STATSBUDSJETT

"Statsbudsjettet i Norge er langt større enn statsbudsjettet i Sverige, selv om de er dobbelt så mange mennesker som oss. En sammenligning med Finland er nesten makaber, siden våre sosiale overføringer omtrent tilsvarer hele det finske statsbudsjettet.

Finland har faktisk flere innbyggere som oss. De har en stor hær, de har skikkelig beredskap. Skolene er mye bedre enn våre, og politiet fungerer."

"Regjeringen Støre må finne raske løsninger på kriser de selv har skapt. Slik opererte også Solberg-regjeringen. Men ingen vil gjøre noen tiltak i de orådene som har forårsaket krisene, som innvandring og klimagalskap."

"Statsbudsjettet som Støre legger ut, er nok et eksempel på hvordan myndighetene i mange vestlige land forsøker å avskaffe middelklassen. Dermed avskaffer de også demokratiets grunnmur.

Den voldsomme skatteøkningen som næringslivet blir utsatt for, rammer ikke innvandrere som lever på vår regning, og heller ikke de nordmenn som ikke er i stand til å jobbe.

Men skatteøkningene, det grønne skftet og de skyhøye strømprisene truer en rekke arbeidsplasser. Dette får konsekvenser for mange innvandrere som i årevis har jobbet hardt i f.eks. restaurantbransjen. Her i Rogaland nærmer fylket seg en verre krise enn oljekrisen." (Erling Marthinsen; document.no 07.10.22)

Dag Jørgen Høgetveit; oktober 2022

(Publ. kommentar-avisa.no 19.10.22. Rettelse 21.10.22.)

"All inntekt over 750.000 får ei auka arbeidsgjevaravgift på 5 prosentpoeng. Inkludert i arbeidsgjevaravgifta er også utgifter til slikt som pensjonsinnskot. For mange arbeidsgjevarar i privat sektor, staten skal kompensera fullt for offentleg sektor, inneber det ein ekstraskatt frå rundt 680.000 kroner. Produktiv arbeidskraft i Noreg, som vi normalt sett vil ha meir av, vert med det dyrare for arbeidsgjevarar, som får eit byråkratisk mareritt når dei skal finna ut kor mykje dei skal betala staten for personar som har to eller fleire stillingar. Det hadde vore mykje enklare om personar som tener over 680.000, fekk 5 prosent meir i direkte skatt."

"I 1945 var dei offentlege utgiftene målte som del av verdiskapinga (BNP) på fastlandet på 33 prosent. Så fekk særleg Trygve Bratteli som var finansminister gjennom så godt som heile 1950-åra, spara litt. I 1960 var den offentlege delen komen ned i 26 prosent.

I år vert det same talet 63,3 prosent, og neste år, trur Finansdepartementet, vert talet 60,2 prosent... Det vi kan slå fast, er at den offentlege delen av norsk økonomi er klart høgst mellom demokratiske land, både i samla utgifter og talet på tilsette." "Faktisk er utgiftsauken i framlegget til Vedum neste år på heile 10,6 prosent samanlikna med det Stortinget vedtok i fjor for 2022. Vedum trur at utgiftene på statsbudsjettet neste år vert 1719,5 milliardar. Til samanlikning var utgiftene på statsbudsjettet i 2003 på 575,1 milliardar. Statsbudsjettet er tredobla i nominelle pengar på 20 år, og fordobla i reelle pengar."

"Det er nokre klare vinnarar i dette statsbudsjettet. Eit område som skil seg særleg ut, er klimapolitikken. Der held regjeringa fram med satsinga på CO2-fangstprosjektet Langskip, som er forventa å kosta 27,6 milliardar før overskridingar. Staten skal taka 17,9 milliardar direkte, og ein god del meir via skattefrådrag. I tillegg kjem det nye løyvingar til forsking og utvikling. CO2-avgiftene går opp med 21 prosent." (Jon Hustad; Dag og Tid 14.10.22)

Du sende ditt ord til Noregs fjell... - om dannelse og utdannelse

Dagen har tittet i utkast til statsbudsjett og m.a. funnet kutt for skoler godkjent under Privatskolelovens §6A - de fleste er bibelskoler.

"-Disse skolene har godkjente læreplaner, men opplæringen deres gir verken studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Budsjettsituasjonen i 2023 er krevende, og vi har valgt å prioritere opplæring som gir formell kompetanse, seier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i en pressemelding." (Dagen 07.10.22)

"... Budsjettsituasjonen i 2023 ..."

""Regjergingen vil satse på den offentlige fellesskolen. Det innebærer også at ressursinnsatsen må rettes mot den offentlige skolen", skriver Kunnskapsdepartementet i budsjettforslaget for 2023." Dagen fortsatt.

"I statsbudsjettsammenheng er det små beløp det dreier seg om. Men for de skolene som blir berørt, skaper kuttforslagene betydelige utfordringer. Totalt sett vil regjeringen redusere tilskuddene til private skoler med drøyt 40 millioner kroner. En betydelig andel av disse kuttene vil ramme kristne skoler.

Statsråd Tonje Brenna begrunner dette prinsipielt med at de vil stoppe en utvikling hvor "stadig mer av skattepengene går til private skoler". Det er verdt å merke seg at denne begrunnelsen ikke handler om den aktuelle politiske situasjonen i Norge og Europa.

Et av regjeringens grep er å kutte 5,9 millioner i ekstratilskudd, som blant andre Kongshaug Musikkgymnas i Bjørnafjorden kommune sør for Bergen nyter godt av. Rektor Henning Iversen sier rett ut til Dagen at "Vi føler virkelig at dagens regjering gjør det de kan for at ikke vi skal drive skole".

