POSIWID - PURPOSE OF A SYSTEM IS WHAT IT DOES

"-Mange var i tvil om de skulle ta inn avlingene i høst. Da taket på strømstøtten ble hevet, valgte mange å stole på at myndighetene hadde forstått alvoret. At taket nå senkes igjen, er nesten ikke til å tro. Det spenner beina under frilandsproduksjon av grønnsaker, noe som går helt imot regjeringens mål om økt beredskap, økt matproduksjon og økt satsing på grønt." (Gen.sekr. Katrine Røed Meberg, Norsk Gartnerforbund; Nat. 07.12.22)

Dag Jørgen Høgetveit; desember 2022

"... at myndighetene hadde forstått alvoret ... spenner beina under ... noe som går helt imot regjeringens mål ..."

Har det noen grad av rimelighet å anta at myndighetene ikke har "forstått alvoret"?

-Jammen Regjeringen kan da ikke ... ?

Vel; det kan Regjeringen - det er jo det Regjeringen gjør.

Fool me once - shame on you. Fool me twice - shame on me ...

"I høst var Marthe og Sigbjørn Skjørestad i tvil om de overhodet hadde råd til å ta opp gulrøttene og knollsellerien sin." "Intens lobbyvirksomhet fra landbrukets organisasjoner og bønder som pløyde ned avlingene i beste sendetid, førte til slutt til at taket for strømstøtte ble hevet fra 20.000 til 60.000 kilowattimer fra oktober til nyttår.

-Vi bestemte oss for å ta opp grønnsakene. Pollestad reiste rundt på signingsferd og lovet at han ville kjempe med nebb og klør for at ordningen skulle vare fram til sommeren. Vi føler oss både lurt og skuffa. Nå står grønnsakene på lager, vi kan ikke skru av strømmen nå, sier Skjørestad."

"-Det beste man kan si om denne situasjonen er at den gjør det lettere å ta et valg om å redusere matproduksjonen... Det er en fortvila situasjon og motivasjonen til å produsere mat er i fritt fall, forteller bonden.

Det er bare to år siden han og kona tok over gården. De vet svært godt hvordan det er å ha "vanlige" jobber og kan enkelt vende tilbake til det."

"-Vi kan selvfølgelig ikke legge ned drifta over natta, men at det blir redusert matproduksjon fra neste år er det ingen tvil om. Pengene vi skulle brukt på frø, gjødsel og plantevern bindes nå opp i strømregninger, sier Skjørestad." (Nat. fortsatt)

Vladimir Putin skrur av strømmen i nabolandet for at folk skal gi opp.

Regjeringen (i Norge) skrur av strøm(-støtteordningen som er nødvendiggjort ved Regjeringens egen politikk) for at ...

Så hva sier eller gjør man da, Sandra? Det man blir diktert fra Statsministerens kontor? Sannheten? Forholde seg i ro i et slags mentalt regjeringshi og håpe ett eller annet skal dukke opp og ha løst problemet man selv er del av før man forhåpentlig kan krype ut av hiet i godt vær? Tilsier noe at vi har tid til rikspolitikkens 'system-spill'? Fokusere på gla'sakene, kanskje?

"Landbruksministeren mener Facebook-kommentariatet beskylder henne for ikke å forså ståa. Jeg tror Sandra Borch forstår ståa veldig godt, bondefødt som hun er." (Hans Bårdsgård; Nat. 30.11.22:)

"Sandra Borch etterlyser flere gla'saker fra bøndene. Det bør hun få. Vi er mange som koser oss i solnedgangen."

""Blir det igjen noe penger av det, da?"

Spørsmålet var tilforlatelig, og samtidig veldig ladet. Bonden i trettiårene som spurte, har nettopp trappet ned driften på bruket. Slik jeg gjorde da jeg var i trettiårene. Sto igjen med småbarn i fjøsdøra da dyretransporten kjørte ut av tunet med de siste kvigene.

Fra melkekvote til ammeku, og så til korn: Blir det igjen noe penger av det, ville ungdommen vite.

