STEFFEN SYVERTSEN OG EL.-FORSYNINGSSIKKERHETEN - med mer.

"-Flere sier høypristillegget skaper konflikt mellom den bedriftsøkonomiske interessen om avkastning og samfunnets interesse for at vi sparer på vannet?

-Det de framprovoserer, er en ny regulering av hele vannkraftsektoren, hvis de fortsetter sånn. Selskapene har et selvstendig ansvar for å bidra til høy forsyningssikkerhet." (Statsråd Terje Aasland; Kl.k. 22.10.22 - eller med pol.red. Bjørgulv Braanen (Kl.k. 26.10.22): "Ole Morten Skjøld i Zinken AS i Øygarden forteller til Aftenposten at ingen strømleverandører han har snakket med, vil gi fastpris mer enn to måneder. De sier at regjeringen kan anbefale så mye de vil, men hvis det ikke kommer et pålegg, vil de ikke gjøre det. Kraftbransjen ser ikke ut til å ta signaler fra regjeringen og truer nå også med å tømme vannmagasinene om Stortinget vedtar høyere skatter. Tida for vennlige råd om samfunnsansvar er derfor ute.")

Dag Jørgen Høgetveit; november 2022

En gjenkjennelig kraftbransjedirektør, Steffen Syvertsen i Agder Energi, forteller i Setesdølen (25.10.22) at "Forslaget om å skjerpe skatten for vannkraften vil hverken gi ny kraftproduksjon som trygger forsyningssikkerheten, eller rimerligere strøm til forbrukerne"; "skattepakken går hardest utover vannkraftinvesteringene NVE sier vi trenger mest av: Prosjektene som gjør at vi kan produsere mye strøm på kort tid når det ikke blåser eller solen skinner." "Med det foreslåtte høyprisbidraget tar staten hele gevinsten når prisene svinger, og dermed forsvinner lønnsomheten ved slike investeringer."

"Jeg er sikker på at det ikke er noen som egentlig ønsker at nødvendige kraftutbygginger skal stoppes. Derfor oppfordrer jeg partiene som nå skal forhandle om statsbudsjettet til å ta et steg tilbake og finne nye løsninger... at vi sikrer en fornybarutbygging som både øker farten i det grønne skiftet [Agder Energi (ae.no) sikter mot et "fullelektrisk samfunn" - les Steven E. Koonin's What Climate Science Tells Us, What It Don't, and Why It Matters (no. utg. Document Forlag) og finn ut hva Agder Energis bidrag til avvikling av sikkerhtesmessig påkrevet energidiversitet bygger på - eller snarere ikke bygger på. Syvertsen: ... at vi sikrer en fornybarutbygging som både øker farten i det grønne skiftet] og bidrar til mer normale strømpriser på sikt."

Et steg tilbake.

Alternativ Energikommisjon avla rapport her om dagen. "-Å ta Norge ut av den felles markedsplassen for energi, sette prisen etter egne regler, intet felles regelverk med våre naboland, ingen fri konkurranse og ingen fri etablering i strømmarkedet - det er helt åpenbart at dette ikke kan gjennomføres innenfor EØS, sier" direktør for marked og elektrifisering i Energi Norge, Toini Løvseth. (Kl.k. 09.11.22)

"-Hva vil bli konsekvensene hvis et flertall på Stortinget skulle forsøke å innføre disse forslagene?

-Gud forby. Vi vil måtte si opp EØS-avtalen. Vi vil måtte ha en massiv kraftutbygging for å sikre forsyningssikkerheten, siden vi ikke kan basere oss på utveksling med andre land, og vi vil ha et dyrere kraftsystem enn i dag, sier Løvseth." "-Jeg er skuffa. De har ikke gjort utredninger eller analyser av konsekvensene av egne forslag. De foreslår ting som har vært utredet og avvist og ignorerer det vi har av kunnskap. Nei, det er ikke de nye utenlandskablene som er årsaken til de skyhøye prisene. Det ville skjedd uavhengig av dem. Nei, statlig strømselskap vil ikke gi billigere strømpris, det er utredet, sier Løvseth.

Hun håper politikerne ser bort fra forslagene.

-Behovet for energiomstilling og å sikre konkurranseevnen til norske bedrifter er stort. Dette er alvor. Vi har ikke tid til sånt tull, sier Løvseth."

Og med Energi Norge som ouverture - videre; samme avis, samme dato:

"Fastlands-Norges hovedfordel har vært billig strøm og vår tilhørende kraftforedlende industri... avhengig av stabile rammebetingelser - da særlig knyttet til den vesentlige nasjonale innsatsfaktoren: elektrisk kraft. Dette er satt i spill gjennom to åpenbare grep.

Det første er det som nå destabiliserer norsk politikk: sjøkablene til Tyskland og England som åpnet sommer/høst 2021, og som gir de tre sydlige kraftregionene høye priser... Flere bedrifter har stoppet produksjonen, som noen av Hydros smelteverk, Elkem og Rec Solar. Det er også fortsatt planer om videre elektrifisering av sokkelen med 10-12 TWh, i tillegg til de 5 TWh som allerede brukes. Elektrifisering fra land svekker fastlandet, både ved å sikre seg en mengde kraft tilsvarende dagens elektrisitetsoverskudd, og fordi det har en anslått kostnad på 50-60 milliarder kroner for selve utbyggingen." (Christian Anton Smedshaug)

Samme avis - Robert Hermansen: "-Riktig pris på dagens strøm er 35 øre pr. kilowatt. Da tjener kraftverkene og kraftlagene litt. I tillegg har de sine inntekter fra nettleie, fiber og slikt, sier han."