Et grep som rammer enda flere er forslaget om å kutte støtten til bibelskolene [m. noen fler] fra 75 til 65 prosent av de totale kostnadene. Dermed må elevene selv betale mer. Totalt sett beregner staten å spare drøyt 10 millioner på dette i 2023.

Rektor Anne Mari Vadset ved Bibelskolen i Grimstad, som er landets største i sitt slag [hvordan havnet forresten en kvinne i slik stilling?], sier at "Forslaget til statsbudsjettet fremstår som dramatisk for oss og for alle bibelskolene. Vi ønsker at det skal være mulig for alle å ta seg et år på bibelskole uavhengig av økonomisk situasjon."

Med det belyser hun både det aktuelle kuttet, men også et stadig paradoks i venstresidens friskolepolitikk. De kan ikke forby disse skolene, men arbeider for en politikk som i praksis gjør at bare barn fra økonomisk velholdne familier vil kunne være elever der. Altså stikk motsatt av det sosialdemokratiet ellers står for. Men det poenget er visst ikke så viktig så lenge Arbeiderpartiet får avgjøre hva som er best for folk."

"Vi holder oss med en folkehøgskolebevegelse som blant annet er basert på at dannelse er mer enn studiepoeng. På samme måte skulle det være mulig å forstå at bibelskoler tilbyr noe annet enn den offentlige skolen. Det har stor verdi for de rundt 1.000 menneskene som hvert år går ... på norske bibelskoler.

Tonje brenna viser til at de vil prioritere opplæring som gir formell kompetanse. Dermed har hun gitt seg selv en gyldig begrunnelse for å gjøre kutt som innebærer minimal politisk risiko, men som rammer de aktuelle skolene."

"Litt og litt kommer endringene. I sum er budskapet konsistent. Kristne skoler kan ikke regne med velvilje fra dem som nå sitter ved makten." (Red. Tarjei Gilje; Dagen 08.10.22)

"Se, Herrens ord har de forkastet; hvor skulde de da ha visdom fra?" (Jer.8,9)

Men s"tadig mer av skattepengene går" til utbredelse av statens de facto offentlige religion:

"-Alle i Noreg skal få vere seg sjølv og leve frie og trygge liv. Derfor prioriterer vi no eit kraftig løft i støtta til dei skeive organisasjonane, seier [statsråd] Trettebergstuen." (NPK/Nat. 07.10.22)

"-Det er mykje som blir drifta på frivillig innsats, og det er vi som har moglegheit til å gjere eit viktig stykke arbeid. Derfor er det veldig herleg å sjå at regjeringa no satsar på og styrkjer den såkalla LHBT-potten, seier leiar Inge Alexander Gjestvang i Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold [sic] (FRI)." (Eller Foreningen for feminismens 3. bølge, om man vil.)

"Auken er foreslått å vere på 15 millionar kroner, noko som er nær ei dobling frå 2022, skriv NRK."

Vi skulle da ha passert 30 mill.

Og fremdeles er det populært å spise

20 mill. delt på 5 mill. = 4 kr.

"Regjeringa set av pengar til å beredskapslagre korn for to til tre månaders forbruk frå hausten 2023.

-Viktig å kome i gang, skriv regjeringa." Skriv Nationen - framleis 07.10.

""Det er viktigere enn noen gang at vi tar dette grepet. Selv om handelssystemene normalt fungerer, ser vi at sikkerhetspolitiske kriser, som krigen i Ukraina, kan gjøre matforsyningen mer utrygg. Også klimaendringer og naturhendelser kan påvirke produksjonen og forsyningssikkerheten", uttalar [statsråd] Borch i ei pressemelding."

""Vi burde allerede nå lagt inn de 30.000 tonn som er nedklassifisert fra mat til fôrkorn etter en fantastisk kornhøst. Det er nytt at Norge produserer så mye matkorn sjøl og ingen selvfølge", skriv leiar i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff.

Men så viktig er det ikke "å komme i gang".

"I forslaget til statsbudsjett for neste år går regjeringa inn for å løyve 20 millionar til å starte med etablering av beredskapslagring for matkorn.

I budsjettforslaget går det fram at regjeringa tek sikte på å kome i gang med beredskapslagringa frå hausten 2023."

2023. To til tre måneders forbruk. Antagelig ihht. Djupstatens/Regjeringens formodentlige motto 'For lite - For sent'.

"Hurdalsplattformens ambisjon om 50 prosent selvforsyning er mulig, gitt blant annet at de nødvendige forsknings- og utviklingsmidlene stilles til rådighet.

Men uansett om vi lykkes, vil fremdeles 50 prosent av maten være importert. Det er nettopp derfor vi må ha beredskapslagre. Ikke minst slik at vi har matkorn til å fø befolkningen i minst et halvt år for å komme oss gjennom kortvarige kriser, og til å ta oss gjennom en omstilling under en langvarig krise." (Birger Svihus (NMBU) og Christian Anton Smedshaug (NMBU/AgriAnalyse); Aft.p. 04.10.22 - les artikkelen i sin helhet. Smedshaug "har mottatt støtte fra Hans Herman Høegs og Leif Høeg stiftelse for arbeid med norsk beredskap. Dette lanseres 21. oktober." (Aft.p))

"... minst et halvt år ..." - we are where we are when we are ...

Korn, som fraktes i båt, kan lágres i båt.

Lite haster (det måtte evt. være implementering av Repower Europe); lite haster - i desember forrige året bad bevilgende myndighet utøvende myndighet ""legge frem en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet".

I vedtaket heiter det vidare at "Inntekstgapet skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel".

