Rettssaken som umulig kunne tapes og som pr. i dag er tapt i to instanser - samt også Et aldeles åpent brev til konserndirektør Steffen Syvertsen, Agder Energi.

RETTSSAKEN SOM UMULIG KUNNE TAPES OG SOM PR. I DAG ER TAPT I TO INSTANSER -

samt også

ET ALDELES ÅPENT BREV TIL KONSERNDIREKTØR STEFFEN SYVERTSEN, AGDER ENERGI

"Forbrukerkjøpsloven har mer "kjøpervennlige" regler enn kjøpsloven, og regelverket er utformet så det skal være lettere å forstå... skal ... den forståelig[e] utformingen gi økt forbrukervern." (Forbrukerkjøpsloven; innledning)

"Rettsvesenet", sier regjeringsrådet Gustaf Petrén, ""er her i Sverige ikke stort annet enn en utløper av administrasjonen. Dommerne kommer stort sett fra den offentlige forvaltning, og de føler seg som en del av apparatet. De ser det ikke primært som sin oppgave å beskytte samfunnsborgeren mot staten, men tvert imot å beskytte staten mot samfunnsborgeren."" (Hans Magnus Enzensberger; Akk, Europa! (1987); s.21)

"Det vi ser utspille seg i høst, er ikke rettsstaten som oppdager og retter opp egne feil. Tvert imot. Sakene er drevet fram av flombelysning fra dokumentarer, bøker og tv-serier, samt utrettelig arbeid fra advokater. Vi kan alle tenke oss hvordan de hadde endt uten trykket fra utsida." (Justismord; leder i Klassekampen; 14.11.22)

"Dommen vi nå [3. november] fikk [i Borgarting lagmannsrett], er ikke en dom som gir tillit til rettsapparatet, dessverre. For folk som har store akutte og åpenbare, lett testbare helseplager fra AMS-målere og andre strålekilder, vil dommen oppfattes som noe i nærheten av justismord. Vi serverte på et fat i retten vitnemål fra tre av klodens fremste forskere på feltet, og vi forklarte hvordan begrunnelsene bak dagens grenseverdier bygger på mekanismer som fjerner all forskning som påviser relevante helsevirkninger fra bordet før vurderingene gjøres." (Forvaltningens ekkokammer fører til sviktende tillit; Einar Flydal; einarflydal.com 04.11.22)

Dag Jørgen Høgetveit; desember 2022

I Sverige er det slik at rettsapparatet er en utløper av administrasjonen, i motsetning til i Norge, hvor ...

Dream on ...

Et eksperiment:

Et ikke-elektrifisert rom (et rom noen meter unna el.installasjon) vil typisk kunne ha et elektrisk vekselfelt midt i rommet (dvs. i 'tomme' luften) på 2 V/m.

Tilsvarende vil et elektrifisert rom typisk ha 30 V/m.

Koble noen meter ledning til hhv. jord i vegg-stikk (evt. utvendig jordspyd) og til ene stikken på et AC-voltmeter - voltmeterets annen stikke holdes mellem fingre på ene hånden.

Avlest spenning i 'ikke-elektrifisert' rom vil kunne være 0,1 V. Midt i det elektrifiserte rommet 1 V. Gå nærmere vegg (for anledningen 1 m. til el-stikk på andre siden av gipsvegg - ingen indre kabling): 1,5 V. Legg skulder til veggen: 4 V.

(Husk f.eks. at hjertestyringen ikke måles i V men i mV. Husk også at målt påvirkning oftest består av mye annet enn oppgitte 50 Hz.)

Avslutt evt. eksperimentet med å forsøksvis innbilde deg at de målte utslag (av presumptivt 'trådbunden' energi) er uten (potensielt uheldig) biologisk effekt.

Et knippe saksøkere bad for en tid tilbake om at deres (tingretts-)sak ble satt med en fast dommer. Retten ble satt med dommerfullmektig; og tapt - Søndre Østfold tingrett 7. juni 2021.

For ankesaken ble bedt om at retten måtte inkludere fagkyndig ekspertise utover rent juridisk. Slik ble det ikke. Saken tapt - Borgarting lagmannsrett 3. november 2022.

I sakens hovedanke er spørsmålet om el.abonnent kan kreve dom for at nettselskapet Elvia AS ikke kan kutte strømmen fordi om abonnenten motsetter seg AMS-installasjon (jf. dom s.2).

"I hovedanken har nettkundene prinsipalt gjort gjeldende at forbrukerkjøpsloven § 48 a ikke gir grunnlag for å gjøre unntak fra leveringsplikten etter energiloven § 3-3 i den foreliggende sak. Det er vist til at forbrukerkjøpsloven § 48 a først og fremst regulerer de situasjoner hvor det foreligger betalingsmislighold mv. fra nettkundenes side. Den foreliggende sak ligger utenfor det forbrukerkjøpsloven § 48 a er ment å regulere, og den kan derfor ikke gjøre innhugg i leveringsplikten." (s.4)

"De ankende parter har som nevnt gjort gjeldende at forbrukerkjøpsloven § 48 a ikke gir grunnlag for å gjøre unntak fra leveringsplikten etter energiloven § 3-3. Lagmannsretten finner det klart at denne anførselen ikke kan føre frem. Det er på det rene at særregelen om stengingsrett i forbrukerkjøpsloven § 48 a går foran den generelle leveringsplikten etter energiloven § 3-3. Formålet med å gi en særbestemmelse om stengingsrett er nettopp å gi nettselskapene adgang til å stenge strømmen der det foreligger vesentlig kontraktsbrudd – uten hinder av den generelle leveringsplikten etter energiloven § 3-3." (1.4.1, s.30)

Javisst - og så?