Tja, sa jeg, og tenkte på gjødsel-tonnene på tilhengeren på tunet. 46.850,50 kroner (inkl.moms) for 3,6 tonn, betalingsfrist 10 måneder før neste kornhøst, hilsen Felleskjøpet.

Det blir noe igjen, sa jeg, fordi jeg bruker traktoren og utstyret til far min, bruktsåmaskinen som en bonde på Byneset kjøpte ny i 1983, og en treskjærsplog jeg og naboen bygde av to toskjærsploger.

Det blir noe fordi jeg bruker penger på å kalke jorda istedenfor å male den råtnende fjøsveggen, og fordi jeg beregner null prosent godtgjørelse for innskutt egenkapital.

Da blir det igjen et par hundrelapper for de timene jeg bruker vår og høst."

"Stundom, og stadig oftere, tenker jeg at jeg har et herlig bondeliv. Det gjør Bjarne Ophus også. Mandag snakket melkebonden om sitt liv i båsfjøset, med 120 tonn melkekvote.

Ophus finner mening i å produsere på gårdens egne ressurser, og han gjør det som trebarnsfar -med den fjerde på vei. "En solskinnshistorie", sier han.

Etter 2034 blir fjøset til Ophus ulovlig. Da skal han slutte med melk og starte med ammeku. Slik slipper han å investere i nytt fjøs. Slik slipper han å ødelegge gårdsøkonomien."

"I avisen Altinget etterlyser landbruksministeren flere solskinnshistorier fra norsk landbruk. Jeg er helt enig. Det går godt an å leve godt i norsk landbruk i dag. Både Bjarne Ophus og jeg lever det gode bondeliv på landet, vestvendt med utsikt til solnedgangen.

Ikke fordi vi liker redusert sjølforsyning og gjengroing, men fordi vi har tenkt den frigjørende tanken som lar oss avviklingsbønder puste like fritt på trammen en sensommerkveld, som våre forfedre gjorde da de bygde gården: Det som skjer med norsk jordbruk i dag, er ikke vår skyld.

Og det er ikke vårt ansvar."

Bårdsgård fremdeles (Nat. 06.12.22): "Som tillitsvalgt i Bondelaget fikk [Helge] Bergo i 1970 en reprimande av en funksjonær ved Oslo-kontoret: Fire bønder måtte vekk dersom den femte skulle tjene penger som andre folk.

Organisasjonsleder Odd Mjølhus belærte ham at bondetallet måtte ned til rundt 40.000, den "eneste realistiske" veien til jamstilling.

Og det er her at [teaterstykket] "Bondetinget" også blir samtidsteater: Mjølhus og hans meningsfeller har klart å fjerne 2100 aktive bønder, hvert år i 50 år. Men de gjenværende er ikke i nærheten av noen jamstilling.

Gamle opprørere på Hitra blir blanke i øya på tilskuerplass. "Bondetinget" er historien om en politikk som har tryna siden krigen - og som fortsatt gjør det - til tross vor Hitra-aksjonens gjennomslag.

I 1975 skjerpet Stortinget målsettingene for bondens inntekt: Endelig skulle den såkalte jamstillingen som ble vedtatt av Stortinget 28 år tidligere, settes ut i livet.

Men Stortinget vedtok (igjen) vakre vyer uten oppskrift. Virkemidlene ble - som i dag - opp til staten og bøndene å enes om. Det gikk galt - igjen. Et massivt investeringsløft ga ikke bonden inntekt som andre folk.

På få år ble resultatet overproduksjon, prisnedgang og bondeflukt. Og forgjeldingen ..., den ble verre.

Per Olaf Lundteigen (Sp) skriver at dagens situasjon [er] et resultat av manglende åpne politiske avklaringer i Stortinget.

Også i 2022 sier parlamentarikerne at de vil ha sjølforsyning og landbruk i hele landet, god jul og godt nyttår. Men de samme folkevalgte stemmer gjennom jordbruksoppgjør som fjerner jordbruket fra de edle målene.

Når partier som SV i sommer vil korrigere jordbruksoppgjøret i Stortinget, fordi det fører jordbruket vekk fra Stortingets mål, er Høyre, Ap, Sp og Norges Bondelag skjønt enig: Ligg unna jordbruksavtalen, ellers trues forhandligsinstituttet.

