor Interesse at se, hvorledes Ibsen behandlet Sproget, som at erfare, hvorledes Læsebokutgiveren behandler det." (s.14 - og førstens innom "de høiere Skolers Elever"; Michael Marlowe (Against the Theory of 'Dynamic Equivalence'; Ch. 24): "... the new "dynamic equivalence" versions will never be accepted as authoritative by educated people. Any intelligent person who takes even an hour to compare versions will realize soon enough that the text has been simplified and extensively processed in these new versions, and will also notice that their interpretations frequently disagree with one another - which is really fatal to any claims of accuracy that have been made for them. Although they are easy to understand, they are just as easily dismissed as illegitimate. In short, they lack authority. They were not even translated with the authority of the Bible in view." Hambro; s.49-0:)

"Og alt sit dyptforstaaende Arbeide gjør de i "de unges" Navn.

"At gjengi forfattere som Wergeland (og Welhaven) helt i deres samtids sprogdragt, det vilde være at gjøre de unge en daarlig tjeneste: det vilde til fordel for formen trække opmerksomheten bort fra indholdet," bemerker Hr. Alnæs ... Tænk det Hedda! Tænk om man opdrog de stakkars Unge til litt mere Formsans end deres Lærere hadde! Tænk hvorledes de da maatte dømme om alt det som var gjort for deres skyld!"

Bibelselskapet leses værende i ferd med revisjon av 'Bibel 2011'.

Og debatten går (igjen) på (ikke uvesentlige) detaljer, heller enn på det basale - det som gjerne avstedkommer, er underliggende årsak til, de diskuterte detaljer.

"Bibelselskapets arbeid med å oversette Bibelen har som sitt eneste mål å gjengi kildetekstenes innhold mest mulig korekt. Alle som bruker Bibelselskapets oversettelse, kan være trygge på at de får en bibeltekst de kan ha tillit til." Skriver gen.sekr. Øyvind Haraldseid (Dagen 16.12.22). "... gjengi kildetekstenes innhold ..."

"Bibelselskapets oversettelse er svært godt kvalitetssikret, og den gjengir meningsinnholdet i de bibelske kildetekstene på en gjennomtenkt og forsvarlig måte." Avslutter Haraldseid.

Haraldseid skriver tidligere (Vårt Land 08.11.22/bibel.no) at "et meningsinnhold fra et språksystem skal gjenskapes i et annet." Bibel.no skriver at "Hovedsaken er at oversettelsen får fram budskapet i grunnteksten så nøyaktig som det lar seg gjøre."

Så hva er en bibeloversettelse?

(Og samtidig: Hva er dette (forholdsvis nye) som Bibelselskapet (blandt mange andre)  kaller bibeloversettelse?)

"Formerly the central question was what one translated. Today the central question is for whom is one translating. The attention is shifting from translating into English language to translating for English-speaking people." Skriver Jakob van Bruggen (The Future of the Bible; p.29).

Tradisjonell reformatorisk bibeloversettelse (og til dels før-reformatorisk) er vesensforskjellig fra det de fleste leverer i dag.

Bruggen (pp.50-1;136-7): "In the Netherlands [as in Denmark-Norway], bible translation was at first strongly influenced by the Luther Bible. But it was the Dutch States-General translation, the last Reformation translation considered authoritative to be completed, which came to represent both the conclusion and the climax of Reformation translation work."

"The Synod of Dort [1618-19] decided to be as literal as possible in the new translation. The delegates wished to avoid the extreme of Reuchlin, who thought translations should keep the Hebrew word order, as well as that of Luther, who was often exceptionally free in his renderings. Where the Dutch had to violate the literal expression of the original, the literal translation was indicated in marginal notes while the main text gave a freer translation. The Synod of Dort wanted Bible readers to be able to read Scripture in the words God has chosen with as little intervention as possible by the translators. This intention was demonstrated by a number of the regulations that were similar to those followed by the English [KJV/AV-1611-] translators. For example, words added for the sake of clarity were printed in a different typeface and placed between brackets. Difficult translations were explained in the margin and alternative renderings given. Thus, the Bible reader was encouraged to exercise his own judgment." "To a large extent, the KJV owes its authority to the rule that most inserted words were printed in italics. The Bible reader was thus able to see how carefully the translators treated God's Word. They were afraid to add even one word, but if they were not able to translate without adding a word for the sake of clarity, they indicated that it had been added." (Jf. 35-40 hakeparenteser i OTNO30; eks.v. Salme 75,3; Es.10,29.)

P. 100-1: "... Paul sometimes wrote very long sentences. He did not always do so, but when he did, he had a reason. In such sentences are described the riches of the Christian faith. These truths sometimes require an exalted form of expression and this is reflected in Paul's long sentences, which contain language that is solemn or hymnal. These long sentences, though difficult, contain many nuances of meaning that could be expressed in no other way. Therefore, the translator must strive to reproduce them as closely as possible. When such sentences are split up into short sentences, some of the meaning is lost." (Ef.1 er i NO30 3 setninger - i BS11 17, hvor setningen v.3-14 dertil er delt i 4 avsnitt.)

P. 99: "Since God has revealed His word in a fixed and written form, the translator must be respectful of this form. Readable translations may be made without this respect, but they ignore God's words, "... to obey is better than sacrifice ..." Obedience in Bible translating means a careful transmission of what God caused to be written. The translator should not attempt to mediate between God's Word and modern culture, but only render and transmit. Then God's Word itself will reach the people whom God in His grace wants to reach." "For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noget tveegget sverd og trenger igjennem, inntil det kløver sjel og ånd, ledemot og marg, og dømmer hjertets tanker og råd". (Heb.4,12)

'På den annen side' (p.76): Eugene "Nida states emphatically that the biblical revelation is not "absolute" and applies Paul's statement that "now we see through a glass, darkly" (1 Cor. 13:12) to the biblical revelation itself, which as the really incarnate Word can offer no absolute truth. Because it is a medium of communication within a limited cultural context, human language is unsuited as a vehicle for supernatural, eternal truths that would, in fact, need a language that is unhuman or divine.

It is easy to understand why literal accuracy is not considered of prime importance by those who hold such views. To them the power of a translation does not lie in its literal association with the original text, but in its reaching modern man. Loyalty to the revelation of the incarnate Word, then, means that the needs of the receptor are given priority over the original form of the message."

Men tilbake til "denne hellige ærefrykt for det evige og inspirerte ord som står bak de mange bokstavelige oversettelser av Bibelen." Åge Holter (i festskrift til Johs. Smemo; s.155 ff.).

"Hieronimus skjelnet således skarpt mellom det å oversette profan litteratur og sakral. For den første gjaldt regelen: Non verbum e verbo, sed sensum de sensu. Selv har jeg alltid oversatt slik, skriver han, etter meningen og med respekt for den beste latinske syntaks, "med unntagelse av Den hellige skrift, hvor selv ordenes rekkefølge er et mysterium"." (Herved intet nevnt om Hieronimus' tekstgrunnlag.)