I statsbudsjettet viser regjeringa til at Grytten-utvalet fekk utsett frist på rapporten, som også skal ut på høyring i tre månader." ""Arbeidet med regjeringa sin plan må tilpassast prosessen etter utvalet si innstilling", står det i statsbudsjettet." (Nat. 08.10.22)

Hva er å forvente fra kokelimonke-generatorene i 0030 Oslo etter omsider mottak av NOU 2022:14 "Inntektsmåling i jordbruket"?

NOUen har avstedkommet noen tidlige kommentarer; Sandnes-bonde Sven Martin Håland, f.eks.; "-Jeg var med på lage et skriftlig innspill til Grytten-utvalget, som la fram Bondeopprørets syn."

"For å ta det som er bra først, så erkjenner utvalget at noe er feil med dagens modell. Samtidig vil de langt på vei fortsette med denne modellen, og bruker oppblåste tall og feil tall som argument mot å gjøre endringer. De tallene er feil. Hadde man brukt denne logikken i et excelark ville man fått en sirkelreferanse, røde lys ville ha blinket. Summen av feil tall vil aldri kunne brukes til å si at regnestykket er rett. Presentasjonen av inntekt kan derfor ikke brukes til noen ting, sier han.

Håland mener videre det blir helt feil å ikke skille mellom vederlag til arbeid og egenkapital i årsresultatet til bonden.

-I annet næringsliv måles resultat etter at lønn er utbetalt. I landbruket er lønna resultatet. Det er to vidt forskjellige prinsipielle tilnærminger."

"-I praksis skiller næringslivet ut kapitalen. Spesielt viktig er dette for bedrifter som har bundet mye kapital, som landbruket. Ellers ville ingen ha råd til å investere, sier Håland.

Han viser til at de eneste som får kapitalavkastning i landbruket med den foreslåtte modellen, er de som har slutta å produsere mat.

-Her brister logikken i Grytten-utvalget. De vil skille ut kostnader til leie av jord og melkekvote. Det betyr at det som er en leieutgift for den aktive bonden, er kapitalavkastning for den passive bonden. Kostnader til kapital som dekkes inn erkjennes altså, men bare delvis og bare for de passive. Hva med forrentning på det bonden eier selv, på egen jord, kvote og bygningsmasse, sier Håland som ikke forstår hvorfor ikke resonnementet følges fullt ut.

-Formålet til utvalget er å beskrive situasjonen for den aktive bonden, så her mener jeg utvalget møter seg selv i døra. Jord- og kvoteleie må selvfølgelig dekkes inn, men det burde være like selvfølgelig å dekke inn kapitalkostnaden til det en eier også, sier han."

"Håland er også kritisk til at utvalget ikke vil mene noe om timegrunnlaget bak bondens inntekt.

-Hvis man ikke har en spesifikk målestokk, forteller resultatet ingenting. Her unnlater utvalget å svare på helt opplagte problemstillinger, noe som tyder på at rapporten er faglig svak. Vi har arbeidstid som skiftarbeider, da er det de vi må sammenligne oss med, sier han." (Bondebladet 13.10.22)

Eller Ståle Størdal og Gudbrand Lien (hhv. 1.am. og prof. i bed.øk; Nat. 12.10.22): "I mandatet fremgår det blant annet at utvalget skal drøfte hensikten med og konsekvenser av å splitte vederlag til arbeid og avkastning til egenkapital og i tilfelle hvordan dette skal beregnes."

"Utvalgets flertall slår oppsiktsvekkende fast at "både avkastning til arbeid og kapital er inntekt" (s. 8 og s. 103). Prisverdig nok går imidlertid rapporten gjennom tradisjonelle måter å beregne avkastningskrav på egenkapital.

Altså - en avkastning som hensyntar at verdien av penger avtar over tid og samtidig gir en kompensasjon for den risiko som eier påtar seg, så ser utvalget glatt over dette når det konkluderer.

Den avkastningen som jordbruksdriften gir skal betjene gjeld og dekke offentlige skatter og avgifter. Inntjening ut over det kan altså betraktes som inntekt etter Grytten-utvalgets mening, og således det som skal legges til grunn når inntektene i jordbruket skal vurderes."

"Det er ... svært prisverdig at utvalgets medlem Håvard Bjørgen ... tar opp ... i en separat merknad ... det åpenbare faktum at også bønders egenkapital har en alternativ verdi og at bruk av denne derfor er å betrakte som en kostnad.

Vi anbefaler derfor landbruks- og matminister Sandra Borch å lese denne merknaden nøye."

"Vi er av den oppfatning at jordbruk ikke er en så spesiell næring, eller at bønder er så spesielle næringsdrivende. Det finnes mange andre enkeltpersonforetak og små og mellomstore bedrifter i andre næringer rundt i landet hvor eierne har en tett tilknytning til driften, avhengig av eiernes engasjement og bidrar til å opprettholde både kultur og bosetting, men hvor vanlige økonomiske prinsipper legges til grunn.

Dette bør også være gjeldende i jordbruket. Det er for så vidt et lite paradoks at den mange oppfatter som grunnleggeren av moderne økonomi, Adam Smith, i 1776 tok utgangsøunkt i bruk og forrentning av jordbruksareal da han utviklet sine økonomiske teorier. Det kan jo være en start på diskusjonen."

Hans Bårdsgård (Nat. 04.10.22): "... NOU-en inneholder ingen regneeksempler på ulike kapitalberegningsmetoder eller avkastningsnivåer i jordbruket.

Bonden må selv avgjøre hvor mye som kan tas ut som lønn, og hvor mye som skal være avkastning på egenkapital, mener utvalget. Så la oss regne på det.