Spørsmålet melder seg: Er det ikke norsk mat på norske ressurser i hele landet som er det viktigste målet? Eller er det den korporative samhandlingen mellom stat og faglag.

"En elite har hatt et hegemoni i debatten, noe som har skapt dagens kritiske situasjon, med svekka mattrygghet for den norske forbruker og elendige næringsinntekter for gardbrukeren", mener Per Olaf Lundteigen.

Hvilken elite er dette? Hvis du spør en Sp-er eller gårdbruker i dalstroka innafor, eller dramatiker Torkil Sandsund, er svaret partiledelsen og ledelsen i Bondelaget."

Bårdsgård skisserer "den fagpolitiske samforstanden [og tror den] inneholder en tredje dimensjon: At det viktigste tross alt er at melken flyter og kjøttkverna går, at folk har mat og industrien har norsk matråvare å jobbe med.

Selv om råvaren i stadig mindre grad produseres ved fjord og fjære, fjell og dal. Selv om råvaren i stadig større grad produseres på korn (utenlandsk, ja takk) og ikke på gras.

Da gir det mening å holde på systemet, iallfall for skiftende landbruksstatsråder og samvirkerepresentanter. Det ultimate målet blir ikke å unngå gårdsnedleggelse og bondekannibalisme"; det gir "mening med "kvalitetstilskudd" på lam som stimulerer til kraftfôring om høsten, og milliardsubsidier til kraftfôr på bekostning av beiting. Dette må ikke Stortinget legge seg opp i, mener Bondelagets ledelse."

Altmedens "Både Amund Venger (2008) og Riksrevisjonen (2010) har advart Stortinget mot at resultatene avviker dramatisk fra hva Stortinget har vedtatt: Fire av fem bønder har satt kroken på døra, mens de gjenværende tjener 200.000." (Hva har forresten Riksrevisjonen sagt om oppfyllelsen av Stortingets uttalte fiskeripolitikk?)

"Hitraaksjonens småbønder finnes ikke mer, de er bortrasjonalisert. I dag er det driverne av 15 gårdsbruk som slutter eller trapper ned. Yngre bønder som Stian Tufte (sluttet) og Hanne Guåker (har sluttet å investere) tåler knapt å jobbe 4000 timer i året, men har ikke overskudd til å lønne ekstrahjelp.

Så da tar de betalt ekstrajobb med gruskjøring eller snøbrøyting, slik at skattbar inntekt stiger så mye at et inntektsutvalg eller en nettavis-redaktør kan si at "egentlig tjener bøndene godt"."

"Men i excel-arkene i bøndenes hus og Landbruks- og matdepartementet er prisnedskriving på kraftfôr allerede skrevet inn for 2023-oppgjøret.

Det samme er forutsetningen om at en drøy prosent av bøndene må slutte neste år, for å finansiere en papir-inntektsvekst for de gjenværende."

Tidligere Hydro-tillitsvalgt Bjarne Berg Wig, minner (Kl.k. 11.01.22, ifm. krafteksport) om at "Systemtenkeren og vitenskapsmannen Stafford Beer utviklet en populær huskeregel kjent under forkortelsen POSIWID: "Purpose Of a System Is What It Does"", og om at "Det finnes åpenbart krefter i helt sentrale posisjoner som vil ødelegge Norges naturgitte fortrinn."

Norsk industri, norsk landbruk, ... Norge.