Holter: "... å søke seg fram til en dynamisk ekvivalens istedenfor en formal: ... Faren  ved en slik metode er åpenbar. Den kan uttrykkes med en berømt bibeloversetters ord, Hieronimus: "Den av oversetteren liksom fangne mening (quasi captivos sensus) blir med seierherrens rett (iure victoris) overført i hans eget språk." Mot den totale underkastelse under originalens bokstav står her den suverene bemektigelse av originalens mening. Istedenfor den ydmyke holdning som lar hjemmespråket føye seg for den fremmede åndsmakt i originalteksten, er det her tale om å erobre det fremmede for å gjøre det til sitt eget. Men kan "seierherrens rett" gå sammen med vilje til lojalitet og respekt overfor det erobrede tankegods [el. snarere 'den 'erobrede' tekst']?"

Og hvá blir så oversatt - eller 'oversatt'?

Mennesketanken som regjerer tekstgjengivelsen gjør seg óg gjeldende på hvá som gjengis; også her avvikes fra lærefedrene - og fra Skriften.

Bruggen (p.124): "The comparison of a number of modern translations indicates that the years since [the] 1881 [-'revision'] have witnessed a growing uncertainty with regard to the New testament text. Critics today no longer choose one manuscript or textual group as the basic text, but reconstruct from all sorts of manuscripts a new, hypothetical text. The Greek New Testament of the UBS, for example, is based upon the majority vote of a team of five textual scholars, but not on the majority of ninety percent of the manuscripts. The result is that the textual basis for modern translations is subject to fluctuation."

(En lang parentes. John Wm. Burgon (in David Otis Fuller; Which Bible? (5.Ed.); pp. 124-5): "Strange as it may appear, it is undeniably true, that the whole of the controversy may be reduced to the following narrow issue: Does the truth of the text of Scripture dwell with the vast multitude of copies, unical and cursive, concerning which nothing is more remarkable than the marvelous agreement which subsists between them? Or is it rather to be supposed that the truth abides exclusively with a very little handful of manuscripts, which at once differ from the great bulk of the witnesses, and - strange to say - also amongst thyemselves."

("The benchmark work on this subject is Herman C. Hoskier's Codex B and its Allies (2 vols.; London: Bernard Quaritch, 1914). The first volume (some 500 pages) contains a detailed and careful discussion on hundreds of obvious errors in Codex B [Vaticanus]; the second (some 400 pages) contains the same for Codex Aleph [Sinaiticus]. He affirms that in the Gospels alone these two MSS [manuscripts] differ well over 3,000 times, which number does not include minor errors such as spelling (II, 1). Well now, simle logic demands that one or the other has to be wrong those 3,000+ times; they can't both be right, quite apart from the times when they are both wrong. No amount of subjective preference can obscure the fact that they are poor copies, objectively so." (Wilbur N. Pickering; The Identity of The New Testament Text IV; note p.361))

Benjamin G. Wilkinson (Fuller p.180): "Experience can throw some light also upon the relative value of Bible versions. The King James Bile was translated when England was fighting her way out from  Roman Catholicism to Protestantism, whereas the Revised Version was born after fifty years (1833-1883) of terrific Romanizing campaigns, when one convulsion after another rocked the mental defense of England and broke down the ascendency of the Protestant mentality in that empire. The King James Version was born of the Reformation; the Revised Versions and some modern Bibles were born of Higher Criticism and Romanizing activities, as this treatise will show."

"Det nitidige arbeidet med å godkjenne bibeloversettelsen har involvert Vatikanet. "Det viser seg at "Bibel 2011" ligger svært nær opp til Vatikanets krav til oversettelser", heter det i en pressemelding fra Den katolske kirke" - november 2017 - 'Bibel 2011' tas offisielt i bruk 2. desember. (Dagen 30.11.17) "Frem til nå har Den katolske kirke brukt Erik Gunnes' oversettelse av Det nye testamentet" fra 1968.

Apropos Gunnes: "Oversettelsen er foretatt på grunnlag av Nestles utgave av den greske tekst, som dog ikke har vært fulgt slavisk" (Gunnes' forord); Gunnes har "søkt å oversette teksten mening for mening, snarere enn ord for ord - og oversettelsen vil da virke mer 'fri' enn hva de fleste er vant med."

En direkte oversettelse (Studiebibelen) av Rom.15,5 skrives: "Men Gud tålmodighetens og trøstens gi dere det samme å tenke blant hverandre i samsvar med Kristus Jesus"; det blir i NO30: "Men tålmodets og trøstens Gud gi eder å ha ett sinn innbyrdes efter Krsiti Jesu forbillede" - hos Gunnes det dobbelte antall ord: "Måtte da den Gud som er opphavet til all standhaftighet og all oppmuntring, la ett og samme sinnelag besjele dere alle, et sinnelag som er i pakt med Kristi Jesu egen ånd."

Bibelselskapet holder seg i samme med mindre ordrikdom, men "Gunnes' NT fikk forholdsvis stor betydning, ikke minst for senere idiomatiske oversettelser. Det gjelder også en rekke konkrete vers, og ganske spesielt ordtilfang. Åge Holter kalte hans NT for "en bibeloversetters 'aggiornamento'". Det er et fagord og slagord fra det romersk-katolske 2. Vatikankonsil (1962-65) og betegner en modernisering eller "nåtidsvendthet".

Gunnes' NT ble "nøye studert" i Bibelselskapet da de arbeidet med det som ble NO78, opplyser D. Rian. Det samme var tilfellet i arbeidet med NO11." (Sverre Bøe; i Bøe og Geir Otto Holmås; Når Ordet blir norsk - Norske bibeloversettelser 1945-2011; s.133)

Dagen igjen (2017): "Den katolske kirke venter også på Bibelselskapets arbeid med å oversette de såkalte deuterokanoniske bøkene".

Og endelig (Bibelgaven 4/-18): "-Først med utgivelsen av apokryfene er arbeidet med Bibel 2011 egentlig fullført, sier Hans-Olav Mørk, leder for Bibelselskapets oversettelsesarbeid. -Nå her vi endelig en økumenisk bibeltekst!" (Mer herom; D.J.H.; Apokryfene, Bibelselskapet og en romkonvertitt; kommentar-avisa.no 23.05.20.) Parentes slutt.)

"The dead hand of Fenton John Anthony Hort lies heavy upon us. In the early years of this century Kirsopp Lake described Hort's work as a failure, though a glorious one. But Hort did not fail to reach his major goal. He dethroned the Textus Receptus", gjengir Pickering (The Identity ... p.24) Colwell. "... Ernest Cadman Colwell might well have been described as the dean of New Testament textual criticism in North America during the 1950s and 1960s." (p.8))

Vedr. Det norske bibelselskap (etabl. 1816) forelå et sligt problem imidleritd allerede ved NT-revisjonen av 1819 - der "er det hele 21 steder hvor lesemåten i textus receptus er markert som sekundær, alle overesstemmende med Griesbach, den nyeste og beste av utgavene som stilte seg kritisk til den før "alment godkjente tekst"". (Holter; Det norske bibelselskap gjennom 150 år; s.124)

Og Holter (s.421-2.416): For NT04 er hensyntatt "de nye tekstutgavene av Tischendorf, Tregelles og Westcott-Hort, etter [men med Undtagelser] regelen: å fravike textus receptus i de tilfelle hvor disse stod sammen i valget av alternative lesemåter."