Først må vi justere ned dagens vederlag til arbeid og egenkapital. Grytten-utvalget vil nemlig trekke fra de stadig voksende utgiftene som aktive bønder har til leie av jord, kvote og arbeidskraft.

Det bringer årsverksvederlaget [426.500] ned på rundt 375.000 kroner. Inntektsgapet til andre grupper øker med 50.000 kroner, omlag 2 milliarder for hele næringen.

Norske bønder har i snitt ... plassert 4,6 millioner som egenkapital i bruket. Hva skal avkastningen være?

Gårdsbruk er noe nær det motsatte av børsspekulasjon. Få går overende - men en risiko er det like fullt forbundet med å lage mat til folk.

Dersom gjennomsnittsbonden setter et veldig lavt krav til egenkapitalen sin, for eksempel beste innskuddsrente i bank, vil han for tiden beregne 115.000 i avkastning. Da blir det igjen 260.000 kroner i arbeidsvederlag. Timevederlaget vil synke fra 192 til 133 kroner timen.

Inntektsgapet opp til andre grupper blir 290.000 kroner, ikke 175.000 kroner.

Differansen på 115.000 kroner per årsverk betyr at dersom Stortinget mener at bøndene skal ha avkastning på egenkapitalen sin, vil det koste 4,6 milliarder kroner ekstra.

Men Grytten-utvalget anbefaler altså ikke at inntektsbegrepet splittes opp. Mange på Stortinget vil nikke: Hvorfor ikke bevare uklarhet om bondens inntekt, når klarhet blir så dyrt?

Grytten-utvalgets rapport kan leses som en utfordring til norske bønder - om selv å regne på hva de vil tjene på å selge bruket og sette pengene i banken.

Før neste jordbruksoppgjør må landbruks- og matminister Sandra Borch bestemme seg for om hun aksepterer premisset om at det ikke finnes økonomi til å betale bonden for både arbeid og egenkapital."

Premisset om at det ikke finnes økonomi til å kompensere landbruksrelaterte bedrifter for følgene av et politisk skakkjørt energiregime, synes være akseptert.

"Istedenfor å ta overordnede nasjonale grep - så lar man slakterier, meierier, pakkerier av frukt, gulrot, løk, potet osv lide og man skal tvinge flere til relativt dyre investeringer for å kompensere ekstrem strømpris ved å få ned strømforbruket. Allerede sterkt rammede bedrifter skal så ut å låne mer penger, for å få fortsette å drive med en viss strømstøtte. Samtidig bugner statskassa av inntekter fra vårt energi salg."

"I dag står vi midt i et selvlaget minefelt - bestående av "det grønne skiftet", feil forståelse av hva realverdier er vs. finansverdier og statsledere bl.a. i Europa og USA som enten er handlingslammet eller gjør svært mye galt."

"Flere europeiske statsledere er sterke woke-ideologer (bygger ned familien, nasjonalstaten og verdiforankringen) og er i stand til å finne på enda mere for å destabilisere Europa. De ser ikke Nasjonalstaten som formålstjenelig (se Apostelgjerningene 17,26+ mht Nasjonalstatens funksjon), men Globalismen, det er det underliggende problemet vi har. Det plager nå Ola og Kari Nordmann og truer med strøm rasjonering, evt. utfall og matmangel." (Lars Arne Høgetveit; Norge Idag 07.10.22)

Og vi er over i strømpriskrise

"... litt kuriosum om kraftprisane. I gjennomsnitt fekk staten inn 14,3 milliardar årleg i grunnrenteskatt og utbyte mellom 2010 og 2021, av det utgjorde utbytet fra Statkraft 6,1 milliardar. For fjoråret reknar Finansdepartementet med å få inn 5 milliardar frå Statkraft, sjølv om straumprisen var høg i fjor òg, og Statkraft produserte rekordmykje ved særleg å tappa ned fleirårsmagasina sør i Noreg. I år har straumprisen vore ekstremt høg heile året, men Finansdepartementet reknar ikkje med at utbytet kan verta høgre enn 5,7 milliardar. [Hustad skriv 21.10.22 at "tala [han oppgav 14.10.22, 5 & 5,7 mrd.] var for kor mykje meir dei [Statkraft] betaler enn gjennomsnittet for vanlege år. Statkraft gjev sjølv opp at dei betalte 10,2 milliardar for 2021, og i statsbudsjettet estimerer staten at han får inn 11,3 milliardar for 2022. Det er likevel mindre enn ein skulle venta sett i lys av den høge straumprisen, men rett skal vera rett."]

Kvifor utbytet ikkje vert høgre, er usikkert, men som det står i ein fotnote: "Utbytteinntekter er ført på regnskapsåret, ikke året de er utbetalt. Det er også andre forhold ut over kraftpriser som påvirker størrelsen på utbytte fra Statkraft." Dette "andre forhold" handlar mest truleg om at veddemål om kraftprisane som Statkraft har teke, har gått feil. Det vi i alle høve kan slå fast, er at rekordprisar ikkje gjev seg utslag i rekordutbyte.

Men samla kjem det greitt inn med pengar frå kraftsektoren. I eit normalt gjennomsnittsår fekk staten altså inn 14,1 [sic] milliardar i grunnrenteskatt og utbyte. I år reknar staten med å få inn 79,2 milliardar. Det er meir enn forsvarsbudsjettet, det, både for i år og for neste år." (Jon Hustad)

Øystein Noreng (Kl.k. 11.10.22): "Dagens norske regjering avstår fra strukturelle inngrep. Den skryter av at husholdninger får rause tilskudd, men har hittil ikke kommet bedriftene til gode. Strømpriskrisen behandles som et forbigående problem som påkaller sosialpolitiske tiltak, men et langsiktig problem krever strukturelle inngrep."