"Når vår næringsminister påstår at norsk matsikkerhet er god, undres jeg om dette skyldes manglende kunnskap eller hva han ønsker å oppnå." (Anders Nordstad; Nat. 30.11.22:)

"Dette skriver Jan Christian Vestre i Nationen:

"Det største beredskapslageret i Norge finnes i norske farvann. I fjor ble det totalt eksportert sjømat tilsvarende 15 milliarder sjømatmåltider fra Norge, ifølge Sjømatrådet. I tillegg ligger det mye god beredskap i norsk landbruk. Vi er mer eller mindre selvforsynte på viktige matvarer som egg, melk, kjøtt og mange grønnsaker. Jeg er stolt over at regjeringen har tidoblet jordbruksoppgjøret. Det er en investering i trygg, sunn og bærekraftig matvareproduksjon i Norge"

OK - sjømat er først og fremst handelsvare for landet vårt og har sånn sett lite med matsikkerhet å gjøre. Av vårt kaloriinntak får vi i dag 1-2 prosent fra fisk og selv under 2. verdenskrig klarte vi ikke få mer enn 5 prosent av kaloriene våre fra havet. Dessuten er 95 prosent av maten oppdrettslaksen spiser importert. Hovedsakelig fra Brasil - i en ytterst sårbar forsyningskjede. Jeg har selv hatt ansvaret for denne.

Mye av det samme gjelder for den maten vi produserer på land. Halvparten av råvarene som inngår i kraftfôr-produksjonen vår er importert og vår reelle selvforsyning med mat er 37 prosent - i gjennomsnitt de siste 10 årene.

Staten har i årevis tvunget norske bønder til å effektivisere. Dette er kun mulig gjennom å erstatte arbeidsinnsats med bruk av mye billig kapital og energi. Nå kom regningen for denne snikeffektiviseringen og da skulle det bare mangle at de som har gitt bestillingen ikke plukker opp regningen. Eller hva?

Jeg vet sannelig ikke hva Vestre vil oppnå med dette. Men jeg vil gjerne minne om at dette faktisk handler om den aller viktigste infrastrukturen vår - sikker tilgang på mat. Også når resten av verden står på hodet.

Prøv med litt realitetsorientering, Vestre. Det kan være klokt når vi vet hva som står på spill!"

"Jeg vet sannelig ikke hva Vestre vil oppnå med dette" ... "undres jeg om dette skyldes manglende kunnskap eller hva han ønsker å oppnå."

Hvor var det vi begynte? Jo - strømpris.

Hva er den drivende, den styrende faktor bak (å pøse TWh ut i Nordsjøen, bruke opp elektrisk kraft i ren symbolpolitikk, bak) 'næringsutvikling' i Norge hvor en grunnleggende innsatsfaktor vil mankere? Hvem får regningen?

Tilbake i juli gjengir Hogne Hongset (Nat. 09.07.22) tabeller med tall fra NVE og Statnetts langsiktige markedsanalyser (frem til 2040-50) oppdatert i 2021. Både NVE og Statnett anslår fortsatt overskudd på el. (NVEs anslag for 2025 er 16 TWh.)

"Både NVE og Statnett har inne store volumer for videre elektrifisering av sokkelen med strøm fra land. Hvis dette stoppes, vil kraftoverskuddet øke tilsvarende."

I tallene er innlagt noe 'landvind', men beregnet overskudd klarer seg godt uten. Der er lagt inn energieffektivisering, men NVE har "anmerket at deres anslag er lavt, og at potensialet er mye større." En del solenergi. Og en del på vannkraft: "Oppgradering av vannkraft har NVE lagt inn med 11 TWh fra 2021 til 2040. Statnett har inne 13 TWh fra 2020 til 2050. Også her anmerker NVE at potensialet er større, og kan utløses med økte insentiver. NTNUs professor Leif Lia, spesialist på vannkraft, mener potensialet ligger nærmere 20 TWh.

Kan NVE og Statnett ha undervurdert behovet i årene som kommer? Det vil vise seg, alle prognoser er beheftet med usikkerhet. NVE har fram til 2040 lagt inn 42 TWh for ny industri, datasentre, videre elektrifisering av sokkelen og transportsektoren, samt hydrogenproduksjon. Statnett har for de samme områdene lagt inn 64 TWh fram til 2050. Og både NVE og Statnett får dette på plass uten mer vindkraft på land!" Skriver Hongset, rådgiver i Motvind Norge. Men altså i flg. tallene fra 2021 kontinuerlig kraftoverskudd.

Men i 2022 er det bare kort vei til krisa - den inntreffer i 2027; nei allerede i 2026.