Vi beveger oss inn i utredning vedr. kontraktsbrudd og (1.4.3, s.32) "Lagmannsretten kan ikke se at det er rettskildemessig dekning for å hevde at det bare er betalingsmislighold som gir grunnlag for stenging." Neivel.

Men hva sier loven?

Som sitert innlednigsvis vektlegger Forbrukerkjøpsloven forståelighet i utformingen med henblikk på "økt forbrukervern" - hvilket formodes å innebære at 'forbruker' (eks.vis ved "avtale med nettselskap om overføring av elektrisk energi" (§ 2)) skal kunne lese sine forbrukervernbetingelser ut av loven - uten kjennskap til forutgående utredninger, proposisjoner, andre lover, forskrifter, nemndsavgjørelser, domsslutninger, presedenser ...

§ 48 a kunne med letthet ha vært formulert anderledes, men omhandler utelukkende betalingsmislighold.

F.eks. skal ("skal") et varsel om stenging opplyse "at stenging ikke vil skje dersom forbrukeren betaler innen ..."

Gulating lagmannsrett skriver i (midlertidig forføynings-)kjennelse 1. desember 2021 (og sladdet navn er i det følgende gjengitt "N.N."): "Hovedkravet i forføyningssaken går ut på at N.N. har rett til uavbrutt strømleveranse fra Lyse. For at N.N.s hovedkrav skal være sannsynliggjort, må lagmannsretten ved en prejudisiell vurdering komme til at det er mer sannsynlig at N.N. vil vinne frem med kravet i en eventuell etterfølgende rettsak, enn at vedkommende ikke vil det". (s.5)

Side 6 ff. (og her følger et heller langdrugt sitat - uthevelse i teksten er gjort av meg): "Partene synes ... å være uenige om Lyse [Elnett AS] har plikt til å installere moderne måler uten kommunikasjonsmodul, jf. forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet mv. § 4-1, og i hvilken grad slik måler er kilde til helsemessige utfordringer. Slik lagmannsretten ser det vil det rettslige tvistespørsmål i like stor grad være spørsmål om N.N. er pålagt å tåle slik installasjon i eget nettanlegg med hjemmel i lov eller forskrift, og om det i den forbindelse kan og skal tas hensyn til N.N.s anførte helsemessige utforminger [sic] ved valg av teknisk utstyr, jf. blant annet energiloven § 4-3 tredje ledd. Disse spørsmålene kommer imidlertid ikke på spissen i forføyningssaken.

Sakens grunnleggende utgangspunkt er at Lyse plikter å levere strøm til N.N. i henhold til energiloven § 3-3, og unntak vil kreve rettslig grunnlag.

Adgangen til å stenge strømmen er ikke regulert i energiloven eller tilhørende forskrifter. Ved lov av endringer i forbrukerkjøpsloven (lovregulering av strømavtaler) EL.30.06.2006 nr. 46 ble forbrukerkjøpsloven ble gitt anvendelse i avtaleforhold om overføring av elektrisk energi mellom nettselskap og forbruker med enkelte tilpasninger, jf. forbrukerkjøpsloven § 2 første ledd bokstav d. Loven kommer også til anvendelse ved levering på grunnlag av leveringsplikt etter energiloven § 3-3, jf. John Egil Bergem: Norsk lovkommentar til forbrukerkjøpsloven § 2 første ledd bokstav d.

Forbrukerkjøpsloven § 48 a regulerer situasjonen der nettselskapet på egen hånd, uten å gå veien om domstolene, ønsker å stenge strømleveransen, sml. LB-2010-114298. Adgangen til å stenge forbrukerens elektriske anlegg er også regulert i bransjens standardavtale § 7-1. Partene er uenige om hvilken versjon av standardavtalen som er gjeldende i rettsforholdet mellom N.N. og Lyse, og hvilken avtalefrihet som gjelder på dette punktet. Ettersom forbrukerkjøpsloven uansett er ufravikelig i forbrukerforhold, vil lagmannsretten ta utgangspunkt i forbrukerkjøpslovens vilkår.