"Mens EU famler etter løsninger, har flere medlemsland truffet tiltak på egen hånd, som pristak på energi, nedsettelse av skatter og avgifter, og styring av fortjenesten i energiselskapene. Sommeren 2022 bevilget den tyske forbundsregjeringen 15 milliarder euro for å fylle gasslagrene før jul. Det er vellykket for Tyskland, men tyske innkjøp har drevet gass- og strømprisene oppover.

Tyskland bevilger nå 200 milliarder euro for å sikre forsyninger av energi og subsidiere forbrukerne. Utfallet kan bli høye priser på importert gass og strøm, men lavere priser til tysk industri og husholdninger, slik at konkurranseevnen vernes. Det er for Tyskland en gunstig kombinasjon av næringspolitikk og sosialpolitikk, på bekostning av mindre bemidlede land som taper konkurranseevne."

"I Norge er strukturelle inngrep i kraftmarkedet knapt på dagsorden, men muligheter foreligger. Nasjonalisering er tillatt innefor EØS. I Norge kunne staten overta krafthandelen på grossistnivå. Kraftproduksjonen kunne forbli hos dagens eiere, men et nytt statlig organ kunne få enerett til kjøp av all norsk kraft; som eneste kjøper ville det kunne kjøpe inn kraft til kost-pluss pris, for i neste omgang å forsyne det innenlandske kraftmarkedet, og med enerettt til å selge overskuddet til andre land. Fjerning av mellomledd på vei til forbrukerne kan senke kostnadene. Det ville kunne verne det norske kraftmarkedet mot uønskede utenlandske anbud til høye priser.

Overfor Storbritannia og Tyskland kan Norge melde et ønske om justering av avtalene. Det er unødvendig å si opp avtalene; det holder å bruke styringsretten. Dette kan stabilisere det norske kraftmarkedet og redusere den urimelige fortjenesten hos norske kraftprodusenter. En omorganisering av Statnett er nødvendig for bedre å sikre norske forbrukeres interesser. Slike tiltak er mulige innenfor EØS.

Politikerne snakker om "markedet", men i Europa finnes intet strømmarked som et mangfold av tilbydere og kjøpere. Kraftmarkedet er et oligopol. Markedskraften Tyskland ved Angela Merkel valgte å bli avhengig av russisk gass. Markedsmakten Vladimir Putin valgte å utnytte situasjonen. I mellomtiden valgte markedsmakten Storbritannia ved Theresa May og Boris Johnson å satse på lunefull vindkraft. Politikerne har undrvurdert behovet for sikre forsyninger av energi til overkommelige priser. Regningen er på bordet.

Norge kan ikke la seg binde av EUs energipolitikk når den undergraves av store medlemsland. Tysklands subsidiering bryter med forutsetningene for Acer, EUs organ for strømhandel. Norge har nå en god grunn til å gå ut av Acer for å unngå at tyske innkjøpere med statsstøtte driver norske kraftpriser enda høyere. Signalene i statsbudsjettet er en forsiktig begynnelse, om enn sterkt forsinket. Det forventes mer, raskere. Det haster!"

WEF-EU-imperie-sjelene i regjeringsstrøket's motto synes imidlertid å være ...

"Som alle [med hodet over sanden] vet har vår forsvarsevne planmessig vært brutt ned i mange år." (Gen.maj. Carl Gustav Fleischer;

se evt. D.J.H. (kommentar-avisa.no 23.09.19); Forsvaret - fortsatt business as usual?)

"Sprengningen av Nord Stream er interessant.

Like interessant er det at hverken regjering, storting eller medier våknet da Irans revolusjonsgarde seilte med stor kapasitet i Nordsjøen, i fjæresteinene våre og i Østersjøen.

Iranske Makran er en ombygd 120.000 tonns tanker, lik USAs Expeditionary Sea Base skip for global krigføring. Makran opereres av revolusjonsgarden, har stort helikopterdekk og fører droner, raske småbåter, bemannede og ubemannede miniubåter, spesialstyrker og dykkere."

"I juli 2021 passerte Makran og fregatten Sahand oljefeltene i Nordsjøen, sto så inn Skagerak og langs Sørlandskysten før de gikk inn i Østersjøen. Nato fulgte dem selvsagt tett og visste at de skulle til Kronstadt og den russiske flåtens 325-årsjubileum. Der kunne nok Sahand vært en naturlig gjest, men ikke Makran.
I Kiel lå samtidig Israels nye, tyskbygde men ennå ubevæpnede korvett Nitzachon ved kai." "I Kiel lå også en israelsk ubåt under bygging." "... nå seilte iranernes nye og beste kapasitet i Nordsjøen og over Nord Stream, både til Kronstadt og på returen. Det var imidlertid nærheten til de israelske fartøyene som tiltrakk seg oppmerksomhet.

Men det handlet utelukkende om internasjonal oppmerksomhet. For fra norske myndigheter kom det ingen reaksjon da revolusjonsgarden seilte med stor og avansert styrke i Nordsjøen og fjæresteinene våre. Mediene sov mens revolusjonsgardens mest dramatiske fartøy, et spektakulært fotomotiv, seilte forbi rett under nesene deres."

"Jeg tillot meg noe senere å påminne relevante departementer om saken, og jeg informerte Stortinget og en rekke medier. Fortsatt helt taust! PST og Forsvarets etterretningstjeneste fulgte naturligvis saken nøye via Nato, men regjeringen så åpenbart ingen grunn til å informere opinionen. Stortinget bare gjespet. Og mediene, hvorfor reagerte ikke mediene?

