NASJONAL SAMLINGS LYSERE SIDE

 

"-Vi må forberede oss på en tøff vinter. Vi må være ærlige og snakke sant om det som kommer. Strømprisene blir høyere enn vi har vært vant med. Dette er en europeisk energikrise, som omfatter oss alle". (Jonas Gahr Støre; E24/Aft.p. 18.07.22)

 

"I stedet for makspris, stans i strømeksport, reversering av energiloven og brems i klima- og industrisatsinger - som flere nå foreslår - må vi starte å bygge mer fornybar kraft.

Den kraften vi alllerede har, må brukes mer effektivt. Kraftnettet må styrkes. Og folk og bedrifter må hjelpes med strømstøtte til vi kommer over kneika.

Alt dette gjør vi best som en del av et internasjonalt fellesskap, som en itegrert del av Europa." (NHO-dir. Ole Erik Almlid; Nostalgi løser ikke energi- og klimakrisen; Aft.p. 06.09.22)

 

"-Vi er no vortne synkroniserte med svingingane i olje- og gassmarknaden, ein marknad som alltid har vore syklisk og hatt store svingingar. Vi nyttar ikkje olje og gass i vårt kraftsystem, likevel er prisen vi no betaler for straumen, synkron med gassprisen... Vi kan setja opp tusen monsterturbinar til i norsk natur, men straumprisen vil halda fram med å vera høg og variera med gassprisen."

"-Våre politikarar har fyrst og fremst eit ansvar overfor oss som bur her til lands... Og har vi ansvar for alle feilvala som til dømes Tyskland har gjort? ... Når du gjev ein tidlegare russisk KGB-offiser kontroll over energitilførselen til landet ditt, så har du verkeleg rota det til og fortener ein lærepenge." (Sveinulf Vågene; Motvind Norge; Dag og Tid 02.09.22)

("-[D]en russiske gassen vant sin dominerende posisjon på grunn av det grønne energiskiftet (Energiewende), altså av politiske grunner. Siden sol- og vindkraften er svært flyktig, trenger man konvensjonelle kraftverk til å fylle de hyppige, langvarige hullene i leveringen, og det i et omfang som tilsvarer hele Tysklands energibehov. Politikerne ville koble ut kull- og kjernekraftverkene, slik at produsentene kun satt igjen med den dyre gassen." (Økonomiprof.em. Hans-Werner Sinn til Berliner Zeitung; document.no 20.08.22)

"Egenrådighet er tysk tradisjon. På 1990-tallet ble landets samling finansiert ved låneopptak som drev opp rentene i Europa." (Øystein Noreng; Kl.k. 25.05.22))

 

"-Vil vi se flere bedrifter stenge i Sørvest-Norge?

-Med dette prisnivået er vi helt i grenseland, og noen bedrifter vil nok vurdere å stenge ned etter hvert. Men det er sånn markedet skal fungere. Det er ikke nok energi til alle i Europa, sier" dir. for kraftforvaltning i Agder Energi-selskapet Entelios, Andreas Myhre. (E24 25.08.22)

 

Dag Jørgen Høgetveit; september 2022

 

 

Og vi bare fortsetter 'innledningen':

 

""Det er slik naturen er. Når du holder igjen på det produktet folk bruker, så har det betydning for prisene.""

"Det Støre beskriver, er styringsmekanismen i et marked, nemlig pris. At pris er styringsprinsippet i dagens energiforvaltning, kom klart fram i et intervju med Statkrafts direktør for energidisponering, Arild Tanem (VG 6. august). På spørsmålet om hvorfor Statkraft har tappet Blåsjø, landets største kraftmagasin, svarte direktøren: "Det startet for et år siden. Da begynte markedet å stige (...) Vi så ikke utsikt til høyere strømpriser frem i tid. Derfor solgte vi vannet da."

Å overlate landets energiforvaltning til markedets prismekanisme er et poltitisk veivalg, ikke et naturgitt fenomen som nedbørsmengder. Det er lite naturlig, ei heller fritt, over dagens energimarked. Tvert imot er det en politisk konstruksjon som er gjennomregulert for å hindre andre hensyn enn pris. Det europeiske energimarkedet, der Norge inngår, er under kontinuerlig regulering gjennom nye EU-regler. Det aller meste med markedet avgjøres av menneskelige vurderinger.

Når vurderingene utelukkende avgjøres av pris, blir det relativt kortsiktige vurderinger av inntjening. For eksempel lønner lagerkapasitet seg sjelden for den enkelte markedsaktør. Derfor leverer prismekanismen hverken beredskap eller stabiltitet... Ønsker man å oppnå noe annet enn hva prismekanismen leverer, må markedet reguleres deretter.

Alternativt kan man underlegge varer og tjenester dirkte demokratisk styring fremfor markedsstyring." (Linn Herning; Kl.k 16.08.22)

 

"Over hele Europa er man nå ... på vei bort fra ideen om at energi skal prises som en hvilken som helst annen vare på et felleseuropeisk marked.

Hele Europa? Nei, en liten uovervinnelig landsby av markedsforkjempere står fremdeles opp mot overmakta. Vi snakker selvfølgelig om det norske Arbeiderpartiet.

Allerede i januar slo daværende energiminister Marte Mjøs Persen fast fra Stortingets talerstol at "markedet har en viktig funksjon og må få virke uten innblanding". Dermed var tonen satt for regjeringens respons på strømpriskrisa. Markedet skulle ikke røres, uansett hvor høy strømprisen ble. Siden den gang har statsminister Støre og energiminister Aasland vurdert alle mulige tiltak mot de galopperende strømprisene, bortsett fra det ene som faktisk fungerer: Å regulere prisen på strøm.

Ethvert forslag om  å sette en makspris på strøm i Norge, slik EU-liberalisten Emmanuel Macron altså har gjort for lenge siden i Frankrike, har så langt blitt bryskt avvist av regjeringen. I takt med at det folkelige presset mot dagens kraftregime har økt, har retorikken til markedstilhengerne også blitt stadig mer anspent. Anklager om populisme, skummel nasjonalisme og knefall for Putin hagler.

Spørsmålet er hva den norske regjeringa nå har å si til sine kolleger i Europa, og deres planer om å gripe inn i markedet. Trenger Ursula von der Leyen også å få forklart at det er Putin, og ikke markedskreftene, som herjer med folk i Europa? Eller er den slags retorikk reservert for politiske motstandere på hjemmebane?" (Mimir Kristjánsson; Kl.k 31.08.22)

 

"I virkeligheten er ... ikke strømstøtten en støtte til borgerne (i politiske spørsmål nekter jeg å ta ordet "forbruker" i min munn). Det er en støtte til tanken om at det frie markedet er best, og at markedet derfor må beskyttes." (Sandra Lillebø; Kl.k. 27.08.22)

 

"Dagens Næringsliv kunne torsdag erfare at regjeringen trolig går inn for en lånegarantiordning der staten tar det meste av risikoen for lånene til bedrifter som er rammet av høye strømpriser. Dét forslaget møter ikke appplaus hos Fatland.

-Helt uaktuelt, sier [konsernsjef Anders] Hundseid om en slik lånegarantiordning. Han mener det blir å utsette problemet, da lånegarantier må betales tilbake på lik linje med andre regninger." "-Sånn som det ser ut nå, er vi i samme situasjon som Nortura. Det kan være vi må redusere en del av produksjonen for å kunne opprettholde drifta på anlegg." (Nat. 15.09.22)

 

"-Energisituasjonen fører til at det dessverre ikkje blir produksjon av tomater i vinter. Avgjerda er tatt i lag med gartneria og kundane våre. Vi synest situasjonen er beklageleg, seier Kai Knutsen, produksjons- og marknadssjef i Gartnerhallen, som er landets største leverandør av frukt og grønt."

"-Det kan bli ein vinter utan tilgang på tomatar. Situasjonen er lik i dei fleste av våre naboland. I regionar i Nederland som driv i stor skala snakkar dei om full mørklegging og at opp mot 75 prosent av dei tilsette i gartneria er sagt opp. Då risikerer dei at viktig kompetanse forsvinn også på lenger sikt, seier Bjarte Åsbø, konsulent i Grøntprodusentenes samarbeidsråd, GPS." (Nat. 13.09.22)

 

"Enten må de høste avlingen sin, pakke og lagre, og risikere å gå konkurs fordi det blir umulig å betale strømregningen, eller pløye ned maten de har dyrket i 2022."

"Hva gjør regjeringen med det? Jo, landbruks- og matminister Sandra Borch [eller SMK, om man vil] avviser å øke strømstøtten til bøndene. I stedet mumler hun noe om at det jobbes med en generell strømstøtteordning til næringslivet, som kanskje, muligens, vil omfatte pakkerier og kjølelagre for grønnsaker." (Rasmus Hansson; Dagen 12.09.22)

 

Gahr Støre og våre øvrige velgjøreres politikk synes bringe oss i retning den postagrare æra; fordi 'markedet' ...

 

Idar Helle (Kl.k. 03.09.22): "Samtidig som det nå tennes et lite håp om lavere strømpriser på kontinentet, fortsetter den ville prisutviklingen her hjemme. Tirsdag denne uka nådde strømprisene i Rogaland og Agder, som står for store deler av kraftproduksjonen i Sør-Norge, 10 kroner kwh (inkludert avgifter). På Østlandet og i Oslo lå prisene to kroner lavere.

Dette er prisnivå som innebærer at kraftprodusentene, strømleverandørene og statens avgifter til sammen forsyner seg med en fortjeneste som ligger 80 til 100 ganger - ett hundre ganger! - over den gjennomsnittlige produksjonsprisen på 12 øre for en kwh strøm."

 

"Problemet for oss er ikke hva som har fått strømprisene til å gå i taket i andre land, men at landet vårt er lagt åpent for prissmitte gjennom stadig nye strømkabler til utlandet, sist til Tyskland og England. Disse kablene trenger vi ikke av forsyningshensyn, og det er heller ikke Putin som har bygd dem. Det er det Statnett som har gjort." (Hogne Hongset; Kl.k. 14.06.22)

"Storbritannia og Tyskland har lenge hatt langt høyere strømpriser enn vi har hatt, de senere årene ikke minst fordi stadig mer uregulerbar vind- og solkraft må ha tilgjengelig balansekraft. Tysklands effektkapasitet har økt med 80 prosent på 20 år, mens strømproduksjonen har økt med bare fem prosent. Et "dobbelt" kraftsystem, med både vind/sol og gass/kull, driver prisene opp. Tysklands vedtak i 2011 om å fase ut kjernekraften, gjorde det også klart at strømprisene ville bli drevet ytterligere opp."