"Statnetts korte markedsanalyse er at forbruket innenlands vil vokse fra 140 til 164 TWh på fem år. En firedel av dette er under planlegging på Herøya alene.

Vi har planer for å bygge 6 TWh før 2027. Om vi klarer det, vil Sør-Norge likevel mangle 7 TWh. I et normalår."

"Mye tid har vi ikke. Det er bare fem vintre til 2027, og den næringsbyggende duracellkanin Jan Christian Vestre (Ap) ser nye kraftbrukende fabrikker for seg hvor enn han går i li og fjell.

Den ekte Energikommisjonen skal gi sine råd i februar. Dersom den ikke utløser nye kraftverk kjapt, må regjeringen i det minste sette Vestre i husarrest. Ellers kan vinteren 2027 bli hustrig, kald og stygg." (Hans Bårdsgård; Nat. 16.11.22)

(Saul Alinsky's gamle oppskrift på kriseadministrasjon¹ kan med fordel inngå blant verktøy for analyse av norsk rikspolitikk.)

Så noe haster - enten rask kraftutbygging, eller å 'stanse næringsministeren'.

Hongset igjen (Aft.p. 27.05.22): "Til mediene hevdet [NHO-dir. Ole Erik] Almlid ... med referanse til en rapport fra Statnett, at vi vil få underskudd på strøm fra 2026. Dette er enten ren bløff eller mangel på kunnskap om hva Stanett har sagt om tiden etter 2026.

Det er riktig at Statnett i sin kortsiktige analyse av perioden 2021-2026 antar at kraftoverskuddet blir redusert til 3 TWh i 2026. Men Statnetts langsiktige analyse sier at deretter vil kraftoverskuddet stige jevnt, slik at det i 2050 vil være på 9 TWh, uten en eneste ny vindturbin i norsk natur. 9 TWh tilsvarer forbruket i Oslo by."

"Når Almlid hevder at vi vil få underskudd på strøm om få år, er det altså stikk i strid med de langsiktige markedsanalysene fra både NVE og Statnett.

Så hva er Almlids agenda? Er han advokat for vindkraftbransjen? Han kan umulig tro at økt strømoverskudd i Norge vil få strømprisene ned til det som har utgjort det norske konkurransefortrinnet i over 100 år: lavere strømpriser enn i de landene vi konkurrerer med! Det kan umulig ha unngått NHOs oppmerksomhet at strømprisene i Sør-Norge nå settes utefor landets grenser.

Skal vi komme tilbake til en situasjon der norske strømpriser blir et reelt konkurransefortrinn, må elefanten i rommet ut i solen: tilknytningen til EUs energiunion.

Der er målet nettopp det vi nå ser utvikle seg: full utligning av strømprisene i alle land."

"Landbruk og fiskeri er regulert i egne avtaler mellom EU og Norge. Det kan utvides til også å omfatte elektrisk kraft. Norge er en stormakt på energi, i form av vår eksport av olje og gass. Som eksportør av strøm er vi en mygg i Europa.

Vi har ingen kraftkrise i Norge, og det får vi heller ikke i årene som kommer. Det vi har, er en helt unødvendig strømpriskrise, og den er skapt av Statnett. Den kan vi komme oss ut av - hvis det er politisk vilje til det hos myndighetene."

Så var det dét, da ...

"-Etter en helhetsvurdering [noen som hører ekko fra et par regjeringers 'virus'-dekreter?; etter en helhetsvurdering] anser lagmannsretten det klart at overføringen av myndighet til Esa etter ACER-forordningen artikkel 8 er lite inngripende, heter det i dommen" fra Borgarting 07.12.22 i flg. Klassekampen dagen etter. "-Lagmannsrettens konklusjon er at Stortinget kunne gi samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017 etter behandlingsmåten i Grunnloven § 26 andre ledd. Anken fra Nei til EU skal derfor forkastes, heter det videre."

En 'åpenbart grunnløs' dom (for å nytte en formulering sentral i en sak Borgarting lagmannsrett avgjorde 3. november - også det en sak som luktet av politikk, og hvor Borgarting lagmannsrett feilet.)