Det kan ikke helt utelukkes at Makran la igjen sprengladninger eller annet ved Nord Stream og i Nordsjøen. Men sannsynligheten er ikke det interessante her.

Den totale mangelen på reaksjoner, også etter å ha fått saken servert med teskjeer, ble utvilsomt registrert både i Teheran og Moskva. Og hos våre allierte. Det må innføres en nøye definert informasjonsplikt." (Forsvarsanalytiker, maj. John Berg; Aft.p. 03.10.22)

"... halvannet år siden Bergen Engines-saken. En viktig forsvarsprodusent lå an til å bli oppkjøpt av russere med nære forbindelser til Kreml.

Først på torsdag strammet regjeringen inn kontrollen av russiske fiskefartøyer. Det er vanskelig å skjønne hvorfor det ikke har skjedd før." Skriver kommentator Andreas Slettholm (Aft.p. 08.10.22).

"Norge har 8800 kilometer med olje- og gassrørledninger. De er helt sentrale for energiforsyningen til Europa og en av bærebjelkene i norsk økonomi.

Så hvordan skal de sikres? Det spørsmålet ble svart ut av norske sikkerhetsmyndigheter tilbake i 2013.

Rådet fra nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) var krystallklart: De trenger ekstra beskyttelse.

Ni år senere har det ikke skjedd, til tross for gjentatte advarsler."

"Allerede i 2011 kom en ny lov som skulle beskytte spesielt viktige norske institusjoner og infrastruktur.

Her dukket begrepet "skjermingsverdig objekt" opp. Dette er bygninger eller installasjoner som er så viktige for Norge at de må beskyttes mot sabotasje og terror.

Men norske olje- og gass-installasjoner har aldri fått status som "skjermingsverdig objekt". Derfor har de heller ikke vært ekstra beskyttet mot for eksempel sabotasje.

Først tidlig i høst ble transport av gass i rør til Europa utpekt som en såkalt "grunnleggende nasjonal funksjon" av Olje- og energidepartementet (OED).

Det vil si at en sabotasje, ødeleggelse eller angrep av disse gassrørene er ansett for å påvirke våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Men det har ennå ikke ført til at OED har pekt ut skjermingsverdige objekter på norsk sokkel.

-Vi jobber videre med konkretiseringen nå. Det inkluderer vurderinger av skjermingsverdige objekter som er tilpasset den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen som Europa nå befinner seg i, skriver olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i en e-post." (Aft.p.08.10.22)

"I 2012 etablerte Rosneft seg i kontorlokaler i Vika i Oslo. Det heleide norske datterselskapet fikk navnet RN Nordic Oil."

"Mens PST kom med stadig tydeligere advarsler om russisk etterretningsvirksomhet på norsk sokkel, brukte staten flere hundre [650+] millioner kroner på å støtte virksomheten til det russiske konsernets norske datterselskap.

Et konsern som har hatt spioner og etterretningsgeneraler som rådgivere og ledere.

-Dette føyer seg inn i rekken av flere eksempler på en dyp ukultur som har satt seg i flere sektorer. Russland har rett og slett fått kartlegge sårbarhetene på norsk sokkel i en årrekke. I dette tilfellet statssubsidiert og på skattebetalernes regning [jf. 'leterefusjonsordningen'], sier Ina Holst-Pedersen Kvam. Hun jobber ved Forsvarets høgskole Sjøkrigsskolen.

Forskeren, som er spesialist på russisk maritim forsvarsplanlegging, mener at Russland har fått "et skattekart uten like" av norske myndigheter."

"Allerede i oktober 2013 fikk selskapet tilgang til den nasjonale seismikkdatabasen Diskos." "Slik omtalte Riksrevisjonen systemet: Det har informasjon av "svært sensitiv og verdifull karakter".

Det inneholder "til dels konfidensiell informasjon""; "-Det er alle data som er samlet inn på norsk sokkel. Halve Nordsjøen og deler av Barentshavet, forklarer Børge Arntsen. Han er professor i geofysikk ved NTNU."

"RN Nordic Oil har også fått tilgang til seismikkdata over et område på rundt 13.000 kvadratkilometer ved Jan Mayen.

Øya ligger mellom Norge, Island og Grønland og har militærstrategisk betydning for Norge. Den er også viktig for Russland, ifølge Ina Holst-Pedersen Kvam ved Sjøkrigsskolen.

Årsaken er at den ligger ved en stadig mer favorisert transittrute for Nordflåtens kjernefysiske angrepsubåter.

-Hvis eskaleringsfaren fra Ukraina-krigen øker, vil det bli helt essensielt for dem å forsvinne i Nord-Atlanteren. Ved å seile rundt Svalbard og langs den grønlandske havryggen nord for Jan Mayen og Island, omgår russiske ubåtkapteiner flaskehalsen i Norskehavet der sjansene for å bli oppdaget er langt større, sier forskeren.

-Havbunnen ved Jan Mayen er mer kompleks og byr på flere potensielle gjemmesteder for en ubåtkaptein som ønsker å unngå å bli oppdaget. Da er seismikk selvsagt relevant."

"Omtrent hvor rørledninger og undervannskabler går, er merket av i offentlig tilgjengelige sjøkart.

Det er også kjent at russiske "forskningsskip" har kartlagt kritisk infrastruktur under vann. Flere av dem har Rosneft brukt til seismikkinnsamling.

-Denne infrastrukturen var allerede blottlagt og ubeskyttet, sier hun.

Forskeren mener det er dypt problematisk at ytterligere data har tilflytt russiske aktører.