Etter forbrukerkjøpsloven § 48 a kan nettselskapet etter skriftlig varsel stenge overføringen av elektrisk energi til forbrukeren dersom det foreligger "vesentlig kontraktsbrudd" fra forbrukerens side i avtaleforholdet med nettselskapet, jf. § 48 a første og andre ledd, jf. § 2 første ledd bokstav d. Av forarbeidene til § 48 a fremgår at kravet om vesentlig kontraktsbrudd innebærer at det må foreligge et markert avvik fra riktig oppfyllelse. Det skal foretas en totalvurdering hvor det blant annet legges vekt på karakteren og omfanget av kontraktsbruddet, årsaken til kontraktsbruddet, nettselskapets øvrige sanksjonsmuligheter og forholdsmessighet mellom nettselskapets interesse i å stenge anlegget og virkningen for forbrukeren. Det er uttalt at strøm er et nødvendighetsgode og en monopolytelse, som tilsier at det må være en høy terskel for å stenge. Lagmannsretten viser til Ot.prp. nr. 114 (2004-2005) side 148, hvor det også fremgår følgende:

Det følger av første ledd første punktum at grunnvilkåret for å stenge er at det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side. Begrepet kontraktsbrudd dekker i prinsippet både betalingsmislighold og andre former for mislighold fra forbrukerens side, men vesentlighetskravet vil nok sjelden være oppfylt ved brudd på andre forpliktelser enn betalingsplikten. Det kan være aktuelt at brudd på andre forpliktelser sammen med betalingsmislighold vil utgjøre vesentlig kontraktsbrudd. Videre vil flere kontraktsbrudd kunne kumuleres slik at de til sammen utgjør vesentlig kontraktsbrudd. Departementet viser i denne sammenheng til synspunktene i NOU 2004:4 s. 135, som det slutter seg til.

Det samme uttales en enda klarere ordelag på side 116:

Departementet slutter seg videre til at et krav om vesentlig kontraktsbrudd i prinsippet dekker alle former for kontraktsbrudd, men at stengingsretten i praksis bare vil være aktuell ved betalingsmislighold, og at vesentlighetskravet sjelden vil være oppfylt ved brudd på andre kontraktsforpliktelser enn betalingsplikten, jf. NOU 2004:4 s. 135

Tingretten har på sin side tatt utgangspunkt i nåværende standardkontrakt punkt 7-1. Av denne følger at det vil foreligge vesentlig kontraktsbrudd fra kundens side ved

manglende medvirkning til Nettselskapets oppfyllelse av lov- og forskriftsfastsatte forpliktelser og vesentlig brudd på krav til medvirkning i forbindelse med installasjon, vedlikehold, måleravlesing eller kontroll av måleutstyr.

Standardavtalen gir etter lagmannsrettens oppfatning anvisning på en vesentlig bredere vurdering enn det forarbeidene forutsetter, og gir samlet sett vesentlig lavere terskel for å konstatere vesentlig mislighold i forbrukerens disfavør. Det hefter derfor mangler ved tingrettens generelle rettslige utgangspunkt. Ved den konkrete vurdering fant tingretten at N.N.s manglende medvirkning til installasjon av måler utgjorde vesentlig mislighold, som dannet grunnlag for å avbryte strømleveransen i medhold av standardavtalen og forbrukerkjøpsloven § 48 a.

Lagmannsretten er derimot av den oppfatning at forbrukerkjøpsloven § 48 a ikke kan benyttes som hjemmel for å stanse strømmen i et tilfelle som det foreliggende, og at hovedkravet derfor mest sannsynlig vil vinne frem.

Selv [om?] manglende medvirkning til installasjon av moderne måler vil kunne inngå i en samlet vurdering av hvorvidt misligholdet er vesentlig etter loven, er det ikke holdepunkter i forarbeidene for at medvirkningsplikten alene kan bli avgjørende i vesentlighetsvurderingen etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd når det ikke samtidig foreligger betalingsmislighold. Det har i denne forbindelse betydning at varslingsregelen i forbrukerkjøpsloven § 48 a andre ledd bokstav a forutsetter at forbrukeren har misligholdt betalingsplikten. Lagmannsretten kan ikke se at det finnes rettspraksis som skulle tilsi et annet resultat, og finner ikke grunn til å vektlegge de siste års avgjørelser i Elklagenemnda som er avsagt med eller uten dissens.

I den samlede vurderingen av hjemmelsgrunnlaget for å stenge strømmen til N.N., finner lagmannsretten det naturlig å også knytte enkelte merknader til de øvrige vilkår i forbrukerkjøpsloven § 48 a og tilhørende forarbeidsuttalelser. Av forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd bokstav b fremgår at det uansett ikke vil være tilstrekkelig at et kontraktsbrudd er vesentlig, ettersom stenging i tillegg krever at forbrukerens innsigelser mot stengingsgrunnlaget er "åpenbart grunnløse". Etter lagmannsretten syn er terskelen for å stenge strømmen til en forbruker ytterligere hevet slik tilleggsvilkåret er utformet. Av Ot.prp. nr. 114 (2004-2005) side 148 fremgår:

Ifølge første ledd annet punktum bokstav b kan stenging heller ikke skje dersom forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, med mindre innsigelsene er "åpenbart grunnløse". Når dette er tilfellet, vil måtte bero på en nærmere vurdering. Som arbeidsgruppen peker på i NOU 2004:4 s. 161, må bestemmelsen sees i sammenheng med at stenging kan fungere som et effektivt virkemiddel for å drive inn kravet på betaling av nettleie (inkasso). Dersom det er tvist om grunnlaget for stengingen, bør denne tvisten få sin avklaring hos domstolene eller annet tvisteløsningsorgan før det eventuelt kan bli tale om å foreta stenging. Se ellers merknadene under punkt 13.4.5 foran.