"-Vi eksporterer 10-15 prosent av vår kraft, og denne andelen må ikke styre innenlands pris. I Europa utgjør norsk elektrisitet svært lite. Denne eksporten kan gjerne fortsette, men til en egen eksportpris, når Norge har fått den strømmen landet behøver".

"Hermansen vet at Norge kan få tilført noe elektrisitet fra utlandet, når vi behøver det, men med riktig regulering av de over tusen norske kraftverkene, kunne vi være helt uavhengig av andre."

Odd Handegård (Norge Idag 21.10.22): "Her er et forsiktig regnestykke: Norge har i dag et kraftoverskudd på inntil 20 TWh. Vi kan droppe elektrifiseringen av sokkelen og spare minst 15 TWh strøm (tiltaket på sokkelen er uten klimabetydning). Vi kan energieffektivisere norske bygg med minst 20 TWh. Vi kan redusere norsk strømeksport med inntil 10 TWh og vi kan begrense utbyggingen av batterier og hydrogen og dermed droppe mye av den enorme sløsingen av kraft. Skal man produsere 6 kWh hydrogen, kreves minst 10 kWh vannkraft! Og eksporten av litt strøm til EU har ingen betydning: Norges energibidrag til Europa er selvfølgelig 1.100 TWh gass og nesten like mye olje. Eksport av vel 20-70 TWh vannkraft er verdiløs.

Ny "grønn industri" krever angivelig også bedre nettkapasitet, særlig mellom nord og sør for å hindre at nordnorsk vann "går rett i havet" (Oddmund Enoksen). Dette stemmer naturligvis ikke: Forbindelsene mellom nord og sør har i mange år faktisk vært helt tilfredsstillende. Kapasiteten mellom nord og sør er på 1.200 MW (teoretisk over 10 TWh i året, dvs. nesten like mye som hver av kablene til Tyskland og England. Nord-Norge har alltid eksportert sitt overskudd sørover, noe som også har skjedd i år da det hittil er eksportert 6,5 TWh til Sør-Norge, derav 2,8 TWh gjennom Sverige. Den norske nettoeksporten til Tyskland, England og Nederland, har i samme periode vært 5,9 TWh. Behovet for økt kabelkapasitet mellom sør og nord i Norge er oppdiktet.

Et annet eventyr er påstanden om at Norge rett som det er har "tørrår". Men et tørrår er bare en ultrahypotetisk situasjon som bare oppstår når kraftbransjen ikke gjør jobben sin... kraftsystemet er organisert slik at man alltid har vann i magasinene fra året før. De norske magasinene er aldri tomme. Norge har også bygd en rekke flerårsmagasin som skal takle situasjonen når det enkelte steder kommer mindre nedbør enn "normalt". Norges største magasin (Blåsjø), har en vannmengde som "normalt" skal vare i tre år.

Grunnen til at den norske energidebatten er så uvirkelig, ulogisk, halvsann og forvrengt, er at energibransjens ekkokamre ikke ønsker debatt om de reelle energiproblemene i Norge, nemlig det liberaliserte kraftmarkedet og ønsket om å underordne Norge under EU - uten ny folkeavstemning."

(En ENØK-parentes:

Jurist Martin Jacob Kristoffersen avslutter (i abcnyheter.no 13.11.21) med at EU "styrer ... nå mot tidenes energikrise.

Meningen var å importere EUs løsninger. Akkurat nå ser det ut til at vi kommer til å importere ... EUs problemer."

Kristoffersen skriver med henvisning til Council of European Energy Regulators, "CEER-rapport [som] viste at en typisk husholdning i EU [2016] brukte 12.600 kWh naturgass - i tillegg til ... 3000 kWh strøm." "Altså brukte en europeisk husholdning tilnærmet like mye energi som den norske målt i kWh. Det er ... oppsiktsvekkende, med tanke på at det krever mye energi per husholdning å varme opp et hjem i Norge, enn nesten hvilket som helst annet sted i Europa. Så hvem er det som egentlig sløser mest energi her?

Dette er viktige spørsmål, fordi det har betydning for hvor mye realisme det er i politiske påtrykk om å spare stadig mer strøm og å male nordmenn med bred pensel som klimasyndere."

"For eksempel: husholdningene i det flatere og varmere Danmark brukte 3000 kWh strøm + 20.000 kWh naturgass i året, altså langt, langt mer energi enn norske husholdninger. Det samme med Tyskland, Frankrike og Litauen.

Kanskje EU har en større jobb å gjøre i å redusere energibruken i husholdningene enn vi har?"

"EU-rådet har nylig blitt enige om et forslag til revidert direktiv om bygningers energiytelse, "Energy Performance of Buildings Directive". I tillegg til foreslåtte krav om at blant annet alle nybygg skal være nullutslippsbygg fra 2030, foreslås det også strenge krav til eksisterende boligmasse - altså alle typer private boliger - og et av kravene er at alle boligbygg skal ha minst energiklasse D innen 2033. Innen 2050 skal hele bygningsmassen være renovert til nullutslippsbygg." (Vi.no 11.11.22)

"... Huseierne regnet på hvor mange boliger det ville være snakk om med utgangspunkt i EU-kommisjonens opprinnelige forslag: De endte på cirka 200.000 norske eneboliger, tomannsboliger og rekkehus, som forslaget ville gjelde.