-De minimale forsvarsfordelene som gjensto, har myndighetene rett og slett gitt vekk. Til vår mest sannsynlige motstander i krig, og på det norske forsvarets bekostning, mener Kvam." (Aft.p. 06.10.22)

"Samfunnssikkerheten har i flere tiår vært sterkt nedprioritert. I 2018 ble det avslørt at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) publiserer digitale kart med nøyaktige opplysninger over hvor Forsvaret har sine anlegg. Hensikten er å vise hvor det er forbudt å fly med overvåkingsdroner, men når NSM selv legger ut informasjonen, er man like langt. I forrige uke meldte Dagbladet at kartene er jevnlig oppdatert de fire siste årene. Også detaljerte kart over trafostasjoner og høyspentledninger ligger åpent ute på nettet. "Gi meg fem minutter, så hadde jeg funnet ut hvilke stasjoner og master jeg skulle ta ned for å gjøre hele Bergen strømløst", sier Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen til Bergens Tidende.

Norge har tidligere lagt ned mye ressurser i å hemmeligholde opplysninger om kritisk infrastruktur, men de siste tiårene har beredskapen blitt betydelig svekket. Sjøheimevernet er også nedlagt. Det samme er HV-016, en spesialavdeling som hadde til oppgave å avverge sabotasje- og terrortrusler. I en krise- og krigssituasjon er et land helt avhengig av å beskytte kritisk infrastruktur, som energiforsyningen. Hva skjer i et samfunn når pc-en slutter å virke, mobiltelefonen slukkes, panelovnene blir kalde, elbilen stopper, aluminiumsverkene stenger ned og adgangskortene til arbeidsplasser og offentlige etater kortsluttes? Olje- og gassinstallasjoner, rørledninger, fiberkabler og vannkraftanlegg er også åpenbare terrormål."

"Det som er hevet over tvil, slik forfatteren Henrik Hovland har påpekt i Dagsavisen, er at det trengs en storsatsing på Heimevernet. Det er få steder vi får like mye beredskap igjen for pengene." (Bjørgulv Braanen; Kl.k. 10.10.22)

Det første å gjøre er å gjénopprette Heimevernet.

"På førehand var det venta at den store vinnaren skulle verta Forsvaret. Det vart dei berre delvis. Dei får reelt sett 4,5 milliardar ekstra samanlikna med det statsbudsjettet som vart vedteke før jol i 2022, om inflasjonen vert så låg som budsjettet legg opp til. Men i røynda står dei stille målt i prosent av BNP. Dei får 1,5 prosent i år og 1,5 prosent neste år. Dimed er ikkje Forsvaret noko nærare Nato-målet på 2 prosent av BNP. Heller ikkje som del av dei samla utgiftene i budsjettet vert det prosentauke." (Jon Hustad)

"-Vi både styrker budsjettet kraftig, og vrir det over fra investeringer til drift, sier [statsråd] Gram."

"Men ikke alle er imponert.

-Dette viser at Forsvaret har et gedigent etterslep, sier [Jens B.] Jahren i Befalets fellesorganisasjon.

At Heimevernet styrkes med 500 mennesker, betyr svært lite, ifølge Jahren.

-Det betyr jo ingenting. Dette er symbolpolitikk, sier han.

-I hovedsak legger de vekt på å opprettholde det forsvaret vi har i dag, fremfor å satse på et utvidet forsvar. Økningene er der, men det ble nok umulig å øke bevilgninger til særlig opptrappinger, sier NHH-professor Ola Honningdal Grytten." (Aft.p. 07.10.22)

Tja - det blir nærliggende å igjen henvise til D.J.H.; Forsvaret - fortsatt business as usual?

"I USA har krefter nå nesten nedkjempet en spesiell form for militærkonservatisme som har dominert: sterk tro på ultrateknologi, men innenfor foreldede konsepter. Det fører nå blant annet til drastisk reduksjon i antall F-35-kampfly og at bombeflyet B-1B, som det er forberedt støtte for på Ørland flystasjon, flyr mot skraphaugen. Begge koster for mye.

Vi her i Norge tviholder på F-35 med en plan som vil smadre Forsvarets økonomi. Vi vil svi av siste rest av disponible penger på nye stridsvogner der teknologien blir ultra, men konseptet foreldet."

"... krig brøt ut mellom Armenia og Aserbajdsjan. Russerne rykket inn på armenernes side og gjorde nok dét fordi de så for seg en lett reise.

Men Aserbajdsjan fikk støtte fra tyrkisk ultrateknologi, brukt innefor et fremtidsrettet konsept med droner med søkeinstrumenter med sylskarpt syn, former for avansert avlytting, digital og AI (kunstig intelligens)-støttet situasjonsanalyse med meget høyt tempo og presisjonsvåpen med høy treffsikkerhet. Russerne og armenerne tapte.

Vi får mene hva vi vil om tyrkisk politikk, og dét med all grunn. Men tyrkerne tenker mer fleksibelt og fremtidsrettet enn vi gjør her i Norge."

"... Natos generalsekretær Jens Stoltenberg visste godt hva han snakket om da han uttalte at terror vil bli besvart fra avstand.

Dette vil utvikle seg raskt og bli den nye krigen mot terror.

Det vil også utvikle seg raskt og bli det nye forsvaret. Men ikke i Norge, hvis ikke en ny regjering tar lynraske og resolutte skritt." (John Berg; Aft.p. 31.08.21)

Tilbake til Aftenposten 7. oktober: "-Hvor alvorlig er det at Norge mangler disse [fregatt- og kystvakts-]helikoptrene?