Lagmannsretten kan etter en samlet vurdering ikke se at lovgiver har hatt foreliggende situasjon for øye ved utforming av hjemmelsgrunnlaget i forbrukerkjøpsloven § 48 a. Stenging av strømmen er tiltenkt å være et effektivt virkemiddel i en inkassossituasjon, men skal ikke brukes som pressmiddel i en reell tvist mellom partene. Slik lagmannsretten ser det berører dette kjernen i hovedkravet til N.N. Det foreligger her reell tvist om adgangen til å stenge strømmen i medhold av forbrukerkjøpsloven § 48 a, når det ikke foreligger betalingsmislighold. Denne innvendingen er heller ikke åpenbart grunnløs.

Slik foreliggende begjæring er inngitt er lagmannsretten uenig med tingretten i at det er nødvendig å sannsynliggjøre at måleren vil utgjøre noen helsemessig risiko. Lagmannsretten finner grunn til å legge til at N.N. uansett vil ha en beskyttelsesverdig interesse i å få rettslig avklaring på spørsmålet om hun kan pålegges installasjon av moderne måler på egen eiendom, uten at nettselskapet stenger strømmen. N.N. vil derfor mest sannsynlig få medhold i sitt krav om uavbrutt strømleveranse, all den tid Lyse hverken har tvangsgrunnlag for stenging av strøm eller tvungen installasjon av moderne måler.

Begjæringen tas etter dette til følge."

Så langt Bergen. Tilbake til hovedstaden:

"Subsidiært har ... nettkundene anført ..."; "Atter subsidiært har nettkundene vist til at stengingsretten uansett er avskåret etter forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd annet punktum. Det fremgår der at stengning ikke kan skje dersom det er fare for liv eller helse (bokstav a), eller dersom forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som ikke er åpenbart grunnløse (bokstav b). Etter nettkundenes syn er begge alternativer anvendelige i denne saken." (s.4; og 1.5, s.36-37:)

"Det sentrale spørsmålet er hvorvidt nettkundene "har innsigelser mot grunnlag for stengingen, som ikke er åpenbart grunnløse", jf. bokstav b."

"Etter nettkundenes syn reiser saken kompliserte spørsmål om virkningen av stråling som det ikke er internasjonal enighet om. Innsigelsene er dermed ikke "åpenbart grunnløse"."

"Etter lagmannsrettens syn vil innsigelser være "åpenbart grunnløse" dersom de etter sitt eget innhold ikke kan underbygge nettkundens krav. Dette vil være situasjonen dersom en nettkunde motsetter seg installering av AMS på prinsipielt grunnlag, uten samtidig å gjøre gjeldende at strømmåleren vil påføre vedkommende vesentlige helsemessige ulemper... . Etter lagmannsrettens syn vil innsigelser også være «åpenbart grunnløse» dersom de ikke ledsages av nødvendig dokumentasjon. Det fremgår uttrykkelig av avregningsforskriften § 4-1 annet ledd at bare helseulemper som er dokumenterbare, gir grunnlag for unntak fra installasjonsplikten." (s.38)

Rettens syn kan bestrides - en forskrift som krever dokumentasjon gjør ikke en 'udokumentert' innsigelse (ihht. Forbrukerkjøpsloven) "åpenbart grunnløs". (Forbrukerkjøpsloven er førende - ikke aktuelle forskrift.)

Det kan ellers synes som retten snevrer noe som reelt er "prinsipielt", et "spørsmål om virkningen av stråling som det ikke er internasjonal enighet om", snevrer det prinsipielle inn til det individuelle, til et spørsmål om dokumentasjon fra den enkelte saksøker; som retten (s.39) skriver ifm. seks av saksøkerne: "Etter lagmannsrettens syn må deres innsigelser inntil videre anses som "åpenbart grunnløse". Denne vurderingen vil imidlertid kunne falle annerledes ut dersom de senere fremlegger nødvendig dokumentasjon.

[N.N. alias antagelig resterende tre saksøkere] har alle fått fritak etter avregningsforskriften § 4-1 annet ledd bokstav b for AMS med kommunikasjonsenhet. De har så langt ikke dokumentert at de også vil påføres vesentlige helseulemper av AMS uten kommunikasjonsenhet, jf. punkt 1.3.2 ovenfor. Etter lagmannsrettens syn må derfor også deres innsigelser inntil videre anses som "åpenbart grunnløse", men vurderingen vil kunne falle annerledes ut dersom de senere fremlegger nødvendig dokumentasjon."

Dette skulle kunne summeres opp til at: Bare gi nettselskapet "dokumentasjon" (det vil vel si legeattest) på "vesentlige helseulemper" ved AMS-installasjon med eller uten kommunikasjon, og dine innsigelser til stengingsvarsel vil mulig ikke lengre anses "åpenbart grunnløse" og strømmen kan ikke kuttes. I og for seg ikke det aller dårligste utganspunkt i møte med nettselskap som de facto ønsker å skade heimen din -og deg selv.

Men: Saksøkernes utganspunkt synes være heller det 'generelle', prinsipielle enn det individuelle - skjønt naturligvis med individuell anvendelse.

