Gjestekommentar, 28.09.18
Av Ingar Gangås,
i www.Kommentar-Avisa.no
Stamfedrenes
alder
I gamle katekismeutgaver fantes det opplysninger om våre
stamfedres alder, sammenstilt i et «skjema» slik at en kunne se for seg hvem
som levde samtidig. Disse opplysningene gav en nyttig forståelse av den
muntlige overleveringen fra Adam og fram til patriarkene Abraham, Isak og
Jakob, hvordan denne gikk gjennom få slektsledd, og at flere generasjoner kunne
være sannhetsvitner samtidig. De bekrefter også at vi har med en ung jord å
gjøre, og at det ikke dreier seg om millioner av år slik mange feilaktig
hevder.
Her gjengir vi «skjemaet», som er nøyaktig oppsatt etter
Bibelens egne opplysninger (1Mos 5:1-32; 11:10-32; 21:5; 25:26):
Da Adam døde, 930
år gammel, var Set 800 år, Enos 695 år, Kenan 605 år, Mahalalel
535 år, Jared 470 år, Enok 308 år, Metusalah 243 år og Lamek 56 år.
Da Enok ble opptatt,
365 år gammel, var Set 857 år, Enos 752, Kenan 662 år, Mahalalel
592 år, Jared 527 år, Metusalah
300 år og Lamek 113 år.
Da Set døde, 912
år gammel, var Enos 807 år, Kenan 717 år, Mahalalel
647 år, Jared 582 år, Metusalah
355 år og Lamek 168 år.
Da Enos døde, 905
år gammel, var Kenan 815 år, Mahalalel 745 år, Jared 680år, Metusalah 453 år, Lamek 266 år og Noah 84 år.
Da Lamek
døde, 777 år gammel, var Metusalah 964 år, Noah
595 år og Sem 93 år.
Da Metusalah
døde, 969 år gammel (på syndflodens tid), var Noah 600 år og Sem 98 år.
Da Noah døde, 950
år gammel, var Sem 448 år, Arpaksad 348 år, Salah 313
år, Eber 283 år, Reu 219
år, Serug 187 år og Terah
128 år.
Da Selah
døde, 433 år gammel, var Abraham 118 år og Isak 18 år.
Da Sem døde, 600
år gammel, var Abraham 150 år og Isak 50 år.
Da Eber
døde, 464 år gammel, var Isak 79 år og Jakob 19 år.
Sem kunne for eksempel sitte i teltet hos Isak og Rebekka og
fortelle om sine opplevelser før syndfloden og om den tiden han tilbrakte i
arken. Og så kunne han si: «Nå skal jeg fortelle dere enda eldre begivenheter.
Jeg var 93 år gammel da min bestefar Lamek døde, og
han var 56 år da Adam døde. Min bestefar har ofte fortalt meg om hvordan Adam
pleide, med vemodig stemme, å fortelle ham om de lykkelige dagene i Edens hage
og om det redselsfulle øyeblikket, da han sammen med Eva kjente slangens gift i
sitt hjerte og skjulte seg for Gud Herrens åsyn mellom hagens trær».
Etter dr. William Blackwood