 

(Tidligere olje- og energiminster Tord "Lien, som er herostratisk berømt selv i sitt eget parti for disse utspillene, sa at de nye utenlandskablene som ble åpnet i 2021 var et viktig virkemiddel for å få høye nok strømpriser til at det ble lønnsomt å bygge ut fornybar energi her i landet." (Rainer Prang; document.no 07.09.22) Og samtidig, i og med feilpriset energi, ble det 'lønnsomt' å spille store offentlige og private ressurser, menneskelige som materielle (herunder energi), på 'enøk' og på - ja- 'fornybar', på solcelleanlegg (for noen også kjent som elektroniske støysendere) som etter noen år er søppel.)

 

"Det har vel ikkje vore ei god veke for regjeringa. No, måndag, på spørsmål om regjeringa i januar ikkje var førebudde på at kraftsituasjonen kunne verta så ille som han vart, svara finansminister Trygve Slagsvold Vedum dette:

"Nei, det var det ingen som var. Det var det ingen som var i det hele tatt."

Då sett vekk frå marknaden og ei rekkje andre aktørar som varsla om at situasjonen var ille og kom til å verta verre. I januar var prisen på straum eit år fram i tid vel tre kroner per kWh i både Frankrike og Tyskland, magasinfyllinga i Sør-Noreg 13 TWh under median og gassprisane i Europa på rekordnivå. Vi får gå ut frå at byråkratane i Finansdepartementet var klare over stoda." Skriv Jon Hustad (Dag og Tid 12.08.22)

"Olje- og energiminster Terje Aasland sa på si side tysdag fyljande om kritikken frå opposisjonen om at regjeringa er bakpå med straumtiltak:

"De som sier at vi skulle holdt igjen vann allerede i januar eller februar, de skulle jeg likt å se. Det er normalt at kraftprodusentene tapper ned sine magasiner i forkant av vårsmeltingen sånn at det ikke ender i flom. Hvis partiene på Stortinget kunne forutsett det som skjedde etter snøsmeltingen i april/mai, da har man et godt hydrologisk blikk, for å si det sånn".

Problemet er berre at ein kunne føresjå det som skjedde. I vår, då snøsmeltinga byrja, var magasinnivåa 20 prosent under normalen i Sør-Noreg og snøsituasjonen i fjella på mediannivå. I tillegg kom det at i 2021 hadde magasina fått eit tilsig på 120 TWh som kunne gå til kraftproduksjon, medan kraftselskapa produserte 144 TWh, i kombinasjon med ein nettoeksport på 18 TWh. Kraftselskapa åt av matlageret gjennom heile 2021."

"Alt tydde både i januar og i vår på at vi vinteren 2022-2023 ville sjå rekordhøge prisar på straum og stor mangel på vatn i magasina. Dette såg då elles straumleverandørane som fyrst kravde særs høge prisar for fastpriskontraktar, for så å slutta heilt å tilby desse til konsumentane, og det før snøsmeltinga byrja i vår."

 

År tilbake "vart det vedteke å auka eksportkapasiteten frå sone 2, som igjen har god overføringskapasitet til Austlandet og området sør for Sognefjorden."

"Sone 2 er Europas fremste fornyelege batteri. Sone 2 har ein magasinkapasitet på 34 TWh, som er meir enn heile den svenske magasinkapasiteten. Før kablane kom til Tyskland og England, var eksportkapasiteten av effekt frå sone 2 på 2400 MW. Etter at kablane kom, er kapasiteten på 5200 MW, ein auke på 117 prosent. Dei to nye kablane kan nyttast til å eksportera 24 TWh i året. Samla sett kan magasineigarane i sone 2 i teorien eksportera nesten heile magasinkapasiteten.

På toppen av dette kjem det at magasineigarane i sone 2 har mista ein konkurrent, den termiske kraftkapasiteten. Då Statnett fekk konsesjonane til å byggja kablar til Tyskland og England, var det alt klart at Storbritannia skulle avvikla kolkrafta. Det har dei gjort, men dei har rett nok nokre kolkraftverk i reserve." "Statnett visste i 2013 at Storbritannia skulle slå av kolkrafta.

Tyskland på si side hadde alt i 2011 vedteke å avvikla atomkrafta, dei siste tre reaktorane vert nedlagde i desember. Samla vedtok Tyskland å leggja ned atomkraft svarande til ein fjerdedel av straumkonsumet i landet."

 

"Sone 5, Vestlandet, og sone 2, Sørlandet og Sør-Vestlandet, har på si side vore fullt ut sjølvforsynte av kraft i mange tiår og har aldri hatt trong til nettoimport av kraft. Berre Austlandet har trong for hjelp i Sør-Noreg, ei hjelp dei har fått fra sone 5 og 2. Austlandet har i tillegg Sverige, som har nok kraft til å avhjelpa. Sverige har som vi veit, etter at sone 2 fekk kablane til England og Tyskland, hatt langt lægre straumpris enn Sør-Noreg."

 

"Import kan vi berre få til om vi tilbyr høgre prisar enn omverda. I den siste tida har til dømes Statkraft, av di dei i fjor mellom anna tømte reservekapasiteten som Blåsjø var meint å tilby, halde att produksjonen i sone 2. Dimed har sone 2 sett prisar dei aldri har sett før. Dei har importert til prisar over dei tyske og britiske. Til vinteren vert prisane endå mykje høgre, seier framtidsmarknaden, særleg om Tyskland faktisk stengjer ned dei tre siste atomkraftverka."

 

"Om vi skal få attende den relative balansen som var i sone 2 mot omverda før kablane kom til Tyskland og England, må vi minst dobla produksjonskapasiteten i Sone 2 og i områda rundt. I tillegg må det byggjast mykje meir nett, som Stoltenberg [januar 2013] varsla om. At Sør-Noreg skal få 34 nye TWh dei komande åra, kraft som i tillegg bør kunne regulerast, er nok ikkje særleg truleg."

("Som et eksperiment har [må antas NVE-]analytikerne sett på hva som må til for å få tilbake lave priser i Sør-Norge, frikoplet fra europeiske priser. Det vil ifølge analysen først skje hvis Norge skaffer seg et massivt kraftoverskudd på 40 terawatt-timer.

Det er nær seks ganger høyere kraftoverskuddd enn det NVE forventer i sine langsiktige kraftmarkedsanalyse[r]." (Kl.k. 14.09.22))

 

"Det er mye som har gått galt det siste året, blant annet Russlands aggresjon og krig mot Ukraina. I den sammenheng har det vært lite fokus på den feilvurderingen som spesielt Tyskland har gjort med å gjøre seg så avhengig av gass fra Russland. Planen var å avvikle deres kjernekraft og kullkraft med gasskraft, hvor gassen var levert fra Russland. I ettertid er det lett å se at dette er et klassisk eksempel på å legge alle eggene i samme kurven. Det bør man absolutt ikke gjøre når kritisk sammfunnsinfrastruktur er helt avhengig av denne innsatsfaktoren.

Spekulanter eller gründere kan gjøre det, men ikke en statsmakt. Tyskland må lære av sine feil og finne andre robuste løsninger for basisproduksjon av strøm, uavhengig av sol og vind. I Norge har vi også gjort feilvurderinger når det gjelder strømforsyning. Statnett og NVE argumenterte for at nye strømkabler til Tyskland og UK ville øke prisen på strøm i Sør-Norge med noen få øre.

Nå har vi et års erfaring med dette og fått fakta på bordet. I løpet av dette året er det eksportert nesten 8 TWh gjennom de nye kablene. I samme tidsrom er det importert ca 0,5 TWh, dvs kablene har stort sett eksportert strøm ut av Sør-Norge og det til tross for at Sør-Norge har mottatt mye mindre nedbør enn normalt. Strømprisen i Sør-Norge korrelerer nå mye mer med prisen i UK og Tyskland enn øvrige Norge."

"Siste måneder har vist at norske kraftprodusenter fokuserer på egen bunnlinje ved ensidig å styre sin kraftproduksjon basert på vannverdier, dvs produserer når man tror man får mest igjen for å bruke vannet man har tilgjengelig. Olje- og energiministerens styringsrett har vist seg svært begrenset, med mindre det er fare for rasjonering.

Vi må derfor påregne i årene framover at det vil bli eksportert ut strøm i et omfang som gjør at norske vannmagasiner generelt vil ha betydelig lavere nivå enn tidligere. Vannmagasinene vil kjøres ned mot minimum som er nødvendig for å unngå rasjonering og inngripen fra ministeren. I en slik situasjon vil vannverdiene bli svært høye og dermed også prisen på strøm i Sør-Norge.

For norsk prosessindustri er det et dystert og svært alvorlig scenario. Norsk prosessindustri er historisk et resultat av tilgang på rimelig vannkraft. Vi importerer stort sett alt av råstoff og vi eksporterer stort sett alt vi produserer. Vi er egentlig helt feil lokalisert, om det ikke var for krafttilgangen med gunstige priser. Nå er vi alvorlig bekymret for at vårt viktigste konkurransefortrinn er i ferd med å forsvinne. Norge har valgmuligheter og kan velge å prioritere krafteksport framfor å gi innenlands industri konkurransefortrinn." (Adm.dir. Nils Gunnar Gjelsten, Glencore Nikkelverk; Fædrel.v. 12.08.22)

 

Apropos "Statnett og NVE" - tilbake til Sveinulf Vågene (Dag og Tid 02.09.22): "-Eg lyt ærleg vedgå at eg har mista tilliten til kraftbransjen, dei regulatoriske styresmaktene og konsulentselskapa som i praksis skriv søknadene. Det er ikkje nøytralitet att i systemet. Fakta vert alltid tilpassa det ynskte reslutatet. Dei som betaler for konsekvensutgreiingar, får det resultatet dei ynskjer. Det er ein stor veikskap i det norske kraftsystemet i dag at vi manglar objektive analytikarar. Det finst ikkje ein stor uavhengig faginstans som kan koma med meir rette analysar av både søknader og kva som må gjerast for å betra kraftsystemet. I dag får vi alle desse tingingsverka frå kraftbransjen, tingingsverk som både politikarar, faginstansar og diverre pressa et rå."

"-Men er det nokon som veit noko lenger? Statnett sa i desember i fjor at straumprisen skulle gå langt ned i år og vera godt under 1 krone per kilowattime. På meg verkar det som aktørane nærast tenkjer på eit tal? [Jon Hustad spør.]