"Vi konstaterer først hvor liten oppsikt det vakte, at det nå kom en ny oversettelse som ville bygge på de siste resultater av den historiske tekstkritikk... i tidsskrift og presse er det bare en håndfull spesialister (i mer eller mindre streng forstand) som tok opp tekstgrunnlaget til diskusjon". "Overraskende er det ... at selv i denne spesialistgruppen er det ingen som røper kjennskap til den historiske presedens for tekstkritikk i norske testamentutgaver. Ikke med ett ord vises det til [Svend Borchmann] Herslebs pionérarbeid med utgavene 1819 og 1830 - så fullstendig synes sporene slettet ut fra og med 1848-utgaven ...

Av de sekundære lesemåter som Hersleb i 1819 og 1830 hadde satt i skarpe klammer ... er nå 19 helt strøket".

"Sammenlignet med utgavene av 1819 og 1830 er det ellers tatt et langt skritt videre bort fra textus receptus. Noen liste over de mange avvik foreligger ikke. Men om vi bare holder oss til evangelienes Jesu-ord, har vi funnet utelatelser på omlag 70 steder."

"I annet opplag av testamentutgaven (slutten av oktober 1904) ble innført endel rettelser ... Det er denne tekst vi ennå [1966] har så å si uforandret.

Rettelsene i Det nye testamente ved Odland og rektor Alnæs i 1929 var ubetydelige: I ortografi og grammatikk en lett justering og i uttrykk og eksegese syv forandringer (i følge Odlands redegjørelse ...)"

I 1904 leses fremdeles "jeg drager endnu ikke op til denne Høitid" - Joh.7,8. Fra 1930 er "endnu" strøket.

"Perhaps 3% of the Greek manuscripts, of inferior quality, omit "yet" ... The reading of the so-called 'critical' text has the effect of ascribing a falsehood to Jesus, since He did in fact go to the feast (and doubtless knew what He was going to do). Among the 97% are P^66,75 and B - since the UBS editors usually attach the highest value to P⁷⁵ and B, isn't it strange that they reject them in this case?" (Pickering; NT with Commentary)

Over til 'detaljene' - Lo and behold ... :

I denne søde Juletid mindes om "nogen hyrder der på stedet, som ... holdt nattevakt ... Og se, en Herrens engel ..."

"Ordet "se", v. 9, innevarsler her ... det uventede og overraskende. Hyrdene ventet så visst ikke at himlen hadde noen særskilt interesse av dem." (Tormod Vågen; Bibelverket)

Eller en tid før, da Josef (Matt.1,20) "nu grunder på dette, se, da åpenbarte Herrens engel sig for ham ..."; med Sigurd Odland, en sentral-person ved utarbeidelsen av NO1904/30: "Uventet og overraskende for Josef - det ligger i utropsordet "se", hvor det som her står i en historisk fortelling - ..."

Slike detaljer som dette "se", slipper den som leser BS11, hvor "Målet ... var en mer konkordant oversettelse"; BS11 hvilken ellers (Matt.1,20) forteller oss at Josef "hadde bestemt seg", skjønt det hadde han da ikke.

Gen.sekr. Haraldseid (bibel.no): "I joh 10,28 sier Jesus i Bibel 2011-teksten: "Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt." Her er samme greske ord brukt. Derfor er [i BS24] Joh 3,16 endret tilsvarende: "For så høyt [fremdeles - hvor har de "høyt" fra?] har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv."

"Derfor" - fordi 10,28,

Og om man snudde argumentet - og endret 10,28 'fordi Jesus i 3,16 i Bibel 2011-teksten og 78/85-teksten og 04/30-teksten og i 1800-tallstekstene sier "gå fortapt/fortapes/fortabes"'? Og det derfor altså fremdeles i 2024-teksten står "gå fortapt"?

Hvorfor skal gå "fortapt" út av 'Den lille Bibel'?

(Ordet "høyt" er tillagt i -78 - det endrer Guds kjærlighets kválitet til noe i likhet av kvántitet.)

Haraldseid igjen: "Målet for Bibel 2011 var en mer konkordant oversettelse. "Konkordant" betyr at oversettelsen legger seg så tett opp til grunnteksten som mulig [noe BS11 langtfra gjør - Haraldseid skriver da også "mer konkordant"], og på den måten overlater et større tolkningsrom til leseren. En mer konkordant oversettelse av ord som sarx, 'kjøtt' og doulos 'slave' har allerede vakt reaksjoner. Det er vi forberedt på. Men at et kjønnsinkluderende språk skulle bli et debattema, er mer overraskende for oss.

I mer enn 40 år har det vært en nokså bred, internasjonal enighet, i ulike teologiske miljø, om at dette ikke handler om å innføre nye meninger i teksten, slik redaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk, beskylder oss for i sin lederartikkel, men å gjøre inkluderende trekk i kildeteksten synlige i oversettelsen."

"Det greske ordet adelfos i flertall omfatter i mange bibeltekster både menn og kvinner. I Bibel 2011 ble det norske ordet «søsken» brukt for å tydeliggjøre dette de stedene hvor den greske teksten er inkluderende.

I den reviderte teksten er også entallsformen oversatt inkluderende. Det gjelder tekster hvor det ut fra sammenhengen er klart at både menn og kvinner er inkludert, for eksempel i Bergprekenen. Dette er i tråd med en lang bibeloversetter-tradisjon i De forente bibelselskaper, UBS. Men også i oppfordringen til konkret omsorg i Jakobs brev [2,15] må ordet [adelfos i ent.] forstås inkluderende:

Sett at en bror eller søster ikke har ..."

Haraldseid grunntekst fremgår ikke - herværende skriver "adelfos e adelfe", bror eller søster, dvs. "søster" eksplisitt - hvorfor vanskelig kan antas at adelfos, bror, skal "forstås inkluderende".

Men Haraldseid er altså noe overrasket over "at et kjønnsinkluderende språk skulle bli et debattema".

"Feminism proposes a complete rejection of the Judeo-Christian paradigm for male-female roles, relationships, and social structures, as well as the biblical understanding of God. The ultimate quest of the feminist movement has always been spiritual, and Satanism was anything but a marginal phenomenon in early feminist narrative. To the contrary, Satanism and feminist politics were interwoven from the first appearance of the theme of Satan as a benevolent figure and the liberator of womankind. Leading feminists regularly performed counter-readings of the Bible to conceptualise Lucifer as a feminist liberator of womankind and Eve as a heroine. This article explains how prominent feminists - primarily during the time period 1880-1930 - used Satan as a symbol of rejecting 'patriarchal' traits of Christianity. It discusses neglected or unknown aspects of the intellectual connections of feminism with Satanism and the centrality of the latter in early feminist narrative and imagination."