Og med det ferske, nye - og strengere - forslaget fra EU-rådet, vil tallet bli høyere: Ut fra det man vet om alderen på norske boliger antyder [Carsten] Pihl at det vil være snakk om 20-25 prosent av alle norske boliger [for 2033-standard?]."

"- ... boligene som ble bygget rett etter krigen, som var ganske mange, og utover 50-, 60- og 70-talet, og for så vidt også 80- og 90-tallet ... er ... boliger med mindre isolasjon i veggen. Så eier du en sånn type bolig så må man forberede seg på at der må man nok gjøre noe, sier Pihl." "Og selv om vinduene på 50- og 60-tallshuset allerede er byttet, på 80- eller 90-tallet, holder ikke dette mål lenger med de nye energikravene."

"- ... Det er egentlig fra 2010, med Tek 10, at det virkelig begynte å monne, sier Pihl."

"-Det vil koste rundt 1 million kroner å oppgradere et vanlig eldre hus til Tek 10-standard, kanskje mer enn det, forteller Pihl. For det vil kunne innebære å bytte kledning, etterisolere, bytte vinduer og kanskje drenere og utbedre grunnmur." (Siste sitat fra document.no 11.11.22)

Norske mann i hus og hytte, som ikke skal få varme seg på petroelum, ikke på hel ved, om Brüssel fortsatt får etter ønske - norske mann fyrer heimen på nedbør konvertert i nærmeste turbinhus for 12 øre kilowatten - norske mann skal bli 'utslippsfri':

Jon Hustad (Dag og Tid 28.08.20): "Ingen som tenkjer økonomi og byggjer nytt, ville ha laga så energieffektive hus som TEK 10 og TEK 17, om dei kunne avgjera sjølve. Dimed har Stortinget innført krav om energieffektivisering, og det sjølv om oppvarming av den samla norske ... bygningsmassen, bustader og næring, berre utgjer knapt to prosent av dei samla norske utsleppa. Eller som Miljødepartementet skriv: "De direkte klimagassutslippene fra oppvarming av bygg i Norge utgjør 1,6 prosent av de totale utslippene av klimagaser. Utslippene kommer i hovedsak fra oppvarming med gass, ved-fyring, olje og parafin." Desse utsleppa er sterkt på veg ned... å byggja energieffektive bygg genererer høgre utslepp enn å byggja enklare hus [og "Finansdepartementet har peika på at det har drive opp prisane på norske bygg gjennom å redusera produktiviteten"]. Gamal infrastruktur og eldre bygg vert kvar einaste dag i Noreg rivne for å gje plass til det som vert hevda å vera meir klima- og energieffektive strukturar", men "Gamle bygg er ... langt å føretrekkja. Å byggja nytt har eit stort karbonavtrykk, tilsvarande ein fjerdedel av dei norske utsleppa."

"... no har arkitekt Hans-Kristian Hagen, ingeniør Oddbjørn Sandstrand-Dahlstrøm og tømrarmeister Ole Thorstensen sett seg til å rekna på kva slags klimaeffektar og kva slags kostnader oppgradering av den eldre bygningsmassen kan føra med seg. Dei har gjeve Dag og Tid tilgang til analysen dei har gjennomført.

Dei tre har teke del i ei tevling som heiter OPPTRE-konkurransen, "Energioppgradering av småhus i tre til nesten nullenerginivå", som vert leia av tidlegare SINTEF Byggforsk, no SINTEF Community."

"Kort fortalt har seks familiar på ulike stadar i landet på ein klima, energi- og konstnadsvenleg måte fått hjelp og støtte til å pussa opp og byggja om trehus dei har kjøpt. Alle husa er frå før TEK-regimet. Hagen, Sandstrand-Dahlstrøm og Thorstensen utgjorde ei av seks grupper som deltok i konkurransen. Dei bygde om eit hus i Sandefjord. Dei tre har hatt tilgang til alle tal og føresetnader som SINTEF har lagt til grunn for korleis ein skal rekna på kostnader, energi og klima... Dag og Tid har ikkje kvalitetssikra tala."

"... tala: Tiltaka som er gjorde på dei seks husa versus å gjera ingenting, aukar utseleppa med 287 prosent på ti år og med 57 prosent over 30 år, om vi legg ein norsk energimiks til grunn for oppvarming. Fyrst etter 60 år kjem det positive tal. Då har utsleppa gått ned med sju prosent. Men som vi veit: Dei fleste som er urolege for klimaendringar, meiner vi bør redusera utseleppa her og no, ikkje auka dei. Som dei tre skriv i analysen dei har lagt fram:

"Vi tror de fleste vil ha vanskelig med å skulle investere privatøkonomien sin i klimatiltak som først gir en liten positiv uttelling etter 60 år. Dersom en boligeier investerer i klimatiltak på hjemmet sitt i 2020, så må det i så fall være med tanke på at barn eller barnebarn skal kunne høste gevinsten av investeringen i 2080. (...) Dessuten så vil vel et bygg etter 60 år være klar for en ny runde med omfattende tiltak, og da begynner også en ny runde med avskrivning av klimagassutslipp knyttet til bygging?""