-Vi kan berre slå fast at alle desse spådomane om straumprisane var feil. Det offentlege Noreg manglar openbert gode analysemiljø. Statnett er nok gode til å analysera kapasitet i nettet og straumflyt og slikt, men prisestimata deira har synt seg å vera feil. Vi i fagpolitisk gruppe i Motvind har gjentekne gonger kome med framlegg om å etablera eit uavhengig analysemiljø som kan kome med fakta og framskrivingar til politikarane.

Både Statkraft, Statnett og NVE har for mange roller i dagens system, meiner Motvind Norge.

-Vi treng eit miljø som berre driv med analysar, og som ikkje skal tena pengar eller gje svar på søknader. Dette handlar òg om tillit. Folk lit ikkje lenger på dei fagmiljøa vi har i dag. Vi kan enkelt og greitt slå fast at dei aller fleste av oss, inkluderte politikarane, ikkje ynskte dei prisane vi ser i dag, likevel har faginstansane sett oss i desse problema."

 

"De siste månedene er det blitt produsert svært lite kraft fra vintermagasiner i det sørlige Norge." (NVE-dir. Kjetil Lund; Aft.p. 15.09.22)

 

"Påstand:

Den netto krafteksporten fra Sør-Norge er redusert med 80 prosent i år, sammenlignet med samme tidspunkt i fjor.

Andreas Bjelland Eriksen, Arbeiderpartiet. Politisk kvarter, 12.08.2022.

Konklusjon:

Det er riktig, hvis man legger til grunn de tre strømmarkedene sør for Midt-Norge som ett marked og tar med innenlands eksport. Påstanden reflekterer ikke nedgangen i netto utenlandseksport."

Netto eksport for NO1, 2 og 5 fra "uke 1 til og med uke 32 ... 2022 er ... nedgang på cirka 43 prosent."

"... påstanden fra Bjelland Eriksen reflekterer heller ikke situasjonen i det området med høyest strømpris akkurat nå, NO2. Altså Sørlandet.

Dette markedet er det eneste som er koblet på Europa gjennom sjøkabler, og sender soleklart mest kraft til utlandet. Ser vi utelukkende på netto eksport til andre land enn Norge, har eksporten fra NO2 omtrent ikke gått ned i det hele tatt mellom 2021 og 2022.

Fram til uke 32 i 2021 var det netto eksport av strøm fra NO2 til utlandet på totalt 8 millioner MWh. Hittil i år har det samme periode vært en netto eksport på 7,6 millioner MWh. En reduksjon på fem prosent.

Men også dette markedet importerer fra andre norske [med effekttap Statnett skal ha 'nettleie' for, kan antas]. Tar vi disse med i beregningen, har det vært en betydelig større nedgang i netto eksport for NO2. Fra 10,5 millioner MWh for perioden i 2021 til 5,4 millioner MWh i 2022. Omtrent en halvering." (Nicolai Delebekk; Faktisk.no/Nat. 05.09.22)

 

"Leder av Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Marianne Sivertsen Næss fra Arbeiderpartiet, har i Nationen innlegget "En kraftpolitikk som tjener norske interesser". Det innlegget er like lett å plukke fra hverandre som Aps energipolitikk. Verken politikken eller måten å kommunisere den på tjener landets interesser."

"På jakt etter en forklaring til problemene søker Sivertsen Næss alle andre steder enn i Aps politikk. Det er som om det er etablert på forhånd at politikken er riktig, og at kraftmarkedet "har tjent oss vel". Årsaken til de rekordhøye strømprisene og den begynnende strømkrisen blir ikke prøvd ut mot faktiske forhold, men plukket ut og slengt frem etter kriteriet at Arbeiderpartiet, energipolitikken og kraftmarkedet går fri.

Slik blir teorier om pandemi, krig i Ukraina og tørrår lansert, men ikke prøvd... Det er ikke energipolitikken, men været, som er problemet. Skylden plasseres der man ikke har ansvar.

I Norge har vi lang tradisjon for å planlegge og innrette oss etter dårlig vær også. Med enkle tall kan det vises at regnrike 2020 gav 160 TWh tilsig i magasinene våre, regnfattige 2021 gav 120 TWh. Problemet er at vi i 2020 produserte 154,2 TWh elektrisk kraft, trygt under tilsiget, mens vi i 2021 produserte 157,2 TWh. Når man bruker mer enn man fyller opp, blir det tomt. Det gjelder penger på kontoen, og det gjelder vannmagasin.

Når vi nå har hatt den tørreste varen på 140 år, har vi likevel produsert 74,7 TWh kraft første halvår, og nettoeksportert 6,3 TWh av dem. Begge deler er sånn man kan gjøre når man har et normalt tilsig av vann, og god fylling i magasinene."

"Sivertsen Næss skriver at produksjonen og eksporten gikk ned i uke 27, og viser til produsentene selv, som melder at "eksporten i hovedsak er elvekraft og vindkraft"."

"... Norge med NO2 har eksportert omtrent 800 GWh til det europeiske kontinentet så langt i juli. Produksjonen i region NO2 besto av 72,8 prosent magasinert vannkraft, 11,4 prosent ikke-magasinert elvekraft og 15,4 prosent vann[vind-]kraft. Fordelingen dag for dag er som vist i den vedlagte grafen.

Vi ser tydelig av grafen at produksjonen gikk noe ned i uke 27, slik Næss skriver, fra mandag 4. til søndag 10. juli. Men etterpå gikk den straks opp igjen. Og det er som man ser særlig regulerbar vannkraft som leverer, særlig når nettoeksporten er høy, slik den var 5, 11, 12, 18 og 19 juli. Det er underlig ikke kraftprodusentene forteller lederen i Stortingets energi og miljøkomite dette, og at resten av energi- og miljøkomiteen finner seg i å bli holdt sånn for narr." (Eivind Salen, Motvind Norge; Nat. 25.07.22)

 

Øvre tyske-magasin (Roskreppfjorden - Tonstad - Flekkefjord - havet) er medio september en god meter over nivået midtseptember 2021 - dvs. ca. halve reguleringshøyden; dvs. langt under halvfullt.

"Fyllingsgraden i norske vannmagasin var i forrige uke på 67,4 prosent. Det er en nedgang på 1,1 prosentpoeng fra uken før." "Til sammenligning er medianverdien for fyllingen på tilsvarende tidspunkt på 81,7 prosent de siste 20 årene." "Fyllingsgraden er nå lavest i Sørvest-Norge med 48,9 prosent". (Aft.p. 15.09.22)

 

"Gasslagrene i Tyskland er nå over 80 prosent fulle", skriver Aftenposten 24. august - med konsekvenser for norsk strømpris. Og Gahr Støre har forlengst meddelt at norske vannmagasin skal fylles. Med hva? Med politiske løfter og politiske vedtak?

Energi i form av gass kan kjøpes - f.eks. fra Norge. Vannmagasin er, i likhet med vindturbiner, ubestikkelige - uten vann eller vind, ingen varme i varmepumpen som erstattet oljefyren eller også vedovnen Brüssel også vil utfase.

 

"Før energiloven, var kraftselskapene underlagt kommunal forvaltning. Kraftselskapene aksepterte, etter sterk intern motstand, at staten skulle overta dette ansvaret. Statsråden og NVE har tydeligvis ikke tatt dette innover seg! Dagens strømpris og magasinbeholdning skyldes at vannet i magasinene ikke styres av staten via konsesjonsloven, men prioriteres for eksport før salg til norske kunder.

Energiloven erstattet lokale kraftselskapenes oppdekkingsansvar. Staten overtok, på vegne av fellesskapet, ansvaret for nasjonal leveringssikker strømleveranse til en felles nasjonal pris som jevnet ut store lokale prisforskjeller og sikret høy nasjonal leveringssikkerhet. Forvaltningen av vannet i magasinene er nøkkelen til stabil norsk strømpris. Magasinene må da lagre nok vann av hensyn til varierende tilgang og bruk av strøm. Begrenset kortsiktig import eller eksport via naboland ga en leveringssikkerhet for det norske samfunnet på over 95 prosent. Før snøen smeltet i "vårknipa" var det nok vann i magasinene. Men slik er det ikke nå.

Min jobb i OEDs var å sette ned på papiret lovutkastet til Stortinget. Men like før det skulle sendes, sa revisorbransjen at vi ikke kunne styre vannmagasinene slik kraftbransjen selv hadde gjort. Internasjonale revisjonsregler forutsatte at vann i magasinene bare kunne "styres økonomisk" om vannet var gitt en verdi som en kjøpt vare og ikke kom "gratis fra himmelen". Vi i OED ga NVE i oppgave å etablere en ordning i tråd med revisorreglene.

En slik alternativ ordning ble aldri etablert av NVE. Den nasjonale "kraftbalansen" er derfor sterkt svekket. Både norsk kraftpris og leveringssikkerhet er blitt ekstremt følsom ved økt kapasitet for kraftutveksling med andre land. Da energiloven ble behandlet av Stortinget var den politiske forståelsen at loven skulle sikre en nasjonal kraftbalanse. Ved etableringen av Statnett SF aksepterte Stortinget eksport bare om det bygget seg opp kraftoverskudd som svekket selskapenes lønnsomhet, begrenset til femårskontrakter med maksimalt 4 TWh årlig." Osv. (Svein Roar Brunborg; Kl.k. 11.07.22)

 

"I 2021 hadde Norge ein total nettoeksport på 18 TWh. Det svarte til knappe 3,5 prosent av Tysklands samla produksjon av elektrisitet og var praktisk talt lik Tysklands eigen nettoeksport på 19 TWh. Der bør det også vere nemnt at straum frå Norge slett ikkje kan hindre at befolkninga i Tyskland frys til vinteren. Halvparten av bustadene i Tyskland blir varma opp med gass, og ein annan stor del (framleis) med steinkol. Norges eksport har nesten ingen effekt på straumforsyninga i Tyskland, men ein enorm effekt på prisen på straum i Sør-Norge.

På kontinentet og i England brukar hushalda gass til oppvarming og matlaging. Elektrisitet blir i hovudsak brukt til opplysing. Seinast etter at fyring med mineralolje vart forbode i januar 2020, har mange hushald i Norge ikkje noko anna alternativ til oppvarming enn elektrisitet. Det gjer at etterspørselen etter straum i hovudsak varierer med årstida, men svært lite med prisen. Hushalda er avhengige av ei viss mengde straum enten han er dyr eller billeg, medan store delar av industrien er avhengig av billeg elektrisitet for å overleve. Heilt sidan rundt år 1900 har industrialiseringa av Norge vore basert på billeg vasskraft. Industrien sitt viktigaste konkurransefortrinn er billeg elektrisitet. Tilhegarane av kablar som integrerer Norge i EUs energimarknad, overser dei særeigne trekka ved det norske energisystemet.