"As noted by Mary Kassian, a distinguished professor of women's studies at Southern Baptist Seminary: "Feminism began with the deconstruction of a Judeo-Christian view of womanhood; progressed to the deconstruction of manhood, general relationships, family/societal structures, and a Judeo-Christian worldview; and concluded with the concept of metaphysical pluralism, self-deification, and the rejection of the Judeo-Christian deity."" (Augusto Zimmermann; The spiritual roots of modern feminism (J. Creation 34(1)2020:63-70; creation.com.)

(Ifm. praktisk-politisk gjennomføring; se D.J.H.; Sambanditter; kommentar-avisa.no 11.05.13; s.13 (siste hovedavsnitt) - s.16.)

Michael D. Marlowe (The Gender-Neutral Language Controversy; bible-researcher.com) fremholder at "Gender-neutral language is a style of writing that adheres to certain rules that were first proposed by feminist language reformers in universities during the 1970's, and which have been accepted as normative in many schools since about 1980."  "Feminist complaints about the English language were almost immediately echoed by those who controlled the older Protestant seminaries."

"After this change in language was brought about in seminaries, the next effort was to promote its use in the churches at large, by means of denominational publications. But a great hindrance to this campaign was the fact that the Bible itself did not abide by their new rules.

The Hebrew and Greek texts of the Bible often use generic masculine nouns (adam and anthropos, both meaning "man") and generic masculine pronouns in a gender-inclusive sense, in reference to persons of unspecified gender. In the Epistles, believers in general are addressed as adelphoi, "brethren." Such usages are not merely figments of "sexist" English translations; they are a normal feature of the original languages, just as they are normal in English and many other languages. In most cases the inclusive intent of the writer is obvious from the context, and when the intent is not inclusive, this is also obvious enough from the context. The interpreter must not proceed mechanically with the idea that every occurrence of adam and anthropos is to be understood in a gender-inclusive sense, because the Bible for the most part records the names and actions of men, uses male examples, assumes a male audience, and in general focuses on men and their concerns while leaving women in the background. This feature of the text is obviously related to the cultural situation and expectations of the original authors and recipients, and so any movement to disguise it in translation runs up against the academic qualms already being expressed by Bruce Metzger in 1976: "How far is it feasible to eradicate from an ancient text those features that belong to the patriarchal culture in which its narratives had their origin?" To illustrate the extent of the problem we give now a few examples of how these "patriarchal" tendencies manifest themselves in the biblical text." Eksemplene følger i 15 punkter - f.eks.: "Typically men are addressed in the second person while women are referred to in the third person. In Luke 15, Jesus introduces one parable in verse 4 with the words, "What man of you, having a hundred sheep" (second person plural), and the next parable in verse 8, "what woman, having ten silver coins" (third person)."

"When people are numbered in the Bible, it is the men who are numbered."

"In short, the Bible is by no means gender-neutral. It presents from beginning to end a thoroughly "androcentric" perspective, and it often leaves it to the reader to decide what application to women or what inclusion of women is implied.

In pointing these things out, I am aware of the fact that I am breaking an unwritten law of modern apologetics. The tendency today among conservative Christian writers is to deny that the Bible is primarily addressed to men. Although it is undeniably true, evidently it is thought to be too embarrassing or too scandalous to be talked about, or even admitted. Frankly, it seems to me that there has been more honesty on this point among liberal scholars than among conservatives, because liberal scholars are not so worried about what people will think of the Bible because of it - but the fact is, the biblical authors are completely oblivious to anything resembling the modern rules of polite "inclusivity" in discourse. One feminist critic in pointing to this feature of the biblical text has said that it means the female reader must read much of the Bible as if she were a man, which is quite true.

If we begin looking for places where women are directly addressed in the Bible, we quickly discover that in such cases the message is even more offensive to the modern egalitarian mindset than anything which has been noted above. " (Artikkelen fortsetter - og kommer etterhvert innom at "The NIV "inclusive language" controversy has widened into criticism and defense of the "dynamic equivalence" method which had made such an objectionable revision possible in the first place.")

En forvendt, systemisk vanstyrt, demonkratisk mordernasjon - Det norske uføre ...

"Du sende ditt ord til Noregs fjell,  Og ljos yver landet strøymde." (Hebraisk-professor, fhv. kirkestatsråd, Elias Blix, 1890)

"Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder." (Jesus Kristus; Joh,8,31-32)

"...med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunde bli frelst. Og derfor sender Gud [sic] dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, forat alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten." (2.Tess.2,10-12)

"The use of the verb 'receive' clearly implies an act of volition on their part; that love was offered or made available to them but they didn't want it; they wanted to be able to lie and to entertain lies told by others. But the consequences of such a choice are terrible; they turned their back on salvation."

"Notice the sequence: first they reject the love of the truth; it is as a consequence of that choice that God sends the delusion. The implication is that there is a point of no return; God sends the delusion so that they may be condemned."

"Perhaps "the lie" is best illustrated in our day by the theory of evolution; 'There is no Creator' - so there won't be any accounting; so you can do what you feel like." (Pickering; NT with Commentary)

Johan Nordahl Brun; gode hundre år før Blix:

"Å salig den Guds ord har hørt,  Bevaret og til nytte ført!  Han daglig visdom lærte;  Fra lys til lys han vandre kan  Og har i livets prøvestand  En salve for sitt hjerte  Mot all sin nød og smerte.

Guds ord det er min rike skatt,  Min sol i sorgens mørke natt,  Mitt sverd og skjold tillike.  Guds finger selv i ordet skrev  Min barnerett, mitt  arvebrev,  Den skrift skal aldri svike: Kom, arv et evig rike!

Jeg gikk til nådens rike bord  Idag og hørte Herrens ord,  Og sjelen sanket føde.  Gid troen derved vokse så  At troens frukt ei savnes må  Når jeg for ham skal møte  Som for oss alle døde!"

"Women were especially drawn to Christianity because it offered them a life that was so greatly superior to the life they otherwise would have led." "The Superior situation of Christian women vis-à-vis their pagan sisters began at birth. The exposure of unwanted infants was "widespread" in the Roman Empire, and girls were far more likely than boys to be exposed... A study based on inscriptions was able to reconstruct six hundred families and found that of these, only six had raised more than one daughter.

In keeping with their Jewish origins, Christians condemned the exposure of infants as murder." (Rodney Stark; The Triumph of Christianity; pp.122.126-7)

"Over the last decade, nowhere has tyranny advanced more than by the way of homosexual fascism. The German National Socialist  (Nazi) Party had its beginnings in the homosexual underworld of the 1920s [ref. Lively & Abrams; The Pink Swastika: Homosexuality in the Nazi Party], and something similar is happening in this country now."

"In the case of homosexual fascism, ... power is placed in the hands of the lowest moral element of the nation. It is nothing but the reviving of Emperor Nero's agenda from the first century AD. This Roman caesar, universally condemned by pagan and Christian historians alike, officiated the first homosexual weddings, burned Rome to the ground, and initiated the first pesercution against Christians. This is precisely the agenda that has captured most of the Western world today. Within a single decade, 90 perscent of European nations, two-thirds of South America, and the United States have capitulated to the Neronic agenda." (Kevin Swanson; Freedom; pp.203-4)

Romer-imperiet Jonas et al. gjenoppbygger, var døende; "By the start of the Christian era, Greco-Roman fertility had fallen below replacement levels." (Stark p.132)

Janet Folger (The Criminalization of Christianity; pp.35.39-0): "Dr. James Dobson's son, Ryan, did a little experiment. In an arena full of students, he asked those in his audience to stand up, close their eyes, and point north. Pretty simple task. But when the students opened their eyes, people were pointing in every direction - including up. He then asked only those who were absolutely sure which way was north to remain standing and continue pointing. They did. And those "absolutely sure" people were still pointing in every direction.

Ryan then took out a compass. Holding it up and pointing to it, he proclaimed, "This is north. I don't care how sincere you are; I don't care what a good person you are, how much education you have, or how sure of yourself you are. If you are pointing in a different direction than this for north, you are... wrong."

"Here's another basic: There is a God, Don't believe me? Doesn't matter. Some things are true whether you believe them or not.

By the way, there's a place you can find out about ahim. He's got a book out now. Turns out, it's a bestseller - the bestseller of all time. It's available in bookstores everywhere ... well, not everywhere. In some places, just asking for it can get you shot. But it's still available in the U.S. in an uncensored form, for now. So before the objectionable parts are blacked out, you might want to pick up a copy and see what it says about the issues of the day. Yes, even our day - especially our day.

It's the book that's going to tell you what side to be on, provided you'd like to be on the same side as the One who created you and win in the end and all. With everyone calling good evil and evil good, a lot of people are confused, and this book is going to tell you officially what is good and what is evil.

People talk about how narrow-minded and intolerant it is for us to say that Christ is the only way to heaven. Question: If there were only one exit out of a burning building, would I be intolerant and narrow-minded to tell you? I know I might offend those who think the basement door will get them out. Or those who seek an exit by opening the very door with the flaming inferno inside. I'm sorry, I may be insensitive by not affirming your beliefs, and I know I run the risk of hurting your feelings, but I would rather save your life. You see, I care more about you than I do about whether you like me.

Listen, it doesn't really matter what I say. The important thing is what Christ Himself said: "I am the way, the truth, and the life: no man cometh unto the Father, but by me" (John 14:6, KJV). Pretty clear stuff. If all roads really lead to heaven, why did Christ have to die? Doesn't make sense. If there are lots of roads, why not just choose a much less costly one? If God didn't have to send His Son to be tortured and crucified, I'm pretty sure He wouldn't have.

The bottom line is that when You create everything, You get to make the rules. And if You love me enough to give up Your life for me, You're the one I'm going to listen to. And whose rules I want to follow. Because we have a God who is for us, those rules are for our good."

"Bibeloversettere og misjonærer ga meg ikke bare morsmålet mitt, hindi. Alle levende litterære språk i India er et resultat av deres arbeid."

"Bibelen gjorde langt mer enn å skape moderne engelsk, tysk, nederlandsk, hindi, urdu og bengalsk. Den skapte også den moderne tanken om nasjonalstaten og den verdien vi kaller nasjonalisme.

Nasjonalisme har fått et dårlig rykte på grunn av det tjuende århundrets grusomheter. Den tyske nasjonalismen som førte til to verdenskriger, var en sekularisert forvrengning av en bibelsk verdi. Fromme katolikker som hater sekulær nasjonalisme, men ikke verdsetter bibelsk nasjonalisme, er pådrivere for den nylige reaksjonen mot nasjonalisme og lengselen etter et forent europeisk kontinent.

Det er lettere for oss i India og Pakistan å verdsette nasjonalisme fordi vi har vært vitne til uroligheter mellom sjia- og sunnimuslimer. Hvorfor ser noen muslimer det som en religiøs plikt å drepe sine egne landsmenn? Hvert opprør blir tilsynelatende utløst av en bagatell, men den underliggende årsaken er at lojalitet til ens nasjon og medborgere ikke er en islamsk dyd. For sunnimuslimer er Mekka autoriteten; for sjiamuslimer er kalifatet i Iran autoriteten." (Vishal Mangalwadi; Boken som skapte din verden - Hvordan Bibelen formet den vestlige sivilisasjonens sjel; s.167-9:)

"Reformasjonen inndelte Det tysk-romerske riket i moderne nasjonalstater, ofte langs språklige linjer. Så tidlig som i 1. Mosebok 11 sier Bibelen at nasjoner er noe Den allmektige Gud har funnet på. Selv om alle mennesker kom fra de samme to foreldrene, ble de adskilt i ulike lingvistiske fellesskap som et resultat av menneskenes synd. Det kan være forferdelig å leve i et bestemt land, men suverene nasjonalstater fungerer som en barriere mot global totalitarisme. Se hva apostelen Paulus sa til athenerne:

"Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder. Dette gjorde han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg frem og finne ham. Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss." [Og merk at (s.18-9) "Boken som skapte din verden feirer 400-årsjubileet av King James-bibelen, som var det forrige årtusenets viktigste bok. Denne boken [KJV formodentlig] kan også hjelpe dem som ønsker å bygge landet sitt"; mens det norske forlaget, formodentlig bevisstløst, nytter Bibelselskapets 'Bibel 2011', hvilket er kontraproduktivt for "dem som ønsker å bygge landet sitt".]

Jesus, Peter og Paulus fikk oppleve det undertrykkende ved europeisk (romersk) imperialisme, og det samme gjelder reformatorer som Wyclif, Hus, Luther og Tyndale. Det var lett for dem å anerkjenne betydningen av Bibelens undervisning om najonal identitet. Tanken spiller en viktig rolle i Bibelens narrativ, fra 1. Mosebok og hele veien til Johannes' åpenbaring."

Mangalwadi fortsatt (s.279.260-1.276-7): "Mange hater Bibelen fordi den sier at mannen er konas hode, selv om Det nye testamentet definerer lederskap som tjenerskap [jf. "minister"]. Den bibelske tanken om ekteskapet overlevde i århundrer fordi Luther underviste at kona ikke bare skal vise ektemannen kjærlighet, men også ære og lydighet. Han skal styre med ømhet, men han skal styre. Denne bibelske læren kolliderer med samtidens oppfatnig av likhet - tanken om at likhet fjerner behovet for autoritet og at menn og kvinner har ulike roller.

