Naustdal saken: Internasjonal anmodning for løslatelse av Bodnariu-barna.

Oversettelse (Original her) av brevet fra 102 jurister til statsminister Erna Solberg, datert 13. mai 2106:

Angående: Internasjonal advokat-anmodning for løslatelse av Bodnariu-barna. I saken om Marius og Ruth Bodnariu og deres fem (5) barn.

Deres Eksellence:

Vi hilser! Jeg vedlegger en internasjonal advokat-anmodning for løslatelse av Bodnariu-barna. Den har blitt underskrevet av over 100 advokater fra USA og andre land så vel som et antall medlemmer av Europa-parlamentet. Det er adressert til Deres Eksellense som statsminister i Norge. Vi spør om Deres kontor vil vennligst bekrefte anmodningen.

Takk for Deres vennlighet.

Hilsen Peter Costea.

Internasjonal anmodning for løslatelse av Bodnariu-barna.

Deres Eksellense ..

Angående: Internasjonal anmodning til støtte for Marius og Ruth Bodnariu-familien.

Deres Eksellense:

Vi er advokater fra mange land og forskjellige kontinenter som er bekymret for brudd på den religiøse frihet og foreldrerettighetene til familien Marius og Ruth Bodnariu fra Naustdal i Norge. Familiens fem (5) barn ble ulovlig tatt fra sine foreldre av det norske barnevernet den 16. og 17. november 2015 på grunn av familiens oppriktige kristne tro. Barna var mellom tre måneder og ni år på den tiden.

Vi er selv fortrolige med fakta i saken og er svært urolige for at pågripelsen av barna var motivert av familiens kristne tro. Barnevernets egne dokumenter bekrefter det faktum at familiens tro og religiøse verdier var kjernen i tjenestemennenes diskusjoner da de debatterte om de skulle pågripe barna. Barnevernet mislikte foreldrenes måte å være foreldre på, fordi, konkluderte det, ”det var basert på bibelen”.

Vi har også gjort oss kjent med de juridiske aspektene i saken, både i forhold til hvordan de relaterer seg til Norges hjemlige lovgivning og internasjonal lov. Norges ”barne velferd erklæring” (vet ikke det eksakte navnet på norsk) pålegger en forpliktelse for Norges myndigheter å bevare den religiøse identiteten til barna de måtte fjerne fra deres biologiske familier (Seksjon 4-15 i ”barne velferd erklæringen” av 1992. Dette har ikke blitt gjort. 

Bodnariu-barna har blitt plassert i fosterhjem. De går ikke lenger til kirke, de blir oppdratt av personer som ikke deler den kristne tro eller tro på den Gud barna tror på, ei eller deres biologiske foreldre, og de har ingen interesse i eller verdsetting av kristne verdier. Det er heller motsatt, noen av fosterforeldrene har vært avvisende og spottende i forhold til barnas religiøse følelser når barna prøvde å be eller prøvde å utføre religiøse handlinger.

Dette er også et brudd på Konvensjonen om barnas rettigheter. Blant annet har Barnevernet brutt artikkel 8 til Konvensjonen som pålegger stater forpliktelsen å ”bevare [barnets] identitet, så vel som artikkel 14 som understreker at stater ”skal respektere barnets rettighet til frihet for tanke, samvittighet og religion.”

Vi er også krenket av den ekstreme hardhet som barnevernet har vist mot Bodnariu-familien. Pågripelsen av barna har resultert i at familien har blitt redusert i antall til fire (4) medlemmer, med foreldrene i Naustdal og de fem (5) barna er blitt spredt til tre forskjellige byer rundt om i Norge hvor de lever i tre (3) forskjellige fosterfamilier. Foreldrenes møter med barna er sporadiske, de foregår bare når Barnevernet bestemmer det, med dets eksklusive påpasselighet, og når de blir tillatt dette og hele familien blir forenet for en eller to timer, blir de utsatt for en ikke-varslet styring, kontroll og overvåking. Dette er brudd på artikkel 8 til Den europeiske konvensjonen av menneskeretter som stiller som vilkår at ”alle har rett til respekt for sitt private og familieliv.”

Vi finner faktaomstendighetene i dette internasjonale tilfellet uakseptable ikke bare av juridiske grunner, men også av humanitære og moralske. Vi anser disse overskridelsene som alvorlige brudd på nasjonal og internasjonal lov. Vi er også kjent med den alvorlige mentale smerte og engstelse som Barnevernets ulovlige handlinger har gjort med foreldrene, men særlig på barna. Det vil ta lang tid for at deres mentale sår vil gro. Derfor er det viktig at Norge øyeblikkelig løslater barna slik at de kan dra hjem til sine biologiske foreldre.

Vi er imidlertid blitt oppmuntret av å høre at tidlig i april ble den yngste av barna returnert til foreldrene, men svært skuffet over at de resterende barna ikke har det.

Til slutt spør vi respektfullt Dem fru Statsminister til å bruke Deres posisjon og muligheter Deres kontor har til å forsikre Dem om at det yngste Bodnariu-barnet blir permanent hos sine biologiske foreldre og at de gjenværende fire (4) Bodnariu-barna blir øyeblikkelig og permanent returnert til sine biologiske foreldre.

Sign

(Oversatt av Jostein Andreassen, Søgne)