Eit særtrekk er at vasskraft står for to tredjedelar av energiforbruket i Norge. Eit anna særtrekk er den kolossale magasinkapasiteten. Vassmagasina har ein samla kapasitet på over 87 TWh, som svarer til 70 prosent av det samla kraftforbruket i eit "normalår". Den store magasinkapasiteten gjer at Norge er lite avhengig av "kraftutveksling" med andre land i tørkeperiodar for å dekke eige behov, dersom det innanlandske overføringsnettet har nok kapasitet og fyllingsgraden i magasina blir regulert med det formålet. I 1970-åra vart det likevel lagt luftkablar til Sverige og sjøkabel til Danmark. Desse kablane dekker i rikeleg monn Norges behov for "balansekraft" og kraftutveksling." (Rune Skarstein; Kl.k. 24.08.22)

 

(I 1995 skriver Øystein Dahle (DNTs årbok s.25) om "hvordan en uavhengig energikilde som gass kan brukes som sikring mot tørre, nedbørfattige år og dermed gi vannkraftsystemet mer fastkraftkapasitet ... uten engang å brukes. Denne såkalte tørrårsikringen var det vesentligste i gasskraftstrategien, og er en enestående samspillgevinst til ganske beskjedne kostnader, og det var i korthet vassdragsvernets forslag.")

 

Det norske el.'overskuddet' er planlagt sendt på havet.

"Videre elektrifisering av sokkelen med strøm fra land var oljebransjen tidligere imot, fordi det er ekstremt kostbart og fordi bransjen lenge mente at det ikke gir noen reduksjon av de globale utslippene av CO2. Men så bestemte myndighetene at CO2-avgiften skal opp til 2000 kroner per tonn. Kombinert med stigende kvotepriser i EU, ble det brått lønnsomt for oljebransjen å elektrifisere med strøm fra land. Da fikk klimalyden fra bransjen en ny melodi - nå var elektrifiseringen blitt et klimatiltak!"

"For tiden går det rundt ni TWh ut i havet per år, cirka det Oslo by bruker. Planene er at dette skal dobles på få år. Det bidrar godt til at Åslaug Haga i Norwea og Knut Kroepelien i Energi Norge, med velvillig støtte fra Statnett, kan hevde at vi går mot "kraftunderskudd om få år".

Meg bekjent har ingen blitt bedt om å stenge bedriften eller senke temperaturen for å frigjøre strøm til sokkelen. Så hvor hentes strømmen fra? Svaret er enkelt: Redusert eksport!"

"... når vi "flytter" en gitt mengde strøm fra eksport, der den ifølge blant annet Norsk klimastiftelse først og fremst slår ut kullkraft, til sokkelen, der den slår ut gasskraft med halve CO2-utslipp, da er resultatet gitt: Økte globale utslipp!

Er det ikke på tide at noen voksne griper inn?" (Hogne Hongset; Kl.k. 25.08.22)

 

"Tyskere og engelskmenn kan lagre gass, kull og olje for å holde varmen om vinteren. Politikerne har i all hovedsak fratatt nordmenn disse substituttene."

"Politikere har gitt kraftselskapene mandat til profittmaksimering så lenge de holder seg over et svært lavt krav til magasinfylling. Profittmaksimering står i sterk konflikt med energisikkerhet for landet. Lønninger og bonuser i bransjen er relatert til profitt, ikke til energisikkerhet." "Statkraftsjef Christian Rynning-Tønnesen har selv uttalt at "slik situasjonen er nå, er det en risiko for at vi ikke får import fra Tyskland til vinteren"."

"Både politikere og lobbyister i kraftbransjen sier at det er bra for landet å tjene så mye på strømeksport. Dette stemmer nødvendigvis ikke samfunnsøkonomisk, med mindre man ikke har en god fordelingsplan på overskuddet.

Hvor er de samfunnsøkonomiske analysene av bedrifter som har måttet legge ned eller redusere sin virksomhet? Hva med folk som frøs sist vinter, eller dem som knapt hadde råd til å dusje?

Elendige risikovurderinger gjorde at hverken bransjen eller politikerne hadde noen god plan for fordeling av overskuddet ved høye strømpriser. Selv nå, snart et år inn i strømkrisen, har man fortsatt ikke lagt frem noen god fordelingsplan." (Espen Gaarder haug; Aft.p. 16.07.22)

 

Med NordLink og North Sea Link, Tyskland og England, "er det norske kraftoverskuddet truet, og elektrisk energi blir et knapphetsgode også i vårt eget land. Som de fleste har merket, er resultatet en eksplosjon i strømprisen:"  (Christian Skaug; document.no 05.08.22)

"Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som ble offentliggjort 8. juli, viser at verdien av strømmen Norge eksporterte ... [1. halvår 2022], var på 18.536 millioner kroner, og importen 8753 millioner, hvilket gav et eksportoverskudd på ca. 9,8 milliarder kroner.

Om strømhandlen holder koken på denne måten også i 2. halvår av 2022, vil Norge takket være kablene sope inn ca. 20 milliarder kroner ekstra i år."

Men "Husholdningene skal ... betale et sted mellom 40 og 70 milliarder kroner ekstra for at eksportinntektene til landet skal øke med 20 milliarder. Og da har jeg ikke engang tatt i betraktning avgiftene - eller tatt høyde for en strømpris over tre kroner. I virkeligheten er tyveriet klart større, og potensielt mye større.

Ei heller har jeg sett på konsekvensene for næringslivet, som får sine rammebetingelser ødelagt".

"... ovenstående er naturligvis bare en overslagsregning, men konklusjonen består også med variasjoner i tallene: Takket være utenlandskablene lopper staten befolkningen for mye mer penger enn den tjener på strømeksporten."

 

"Å la være å ta politiske grep i en situasjon der markedet er fullstendig ute av kontroll, er dristig. "Det er rett og slett krevende å forklare velgerne i et land som er mer enn selvforsynt med vannkraft at de må betale priser som om vi importerte strøm. Og fra dette perspektivet blir galskapen dokumentert ved at de i deler av landet som er isolert fra det lovpriste 'markedet', fortsatt kan nyte godt av lave priser", skriver samfunnsøkonom og LO-rådgiver Gøril Bjerkan i Dagens Næringsliv." (Bjørgulv Braanen; Kl.k. 26.08.22)

 

"Kraftselskaper bruker ulike virkemidler for å ha forutsigbare inntekter. Den viktigste metoden er langsiktige kraftkontrakter, særlig med kraftkrevende industri." "Ved slike avtaler er kraftselskapene garantert en viss pris, men kan gå glipp av fortjeneste dersom markedsprisen - som nå - øker kraftig." "I tillegg investerer mange selskaper i finansielle plasseringer der man satser på en viss framtidig markedspris på strøm. Blir prisen lavere, kan de tjene på dette, går den opp kan de tape." "Ulike finansielle avtaler omsettes blant annet på Nasdaq-børsen, men også på ulike europeiske markeder." Skriver faktaboks i Klassekampen 10. september.

 

"Og ja: Akkurat når du ikke trodde det kunne bli verre, så ble det plutselig det - og det er hjemme-alene-festen kraftselskapene har fått lov til å drive på med, støttet og tilrettelagt fra Stortinget, som nå slår ut for fullt." (Rainer Prang)

 

Afttenposten 08.09.22: "I helgen kom regjeringene i Finland og Sverige med en nyhet til kraftbransjen. De stiller hundrevis av milliarder kroner til rådighet som støtte for kraftselskapene i sine respektive land. Årsaken til at selskapene trenger det, er at prisene på kraft har gått i været. De økte kraftprisene gjør også at Eviny, tidligere BKK, gikk solid i minus i første halvår i år."

"... hvorfor trenger kraftselskapene i Sverige og Finland støtte fra myndighetene? Her må vi innom stedet hvor de fleste krafthandlene skjer: På kraftbørsen Nasdaq i Stockholm. Geir Mikkelsen i Eviny forklarer:

-Når et selskap inngår en kontrakt om å selge en mengde kraft til en fast pris om for eksempel et år, så kan det ses på som et veddemål. Om kraftprisen så stiger, faller verdien på denne kontrakten. Da blir det altså et tap på papiret for selskapet. Dette tapet må selskapet stille en sikkerhet for, sier han.

-Dersom verdien av kontrakten faller med 1 krone, må selgeren gi 1 krone til Nasdaq i sikkerhet, sier Mikkelsen.

Grunnen til det er at børsen skal kunne garantere at man kan gjøre opp for seg når året er omme. Stiger verdien av kontrakten igjen, får selgeren kronen tilbake." [Og hvis verdien ikke stiger igjen?]

"... tidsskriftet Minerva har gått gjennom kvartalsrapportene til Statkraft, Hafslund Eco og Agder Energi. I alle tre tilfellene gjør avtaler om fremtidsstrøm at de må bokføre tap i milliardklassen.

-Jeg tror at kommuner som eiere av kraftselskap ikke fullt ut forstår kompleksiteten og risikoen i de finansielle markedene som selskapene deres nå opptrer i, sier Minerva-redaktør Aksel Fridstrøm til BT.

han mener det kan være et demokratisk problem.

-En sikring som bare fungerer når verden er normal, er ingen god forsikring. Det er som å tegne forsikring på huset som bare gjelder når det ikke brenner, sier Fridstrøm."

 

"Sunnhordland Kraftlag (SKL) er en av de største kraftprodusentene i Norge. De har null kroner i slike finansielle sikringsprodukter. Det er de fornøyde med.

-Akkurat nå betyr det at vi selger all krafta til den prisen som er i markedet. Det betyr at inntektene er veldig store, sier administrerende dierktør John Martin Mjånes." "-Vi har lite gjeld og tåler derfor svingninger i resultatet. Og eierne våre [i hovedsak Eviny og Haugaland Kraft] er solide og kan leve med at vårt resultat svinger.

Det er to hovedgrunner til å bruke derivater, ifølge Mjånes:

-Det ene er at du tror du kan slå markedet. Det er spekulering. Det har ikke vi ressurser og kompetanse til. Det andre man kan gjøre, er å sikre en del av inntektene. Det gjør vi ikke, etter avtale med eierne.

-Kan dere ha gått glipp av inntekter ved å gjøre det slik?

-Jeg vil si nei. Vi tror at å selge all kraft løpende til markedet er det beste over tid."

"-Har SKL unngått risiko ved å la være å bruke derivater?

-Vi ser nå at den beste klokskapen er etterpåklokskap. Vi er veldig glade for at vi ikke har slike nå, sier Mjånes." (Kl.k.15.09.22)

 

"Hvis eierne av Sunnhordland Kraftlag kan tåle noen svingninger i inntektsstrømmen, kan i hvert fall eieren av Statkraft det." "Statkrafts urealiserte tap på finansoperasjonene i 2. kvartal var på hele 8,7 milliarder kroner."