Luthers forståelse av Bibelens lære om autoritet i familien er blitt veldig upopulær i dag. Den flotte amerikanske familien faller nå fra hverandre fordi Amerika er et land preget av kulturkriger."

"I 1831-1832, førti år etter den mislykkede franske revolusjonen, reiste den franske øvrighetspersonen Alexis de Tocqueville på offisielt besøk til USA. Han brukte anledningen til å foreta en uoffisiell undersøkelse av det amerikaske demokratiets suksess og konsekvenser. Det resulterte i tobindsverket Om demokratiet i Amerika. Helt på slutten skriver han:

"Jeg har omtalt så mange betydelige amerikaske prestasjoner, men hvis noen spør meg hva jeg tror er hovedårsaken til dette landets ekstraordinætre velstand og voksende makt, vil jeg svare at det skyldes deres kvinners overlegenhet."

For å si det enkelt, så mente Tocqueville at Amerika opplevde fremgang fordi de amerikanske kvinnene lå langt foran alle andre. Men hvorfor? Hadde ikke amerikanske kvinner samme gener som europeiske kvinner? Han fortsetter:

"I nesten alle protestantiske land har jenter langt mer kontroll over sin egen oppførsel enn i katolske. Denne selvstendigheten er enda større i de protestantiske landene, som England, som har beholdt eller oppnådd selvstyre. I slike tilfeller gir både politiske vaner og religiøs tro familien en frihetsånd. I USA blir protestantisk lære kombinert med en svært fri grunnlov og et svært demokratisk samfunn, og i intet annet land blir ei jente i så ung alder så fullstendig overlatt til å ta vare på seg selv.""

"Tocqueville bemerket at selv på 1830-tallet ga franske katolikker sine jentebarn en fryktsom, tilbaketrukket og avsondret utdannelse, og etterlot dem uten veiledning eller hjelp midt i enorme omveltninger i samfunnet. Bibelske kristne i Amerika, derimot, forberedte sine pikebarn systematisk på et liv i ansvarlig frihet - å være herre over sine egne tanker, valg og oppførsel, og vokte sin kyskhet. Moral avlet frihet, og frihet forsterket moralen.

Amerikas (opprinnelige) strenge seksualmoral, som frembrakte sterke kvinner, ble utformet i lover som bevisst lånte fra Det gamle testamentet. Utroskap og voldtekt ga dødsstraff. Sex før ekteskapet eller utukt resulterte i bøter, pisking og/eller et krav om ekteskapsinngåelse. Tocqueville observerte imidlertid at "dødsstraffen har aldri blitt oftere foreskrevet av loven eller sjeldnere utført" enn i Amerika. Den nye pakten er sentrert rundt nåden. I denne pakten skriver Guds Ånd sine lover på menneskenes hjerter, ikke på steintavler."

"A.

Om Statsformen og Religionen."

"Kongeriget Norge er et frit, uafhængigt og udeleligt Rige. - Dets Regjeringsform er indskrænket og arveligt monarkisk."

"Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. - De Indvaanere der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. - Jeusiter og Munke-Ordener maae ikke taales."

"No constitutional restriction was placed on the church. Instead, all limitations were imposed on the role of government. Eleven years after the Constitution was first adopted, it was Thomas Jefferson who brought up the "wall of separation" between church and state. Even then, however, he was refering to a wall that kept government out of the church - not church or church people out of government!" (Tim LaHaye; Faith Of Our Founding Fathers; pp.61-2. LaHaye pp.64-5.93.19.67-8:)

"The Constitution, including the Bill of Rights, is the primary document that serves as our political foundation. William Gladstone, one of Britain's greatest prime ministers, called it "the most wonderful work ever struck off at a given time by the brain and purpose of man."

There was clearly more involved than human brain power. For the Founding Fathers who wrote this document were not a collection of atheists or unbelieving secularists filled with Enlightenment thoughts. Only a few were deists, and even these were a far cry from the atheistic humanists of today."

"The late Dean Manion, former head of the Notre Dame law school has urged, "Look closely at these self-evident truths [comp. The Declaration of Independence], these imperishable articles of American Faith upon which all our government is firmly based. First and foremost is the existence of God. Next comes the truth that all men are equal in the sight of God. Third is the fact of God's great gift of unalienable rights to every person on earth. Then follows the true and single purpose of all American Government, namely, to preserve and protect these God-made rights of God-made man.""

"... a fact brought to light by the well known Presbyterian pastor and television preacher, Dr. D. James Kennedy, in a sermon on the subject of church and state: "In reading over the Constitutions of all fifty of our states, I discovered something which some of you may not know: there is in all fifty, without exception, an appeal or a prayer to the Almighty God of this universe. ... Through all fifty state Constitutions, without exception, there runs this same appeal and reference to God who is the Creator of our liberties and the preserver of our freedoms.""

"Voltaire's hatred was not limited to the Catholic church. He also hated the Bible and Protestants. He is remembered as the French skeptic who said that although "it took twelve men to establish Christianity, I will show the world that it will take but one man to destroy it." One hundred years later, the Geneva Bible society used hie former residence, the very room in which he made the statement, to store Bibles for distribution throughout Europe. While Voltaire and his Enlightenment disciples may have failed to destroy Christianity, however, their philosophy has caused untold suffering throughout the whole world."

"America's Constitution is a magnificent document, worthy of five years of bicentennial celebration. This wouldn't be the case, however, if our predominantly Christian Founding Fathers hadn't rejected the enlightenment theories of Europe, with their ideas of unrestrained democracy. [" ... we may observe that the Truth is not democratic, does not depend on opinion or vote; the Truth is. (It should also be obvious that the Kingdom of God is not a democracy.)" (W. Pickering; jf. Es.33,22 - "Herren er... dommer... lovgiver... konge".] Instead, the accurate view of a fallen and ureliable human nature provided by the Bible caused them to establish a limited government, with a system of checks and balances and the guarantee of a bill of rights. All together, this guaranteed freedom with responsibility. The reason these wise men understood what the secularists of the Enlightenment could not, was the permeating influence of the Christian consensus of their day. This consensus, as stated earlier, had developed during the preceding 167 years of the colonial period and was the dominant philosophy at the time of the Founding Fathers."

Og fremdeles Tim LaHaye (pp.3-5): "The removal of religon as history from our schoolbooks betrays the intellectual dishonesty of secular humanist educators and reveals their blind hostility to Christianity. Hatred that overrules academic integrity ought to disqualify them from the public educational process. Unfortunately, however, they run the process. As a history major in college, I cannot conceive how any honest scholar can put together a history book without mentioning the powerful influence of the Puritans, the Calvinists, and the revivals of the eighteenth century that produced the Great Awakening, on the founding of this nation. But as Dr. Vitz's still-unchallenged report indicates, that is exactly what they have done. They have systematically removed religious history from a nation of children at a time when humanism's antimoral philosophy has created such an emptiness in our children that sexual permissiveness, unwed pregnancy, and veneral disease are rampant among junior and senior high schoolers, and suicide is the second highest cause of death among our nation's youth.