1.2.4, s.14-15: "Et hovedsynspunkt fra nettkundenes side har vært at også stråling eller spenningsvariasjon

under grenseverdiene, kan være helseskadelig. Når det gjelder stråling, er det blant annet vist til at grenseverdiene bygger på den forutsetning at skade på mennesker og dyr bare vil kunne inntre dersom strålingen leder til oppvarming (det "termiske paradigmet"). Dette er imidlertid bare én av flere mulige skademekanismer, hevdes det. Elektromagnetisk stråling vil kunne ha skadevirkninger også om det ikke skjer noen oppvarming. Til støtte for dette er det ført flere sakkyndige vitner, og det er fremlagt en rekke forskningsartikler om emnet.

Før lagmannsretten går inn på denne bevisførselen, kan det være grunn til å fremheve at det faller utenfor sakens rammer å ta standpunkt til hvorvidt de grenseverdier som gjelder for stråling og spenningsvariasjon, bygger på et korrekt faktisk grunnlag. Det faller også utenfor sakens rammer å ta standpunkt til hvorvidt det beskyttelsesnivået som reglene gir uttrykk for, er rimelig og hensiktsmessig. Saken gjelder ikke gyldigheten av de generelle reglene på dette området."

Skriver retten, og synes definere et "hovedsynspunkt fra" sak-søkernes side ut av saken.

(Ikke at ikke retten har gjort seg opp en (feil-)oppfatning: "Bevisførselen under ankeforhandlingen gir ikke grunnlag for å hevde at stråling under grenseverdiene, er helseskadelig", skriver retten (1.2.4, s.22), og viser til det de finner "å være representativt for det som er det rådende syn på dette området" - nettopp "det rådende [offisielle, administrative] syn" som saksøkerne utfordrer med sin bevisførsel - en bevisførsel retten ikke underkaster en selvstendig vurdering. S. 15 igjen:)

Retten skriver videre: "Spørsmålet er i stedet [sic] om nettkundene vil påføres helseulemper om det installeres AMS hjemme hos dem [og vi er tilbake i det individuelle]. Dette innebærer at det ikke i seg selv er avgjørende at strålingen og spenningsvariasjonen ligger under grenseverdiene. Spørsmålet er om stråling og spenningsvariasjon påfører nettkundene "vesentlig og dokumenterbar ulempe", jf. avregningsforskriften § 4-1 annet ledd bokstav b, og om deres anførsler knyttet til dette er "åpenbart grunnløse", jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd annet punktum. Omvendt vil det heller ikke være tilstrekkelig å påvise at stråling og spenningsvariasjon under grenseverdiene, kan lede til vesentlige helseulemper. Det må i tillegg sannsynliggjøres at den generelle risiko som i tilfelle foreligger, har realisert seg – eller vil realisere seg – i det konkrete tilfellet."

Retten finner, etter å ha hørt ekspertvitnene og blitt presentert for noen tusen sider omhandlende stygge realiteter i "den generelle risiko", at "det konkrete tilfellet", den enkelte saksøker, må "sannsynliggjøre" at evt. "risiko" "har realisert seg - eller vil realisere seg" - dette antagelig ved hjelp av en legeattest. Og kanskje det kan ordne seg for den informerte saksøker.

Øvrige millioner får bare fortsette 'å spise asbest' og se det an - hva som evt. "vil realisere seg".

Men altså: Fordi (den i retten fremlagte) dokumentasjon viser generell risiko, er det også (dokumenterbar el.overfølsom eller ei) 'risikosport' å utsettes for aktuelle teknologi og følgelig ikke 'åpenbart grunnløst' å motsette seg samme - men (slik) logikk er irrelevant for Borgarting lagmannsrett, den er funnet utenfor rettens kompetanse.

For (synes det): "Det sentrale spørsmålet for lagmannsretten er ... ikke hvorvidt stråling og spenningsvariasjon generelt sett kan innebære helsefare." (1.2.1, s.10)

Men det synes det å være for den enkelte saksøker. Og svaret på dette "sentrale spørsmålet" har generell anvendelse og videre individuell anvendelse for saksøkerne - (forsåvidt uten at saksøkerne behøver involvere lege og søke AMS-fritak for ikke å bli strømløse eller oppleve AMS-tvangsinstallasjon i heimen.)

Og dette svaret, og altså svaret på om dette utgjør en 'åpenbart grunnløs innsigelse' mot et stengingsvedtak, dette svaret kom ikke fra Søndre Østfold tilngrett. Det kom heller ikke fra Borgarting lagmannsrett.

Saken ankes.

ET ALDELES ÅPENT BREV TIL KONSERNDIREKTØR STEFFEN SYVERTSEN, AGDER ENERGI

I 2016 ble søkt fritak for AMS-installasjon.

Søknaden ble ledsaget av legeattest som m.a. nevner at diagnose eloverfølsomhet er stillet i 2003; den lister flere, av meg beskrevne, el. relaterte plager samt også eksempler ("f.eks.") på deravfølgende unngåelser (herunder moment som ikke spesifikt relateres til trådløse installasjoner).

Eloverfølsomhet i alminnelighet - ikke per se for (kun) kommunikasjonskort i en smartmåler.

Fritak ble innvilget: "I utgangspunktet innebærer NVEs vedtak at samtlige strømmålere skal byttes ut. Det kan imidlertid gjøres unntak dersom installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker, jf. § 4-1 i Forskrift om kraftomsetning og nettjenester. Det betyr at el-overfølsomme med legeerklæring kan innvilges fritak fra ny måler.