"En analsyse av Gaute Egeland, Eirik Tandberg Olsen og Stein-Erik Fleten ved NTNU fra 2013 viser at behovet for sikring er relativt begrenset for offentlig eide norske kraftselskaper, ettersom de variable kostnadene er relativt lave. Analysen viser også at de færreste av selskapene oppnår en reduksjon i inntektssvingningene. Derivathandelens viktigste funksjon ser ut til å være å maksimere overskuddet, ikke å skape mer forutsigbare inntektsstrømmer.

Og da er det ikke lenger sikring, men spekulasjon." (Bjørgulv Braanen; Kl.k. 16.09.22)

 

"Oljeselskapa driv ikkje i særleg grad med finansielle veddemål - såkalla hedging - om kvar olje- og gassprisen skal gå i framtida. Dei har lært at prisane svingar særs mykje, og at tapa på veddemål kan verta særs store.

Kraftselskapa, både her heime og i EU, har derimot drive med storstilt hedging, som er eit nullsumspel. Det ein vinn, tapar ein annan. Hedginga har stort sett gått greitt for kraftprodusentane sidan straumprisane har vore relativt stabile. Dei har kalla slik hedging for "prissikring". Statnett meinte at prisen i år skulle vera under 1 krone per kilowattime. Det trudde nok dei fleste kraftselskapa også. Difor vedda dei på at prisen vart ei knapp krone til dømes no i sumar og til vinteren.

Andre trudde ikkje på nokon prisnedgang. Dei rekna med at Putin ville halda fram med å halda att gasseksporten. Kraftspekulantar som trudde at prisen skulle verta høgre, vedda mot kraftprodusentane. No sit det kraftspekulantar både her heime og i EU og får betalt store summar fra til dømes norske kraftselskap."

"Førre veke kom Nordea Markets med ein analyse av [danske] Ørsted. Der skriv dei, og det er berre å halda seg fast:

"Sidan energiprisane har halde fram med å gå opp, er det rimeleg å gå ut ifrå at Ørsteds avsetningar til hedgingsreservar vil måtte gå over dei 39 milliardar danske kronene som dei var ved slutten av andre kvartal. Vi finn det ikkje usannsynleg at Ørsteds reservar vil falle vidare ned mot 40-50 milliardar danske kroner i andre del av 2022. Med ein eigenkapital på 40,1 milliardar inneber det at Ørsteds eigenkapital kan verta redusert til nær null innan enden av 2022.""

"Nei, dette er ikkje pengar tapte på sjølve produksjonen av kraft. Ørsted sel nesten all krafta si på lange fastpriskontraktar. Dette er pengar som er på veg til å verta tapte på finansielle veddemål. Ørsted må setja av stadig meir pengar skal motparten i veddemåla vera sikre på å få pengane. Og slik det er med Ørsted, er det altså med ei rekkje kraftprodusentar, både i EU og i Noreg.

Men når profitten er tapt på veddemål, kan EU ikkje krevja inn ein ekstraskatt på superprofitt. I staden for å få ekstra skatteinntekter må kanskje den danske staten, som eig halvparten av Ørsted, skyta inn ny eigenkapital. Den eventuelle ekstraskatten må eventuelt leggjast på finansfolka som har lese marknaden betre enn straumprodusentane og plukka pengane frå dei." (Jon Hustad; Dag og Tid 16.09.22)

 

"Jeg bruker en enkel modell for å sortere utsagn i det offentlige ordskiftet, som jeg kaller "stupid or evil". Det vil si at når jeg hører noe som er riv ruskende galt, så bruker jeg denne modellen for å diagnostisere om det bakenforliggende motivet er dumskap eller ondskap.

I debatten om strømprismodeller har jeg kommet til at vi hovedsakelig har med dumskap å gjøre fra politikerne sin side, og at kraftprodusentene stort sett havner i den andre kategorien. Jeg har sterk mistanke om at våre politikere rett og slett ikke skjønner prismodellen, og jeg har grunn til å tro at våre kraftprodusenter framstiller den feilaktig, for å sørge for at modellen de selv har stor fordel av, skal bestå.

Jeg tror det hadde vært en fordel om alle skjønte modellen vi har nå, før man kappes om å foreslå alternative modeller eller krisepakker.

Det viktigste er at vi alle skjønner hva marginalpris er. Et naturlig sted å starte er Energi Norge, som er interesseorganisasjonen for landets kraftprodusenter. EN både forklarer og forsvarer modellen sin på sine egne nettsider under overskriften "Dagens markedsmodell for strøm bør bestå". Spotprisen fastsettes i Norge i dag via marginalprising. Hva betyr det? La oss la Energi Norge forklare. I sitt betillingsverk levert av Thema Consulting Group sier de det slik: "Marginalprising betyr at spotprisen blir lik den variable produksjonskostnaden ved å produsere én kilowattime strøm i det kraftverket som har de høyeste kostnadene av alle kraftverkene som må benyttes for å dekke etterspørselen etter strøm den aktuelle timen." La det synke inn...

Prisen er satt på marginen. Det vil si den høyeste prisen man kan tilby for en kilowattime. Prisen er lik den dyreste kilowattimen som kan tilbys i morgen. Jeg gjentar: den dyreste.

La oss si at drosjenæringen skulle ha denne prismodellen. Hvordan vil prisen fastsettes for å kjøre en pensjonist fra sitt hjem til apoteket i Ås, der jeg bor? Jo, da vil Follo Taxi tilby turen for 100 kroner, Vestby taxi kan ta den for 150, Moss Taxi er klare for 250 kroner, mens Romerike taxi må ha 1500 kroner for at det er verdt det. Hva blir prisen for den ene ekstra taxituren? 1500 kroner. Og så kan Follo taxi kjøre den for 1500 kroner.

Dette er galskap satt i system."

"Kraftprodusentene skjønner spillet utmerket godt. I nevnte betsillingsverk tar Energi Norge stilling til om det ville være en god idé å redusere eksporten. Nei, sier de. Ikke så overraskende. De innrømmer at det ville funke. Lavere etterspørsel vil gi lavere strømpriser. Men premisset for hvorfor de mener dette er en dårlig idé, er hårreisende: "Når etterspørselen faller, vil kraftprodusentene få lavere priser for strømmen de produserer. Vannkraftprodusentene vil derfor øke produksjonen i dag, før prisene faller, og det vil føre til lavere fyllingsgrad i vannmagasinene."

Der har du "evil" svart på hvitt. Energi Norge sier selv at om vi skulle finne på å gjøre noe for å redusere prisen nå, vil de på pur ... tømme magasinene slik at vi ikke har strøm til vinteren." (Morten Jerven; Kl.k. 07.09.22)

 

"... i 1905 løsreiv Christian Michelsen oss fra en union gjennom å utmanøvrere svenskekongen. I 1992 knytta Gro Harlem Brundtland og Jonas Gahr Støre oss til en langt mer inngripende union ved å sno seg rundt folkemeninga.

EØS-avtalen er livsverket til Støre. Han leda arbeidet fra Statsministerens kontor vekselvis under Gro Harlem Brundtland og Jan P. Syse. I 1988, året før han fikk EØS-jobben hos Gro, hadde han søkt og fått tilbud om stilling som politisk rådgiver i Høyre. Men Ap trengte ham som superbyråkrat. Han blei ikke Ap-medlem før i 1995, en god stund etter at EØS var vel i havn.

Etter nederlaget og partisplittelsen i 1972 må ledelsen på Youngstorget ha pønska på hvordan de skulle lirke landet inn i EU uten å utfordre folkets vilje på ny."

"I mai [1989] blei det satt i gang  omfattende kartleggingsarbeid i departementer og direktorater, der hver stein blei snudd for å sjekke norske lover og forskrifter mot EF-regelverket.

Jeg jobba i daværende Statens næringsmiddeltilsyn (SNT), som hadde ansvar for å gjennomgå brorparten av EFs forordninger og direktiver. SNT opplevde å i praksis bli satt under administrasjon av Støre og hans folk sommeren 1989. EF-samarbeidet hadde absolutt førsteprioritet, og de ordinære forvaltningsoppgavene skulle legges til side.

Av hensyn til seinere forhandlingsrunder var prosjektet topphemmelig, og fikk heller ingen oppmerksonhet i media. Regjeringa ga Stortinget generelle redegjørelser om utvidelse av EFTA/EF-samarbeidet innafor gjeldende rammer, uten at noe blei nevnt om en større avtale, nye institusjoner eller redusert sjølråderett. Overnasjonale ordninger blei aktivt tona ned og avfeid som helt uaktuelle.

Det var stille om EF/EFTA-saka før stortingsvalget 11. september 1989."

 

"Ap tapte, men Støre fortsatte jobben under den påtroppende borgerlige regjeringa. Allerede uka etter valget, før Syse hadde tiltrådt, holdt "forretningsminister" Brundtland pressekonferanse om den nye konstruksjonen, som foreløpig bar den engelske forkortinga EES. Hu slapp katta ut av sekken, og fortalte for første gang at dette ville bli en meget omfattende folkerettslig avtale, og at EU-regelverket ville få forrang framfor nasjonale rettsregler.

Valget var tapt, mem krigen var vunnet før den hadde starta. Det nye Stortinget hadde nødvendig tre firedels flertall til å klubbe avtalen gjennom. Det var mange skjær i sjøen, og underveis sprakk Syse-regjeringa på EØS-motstanden fra Senterpartiet.

Men avtalen blei vedtatt med 135 mot Sps og SVs 30 stemmer. Dette var i samsvar med Grunnlovens paragraf 115 (da § 93), og er første og siste gang den paragrafen er brukt i praksis. Det holdt med denne ene. [Aktuelle bestemmelse er de facto en stortings-'modifisering' av Eidsvoldsgrundlovens statsformsbestemmelse - den er grunnlovsstridig.]

Stortingsvalget 1993 var et brakvalg for Sp. Nei-partia fikk 46 mandater, som hadde vært tilstrekkelig til å stanse EØS-avtalen. Men toget hadde gått - 1993 var ikke noe EØS-valg, like lite som 1989 hadde vært det.

EØS er EU-medlemskap uten stemmerett, og skulle legge grunnlag for et EU-ja i 1994. Seieren skulle bli sikra gjennom en taktisk organisering av folkeavstemningene, med rekkefølgen Østerrike, Finland, Sverige og så Norge helt til sist. Men planen lyktes ikke. Året etter blei Jonas Gahr Støre politiker.