Whom do you blame? Don't blame the church; we still warn young people about the consequences of such activities. Don't blame parents! They don's want their children living like humanistic animals who have evolved from lower life forms. I blame the secular humanists, who have expelled traditional American moral values that were an itegral part of our school curriculum for the first 150 years of our nation's history. Since the humanists gained virtual control of education in this country (about fifty years ago), not only have academic levels declined but moral levels have radically deteriorated as well. Doing away with moral absolutes, they introduced "situation ethics" and "moral relativism," helping to create a wave of permissiveness that has given them the excuse to further attack our nation's youth by teaching a radical and explicit form of sex education in mixed classes without benefit of moral values. The ensuing moral holocaust could well destroy America if a cure is not found.

To illustrate the bizarre nature of this blind attack on Christianity ant its moral values, note the reaction of the avid secular humanists when President Reagan openly called for the teaching of "sexual abstinence before marriage as the best preventive against AIDS and other social diseases." Immediately, they railed against the suggestion as an "unconstitutional mixing of religion and state in violation of the first amendment." With such thinkers setting educational and social policy, it is no wonder this nation is on the verge of being transformed into the U.S. of Sodom and Gomorrah."

(Se evt. videre; D.J.H.; Vedr. 'den fordummende lutherdom'; kommentar-avisa.no .)

"A.

Om Statsformen og Religionen."

"Kongeriget Norge er et frit, uafhængigt og udeleligt Rige. - Dets Regjeringsform er indskrænket og arveligt monarkisk."

"Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. - De Indvaanere der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. - Jeusiter og Munke-Ordener maae ikke taales."

Mangalwadi (s.22.39) gjengir George Orwell (1940): "I 200 år hadde vi sagd og sagd på grenen vi satt på. Og til slutt, langt plutseligere enn noen hadde forventet, ble vår innsats belønnet, og vi falt ned. Men dessverre hadde vi gjort en ørliten feil: Det var ikke en seng med roser likevel, det var en kloakk full av piggtråd ... Det virker som at det å amputere sjelen ikke er et enkelt kirurgisk inngrep på linje med å ta blindtarmen. Det har en tendens til å gå betennelse i såret."

"I essayet "Notes on the Way", skrev Orwell at forfatterne som sagde av Vestens sjel blant andre var "Gibbon, Voltaire, Rousseau, Shelly, Byron, Dickens, Stendahl, Samuel Butler, Ibsen, Zola, Flaubert, Shaw, Joyce - på en eller annen måte er de alle ødeleggere, plyndrere, sabotører". Disse "opplysnings-forfatterne" ledet Vesten inn i sitt nåværende mørke."

Fremdeles Mangalwadi (s.157.141.148.152.154): "De siste to århundrene har det vært voldsomme angrep på Bibelen, ikke bare i marxistiske, muslimske eller hinduistiske land. Boken du nå leser startet som en respons til et slikt angrep av Arun Shourie. Bibelen er fortsatt en trussel for dem som ønsker at menneskets autoritet skal erstatte Gud, og for dem som ønsker å bevare undertrykkende kulturer som baserer seg på usannhet og synd. Herr Shourie hadde rett da han pekte på Bibelen som den farligste intellektuelle utfordreren til hindunasjonalisme. Vestlige intellektuelle som vil at mennesker skal være alle tings mål, gjør også rett i å anse Bibelen som en trussel. Bibelen påberoper seg å være Guds ord. Det vil også si at ord, verdier og oppfatninger vil skade oss hvis de ikke er på linje med det vår himmelske Far har sagt er sant og godt."

Wilkinson (Fuller pp.239.237): "The burning desire to give the common people the Holy Word of God was the reason why Tyndale had translated it into English. No such reason impelled the Jesuits at Rheims. In the preface of their Rheims New Testament [1582], they state that it was not translated into English because it was necessary that the Bible should be in the mother tongue, or that God had appointed the Scriptures to be read by all; but from the special consideration of the state of their mother country. This translation was intended to do on the inside of England what the great navy of Philip II was to do on the outside."

"The opening decrees of the Council of Trent had set the pace for centuries to come. They pointed out the line of battle which the Catholic reaction would wage against the Reformation. First undermine the Bible, then destroy the Protestant teaching and doctrine." "It was clearly seen then, as it is now, that if confusion on the origin and authenticity of the Scriptures could be spread abroad in the world, the amazing certainty of the Reformers on these points, which had astonished and confounded the Papacy, could be broken down. In time the Reformation would be splintered to pieces, and driven as the chaff before the wind. The leadership in the battle for the Reformation was passing over from Germany to England. Here it advanced mightily, helped greatly by the new version of Tyndale."

Mangalwadi: "Bibelen ble brent fordi bibeloversetterne hadde innledet en kamp om Europas sjel. De forvandlet Europas tusenårgamle sivilisasjon fra middelaldersk til moderne. De var revolusjonære som ønsket å underkaste pavens autoritet Guds ord.

Hver sivilisasjon holdes sammen av en høyeste autoritetsinstans som gir kulturen mening og intellektuell, moralsk og sosial berettigelse. For marxister kan det være Kapitalen eller kommunistpartiet. For muslimer kand det være Koranen eller kalifatet. Roma formet kjernen av det vi i dag kaller Vesten. Fra Romas fall til reformasjonen var pavedømmet vestlige kristnes øverste autoritet [tja; slett ikke ganske - se eks.vis P.A. Bredvei; Martyrkirken som overlevde - en bok om Valdenserkirken: "I det tovte århundre spredte flere protestantiske bevegelser seg med rivende fart i Sør-Europa. På slettene i Lombardi, i Rhonedalen og i Spania, var det massebevegelser henimot en mer bibelsk tro og bort fra den autoriserte kirke." "I Lombardi, Rhonedalen og Spania ble de helt utryddet. Små samfunn av protestanter i Calabria i Sør-Italia ble også sopt vekk.

Men i Piemonts forrevne fjell og daler ..." Også Norges-historien har andre elementer enn slike som gjerne  kolporteres. Mangalwadi:]. Frem til vår tid har vestlig sivilisasjon hatt minst fem ulike kulturelle autoritetskilder: Roma, paven, Bibelen, menneskets fornuft og den nåværende individualistiske nihilismen som vil få sin fremtid avgjort av kvasidemokratiske kulturkriger. Dette kapitlet forteller historien om reformatorene som erstattet pavens autoritet med Bibelen."

"Noen gjør narr av de protestantiske reformatorene, men verdsetter tanken om likeverd. De vet ikke at reformatorene betalte med sitt liv for å gjøre den bibelske tanken om likhet til et grunnleggende prinsipp i den moderne verden. I dag tar vi det for gitt at det er en edel dyd å løfte de undertrykte. I Wyclifs England var det uhørt å gi bønder lik status som aristokratene."