Agder Energi Nett tar hensyn til innsendte legeerklæring og dere vil ikke få installert den nye smart strømmåleren."

Vedtaket er ledsaget av teknisk feilinformasjon egnet til å nedtone risikomomentet ved trådløs AMS.

Og merk: Innvilget fritak er ikke ledsaget av et eneste ord om fritak fra deler av nyinstallasjonen - det "innvilges fritak fra ny måler."

Det går 15 måneder (mars 2018), og Agder Energi (AE) skriver: "Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har vedtatt at innen 1. januar 2019 skal alle landets strømkunder ha tatt i bruk nye, automatiske strømmålere.

Dette betyr at din gamle strømmåler må byttes ut med ny strømmåler, uten kommunikasjon. Den nye måleren vil fungere på lik linje med den gamle."

NVEs vedtak om "automatiske strømmålere" betyr imidlertid ikke "at din gamle strømmåler må byttes ut med ny strømmåler, uten kommunikasjon" for de tilfeller hvor intet automatisk skal kommuniseres - dvs. ved innvilget fritak.

Utbedt dokumentasjon for at AE er pålagt målerbytte, er ikke mottatt.

AE skriver videre: "I følge NVE kan kunder som har fått fritak etter § 4-1 bokstav b) i Forskrift om kraftomsetning og nettjenester ikke kreve å få beholde eksisterende måler. Kundene må akseptere at fritaket er oppfylt når kommunikasjonsenheten i den nye måleren er fjernet eller deaktivert."

(Og ikke engang hvorvidt kommunikasjonsmodulen blir "fjernet eller deaktivert" besvares av AE - der kjennes tilfelle hvor "deaktivert" er blitt aktivert.)

Halvåret senere, september 2018, når de fleste AMS-fritatte må antas ha fått installert AMS-forberedt strømmåler, kommer nytt brev fra AE - tema: avlesningsgebyr.

Med to ukers varsel får man (og 'man' kan antas ofte være syke mennesker med svekket økonomi samt svekket handlingskapasitet som følge av strålingsrelatert hadicap); med to ukers varsel får man melding om innføring av et ikke ubetydelig gebyr samt at din egen måleravlesning for fremtiden må kontrolleres.

Men gebyr og kontroll kan unngås: "Be om installasjon av smart strømmåler." Dvs. be om å få montert, evt. aktivert, kommunikasjonskortet i nylig installert måler. "Dersom installasjonen av smart strømmåler oppleves som vesentlig ulempe, kan Agder Energi Nett bistå med teknisk tilretteleggeing. Du må dekke ekstrakostnadene for dette."

Dette skrives til abonnenter som allerede har dokumentert "vesentlig og dokumenterbar ulempe" (forskr. 4-1b). Syke mennesker inviteres, med seg selv som guinea pig samt sykdomssensibilisering som sannsynlig utfall, inviteres til på kort varsel ta stilling til helseekseperiment evt. med egenfinansiert "teknisk tilrettelegging".

"Kontakt vårt bookingsenter innen 1. oktober for å unngå avlesningsgebyr. Vi hjelper deg gjerne".

Forsøk på saklig dialog med AE har ikke lykkes.

Fra AE er mottatt 'godag-mann-økseskaft'-svar, klipp-og-lim i slitne påstander, en suppe av fakta, urimeligheter, halvsannheter og usannheter - herunder teknisk desinformasjon (for dokumentasjon, se i arkivet evt. div notater publisert i kommentar-avisa-no), opphør av fritaksvedtak, gjentagne strømsperringstrusler samt trussel om rettsforfølgelse - og vi går til oktober 2020:

"Agder Energi Nett (AEN) viser til tidligere dialog ... Ettersom dine innsigelser mot AMS knytter seg til frykt for ["frykt"? - konkret kunnskap om] stråling fra måleren, tilbyr vi [å velge ett av tre] ...:" "Måler med deaktivert kommunikasjon intalleres. Ved installeringen bir kommunikasjonen på den nye måleren deaktivert. Måler med deaktivert kommunikasjon imøtekommer i realiteten alle kundens innsigelser knyttet til stråling. De innsigelser som da gjenstår er ikke forankret i forhold som kan tillegges vekt i en rettslig vurdering. Det er da ingen forskjell på gammel og ny strømmåler når det gjelder stråling, innsamling av forbruksdata etc."

"På denne måten får AEN tilfredsstilt de regulatoriske forpliktelsene knyttet til forskriftens krav, samtidig som vi fullt ut imøtekommer din frykt knyttet til negativ helsepåvirkning."

"Dersom det likevel mot formodning skulle vise seg at det ikke er mulig å finne en løsning som begge parter kan akseptere, forbeholder AEN seg retten til på et senere tidspunkt å gjenoppta/iverksette nødvendige skritt, herunder rettslige, skritt for å oppfylle sine regulatoriske forpliktelser."

(Brevet har forøvrig en lengre sekvens der klipp og lim og utelatelser fra div. lov, forskrift og avtale forsøker etablere stengningsrett.)

AEs 'løsning', måler med deaktivert kommuniksajon, "imøtekommer i realiteten alle kundens innsigelser knyttet til stråling", da bortsett fra abonnentens innsigelse til stråling fra måleren - høyfrekvente spenningstransienter (alias 'skitten strøm') formidlet fra måleren og formidlet over tilkoblet el-nett.