Og Støres refreng har hele veien vært total EU-underkastelse. Til tider har Norge vært mer pliktoppfyllende enn medlemslandene sjøl. Grunnlov eller ei - Norge skal ikke ha noen som helst EU-avvik. Spørsmålet om sjølråderett må for enhver pris ikke stå på dagsorden ved neste EU-kamp.

Så lenge båten bærer, ser Støre seg best tjent med å ha Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum bundet til masta - aleine og kraftig svekka. Senterpartiet er tross alt mer tilhenger av kapitalismen enn motstander av EØS og dyrtid." (Michael Brenna; Nat. 12.09.22)

 

"Den internasjonale oljekrisa i 1973 brakte skyhøy prisstigning til Norge og Europa. Dette var et brått prisskifte utenfor det enkelte lands kontroll og derfor et lærebokeksempel på en importert inflasjon. Dette er også tilfellet med den galopperende prisveksten som kommer tilbake nå. Da hjelper det ikke med renteøkninger og innsparingspolitikk som vil knekke mange folks privatøkonomi, uten å gjøre noe med de reelle årsakene til prisveksten."

"Om både inflasjonsproblemet og superprofitten skyldes forholdene på selgers side i økonomien, er det grunn til å reise spørsmålet om hvorfor så godt som alle politiske virkemidler rettes motsatt vei. Å ta de reelle årsakene til inflasjonen på alvor ville være å gripe inn overfor prismakten og superprofitten i energisektoren og markedene som er styrt av en eller noen få produkttilbydere." "I stedet setter de politiske myndighetene og ikke minst sentralbankene i land etter land alt inn på at inflasjonsspøkelset skal skremmes bort ved å knekke etterspørselssiden i økonomien."

"Når tiltakene ... kommer i form av høyere rente, kutt i offentlige budsjetter og mindre kjøpekraft spredt utover befolkningen, vil den økonomiske aktiviteten i samfunnet gradvis gå ned. Da kommer arbeidsløsheten på ny til å banke på døren rundt omkring i de tusen hjem.

I så måte er erfaringene fra de fem tiårene med inflasjonsbekjempelse (med og uten hermetegn) etter oljekrisen i 1973 ganske så relevante.

Alan Budd var økonomisk rådgiver for Margaret Thatchers konservative regjering i Storbritannia (1979-1990).

Han har uttalt: "Det kan ha vært dem som tok de faktiske politiske beslutningene (...) som aldri et øyeblikk trodde at dette var den riktige måte å få ned inflasjonen. De så imidlertid at monetarisme (stram pengepolitikk, min anmerkning) ville være en veldig, veldig god måte å øke arbeidsløsheten på, og å øke arbeidsløsheten var en ekstremt ønskelig måte å svekke makten til arbeiderklassen.""

"Erfaringene med Gro Harlem Brundtland og Ap-regjeringens økonomiske krisebekjempelse i de tunge årene mellom 1986 og 1992 viser ... at det var akkurat det [å skape arbeidsløshet] som skjedde.

Støre har nylig utropt "krisepolitikken til Gro" som ledestjerne for ferden regjeringen nå legger inn på. Hvor mange knekte privatøkonomier og hvor mange titusener arbeidsløse skal ligge igjen denne gangen?" (Idar Helle; Kl.k. 17.09.22)

 

"Mens Hurdal-kameratene ikke er i stand til å si noe om langsiktige tiltak mot et kaputt system de påstår "har tjent oss godt" før en kommisjon har levert en rapport 15. desember, klinket EU-kommisjonen til med sin vidtrekkende og ambisiøse reformplan 18. mai. "Repower EU"-planen griper inn på en rekke områder som har med energi å gjøre, og det i om lag 30 land.

Da fikk Støres regjering fart på seg! Når det gjelder ødeleggende strømutgifter for bedriftene i et land med overskudd av billig vannkraft, sitter statsrådene på hendene sine og "følger situasjonen". Når det gjelder å sikre rask norsk behandling av EUs direktiver, fikk energiministeren slik hast med å få dem ut på høring, midt i fellesferien, at han ikke rakk å oversette fra engelsk.

Det er forståelig av Jonas Gahr Støre blir ambivalent og litt handlingslammet når han skal forsvare norske interesser på et område som kan være "EØS-sensitivt". Norges interesser kolliderer med EU-landenes. Statsministeren er nesten for inhabil å regne - han skal jo manne seg opp overfor en motpart han egentlig ønsker å innlemme Norge i."

"Når harmen vokser i LO, utålmodigheten sprenger på i Sp og den mentale sikringen er i ferd med å ryke på Sørlandet, er det alliansen av Støre-Ap og Høyre som berger det EU-styrte børsregimet for Norges viktigste, varige energiressurs. Mot denne alliansen står ikke bare Sp og SV og Rødt, men også KrF, store deler av Ap, tunge miljøer i LO og - vil jeg tro - et flertall av velgerne."

"Strømprisene nå er ingenting mot det vi kan vente til vinteren. Støre vil ikke løse problemet. Situasjonen skriker etter politisk lederskap. Det er fortsatt ikke for sent å koordinere de politiske kreftene som representerer folkestyrets flertall." (Magnus Marsdal; Kl.k. 09.08.22)

 

OSV

"Nettselskaper vil stenge strømmen din via smartmåleren", melder NRK medio august ifm. mulig strømrasjonering.

"Det ble bråk da smartmålerne ble tatt i bruk. Grunnen var blant annet at mange fryktet de ble syke av strålingen fra måleren [hvilket er potensielt mulig, høyst sannsynlig samt observert]. Og noen fryktet at de kunne bli overvåket [hvilket man de facto blir].

Nå reises altså et nytt spørsmål rundt målerne: Skal det være mulig å stenge av strømmen til hundrevis av kunder av gangen?"

"Ved rasjonering må man i dag ta strømmen i et større område av gangen. Men i slike soner kan det være viktige kunder som må ha strøm. Slik det er i dag må dermed også alle andre i kunder i samme sone få strøm.

Men ved å bruke strømmåleren kan man koble ut alle på det samme stedet bortsett fra viktige kunder."

 

Overrasket? Hvem ble fortalt at 'smart'-måleren kraftbransjen har installert for administrasjon av planlagt forsyningskaos, ble forsynt med fjernstyrt hovedstrømbryter? Vel - det stod i forskriften.

 

"Dette vert skrive tysdag [16. august]. Statkraft hevdar dei gjer det dei kan for å halda att på produksjonen frå magasina i sone 2. Dei tek seg difor stadig betre betalt. Resultatet for "day ahead"-auksjonen på Nordpool no tysdag var at Kristiansand, til dømes, om ettermiddagen og kvelden fekk ein pris på om lag 5,50 kroner per kWh."

"Tyske og danske produsentar på si side kravde over 7,50 kroner for å laga straum ein onsdagskveld i august. Ikkje på noko tidspunkt fekk sone 2, den sørlegaste delen av Noreg, så høge prisar onsdag at straumflyten snudde. Sør-Noreg vart tappa for vatn den dagen òg. I skrivande stund eksporterer vi effekt for 3800MW frå sone 2. Det svarar til normalforbruket for 1 million norske husstandar.

Stoda er enkel: Kontinentet sparar på gassen og vil at andre skal laga straumen for dei. Tyske kraftprodusentar har ordre om å nytta så lite gass som råd er. Når produsentane i Sør-Noreg aukar prisen for å spara på vatnet, aukar kontinentet prisane endå meir, og dimed endar vi i regi av Statnett som eksportørar."

"Tysdag kom framtidsprisen for gass opp i 250 euro om ein månad. Kraft produsert med ein slik pris frå reine gasskraftverk får ein pris på minst 6,50 kroner per kWh, som då vert prisen på all straum til spotpris på kontinentet, som igjen avgjer prisen i Sør-Noreg."

"Det vert no spara i stor mon i EU, til dømes ligg 50 prosent av aluminiumsproduksjonen nede. Men stoggar Putin eksporten heilt i vinter, vert lagera botnskrapa i mars og april, nett når norske magasin er på det lægste.

Då går EU og Noreg inn i neste sumar med enda mykje mindre energi som kan nyttast til straumproduksjon, enn vi hadde før denne sumaren. Slik stoda er no, vert altså straumprisane klart høgre for året 2023-2024 enn for året 2022-2023."

"I røynda går det no føre seg ei storstilt renasjonalisering av straumleverandørar over heile EU. I praksis vert stadig meir straumproduksjon gjennomført i regi av regjeringar og ikkje marknaden. Det heile minner om det som skjedde under finanskrisa i 2008 og 2009. Ei rekkje kraftselskap har lovd fastprisar dei ikkje kan halda, og er konkurs. Då må staten steppa inn. Straum- og banktenester berre må vi ha. Kostnaden er at EU-statane og Storbritannia må taka opp endå større lån. På ein eller annan måte må kraftrekninga gjerast opp. I alle høve bør ingen verta overraska om straumprisen går over 10 kroner til vinteren og vert endå mykje høgre til våren. Så kjem neste vinter og vår." (Jon Hustad; Dag og Tid 19.08.22)

 

"Fra norsk side minnes det om at det var EU som presset på for å liberalisere gassmarkedet for et par tiår siden. Norge - og Russland - ville fortsatt ha langsiktige kontrakter. Men EU ville ha mer konkurranse og et spotmarked.

En av EU-kommisjonens store seire var da Norge i 2001 måtte legge ned Gassforhandlingsutvalget. Utvalget hadde ansvaret for å forberede og gjennomføre forhandlinger om salg av norsk gass. EU ville ha det bort. Erfaringen med et liberalisert gassmarked har vært sett på som svært gode i EU. Helt til nå." (Kjetil B. Alstadheim; Aft.p. 13.09.22)

 

I 2021 ble "nettoeksportert 17 TWh strøm ... mens det ble eksportert petroleum tilsvarende 2250 TWh. Det er beklagelig at noen få TWh ekstra strømeksport skal delegitimere energipolitikken nasjonalt. Mindre justeringer vil gjøre lite til eller fra for våre naboland, men synes avgjørende for norsk prissetting." (Christian Anton Smedshaug; Kl.k. 17.08.22)

 

""Internasjonal handel og samarbeid er bra", skriver [seniorforsker ved Frischsenteret, Eric] Nævdal, "men siden europeisk energipolitikk har plassert europeiske strømkunder i en tønne og sendt dem avgårde mot stupet, er det ikke god samfunnsøkonomi å insistere på at norske strømkunder skal ha en plass i samme tønne"." (Bjørgulv Braanen; Kl.k. 30.08.22)

 

"Nordmenn fryser når vi mangler strøm. Tyskerne fryser når de mangler gass og olje."