William "Tyndale viet et helt år i London til å utforske alle muligheter til å oversette bibelen på lovlig vis. Til slutt innså han at ingen i England ville tillate ham å gjøre denne ene tingen som var nødvendig for å reformere landet - å oversette Bibelen til engelsk. Oppdraget som skulle gi Guds ord til folket krevde at han risikerte livet. Han snek seg ut av England i håp om å finne støtte på kontinentet, der Luthers reformasjon allerede var i gang. "Rømlingen" trengte bare noen få hemmelige støttespillere for å kunne gi oss det som ble den viktigste boken i engelsk språk og kultur."

6. oktober 1536; Vilvorde, Belgia. "Herre, åpne øynene til Englands konge!"

William Tyndale sier ikke mer - han kveles; brennes.

"Kongen av Englands øyne ble faktisk åpnet like etter at Tyndale ble henrettet. Tyndales ord, innlemmet i forskjellige utgaver av Biblen, ble lest i engelske kirker og over hele verden. Deres autoritet erstattet pavenes autoritet. Tyndales ord formet Shakespeares språk, antente revolusjoner i England og Amerika, demokratiserte nasjoner og innledet en ny sivilisasjon der rett gikk foran makt."

"We can ... concur with the verdict of Dr Gerald Hammond, one-time Professor of English Literature at the University of Manchester: 'Tyndale's translation is marked by a willingness to be as literal as is reasonably possible within the bounds of producing a readable English version'. By 'literal' Hammond means that 'Tyndale's chief concerns were to achieve fullness of translation and to convey some of the alien nuances of Hebrew [and Greek] style. Fullness of translation is a matter of neither taking away from, nor adding to, the original'.

But what happens in the pursuit of accuracy when there just isn't an equivalent word in the receptor language? Even most purists at this point would concede, 'Well, just do the best you can with the words available'. Not so Tyndale. So committed to accuracy was Tyndale that he often invents a word to do the job. Some of the better known words coined by Tyndale include Jehovah, birthright, fleshpots, Passover, scape-goat, stiff-necked, longsuffering, lovingkindness and even viper.

Finally, on Tyndale as an accurate translator of Holy Scripture, it might be said that in approaching Bible translation in this meticulous manner Tyndale was just being a child of his age and that things are different today. However, in Tyndale's day, 'When a Renaissance translator worked from a normal text it was customary for him to expand, interpolate, and omit, according to his taste and what he assumed the taste of his readers to be'.  It can be readily documented how 16th-century scholars happily expanded and massaged a text in order to produce a more user-friendly and respectable text. This was not considered irresponsible in the way that it would be in scholarly circles today. So Tyndale's meticulously conservative approach to translating the sacred text of Scripture was actually counter-cultural." (Jonathan D. Moore; The Authorized Version - The Influence of William Tyndale's Translations; cdn.ymaws.com/www.tbsbibles.org/ ... pdf-fil. Moore fortsatt:)

"In his preface to his 1526 Testament, Tyndale recognises that his translation contains 'wordes which are nott commenly used' (and this was a gross understatement for the ones he had just coined!) and acknowledges that 'scripture useth many wordes which are other wyse understoode of the commen people'. It is to be noted that Tyndale's response to this was to append tables to his translation of these 'wordes which are nott commenly used' rather than dilute the translation itself or depart from the strict meaning of the original. The ploughboy was being set up for an education: a book that would not leave him where he was, but would elevate him not just spiritually but intellectually.

Hammond speaks of 'the English biblical tradition of resonant obscurity': what he means by that is that Tyndale (and the AV translators) 'accepted that fidelity in translation would inevitably mean local ambiguity and obscurity - and, further, that such places should not be disguised, but made attractive and resonant'. Tyndale even took this approach in those places where he did not provide any marginal notes. This stands in marked contrast with most modern day English Bible translators for whom any hint of complexity is an embarrassment and must be ironed out immediately as if God did not have His or our best interests in mind when in His special providence the Hebrew and Greek defy any conclusive analysis. What is clear is that such a situation was no embarrassment to Tyndale, and he and the AV translators are done an injustice when obscurities in their translation are automatically dismissed as failure. Tyndale wanted for the English ploughboy a faithful translation, not a deceptively simple paraphrase based on guesswork. If the ploughboy encountered the words of the Holy Spirit, that same Holy Spirit would continue His great work of illumination. That the ploughboy was not given the illusion of instant comprehension of every verse of Scripture was not a problem for Tyndale, nor for the ploughboy. At the very least it taught the ploughboy to pursue humility even as his knowledge increased."

The King James Version, the Authorized Version "was intentionally 'archaic' from the year it was first published. There never was a time when the AV did not sound 'dated' and from another world. But this was primarily because it was following the lead that Tyndale had set as the Father of Biblical English. As we have seen, in Tyndale and the AV the source language is allowed to dominate the receptor language. That is to say, the Hebrew and Greek are allowed to shape and mould and even invigorate the final English form. In doing this they were being consistent with the nature of the sacred texts themselves. After all, Biblical Hebrew was never colloquial even when first written, but already included archaic idioms, obscure allusions and poetic diction designed to provoke prolonged meditation rather than instant comprehension. Similarly, the New Testament was not written in street language and differs significantly from 'secular' Greek, with its Hebraic forms and structures ..."

"I would like to close now by offering some lines of thought upon our own approach to Scripture in the light of what the marketing departments of many Bible publishing houses would have us believe today. We have seen repeatedly that in Tyndale and in the AV the original language of Holy Scripture is authoritative over against the receptor language - English - and must be allowed to determine the final English form. The English language and English culture were expected to make room for the source language, to have the courtesy to allow the visitor in the room to enrich the encounter by bringing with him some treasures and insights from distant times and lands, not forcing him to leave anything distinctive in the locker in the corridor. Yet in so many modern English translations this relationship has been reversed, and it is contemporary English that dictates what the Bible now may or may not say to us. If the Holy Spirit inspired a sense that doesn't fit in with modern English today, then He is no longer allowed to say it. If He used an idiom which we don't like, then He is barred from using it again in our superior company. If His language is too shocking, then He must be taught proper manners at the hands of today's new communication gurus. So whereas Tyndale coined a new word, enriched the English language and demanded of his readers to make the mental effort required to enter into the layers of meaning in the inspired Scriptures, the modern translations tend to eradicate nuances in favour of instant ease of comprehension. It should not be too hard to see how this can go hand-in-hand with an insufficient reverence for Scripture as the very words of God."

Dersom Bibelselskapet reelt skulle ønske (også i Moster-markeringsåret 2024) å tjene Gud og hvermann (herunder hver kvinne samt alle barna), da legger Bibelselskapet bort 'Bibelen lett å lese' og 'Bibel 2024', og fremmer istedet NO30 (uten fancy innpakning) - ikke fordi NO30 er fullkommen, men fordi NO30, som ble til uten siktemålet å 'gjenskape meningsinnhold', er "så tett opp til grunnteksten som mulig" kan bli hos dagens Bibelselskapet.

Der gives kun én vei bort fra det norske uføre - veien tilbake.