"I gjennomsnitt kostar tiltaka og oppgraderingane på dei seks husa [til nesten nullenerginivå] 3,3 millionar kroner per hus."

Tallene over kan kanskje justeres, men de roughly tegner landskapet - hundretusener boliger; penger, håndtverkere, materiell - fysiske realiteter som formodentlig ikke sees som en hindring i imperiekontorene i en by i Belgia og hos assosierte medløpere her til lands. Incitamenter i form av feilpriset energi, pålegg, avgifter, overtredelsesgebyrer ... ?

ENØK-parentes slutt.)

"... de reelle energiproblemene i Norge"; Bjørgulv Braanen igjen: "En 260 år gammel industrihistorie kan være over. Hadeland Glassverks skjebne er ikke unik. Rec Solar i Kristiansand, som er verdensledende innen solceller, har allerede permitert de fleste av sine ansatte... Aftenposten hadde søndag en reportasje fra Dale of Norway i Vaksdal, som får strømmen rett fra vannverket en knapp kilometer unna. Bedriften må likevel betale en strømpris som er over 30 ganger høyere enn produksjonsprisen. Ordførere, som Tom Georg Indrevik (H) i Øygarden og Karsten Totland (H) i Masfjorden, mener kommunene nå må bruke eiermakta slik at kraftselskapene tilbyr strøm til stabil, lav pris. "Krafta som produseres i Masfjorden, vil aldri nå Europa, så hvorfor skal vi ha tyske priser", spør ordfører Totland."

Ja hvorfor?

Idar Helle (Kl.k. 29.10.22): "Svein Roar Brunborg er pensjonert toppbyråkrat og med i veterangarden som utgjør kjernen i Alternativ energikommisjon. Brunborg har blant annet bakgrunn fra Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og var sentral i utformingen av nettopp energiloven.

Helt siden konsesjonslovene kom på plass tidlig på 1900-tallet, har kraftutbyggingen hatt som hovedformål å sikre tilstrekkelig vannkraft til nytte for husstandene og næringslivet i landet vårt. Brunborg står fast på at energiloven i 1990 var ment å videreføre dette formålet, men at en rekke forhold gjør at loven ikke håndheves slik den var tenkt.

I årene før den nye loven kom på plass, var bransjen mest opptatt av at det var oppstått en overproduksjon av kraft. Strømprisene nasjonalt var på vei nedover, og aktørene i bransjen var engstelig for lønnsomheten så vel som manglende investeringsmidler. Brunborg framhever at energiloven ble en "reddende engel" i denne situasjonen. Nettkostnadene ble i stor grad lagt på strømkundene, og dette sikret kraftselskapenes investeringer i ny kraftproduksjon."

"Siden har det blitt kraftig stopp for oppfølgingen av energilovens samfunnsbidrag og forbrukervennlige intensjoner. Med den  nye loven skulle forbrukernes posisjon styrkes og gjøres mer likeverdige med produsentene. I realiteten har det motsatte skjedd, erkjenner Brunborg, og trekker fram hvordan kostnadene ved utbygging av strømnettet innenlands, og som kabler til utlandet, er blitt lagt på næringsliv og befolkning framfor kraftprodusentene. Tilsvarende har det gått dårlig med alle planene om at energiøkonomisering skulle prioriteres på linje med ny kraftutbygging."

"Brunborg viser videre til at oppmagasineringen av vann i kraftverkenes magasiner var ment å skulle utjevne variasjonene mellom tørre og våte nedbørsår i Norge. De enorme vannmengdene, som i utgangspunktet tilhører befolkningens felleseie og den norske staten, er i stedet blitt en gullkantet ressurs som kraftprodusentene kan tilby og selge fritt på et europeisk kraftmarked. Resultatet blir at norske strømkunder belastes med en strømpris som ikke lenger har sammenheng med den rimelige konstnaden (tolv øre per kilowattime) som det koster å omdanne vann fra norsk natur til strøm via vannkraftmagasinene.

Påstanden til Brunborg er at handelen med elektrisk kraft mellom Norge og utlandet ikke er i samsvar med premissene som lå til grunn for energiloven i 1990. Utvidelsen fra et nordisk til et nordeuropeisk kraftmarked har skjedd uten at dette er blitt fulgt opp i loven. Det innebærer at vannet i norske vannmagasiner ikke lenger kan spille den rollen det var ment for norsk forsyningssikkerhet. Eksporten kan i utgangspunktet heller ikke begrenses for å sikre at vannet kommer Norge til gode.

Konsekvensene av dette har vi sett det siste året. Olje- og energiminster Terje Aasland og Ap/Sp-regjeringen står uten tilstrekkelige lovhjemler for regulatoriske tiltak som kan sikre forsyningssikkerhet og prisstabilitet i møtet med krafteksport og nedtapping av vannmagasinene.

Den tidligere toppbyråkraten er også kritisk til tilslutningen til Acer-samarbeidet som Norge har gjort som en del av EØS-avtalen. Her blir organiseringen av det norske kraftsystemet endret i retning av energisystemet i EU. Energiunionen i EU har i realiteten ... brutt sammen grunnet høye gasspriser, den russisk-europeiske handelskrigen om gass og en tysk-europeisk energiforsyningsstrategi som har sviktet fullstendig. Per i dag overstyres like fullt prinsippet om nasjonal leveringssikkerhet i energiloven av de økonomiske og markedsmessige forutsetningene i den europeiske energiunionen.