-Det er alvorlig at vi ikke har den kapasiteten vi har ønsket oss siden 2011. Vi har et sterkt behov for disse helikoptrene. Jeg mente at den raskeste veien til å få helikoptrene var å terminere kontrakten med NH90, svarer Gram"; en kontrakt luftforsvarssjef Thomas Colin Archer ville terminere i 2006. Han ble ikke forsvarssjef.

"Statsråden gir forsvarssjefen grønt lys til å handle raskt. Og gå utenom anbudsrunder.

-Hvis det er behov knyttet til nasjonale sikkerhetsinteresser, kan vi finne raskere løsninger. Utenom anbudsrunder, selv om vi i utgangspunktet ønsker konkurranse, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

-Det står ikke på pengene. Finner vi løsninger så raskt at det påvirker budsjettet for 2023, klarer vi å løse det, legger han til."

Fint. Enn om Eirik Johan Kristoffersen også ønsket å dra kortet for minst like påkrevet landmobilitet med lignende maskiner - noe hærsjef Odin Johannessen etterlyste tilbake i 2019?

Å lage omelett

"Statsbudsjettet som Støre legger ut, er nok et eksempel på hvordan myndighetene i mange vestlige land forsøker å avskaffe middelklassen", skrev Erling Marthinsen. For Norges vedkommende er politisk villet feilpriset elektrisitet mye av den politiske motoren.

Prosjektet innbefatter naturligvis å knuse ikke så rent få egg.

"Det er direkte krisehandtering kommunsetyret i Bygland må gje seg i kast med på møtet i morgon der straumstøtte til daglegvareforretningane skal takast opp. Formannskapet er innstilt på å sette av ein halv million kroner for å bøte på den ekstreme situasjonen for ein så viktig del av lokalt næringsliv. Ironisk nok vil politikarane finansiere ekstrastønaden med auke i inntektene frå konsesjonskraft, ein auke som kjem nettopp på grunn av dei uvanleg høge straumprisane." (Så bør vel inntekt på konsesjonskraft komme til fratrekk ved statlig overføring?)

"Etter at det nye næringslaget i Bygland hadde kontakta nærbutikkane ... vart det kalla inn til eit møte mellom kommunen og representantar for dei fire daglevarebutikkane i Bygland. Der kom det fram at ei fleirdobling av prisen på straum pressar butikkane så hardt at det kan ende med at dei må legge ned om det ikkje kjem støtte frå det offentlege."

"Det har alt vist seg at nærbutikkane ikkje kjem inn under den statlege støtta. Denne er basert på at straumkostnadene må overstige 3% av brutto-omsetnaden, heil uavhengig av driftsresultatet." (Setesdølen 11.10.22)

Det er trangt om pengene, melder folk med 1400.000 i årsinntekt på folkets regning - de foreslår at Matsentralen tar et nedtrekk på 600.000 i kommende budsjett.

Mimir Kristjánsson (Kl.k. 12.10.22): "Han står i kø for å få mat i Ålesund. Og han er ikke alene. Frivillige organisasjoner landet over slår alarm om voksende matkøer. Skoler advarer om at flere barn kommer sultne til timen. En vanlig handlekurv koster tolv prosent mer nå enn den gjorde i fjor høst. Hver tolvte husstand hopper over måltider eller går til Nav eller frivillige organisasjoner for å få gratis mat. Det er over 200.000. 200.000 familier som ikke har råd til å spise når de vil. "Tegn på matfattigdom dukker opp i kjølvannet av dyrtiden - også i Norge", advarer forskerne. Sult er tilbake som samfunnsproblem i Norge. Hvordan kom vi dit?

Etter krigen har vi holdt oss med en sosialdemokratisk livsløgn. Det er at fattigdom er noe som enten hører til i fortida eller i utlandet. Eventuelt at det er så uvanlig at det må være noe veldig galt med de som er fattige.

SSB bruker ikke ordet fattigdom. De bruker det forskjønnende vedvarende lavinntekt. I kommunene snakker vi ikke lenger om fattige bydeler, vi snakker om bydeler med levekårsutfordringer. Da forrige regjering skulle legge fram en ulikhetsmelding, kalte de den like godt mulighetsmeldingen. Tross alt har vi ikke ulikheter i Norge, bare muligheter."

"Politikere og journalister har nok fått meldinger fra folk som sliter, men de har tillatt seg å tenke at det bare er anekdotisk. En trygda som forteller at hun har valgt bort mat selv så hun har nok til barna sine? Det høres fælt ut, men det kan jo ikke være representativt. Så ille kan det tross alt ikke være i verdens beste land å bo i.

Men akkurat så ille er det blitt i verdens beste land å bo i. Avisene renner over av saker om folk som Jostein i Ålesund som trenger mat for å få hverdagen til å gå opp."

"Kommentatorene har vært samstemte om at "politikken er tilbake" etter regjeringas statsbudsjett. Og det er riktig at Ap og Sp har økt skattene for de rikeste. Men for Jostein og andre som går sultne har de gjort lite. Det er blitt dyrere å være syk. Barnetrygda forblir underregulert. Ingen tiltak har kommet for å stoppe matfattigdommen. Minstesatsene i velferden fortsetter å bli spist opp av prisveksten, slik at en ufør er mange tusen kroner fattigere nå enn hun var i fjor. Det burde blitt ramaskrik, men så har fattige folk aldri vært like flinke til å klage som Kjell Inge Røkke og Herbjørn Hansson.

Jeg har bare ett ønske for høsten. Det er at den politiske debatten skal handle om de som nå står uten penger til mat. For nå nytter det ikke lenger å holde seg for øynene. Sulten er tilbake i Norge."

Og mer sult kan følge av Djupstatens landbruks- og beredskapspolitikk.