November 2022.

Jeg leser (einarflydal.com 24.11.22) at "Agder Energi Nett (AEN) har sendt de kundene som fortsatt ikke har villet skifte til AMS-måler, et varsel med tre alternativer: Nekter du fortsatt, må du forvente en stevning i posten. Svarfrist: i morgen den 25.11 2022.

AEN viser til en dom som skal legitimere at nettselskapene har rett til å tvinge seg inn om kundene ikke skaffer seg en legeattest, og at de ikke kan forlange en måler uten skitten strøm, bare fritak for radio-delen."

(Jeg antar, uten å vite, at aktuelle dom er en (ikke primært helserelatert) dom fra Kr.sand tingrett i sommer, hvor kanskje det vesentligste er at "Retten ... ikke er kjent med ..." - "Retten bemerker ... at den ikke er kjent med anerkjent vitenskapelig forskning som tilsier at AMS-målerne medfører en økt helserisiko grunnet stråling e.l. Tvert imot viser den foreliggende anerkjente vitenskapelige forskning at AMS-målerne ikke medfører noe økt risiko for stråling [sic]. Retten understreker likevel at det ikke kan utelukkes at personer opplever helseutfordringer, men at plagene må antas å skyldes frykt for økt stråling, overvåking, hacking e.l., ikke forhold ved selve AMS-måleren. Helseutfordringne synes dermed å være eksternt begrunnet"; dommen sitert i einarflydal.com 13.07.22 - Flydal kommenterer: "Retten hevder her at den ikke "er kjent med" "anerkjent forskning som" osv. Hvem er det som avgjør hva som er "anerkjent"? Er det myndighetene, forskningsmiljøer eller ICNIRP? Hele utsagnet er lett å ta til inntekt for at "det ikke fins noen skikkelig forskning som påviser helseskadelige virkninger".

De oversatte artiklene du har fått her på bloggen i det siste, viser at slik forskning fins, og at den faktisk utgjør den dominerende delen. Og når det meste av forskningen sier det samme, er dens funn selvsagt anerkjent i store forskningsmiljøer.")

Jeg har ikke lest aktuelle 'varsel', brev fra AE, men antagelig er slikt forsøkt levert. I elektronisk melding, sendt uvedkommende tredjepart, skrives at "Agder Energi Nett har mottatt post i retur som følge av feil eller mangler i din postadresse" - de ber "om at du tar kontakt med oss:"

Imidlertid er intet feil med postadressen registrert hos Aust-Agder Kraftverk for femti år siden. Feilen må ligge et annet sted.

Det er ikke tatt kontakt med nettselskapet.

Dersom AE for n'te gang har forfattet et trusselbrev - bøy av eller det får rettslige følger samt også tvangsinstallasjon - bør de etter mitt skjønn først besidde dokumentasjon på fremkommet postsending - før de evt. forsøker engasjere Kr.sand tingrett for å få (tvangs-)installert en måler som "vil fungere på lik linje med den gamle" (A.E.), en måler AE ikke er forpliktet til å installere (jf. O.&En. dep til S. Werenskiold; 04.12.19; ref 19/33-), en måler som på tidspunkt for installasjons-fritak på ingen måte var tema - en måler som (etter dom av 3. november 2022 i Borgarting lagmannsrett) per se er funnet fritaksberettiget.

Ankedommen i Borgarting lagmannsrett 3. november burde gi AE pause.

Vedr. unntaks-, fritaksbestemmelsen "antar lagmannsretten at det må kreves at helseulempene kan dokumenteres ved fremleggelse av en alminnelig legeattest. Rundskrivet fra Helsedirektoratet [14.03.18] er ikke til hinder for dette. Siden ulempevirkningen skal knytte seg til virkningene av en eventuell fremtidig installering av AMS, vil en slik legeerklæring vanskelig kunne romme mer enn en prognose om hvilke ulemper dette vil lede til. Denne prognosen må basere seg på nettkundens helsetilstand på undersøkelsestidspunktet."

"... legger lagmannsretten til grunn at det vil være tilstrekkelig om man kan dokumentere - gjennom fremleggelse av legeattest - at man har symptomer som er forenlige med det som i dagligtale kalles el-overfølsomhet. I motsatt fall ville ikke unntaket nå sitt formål." (Dom 1.3.1, s.26-27)

Det vil følge at abonnenter som hittil vanskelig har kunnet fremskaffe legeattest, nå oftere kan.

Tyve år tilbake: "To conduct measurements and at the same time be electro-hypersensitive has given me an insight that not many have. It often happens that I am out and feel a poor electric environment with my body at workplaces where there have been complaints, even though my measuring instruments [pr 2002 eller tidligere] don't produce any indications."

"If someone were to ask me if I wanted to work eight hours at a smelting plant with huge electric furnaces, or two hours at our headquarter's temporary office, I would choose the smelting plant without hesitation, since I would feel less sick there and my recovery would be much quicker. I have experience from both of them. There are 100 times more milliTesla at the smelting plant than at the office, where there are hardly any measurable levels.

The elctric furnace uses a great deal of eletric current in a very smooth flow. At the office, we use less current, but it is very unpredictable.That is what makes the difference - and we don't register that with our instruments. If researchers are waiting for the elctro-hypersensitive to come from heavy industry, they have a long wait. I would refer them to the office, instead.