Til sammen gjør dette at energiloven av 1990 sine forutsetninger om stabil og langsiktig leveringssikkerhet og gunstige strømpriser til husholdninger og næringsliv i Norge ikke lenger kan oppfylles. Med artikkelen "Om energiloven av 1990 og konsekvensene av den" viser Svein Roar Brunborg at vi er havnet i et uføre et godt stykke unna de opprinnelige forutsetningene for norsk kraft- og strømprispolitikk.

Hvor langt "vest for loven" bransjen befinner seg i dag, stilles skarpt i et intervju med konsernsjef Eimund Nygaard i Lyse Energi i Stavanger i Klassekampen denne uka (25. oktober).

Konsernsjefen får spørsmål om hvorfor han og kraftbransjen er så sterkt mot den nye toppskatten på strøminntekter basert på priser over 70 øre kilowattimen, når de fleste er enige om at prisene bør under dette nivået uansett.

Her slippes "katta ut av sekken" av Nygaard: "Når en bygger effekt, bygger vi for de timene det ikke blåser. Vi er avhengige av prissvingningene, ikke av prisen på 70 øre."

Her sies det rett ut at Lyse Energi og kraftbransjens forretningsidé nå forutsetter, og har gjort seg avhengig av, store prisvariasjoner og den grunnleggende utryggheten som dette medfører for industri, næringsliv og oss forbrukere. Det kan være greit å ha med seg videre i det energipolitiske ordskiftet. Når det nå er tid for å finne tilbake til tiltakene som kan rette opp mye av det som har gått galt siden energiloven og nyliberalismen gjorde sitt norske inntog for drøyt tre tiår siden." Så langt Helle.

"-... hvis vi skal løse disse systemfeilene som er rotårsaken til dagens energisituasjon. Det er ... en logisk sammenheng som går tilbake til de intensjonene som lå i energiloven og de intensjonene er blitt veldig misbrukt.

-Av hvem?

-For det første har politikerne abdisert og ikke brydd seg særlig om energiloven. Tilsynsorganene har sviktet når det gjelder konsesjonskrav til vannføring i vannmagasinene. Statnett har åpenbart bevisst samarbeidet med det jeg kaller internasjonale finansielle spekulanter for å legge til rette en kommersiell kraftbørs, og en eksport av norsk vannkraft som går langt over [det] de gamle gjensidige utvekslingsvtalene la til grunn." (Trygve Tamburstuen; medlem av arbeidsutvalget i Alternativ Energikommisjon (Nat. 08.11.22); "Initiativet ble tatt da regjeringa oppnevnte sin energikommisjon, ut fra en bekymring om at det kunne bli nødvendig med et korrektiv til Støre-regjeringas kommisjon" (Eva Nordlund; samme avis).)

Med Øystein Norengs penn, et annet medlem av Alternativ Energikommisjon (Kl.k. 08.11.22): "Norge innførte i 1991 verdens mest liberale energilov, som åpnet for en ukontrollert liberalisering av hele verdikjeden. Oppfølgingen har vært mangelfull, fra både politikerne og de offentlige tilsynsorganer. Offentlig eide kraftselskaper og Statnett har samarbeidet med internasjonale selskap for å etablere kommersielle strukturer og for å bygge stadig flere utvekslingsforbindelser til høyprisområdene i Europa.

Kommersielle aktører, ofte utenlandseide, har utnyttet åpningene i verdikjeden til å etabler nye, lønnsomme strømselgerselskaper som tar ut store fortjenester uten å tilføre noen verdi for brukerne av strømmen. På kraftbørsen settes spotprisen av den dyreste kilowatttimen et eller annet sted i Europa. De offentlig eide kraftselskapene får en vesentlig høyere omsetning og overskudd, men til store tap for eierne, det norske samfunn."

"Regjeringens fortelling om strømpriskrisen og Norges begrensede handlingsrom er ufullstendig og til dels misvisende. I Nationen den 24. oktober i år påpeker professor Bent Sofus Tranøy at de offentlig eide strømselskapene er organisert og drevet på en måte som svekker eiernes innsyn og kontroll. Strømselskapene styrer seg selv og omsetter strømmen som finansielle produkter i et europeisk marked. Norsk styringssvikt er en viktig årsak til strømpriskrisen.

Norge lider av et alvorlig demokratisk underskudd når viktige deler av den offentlige sektor setter egne interesser foran fellesskapet, uten at eieren, staten, griper inn. Styringssvikten er alvorlig med hensyn til mange store, kapitalsterke foretak helt eller delvis i offentlig eie. I praksis styrer de seg selv etter egne mål og interesser. Det demokratiske underskuddet har overført beslutningsmakt i viktige økonomiske spørsmål fra folkevalgte organer til aktørene. Et eksempel er dagens høye strømpriser."

"Når Norge må spørre EU/Acer om å få regulere strømeksporten før vannmagasinene går tomme, da kan neppe suverenitetsavståelsen kalles "lite inngripende"", skriver Eva Nordlund (Nat. 02.11.22).

"Acer er som kjent EUs kontrollorgan for energi, som skal påse at krafta flyter fritt i EUs energiunion. EU-reglene har forrang framfor nasjonalt regelverk. For eksempel vannfallrettighetslovens formålsparagraf at: "Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmenheten".

Suverenitetsavståelse innebærer overdragelse av makt til å treffe beslutninger med direkte virkning i Norge. Suverenitet og folkestyre er to sider av samme sak. Når Stortinget gir fra seg makt, svekkes også velgernes innflytelse over egne kår (for eksempel strømprisen). Folkestyret svekkes.

Derfor hindrer den norske konstitusjonen (Grunnloven) Stortinget fra å avgi suverenitet til en iternasjonal organisasjon Norge ikke er medlem av (paragraf 115). Norge er ikke medlem av EU, og langt mindre av Acer.

Dersom Stortinget skal avgi suverenitet "på et saklig begrenset område" til en organisasjon som Norge er medlem av, krever Grunnloven [eller 'Grunnloven' - dvs. stortingsbestemmelse i strid med §1; slicer man ut beslutningsmyndighet forblir man ikke suveren; - Nordlund: ... krever Grunnloven] tre fjerdedels flertall. Et slikt flertall for å avgi suverenitet/råderett til Acer, finnes ikke i Stortinget per i dag.

Så hvordan kunne Stortinget likevel avgi suverenitet til EU og Acer? Rent teknisk/taktisk så var metoden å stemple suverenitetsavgivelsen som "lite inngripende". (Opprøret i Aps rekker ble stilnet med løfter om at det slett ikke handlet om avgivelse av suverenitet.)

Begrepet "lite inngripende" finnes ikke i Grunnloven, og er en ulovfestet konstruksjon. Likevel brukes begrepet som dekke for å legge grunnlovens paragraf 26 til grunn for stortingsbehandling. Paragraf 26 handler om regjeringas fullmakter, nevner ikke avgivelse av suverenitet og innebærer vedtak med simpelt flertall.

Gang på gang har stortingsflertallet gitt fra seg suverenitet på denne måten. Høyesterett har i en betenkning til Stortinget av 26. mars 2021 kommet til at stortingsflertallet har gitt fra seg suverenitet hele 19 ganger med denne metoden.

Terskelen for "lite inngripende" er aldri prøvd tidligere. Men Høyesterett har sagt at det må være grenser for bruk/misbruk av denne konstruksjonen.

I "Betenkning til Stortinget i medhold av pargraf 83", skriver Høyesterett "Gjennom stadige myndighetsoverføringer som hver for seg anses som "lite inngripende", kan man til slutt stå overfor en myndighetsoverføring som, om den var blitt presentert under ett, ville ha krevd kvalifisert flertall (...) Høyesterett antar at det må gå en slik grense også ved trinnvise myndighetsoverføringer.""

[En interessant betraktning - også om anvendt på statlig, offentlig avvikling av 'personvernet', dvs. privatsfæren.

Men la oss repetere: "Begrepet "lite inngripende" finnes ikke i Grunnloven, og er en ulovfestet konstruksjon" og "Norge er ikke medlem av EU".]

"I august satte Sørvest-Norge ny strømprisrekord, med nær 6 kroner per kilowattime. Og nivåene i vannmagasinene var farevekkende lave. Acers forlengede arm i Norge, RME, ga klar beskjed om at vannkraft-eksporten ikke kunne reguleres ut fra hensynet til en anstendig pris for vanlige folk i Norge. Og energiministeren måtte spørre RME/Acer om aller nådigst å få regulere eksporten ut fra hensynet til forsyningssikkerheten her til lands."

("... bemerkelsesverdig at de nye styringssignalene som nå kommer fra EU og høyeste hold i europeisk politikk, ikke synes å slå inn hos regjering og statsminister her i landet. Det helt særegne med Jonas Gahr Støre (Ap) og det indre kabinettet i regjeringen er at de framstår mer katolske enn paven i energipolitikken og tilknytningen til det europeiske energimarkedet. Sammen med fagmyndighetene Norges vassdrags- og energidirektorat og Reguleringsmyndigheten for energi (RME) er regjeringen i ferd med å avskjære seg fra enhver regulering som avviker fra energiregelverket i EU. Dette skjer altså samtidig som en rekke større og mindre land i EU bevilger seg nødvendige unntak fra de samme reglene. Utenfor unionen og uten at EUs fjerde energimarkedspakke er innført i Norge, går regjeringen med Støre i spiss atskillig lenger i å opprettholde regelverket fra energiunionen her hjemme enn medlemslandene i EU og kommisjonspresidenten i Brussel.

Det er flere av oss ennå [som] husker at olje- og energiminster Terje Lien Aasland (Ap) på seinsommeren kom med lovnader om at regjeringen nå skulle fastsette krav til regulering av fyllingsgrad i norske vannmagasiner. Han bekreftet samtidig at dette trolig ville innebære regulering og begrensning av norsk krafteksport når situasjonen tilsa det. Så er det igjen blitt helt stille fra ministeren. I stedet er det den nye statssekretæren Andreas Bjelland Eriksen (Ap), med rykende fersk bakgrunn fra Acer-organet RME, som nå sendes ut i mediene for å forkynne at statsministerens linje ligger fast. Slik det ser ut nå, virker det som om det er regjeringsledelsens plan ... å videreføre nåværende energipolitikk uten særlige justeringer helt fram til neste stortingsvalg i 2025.