"I debatten om norsk strømeksport blandes strøm (elektrisitet) og gass sammen. Hos mange av uvitenhet, hos andre bevisst for å verne egen agenda og økonomiske interesser. Men som lederen for De Grønne i Tyskland enkelt uttrykte det i en TV-debatt for ikke så lenge siden: Vi har ikke et strømproblem, vi har et varmeproblem.

Putin er ikke hele forklaringen på gassmangel i Tyskland. Når gass-lagrene ikke fylles opp, er det også fordi det brukes mer gass enn noen gang for å produsere strøm for eksport. Først og fremst til Frankrike, der halvparten av de 56 atomkraftverkene til enhver tid er ute av drift, fori de er utslitt. Noen kan kanskje repareres før høsten, men det er usikkert.

Både tilhengere og kritikere av norsk strømeksport benytter enhver anledning til å hakke på Tyskland for å ha stengt atomkraftverkene. Her blandes kortene. Atomkraftverkene produserer strøm, som Tyskland har overskudd av. Landet eksporterer ikke bare til Frankrike, men også til Østerrike, Belgia, Nederland, Luxemburg og Tsjekkia, og til Sveits, som eksporterer videre til Italia, som før har fått fransk atom-strøm."

"På papiret virker det fint med felles marked for energi. I praksis er det ei oppskrift på høy profitt for noen få og krise for folk flest. Noen mener Norge må eksportere strøm for å være solidarisk med EU. Det hevdes til og med at det er egoisme og selvgodhet å være kritisk til eksport av strøm. Nisselue og seg selv nok. Som om det er selvgodt å slippe å fryse. Tyskland er tomt for varmeovner. Skal vi gi bort varmeovner også, i solidaritet? Til et land som aldri har brukt strøm til oppvarming.

Vi eksporterer ikke gass av solidaritet. Ifølge Equinor går gassen dit betalingen er best. Vi blir informert om hver lille endring i Putins uberegnelige levering av gass. Ingen spør hvordan Tyskland bruker gassen: Til vinterlager for å varme opp folks boliger eller kortsiktig profitt på strømbørsen? Solidaritet ville være å sikre at norsk gass går til oppvarming for folk flest. [Og til mat "for folk flest", dvs. til kunstgjødselproduksjon.]"

"Legg merke til hvor mange av systemets forsvarere som nå snakker varmt for strømstøtte, i kretser som ellers bare fnyser av offentlig støtte til folk som sliter. Nå skal vi alle, næringslivet inkludert, gjøres til sosialklienter, for å hindre at det rokkes politisk ved systemet for handel med energi." (Kari Gåsvatn; Trenger tyskerne norsk strøm?; Nat. 06.08.22)

 

"I april 1992 foreslo regjeringen å gjøre det enklere å eksportere kraft på langsiktige kontrakter. Tidligere hadde Statkraft hatt enerett på slik eksport, men nå fikk også andre leverandører muligheten. På det tidspunktet hadde Norge kraftoverskudd, lave strømpriser på spotmarkedet og det var mye vann som rant forbi kraftstasjonene. Flere e-verk slet med økonomien. Håpet var at langsiktige eksportkontrakter kunne rette opp situasjonen.

Saken hadde en lang forhistorie. Det har siden 1920-tallet blitt arbeidet for å selge norsk kraft til utlandet. Tekniske problemer, kostnadene ved lange overføringer og hensynet til hjemlig industri forhindret lenge at eksporten fikk noe stort omfang. Den kraftkrevende industrien gikk sterkt imot å myke opp eksportbegrensningene. Industrien fryktet at Norge kunne få samme strømpriser som Kontinentet, og at et av landets naturlige konkurransefortinn ville smuldre bort. På lang sikt får derfor denne eksportadgangen kanskje vel så store konsekvenser som liberaliseringen av den hjemlige kraftomstningen." Skriver Pål Thonstad Sandvik i Espen Andresen og Sandvik; Kristiansand Energiverk (s.186-7). År 2000.

Thonstad Sandvik skriver (s.107-8) om tidlig 1940-talls tyske planer for krafteksport Norge - Tyskland: "Det viste seg imidlertid at det ville bli vanskelig å eksportere elektrisk kraft, både av tekniske og økonomiske årsaker. Beregningene viste at overføringen måtte skje med en spenning på 400 kV for at strømtapet ikke skulle bli for stort. Dette var i grenseland for det teknisk mulige. Det nødvendige materiellet kunne heller ikke fremskaffes. Den tyske elektrotekniske industrien arbeidet allerede på spreng med krigsproduksjonen, og kunne vanskelig ta på seg slike oppdrag."

 

Den nye ledelse ville, i fire punkter, krafteksport, "intensivert kraftutbygging for leveranser til kraftkrevende industri, økt utbygging for alminnelig forsyning og fusjonering av alle e-verkene til et landsdekkende selskap."

"Historikeren Lars Thue hevder at konsesjonslovene var viktigere enn kanoner i kampen om vannkraften under okkupasjonen. Slik kunne det i alle fall virke så lenge tyskerne ikke satte situasjonen på spissen. De norske interessene ble ivaretatt av faginstanser som forsvarte prinsippet om nasjonal kontroll med vannkraften og en desentralisert e-verksstruktur med prioritering av den alminnelige elektrisitetsforsyningen. Selv Nasjonal Samling ble en iherdig forsvarer av de norske kraftressursene mot tyske interesser. Til sammen førte alt dette til at den tyske energipolitikken ikke fikk gjennomslag."

 

Øystein Dahle (DNTs årbok 1995, s.23) skriver om "hva hovedproblemet i norsk vannkraftdebatt var, nemlig det som kan omtales som prognosepresset. Prognosepresset var direkte sammenkoplet med en politisk tese, kanskje vi til og med kunne kalle det en politisk myte, om at det var klokt å bygge ut elektrisk kraft på forhånd, altså før behovet oppsto. Dermed ville man unngå at krafttilgang skulle begrense samfunnsutvikling. Denne tesen var i realiteten fatal og har kostet oss mange vassdrag. Det som nemlig karakteriserer vannkraft som energiform er kostnadsfordelingen. Driftskostnadene er meget beskjedne, kapitalkostnadene er dominerende. Det vil i praksis si at når et vannkraftverk først er bygget, er kostnadene ved å drive det så beskjedne at absolutt ingen vil foreslå å ikke bruke den tilgjengelige kapasitet. Dermed er elektrisiteten i markedet for et eller annet formål, og etterspørselskurven har sikret seg et nytt datapunkt. Prognosen blir selvoppfyllende, og ny krafttilgang må planlegges for å møte prognosepresset."

 

Tilbake til 2022: "En gjennomgang Vestlandsforskning har gjort, viser at sammenhengen mellom klima og natur er nesten fraværende i viktige stortingsmeldinger om energi.

De framstår som rene sektormeldinger der miljøpolitikk er blitt klimapolitikk og ikke naturpolitikk."

"Et stadig viktigere spørsmål er hva vi skal bruke ny kraft til. Vi ser konturene av en ny næring som vokser fram knyttet til produksjon av kryptovaluta. Så langt vi har registrert, er det etablert 16 datasentre her i landet. [Og datasentre følger bl.a. (tvangs-)'digitaliseringen'.]

Vi vet lite om disse sentrene bortsett fra at de har et enormt kraftforbruk, gir svært få arbeidsplasser og at samfunnsnytten er tvilsom. Hvis det er til slike formål vi skal bygge ned den norske fjellheimen med vindkraft...", skriver Sverre Sivertsen og Kjell H. Sivertsen, Motvind Norge (Nat. 12.03.22).

De skriver: "Kraftbransjen er på offensiven om dagen. I front står alliansen Energi Norge og Norwea godt samkjørt med energikonsern som Equinor og Hydro.

I store medieoppslag forteller de oss at Norge trenger en storstilt utbygging av vindkraft på land for å hindre kraftunderskudd om noen få år.

Motvind Norge gjorde i fjor en bred analyse av Norges framtidige energibehov og hvordan det kan dekkes. Analysen var basert på prognoser fra NVE, Statkraft og studier fra SintefEnergi og FMEZEN Forskningssenter.

Vår konklusjon er at Norge vil ha et solid kraftoverskudd fram mot 2050 dersom vi gjør kloke valg. Det sammenfaller ned NVEs analyser som viser at Norge vil ha et komfortabelt kraftoverskudd fram mot 2040.

Da har de lagt inn rikelig strøm til videre elektrifisering av sokkelen, bilparken, fergene og til å dekke behov til nye næringer som en del av det grønne skiftet. Derimot er det lagt inn svært beskjedne tall for energieffektivisering. Det samme gjelder for ny kraft som kan hentes ut ved å oppgradere våre eldre kraftverk.

Kraftutbygging tar tid, og det er samfunnsmessig riktig å utnytte eksisterende kraftressurser best mulig, før vi bygger ut nye. Studier fra NTNU vier at det er mulig å oppgradere og eventuelt utvide våre eldre kraftverk og få ut like mye kraft som hele den utbygde og planlagte vindkraften uten store naturinngrep.

På enøksiden viser vår sammnenstilling at vi kan redusere Norges samlede kraftforbruk med en femtedel gjennom å effektivisere energibruken i bygninger, tungindustri og annet næringsliv...

Det setter kraftbransjens utspill i det rette lys. De forsøker å konstruere sitt eget framtidsbilde i troen på at de kan nå fram med sin argumentasjon og bruker Statnetts statistikk som sannhetsvitne."

 

(Apropos "oppgradere og eventuelt utvide" kraftverk; "- Kvar gong me må fornye og ruste opp eit eksisterande anlegg, nyttar me høve til å få meir kraftproduksjon ut av anlegget", forteller konsernsjef i Agder Energi, Steffen Syvertsen, kommunestyret i Evje og Hornnes (Setesdølen 28.06.22).

Men AE bygger også nytt. Kvafoss i Kvinesdal har oppgitt potensial 14 MW, men installert 9,9. Fennefoss i Evje og Hornnes; potensiale 13 MW; også her installert under 10. "-Det er klart at me har tilpassa Fennefoss etter skattereglane for å få det til å bli lønnsamt. Me betalar 60 prosent skatt på vår regulerbare vasskraft. Me kunne sikkert ha bygd det litt større visst det ikkje hadde vore for det. Men då hadde det sannsynligvis ikkje blitt bygd, sa Syvertsen." Han har ellers begynt å se på Syrtveitfossen en god halvmil motstrøms Fennefoss, men potensialet er nok for stort til å unngå naturskatt. Kanskje å ødelegge også Syrtveitfossen er lønnsomt likevel?)