Hva er det Borgarting for anledningen avspeiler? Eidsvoldsgrundloven? 'Grunnloven' av 21. mai 2012? Eller kort og vondt forvaltningen og en partipolitisk flertallspreferanse i Stortinget et par tre år tilbake? Uten en selvstendig domstolsvurdering på grunnlag av - loven? (Evt. med en vurdering på grunnlag av selve Retten (jf. Eidsvoldsgrundlovens Kap. A), dersom Stortingets lov skulle finnes å være mer eller mindre u-lov.)

Noen måneder tilbake - juli: "Norge kan bli nødt til å rasjonere med strømmen. Advarselen smalt fra Aps energiminister Terje Aasland i forrige uke. Mange tror problemet er kraftmangel. Det er ikke så rart. En samlet Ap-elite gjentar på inn- og utpust at løsninga på priskrisa er "å bygge ut mer strøm" og få "mer kraft inn i det norske markedet"."

"De absurde tilstandene skyldes at børsprisen på norsk kraft ikke lenger gjenspeiler ressurssituasjonen i Norge. Den reflekterer nå energimangelen i markedene den politiske eliten har koblet oss til, som Tyskland og England.

"Statsrådene våre tror visst at vi er dumme i hodet." Det var stemninga jeg møtte på grasrota under årets 1. mai-arrangement i industrikommunen Sauda. De LO-tillitsvalgte er fullt klar over at importen av høye priser til Norge ikke skyldes mangel på "kraft i det norske markedet", men en politisk villet og EU-regulert frihandel med arvesølvet."

"Den hellige EØS-avtalen er én ting. Men det ligger noe større her. Sett at regjeringen faktisk gjorde jobben sin, og forhandlet fram varige energiunntak som ivaretar Norges særegne behov. Da hadde den lidenskapelige EU-tilhenger Jonas Gahr Støre blitt statsministeren som etablerte det sterkeste nei-argumentet i manns minne. Norge kan kanskje sikre seg et unntak som EØS-nasjon. Men aldri som EU-medlem.

Energikrisa setter Støre på prøve. Vil han prioritere å sikre landets økonomi eller å bevare drømmen om EU-medlemskap?"

"Ifølge meningseliten er løpet allerede kjørt. "Dette blir vanskelig. Og dyrt. Lenge." Slik vil Astrid Meland innprente VG-leserne at den nye normalen er sinnsyke priser. EU har talt. "Det er bare å bestille ved. Mye ved." Ja-folk i VG tenker som ja-folk i Ap-ledelsen. Å bruke rasjoneringsforskriften mot Norges folk og bedrifter er helt innafor. Å utfordre EU er utenkelig."

Skrev Magnus Marsdal i Klassekampen 12. juli.

Men tilbake til Ogna - torsdag skulle Sigbjørn "Skjørestad ha møte om innkjøp av frø til neste års sesong. Det møtet må avlyses."

Note¹:

Man bør "lytte nøye til Saul Alinsky, som i sin kyniske bok "Rules for Radicals" fra 1971 formulerte oppskriften på hvordan man kupper samfunnet for å skape det samfunnet man selv vil innføre på udemokratisk vis. Her er fiktive kriser en nøkkel til suksess, og Alinsky sammenfattet fremgangsmåten i seks punkter."

"1: Bruk en tragedie som en krise, eller opprett en krise der ingen eksisterer. 2: Beskriv krisen med så mye følelser som mulig, og kast logisk analyse ut vinduet. 3: Foreslå den éne løsningen på problemet, en som sammenfaller med det du har ønsket å implementere i mange år. 4: Beskriv alle som er imot din ene løsning som onde, kalde, ikke smarte nok til å forstå den nyanserte glansen av løsningen din, eller er i lommene på... du velger den onde enheten. 5: Tving løsningen på folket på en eller annen måte, ved lov, ved pålegg eller gjennom rettssystemet. 6: Når utilsiktede konsekvenser av løsningen din viser sitt sanne vesen, bruk det som en grunn til å komme med enda flere strålende løsninger på de oppfunnede krisene." (Kent Andersen; document.no 01.04.20)