For alle som vil tilbake til levelige og forutsigbare strømpriser og nasjonal politisk styring over energiressursene, blir valget enkelt: å gi opp kampen - eller intensivere arbeidet for å få til de strukturelle endringene som trengs. Denne ukas rapportleveranse fra Alternativ energikommisjon tyder på [at] krefter i arbeiderbevegelsen og på venstresiden synes å gå for alternativ nummer to." (Idar Helle; Kl.k. 12.11.22))

Apropos Acers RME og "hensynet til en anstendig pris for vanlige folk i Norge" - økonom Torstein Dahle (Kl.k. 02.11.22): "Vi har nå høy inflasjon i Norge... Den desiderte hovedårsaken er et voldsomt eksternt sjokk i form av ekstrem økning i strømprisene.

Den skyldes ikke norsk energiknapphet. Den skyldes at sørnorske strømpriser plutselig er blitt koblet sammen med europeiske strømpriser i et felles marked, som tradisjonelt ligger mye høyere enn norske priser, og som nå er særlig høye på grunn av ... (ubalansert avvikling av fossil kraft i Europa, samt krig). Sammenkoblingen skyldes politiske beslutninger drevet fram av Solberg- og Støre-regjeringene: Avgjørende årsaker er de to siste strømkablene og formell blottstilling overfor europeiske strømmarkeder."

"... dette dreier seg om (mis)bruk av politisk makt. Strømprisene skyldes ikke at etterspørselen er gått opp, den er tvert imot noe redusert i volum. Tilbudet har ikke blitt redusert. Det har skjedd et voldsomt, eksternt skift oppover i prisene.

Det finnes neppe noe annet land i verden der strøm er en nødvendighetsvare i samme grad som i Norge. Folk er nødt til å kjøpe og bedriftene er nødt til å kjøpe (eller redusere virksomheten, eventuelt legge ned). Deres kjøpekraft for andre varer enn strøm blir da for mange drastisk redusert.

Å trekke inn enda mer kjøpekraft [ved renteøkning] øker bare problemene. Det fører en del mennesker rett ut i ulykken, og det øker tempoet i oppsigelser og bedriftsnedleggelser."

Men tilbake til Steffen Syvertsen og bransjekolleger.

"-Det foreslåtte høyprisbidraget gjør at den bedriftsøkonomiske interessen blir en annen enn samfunnets interesse for at vi sparer på vannet. Det er ille, sier Syvertsen.

Han forklarer logikken sett gjennom kraftprodusentenes øyne.

-Med dagens system er det fornuftig å spare vann for å selge det når prisen er høyere om vinteren. Med denne skatten vil risikoen ved å spare vannet blir veldig høy. Det vil i mye større grad lønne seg for oss å produsere når prisen ligger mellom 50 og 70 øre om sommeren, sier Syvertsen." (Kl.k. 22.10.22)

"Nå bekrefter flere av Norges største kraftprodusenter, Hafslund Eco, Lyse og Agder Energi, at de kommer til å spare mindre vann hvis skatteendringen går igjennom." "-Det setter forsyningssikkerheten ordentlig i fare, sier Kristin Lian, konserndirektør for vannkraft i Hafslund Eco." (Kl.k. fremdeles)

"Hun sier motivet til å spare vann til vinteren nå er nesten borte og mener "bidraget" på 23 prosent av salgsinntekten er paradoksalt.

-Nå betyr tidspunktet for vanntappingen nesten ingenting. Staten tar nesten hele fortjenesten uansett."

"-Staten tar 90 prosent av den økte inntekten vi kan få ved å flytte produksjonen til perioder med større etterspørsel og høyere pris. Det er viktig for samfunnet at vi har nok vann å produsere med til vinteren. Med regjeringens forslag blir imidlertid motivet for å spare vann kraftig redusert, sier hun." (E24/Aft.p. 25.10.22)

Og bransjens 'motiv for å spare vann' synes følgelig i svært liten grad å være forsyningssikkerhet.

Knut Kroepelien (Kl.k. 20.10.22): "-Jeg mener at forslaget vil føre til endrede signaler om disponering av vannet. Det vil øke risikoen for rasjonering, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge."

"-Vi har et system som gjør at samfunnets interesse for å ha nok vann og ikke få rasjonering i en vårknipe, sammenfaller med produsentenes interesse om å spare vannet til de får best pris. Det er et velfungerende og finstemt system.

Nå mener Kroepelien at regjeringen tukler med balansen. Heller enn å holde igjen vann og vente på høyere priser, kan produsenter se seg tjent med å selge unna vann før de krysser grensa for å betale ekstraskatten.

-Ved å sette avgift på prisen over 70 øre vil forskjellen mellom samfunnets interesse om å holde på vannet og produsentenes interesse for å selge mest når de får best betalt, endres. Det går rett imot regjeringens ønske om å øke tryggheten for at vi har nok vann i magasinene også i ekstreme situasjoner som nå når det er energikrig i Europa og santidig tørke i Sør-Norge."

"-Kroepelien har helt rett. Det vil føre til en mer kortsiktig disponering av vannet, sier" Eimund Nygaard, adm.dir. Lyse. (Kl.k. 22.10.22)

Sånn er det visst bare ...