 

OG BAKOM SYNGER DET GURSEGRØNNE OMBYTTET

(Mer herom: D.J.H. (kommentar-avisa.no); 1. Kullsyrepsykose og annen psykose (26.02.21), og 2. Antagelsens betydning i evolusjons- og klimahypotese (17.96.21).)

 

En forestilling om at kloden ved utgangen av 'den lille istid' befant seg i en klimatisk, temperaturmessig idealtilstand hvor utviklingen ville opphørt var det ikke for at mennesket begynte å brenne fossile karboner - en slik forestilling gir ingen mening uten eventuelt i en ideologisk motivert kontekst.

 

"Teoretiseringen om at økt CO2 fører til økte temperaturer verden over, er ikke formulert i noen vitenskapelig teori og kan derfor ikke falsifiseres", skriver Geir Hasnes ved Inst. for kyberteknikk, NTNU i Universitetsavisa (31.08.21/document.no 01.09.21).

I FNs siste klimarapport har Hasnes funnet "klimakrisen" ett sted: ""Also, some media outlets have recently adopted and promoted terms and phrases stronger than the more neutral 'climate change' and 'global warming', including 'climate crisis', 'global heating', and 'climate emergency'" (Zeldin-O'Neill, 2019)." (side 228).

Altså: Klimarapporten konkluderer med at "klimakrise" og lignende sterke uttrykk finnes kun i media. Ikke ett sted forteller klimarapporten selv at der er en "klimakrise". For den saks skyld nevnes ikke noen klimakrise i tidligere klimarapporter."

 

Jon Hustad: "Den kanskje mest respekterte klima- og energianalysen kvart år er det Michael Cembalest i J.P. Morgan Asset Management som står bak... I tolv år no har han fortalt kundane til J.P. Morgans formuesforvaltning kva som skjer og kva som mest truleg kjem til å skje på klima- og energifeltet.

Rapporten vert publisert kvar vår, og i år konsentrerer Cembalest seg om særleg hydrogenøkonomien, "som det er mange år att før tek av". Men fyrst går han gjennom den meir generelle stoda innanfor klimafeltet og energiinvesteringar. Vi står, så sant verdsøkonomien ikkje kollapsar heilt, framfor mange år med høge energiprisar, skal vi tru Cembalest. Rapporten har fått den talande undertittelen "The Elephants in the Room", og elefantane i rommet er altså det vi ikkje er viljuge til å tala om. Eller som Wittgenstein sa: "Det vi ikkje kan tala om, må vi teia om.""

 

"Rapporten opnar med to hovudkonklusjonar mange av oss ikkje vil høyra, og her lyt vi hugsa at det stort sett berre er dei nordisk landa som nyttar straum til oppvarming og industriprosessar: "Avkarbonisering av kraftproduksjon har byrja, men avkarbonisering av industriproduksjon, transport og oppvarming ligg langt etter", og "land som reduserer produksjonen av fossile brennstoff i den trua at dei snøgt kan erstattast, står overfor ein substansiell økonomisk og geopolitisk risiko"."

 

"Er det noko teikn til at utsleppa kjem til å verta reduserte i framtida? Ja. Standard & Poor har ein indeks for dei 1200 største børsnoterte energiselskapa i verda. Desse selskapa har oppført seg etisk og klimavenleg etter Parisavtalen i 2015. Sidan då har dei gått frå å investera 400 milliardar dollar globalt i fossilt brennstoff per år til 150 milliardar dollar i 2021.

Forbruket av fossilt brennstoff derimot, er høgre enn i 2015. Om ikkje investeringane kjem opp att, står verdsøkonomien framfor stor energifattigdom. Den relativt største nedgangen står truleg Europa framføre. Her har vi redusert produksjonen, men ikkje forbruket."

 

"Lat oss sjå på løysingane, som er CO2-lagring, vind, sol, batteri, straumnett og hydrogen. Alle løysingane byggjer på det store ynsket om å elektrifisera verdas energibruk. Så langt har det gått dårleg. "Gjennom dei siste 20 åra har straum som del av den totale energibruken gått opp med berre 2-3 prosent i dei fleste land, ei særs dårleg endringsrate."

Her høyrer det med at den absolutte energibruken har gått opp. Berre mellom 2010 og 2020 gjekk Kinas bruk av primærenergi opp med 40 prosent, brorparten i form av kol."

"I røynda er ikkje den store og planlagde elektrifiseringa komen i gang anna enn i Norden, konkluderer Cembalest: "Hugs: svært mykje av det du les fra energifuturistar, er tekniske planar for ei verd som så langt ikkje har synt seg mogleg.""

 

Hustad skriver om CO2-lagring, om kraftnett, om batteribiler; "Det har vore mykje optimisme rundt hydrogen. Kjøpte du våren 2020 aksjar i selskap som sa at dei skulle satsa på hydrogen, kunne du 1. januar i år ha selt aksjane med meir enn 400 prosent vinst. Etterpå har slike aksjar gått rett ned. Det er mogleg at hydrogen vert ein revolusjon, men den revolusjonen har ikkje byrja.

Berre 2 prosent av verdas primærenergiproduksjon går i dag til hydrogen, og han vert nytta til kunstgjødselproduksjon og til å reinska svovel ut av olje. 99 prosent kjem frå fossile kjelder, i hovudsak gass. Knapt 1 prosent kjem frå elektrolyse basert på fornyelege kjelder. Ingen har byrja den produksjonen som EU til dømes seier dei skal få til innan 2030 for å nå Fit for 55, EUs klimapakke."

 

"Dersom grøn hydrogen vert nytta i oljeraffineri for å få bort svovel, vil det redusera utsleppa frå EU med 2,5 prosent. Vert produksjonen i staden nytta til transport, er reduksjonen mykje mindre, av di særs mykje av energien går tapt når han skal gå til brenselceller og framdrift.

Eit anna spørsmål er kvar den grøne energien skal koma frå... "Eg kan ikkje sjå kvar all denne nye hydrogen-baserte produksjonen på basis av sol og vind skal koma frå", skriv Cembalest. "Om ny fornyeleg kraftproduksjon primært skal nyttast til hydrogen, kva skjer med avkarboniseringa av nettet?"" Osv., osv. (Jon Hustad; Ein grøn morgon, men ikkje i dag - Den grøne vendinga er framtida, og det ser ho ut til alltid å vera; Dag og Tid 01.07.22)

 

"Ideologien - det er den som forsyner ugjerningen med den ønskede rettferdiggjørelse, og ugjerningsmannen med den nødvendige utholdenhet og fasthet. En samfunnsteori som hjelper ham til, overfor seg selv og andre, å renvaske sine hender, og istedenfor bebreidelser, høste heder og ære." (Aleksander Solsjenitsyn)

 

 

"Se, Herrens ord har de forkastet; hvor skulde de da ha visdom fra?" (Jer.8,9) "Og likesom de ikke brydde sig om å eie Gud i kunnskap, så overgav Gud dem til et sinn som intet duer..." (Rom.1,28)

 

Kaj Skagen, avslutningsvis; Ørkentaler (s.58.60.68.63.73-4): "At Solsjenitsyn trakk i tvil renessansens og opplysnigstidens landevinninger, opplevet man som et slag i ansiktet, en uhørt forulempning, en personlig krenkelse - alt dette kan leses ut av den sårede tone i [Olof] Lagercrantz' stil, hans patos i forsvaret for de "frigjøringsidéer vi betrakter som en umistelig del av vår kulturarv" og "det edleste tankegods i den vestlige kulturtradisjon" - nemlig befrielsen fra teokratiet og den kristne tro."

 

"I sitt essay Anger og selvbegrensning i nasjonenes liv (1974) definerer Solsjenitsyn den kristne frihet som selvbegrensning, i motsetning til både det vestlige frihetsideal som ubegrenset selvrealisering, og marxismens forståelse av friheten som nødvendighet. Frihet i kristen betydning, sier Solsjenitsyn, er å begrense seg selv for andres skyld.

Deretter tar han - aldeles ubesværet - spranget inn i økonomiens og industriens verden, og sier: Idéen om den stadige økonomiske, industrielle, teknologiske vekst er intet annet enn en praktisk utmyntning av den vestlige, materialistiske frihetsidé, en misforståelse av friheten som selvets grenseløse ekspansjon på alt og alles bekostning."

"Om dette åndelige fundament, denne "selvbegrensningens ånd" (og vi husker at nettopp dette er Solsjenitsyns definisjon på den kristne frihet), savnes i et samfunn, da vrenges sågar demokratiet, retten og friheten til sine motsetninger: "Det opprinnelige demokratiet var gjennomsyret av kristen ansvarsfølelse og selvdisiplin. Men gradvis er dette åndelige fundamentet blitt svekket. Åndelig uavhengighet fortrenges; vulgaritetens, moteretningenes og gruppeinteressenes diktatur tar over.""

 

"Med den fremmedes blikk for det som vanen har gjort usynlig for oss andre, iakttok Solsjenitsyn hvordan den vestlige offentlighet med en uhyre følsomhet og presisjon skilte ut alle idéer som ikke var på moten, ikke i overensstemmelse med fellestrenden, og hvordan disse idéer - uten noensinne å være blitt forbudt, uten å underkastes sensur - umerkelig ble holdt borte fra offentlighetens lys."

 

"... "forandrer toppledelsen i de politiske partiene seg uungåelig til et oligarki", som Solsjenitsyn sier. Partielitenes forbindelse med folket innskrenker seg til det mediebevisste og utenatlærte hykleri på fjernsynsskjermen (drillet inn av høyt gasjerte eksperter i massepsykologi). Partielitenes forbindelser til det høyfinasielle plutokratiets representanter, til næringslivslobbyene og til lysskye organisasjoner av enhver art (som Solsjenitsyn vil forby), er som oftes desto nærmere og mere personlig. Hvor ofte kjøres ikke saker igjennom bare ved underhåndenavtaler i disse bakrommene? Hvor ofte blir ikke såvel den menige politiker som det alminnelige folk overrumplet av godt planlagte og psykologisk listige lynaksjoner fra toppen? Hvor lenge skal vi fortsette å kalle dette politiske nattarbeid for demokrati?"

 

 

Se forøvrig D.J.H. (kommentar-avisa.no):

1. Vanlige folks nedtur (10.08.22).

2. Enn om loven var fulgt og covid ikke et problem? (25.01.22).

3. Vedr. maten - Hva vil Staten? (24.05.22).

4. Å surre seg langsomt inn i ragnarokk (22.04.22).

5. Det fjerde rike (03.02.20).

 

Og. Ingen vei går utenom - Krist.

Ingen.