Yet another example: There is an unaltered sinus curve in a light bulb, the current follows the supply current's voltage. In low-energy bulbs, the current is much more insubordinate. It breaks apart the supply current's sinus curve and generates a large number of overtones. The exact same applies to the magnetic fields, they follow the power consumption.

When we safety engineers go out with our measuring instruments, they are meant to summarize that confusion down to one collective value; a mathematical average, a so-called effective value. It is completely unreasonable to state a constant value for something that fluctuates. The point is that we react to the unpredictable currents.

A light bulb actually has a higher milliTesla value than a low-energy lamp. No electro-hypersensitive person in the world would agree that this corresponds to their reality. Low-energy lanps are truly a curse. A light bulb shares the supply current's frequency almost entirely, 50 Hz. A low-energy lamp displays a large number of new frequencies. One or more of these annoy us more than the 50 Hz. A photocopoier can produce the same measured value as a monitor, but all electro-hypersensitive individuals know that standing next to a photocopier is much worse than a modern monitor." (Black on White - Voices and Witnesses about Electro-Hypersensitivity; The Swedish Experience; Compiled and commented by Rigmor Granlund-Lind and John Lind; 2nd Internet Edition Oct 3, 2004 (publ. på svensk i 2002).)

I ovenstående er ikke trådløs teknologi temaet, men presumtiv 'trådbunden'.

AE har mottatt legeattest - den er relatert til den på tidspunktet aktuelle installasjon.

At (målerens) 24/7 'skitten strøm' er del av strålingsproblemet, er for informerte selvsagt og ikke noe som må spesifiseres i legeattest (der hvor el-overfølsomme søker forskriftsfestet fritak for AMS-installasjon) - hvilket aktuelle attest da heller ikke spesifikt nevner på et tidspunkt (2016) hvor måler vs. sender ikke var tema.

Borgarting lagmannsrett har i dom av 3. november (1.3.2, s.28-29) berørt tilfeller hvor saksøkere ikke ønsker "AMS uten kommunikasjonsenhet".

Eks.vis skrives (slik jeg oppfatter det - sladdet dom gjør det litt mindre liketil å følge personen) om kvinne som bor "i et hus med elektromekanisk måler" at "Spørsmålet for ... [N.N.s] del er om AMS uten kommunikasjonsenhet vil være til "vesentlig og dokumenterbar ulempe" for henne. ... [N.N.] har ikke anført at hun reagerer på de spenningsvariasjoner som en slik måler vil lede til. Lagmannsretten legger derfor til grunn at unntaket i avregningsforskriften § 4-1 annet ledd bokstav b ikke gir grunnlag for fritak fra AMS uten kommunikasjonsenhet."

Vedr. annen kvinne skriver retten "at hun har fått fritak etter avregningsforskriften § 4-1 annet ledd bokstav b for AMS med kommunikasjonsenhet. Lagmannsretten kan imidlertid ikke se at det er sannsynliggjort at også AMS uten kommunikasjonsenhet vil påføre henne en "vesentlig og dokumenterbar ulempe". Legeerklæringen oppgir ikke hvilke plager hun har, med det fremgår at det er "elektromagnetisk stråling" hun er sensitiv for. Det er dermed ikke grunnlag for fritak fra AMS uten kommunikasjonsenhet."

(Det å synes fremgå at retten kan ha en for snever forståelse av strålingsbegrepet, men det er her underordnet.)

Av ovenstående følger implisitt at retten anerkjenner rett til fritak, ikke bare for kommunikasjonsdel, men også for resten av installasjonen - det hele er spørsmål om dokumentasjon ved legeattest - hvor "legen vil måtte ta utgangspunkt i - og langt på vei legge til grunn - de opplysninger som nettkunden selv gir." (Dom 1.3.1, s.27)

Som 'sagt', dommen i Borgarting burde gi AE pause.

Mer: Jeg har for lang tid tilbake fremholdt for AE behovet for tilgang til elektromekaniske målere for evt. utskifting av defekte.

Hvis AE har valgt å destruere alle utskiftede målere, kan AE få en 'utfordring' når, si, damen "i et hus med en elektromekanisk måler" med evt. fritak mot utskifting av denne, må ha 'ny' elektromekanisk måler. AE må evt. få fabrikert ny - evt. bypasse målepunktet, uten måling, medens måler er til reparasjon.

Jeg innbyr på ingen måte til 'dialog' - 'dialog' synes for AE være et begrep nyttet eks.vis når strømløse abonnenter går til tingretten og AE har "valgt å sette på strømmen igjen, slik at vi kan fortsette dialogen og få byttet måleren." (Adm.dir. Jan Erik Eldor, AEN, Agderposten 21.07.20)

Jeg innbyr ikke til dialog. Jeg har i senere år fått bli kjent med et monopolist-konsern som fremtrer som rent pøbelvelde.

Det er ønskelig at AEs utidige henvendelser opphører, at strømmen AE distribuerer uten adekvat helseadvarsel, udiskutabelt bare fortsetter å strømme i ledningen - og ja: at AE vet å spa opp en elektromekanisk dreieskivemåler eller to ved behov.

28.11.2022

Dag Jørgen Høgetveit