Morten Jerven (Kl.k. 07.09.22) siterer (vedr. det å evt. redusere eksporten) en Energi Norge-publikasjon fra Thema Consulting Group: "Når etterspørselen faller, vil kraftprodusentene få lavere priser for strømmen de produserer. Vannkraftprodusentene vil derfor øke produksjonen i dag, før prisene faller, og det vil føre til lavere fyllingsgrad i vannmagasinene."

Og lignende er bare å forvente ved endret skatteregime på priser over 70 øre kWh: "-Regjeringen ber oss spare vannet til vinteren. Så innfører de i neste omgang skatter som gjør dette ulønnsomt for oss, sier ... Lian i Hafslund Eco."

"-Valget kan være mellom en relativt sikker pris i morgen og en høyere, men usikker pris i fremtiden. Forventet gevinst for oss ved å vente på en høyere pris blir uansett svært liten fordi skatten på gevinsten blir 90 prosent. Da kan valget heller blir å produsere nå til en sikrere pris, forklarer hun." (E24/Aft.p. 25.10.22)

Eller Statkraft (Linn Herning; Kl.k 16.08.22); "et intervju med Statkrafts direktør for energidisponering, Arild Tanem (VG 6. august). På spørsmålet om hvorfor Statkraft har tappet Blåsjø, landets største kraftmagasin, svarte direktøren: "Det startet for et år siden. Da begynte markedet å stige (...) vi så ikke utsikt til høyere strømpriser frem i tid. Derfor solgte vi vannet da.""

Det er bare sånn det er.

"-Vi ønsker å ta hensyn, og det har vi vist at vi gjør. Men i den daglige operative drifta er jobben vår å skape avkastning for eierne. Den avkastningen går tilbake til fellesskapet. Så lenge vi har det oppdraget, og et marked skal løse denne oppgaven, så er det jobben vår, sier Syvertsen." (Kl. 22.10.22)

Steffen Syvertsen "ønsker å ta hensyn", men forsyningssikkerhet er intet primærfokus.

Syvertsen ønsker jo å ta hensyn, men samfunnsøkonomi (påvirket av (mer og mindre bokstavlig talt) drepende priser) inngår ikke i "oppdraget" - motsatt: Syvertsen synes ønske "avkastning" med de facto samfunnsøkonomisk tap - tap for sam-funnet. Under tittelen Klimafiendtlig kabelpopulisme (Nat. 31.12.19) skriver Syvertsen: "Mellomlandskabelen NorthConnect er ... blitt hatobjekt for en kampanje preget av populistisk konkurranse mellom Rødt og Sp", skjønt Syvertsen kunne antas kjent med realitetene i prosjektet - slik NVE formulerer det: "Våre analyser viser at tiltaket trolig ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt, dersom det på inntektssiden kun tas hensyn til handelsinntektene. Etter vår vurdering er det ikke først og fremst inntektene på forbindelsen som representerer den økonomiske gevinsten for NC, men den verdiøkningen som skjer på kraftproduksjon gjennom den prisøkningen kabelen gir."

Og hvem får å betale "prisøkningen som kabelen gir" - samt kabelen? Nei, si dét ...

Agder Energi ønsker naturligvis å vise hensyn, men folkehelseperspektiv synes ikke inngå i "oppdraget" - til AMS-utrulling brukte AE den antagelig verst tenkelige teknologi. (I dag selges forøvrig lignende maskenettverks-teknologi til norske kommuner for styring av gatelys ... - Beregnet sikkerhetsavstand 70 meter til slik AMS-installasjon i sikringsskapet er 'fysikk-teori', ikke 'konspirasjons-teori'. 70 meter er fremdeles mye for lite for de mest plagede.)

Siden har fulgt årelang trakassering (herunder utkobling) av abonnenter  og husstander som for sin helbreds skyld motsetter seg slik installasjon; trakassering inkludert trusler om rettsforfølgelse, endog av personer med innvilget helbredsrelatert AMS-fritak (ofte fritak innvilget lenge før noen hadde funnet på at man skulle fortelle at fritaket kun skal gjelde aktiv kommunikasjonsdel), personer som for sin helbreds skyld hverken ønsker strålingen fra smartmålerens kommunikasjonsdel eller fra resten av målerinstallasjonen (som uten kommunikasjon avleses manuelt i likhet med eksisterende måler; den "fungere[r] på lik linje med den gamle" og det er "ingen forskjell på gammel og ny strømmåler når det gjelder stråling" (Agder Energi)) - den nye målerdelen er de facto en selvstendig 24/7 strålingskilde, hvor de eldre målerne er slik strålingskilde i mindre eller også i ingen grad - nye målere, som ved innvilget AMS-fritak, Agder Energi ikke har pålegg om å installere.

Med bakgrunn i hvordan Agder Energi i det senere har vist seg å imøtekomme Regjeringen, kan man forsøke å forestille seg hvordan AE de senere år stadig velger å forfølge strålingssyke enkeltabonnenter.

Agder Energi og Steffen Syvertsen vil gjerne "ta hensyn" - men når det kommer til forsyningssikkerhet, samfunnsøkonomi, folkehelse og enkeltabonnenters funksjonsmulighet synes "oppdraget", slik kraftkonsernet definerer dette, å tilsi at "hensyn" ikke kan komme inn under prioriterte hensyn.