Gjestekommentar, 29.12.12

Det skjedde ikke i de dager

Av Jan Pedersen, i www.Kommentar-Avisa.no

Dette er det motsatte av juleevangeliets begynnelse som er slik: "Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives i manntall. (Lukas 2, 1)

Det skjedde ikke i de dager, innved julen 2012, at det gikk ut noe bud fra Den norske stat ved statsminister Jens Stoltenberg at hele landet skal feire Frelserens fødsel.

Det skjedde ikke at Norges viktigste massemedium, Norsk Rikskringkasting, NRK, formidlet i TV at nå var det advent. Det var ingen programmer i TV som forberedte "for alt folket" at en Frelsers fødsel skulle feires. Det skjedde ikke at advent fikk det innholdet i forberedelsestiden til jul som den kristne verden har hatt i nesten 2000 år.

Det skjedde ikke at nå kom tiden da det ble forberedt at jomfruen skulle føde sin førstefødte, vår Frelser. Nå hadde den sosialistiske tro på menneskets iboende kraft ikke lenger behov for å gå ut og forkynne frelse. Det hørte en gang til da skole og samfunn var grunnet på evangeliet om Jesus. Nå skal dette høre privatlivet til og siste rest fjernes fra den offentlige sfære. Godt hjulpet av Human-etisk Forbud, skal det skje: førjulsgudstjeneste må bort fra skolens gamle tradisjon. Fra Arbeiderpartiets program i 1923, ved professor Edvard Bull, ser det ut til at skolen er blitt det påvirkningsorgan som sosialistene har stundet etter: kristen tro skal bort!

Og den kommunistiske Frankfurterskolens toneangivende påvirkere fra 68-generasjonen, var viktige pådrivere i avkristning.

Det skjedde ikke i de dager at de kristne stod imot selve raseringen av landets kristne trosfundament. Det var bare Kong Harald som så det, da han protesterte mot å oppheve §§2 og 4 i Grunnloven. Mot tre stemmer (de var ikke fra KrF) bestemte Stortinget 21.mai i år, at Jesus skal ut av Grunnloven.

Fra 17.mai 1814 til den dag i 2012, har vi tuftet Norge på at vi skal ha den evangelisk/lutherske religion som åndsfundament. Fra denne dag ble både evangelisk, som betyr det glade og gode budskap fra og om Den Herre Jesus blitt tatt bort, og slik vår lærefar Martin Luther forklarte det, likedan. Og vi fikk et uklart ,upresist og mangetydig grunnlag som nytt åndsfundament for Norge: det skulle være tuftet på den kristne og humanistiske tradisjon.

Det skjedde ikke i de dager at noen ba Kong Harald om unnskyldning for hans klarsyn, som ikke ble fulgt.

Det skjedde ikke i de dager at vi hadde et bispekollegium eller kristelige organisasjonsledere som samlet sto opp og veiledet gjennom hyrdebrev om den åndelige tilstand Norge befinner seg i. Og enda mindre ga de kristen veiledning om hvordan vi som kristne skal forholde oss til den sekulære verdens angrep på tro og moral. Apologetikk har ikke stått fremst i det kristne lys-og saltarbeidet som Herren Jesus har kalt oss til i denne verden!

Det skjedde heller ikke at Jesus fikk plass i vår forkynnelse, der det blir fremholdt at det finnes ikke frelse i noen annen i hele verden eller i hele verdenshistorien, enn i Han. Og derved skjedde det heller ikke at fortapelsen ble påpekt som den realitet Jesus fremholder at den er.

Men det skjedde allikevel at det var noen som trodde på Ham. Dem ga Han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn.