Gjestekommentar, 13.05.09
”En uvanlig bok”
Av Bjarne Kydland, i www.Kommentar-Avisa.no
Soknepresten i Etne Jens Olav Mæland (J.O.M.) har skrevet ”en uvanlig bok” hvor han tar et oppgjør med norske venner av Israel. Jo sannelig! ”En uvanlig bok” ble det sagt. (BT 2009-05-03)
Er dette en uvanlig bok? Starter ikke intervjuet med en ”smellfeit” løgn, som de norske Israelvenner er mer enn godt kjent med. Mer enn noe annet, spesielt når det gjelder Midtøsten. Har ikke FN ”fått Midtøsten på hjernen”? Hvorfor forsikrer denne presten om at han har engasjert seg ut fra kjærlighet til jødene? (som også Jostein Gaarder, Kåre Willoch og mange andre gjør) Er det ikke nettopp fordi hele resten av skriveriene oser av nettopp det motsatte fortegnet. Håpet er (selvsagt) å få fremstille seg selv som en reflektert og sindig mann / kvinne. Mye minner om ”komiske Ali”. Der er i alle fall en som ler. (Salme 2,4 og 59:9)
La meg her sitere en som også har engasjert seg på Midtøstenspørsmålet, nemlig RAMON BENNET, i boken FILISTRENE:
1) ”Fiendskapen mot Israel hos mange palestinske kristne arabere kan bare sammenlignes med deres iver for PLO.
2) En annen palestinsk kristen araber, dr. Geries Khoury, har skrevet en bok kalt The Intifada of Heaven and Earth: A Palestinian Theologi. Khoury foreslår at den PLO-arrangerte intifadaen (som kostet godt over 1200 døde og mange tusen sårede og lemlestede) var en guddommelig ”herlig tid” inspirert av Gud. Khourys guddommelige intifada-lære sier altså: ”Enhver troende (kristen?) som prøver å rettferdiggjøre Israels religiøse rett til Palestina ved sin teologi, er en vantro som fornekter Gud og Kristus. (altså ikke Allah. Han regner visst her med at Gud enda har en Sønn. min mrkn.) Og tro det eller ei, han ”bannlyser kristne sionister.” Likeens beretter Ramon Bennet om at verdenskjente Encyklopedier, som for eksempel The Random House Encyclopedia ofte bruker muslimer og PLO-folk til å omskrive sitt eget folks historie, og vinkler det løgnaktig til araberverdens fordel, og på den måten ødelegges historiens bibelske forløp.
PLO-medløperne skriver som de gjør for å kaste en slags ”glans” over det øvrige artikkel-tilfanget som har tendensen til å minne om et annet engasjement, enn kjærlighet? Skribenten kjenner nok også til Jes. 40:1, vil jeg tro: ”Trøst, trøst mitt folk”. Blir ikke folk flest daglig fòret med stoff noe à là J.O.M., fra nasjonalt, internasjonalt og FN-hold? Hva forgikk for eksempel, i Genev nylig, på ”Cartoum II”? Her var all verdens kunstgrep gjort for om mulig å bondefange møte / forsamlingen, til på ny å vedta sionisme som det samme som rasisme, og at blasfemiparagrafen oppheves for at læren om Allah skal få flyte fritt i ”menneskehavet”. I alle fall mot det å bli forhindret av paragrafens ordlyd, i det offentlige rom. I tilfelle et Ja-vedtak ville du bli møtt med sharia, og straks blitt dårligere stillet, i samfunnet enn den alminnelig dhimmi-person.
Nasjonene har etter hvert begynt å våkne til liv, bare ikke Norge, som gir milliarder av gode nordmenns skattepenger til Hamas, idet de indirekte sier: Drep jødene for oss! Men demokrater og fredselskere liker sosialistene å kalle seg. Hele 27 nasjoner forlot møtet, under Amadinejads innledende tale.
Et slikt vedtak ville omgående satt en effektiv stopper for den korrekte, demokratiske menneskerettighetsparagrafen som gir ytringsfriheten full aksept, og vi ville fått arabiske sharia-tilstander verden over. Altså: all verdens mennesker ville momentant ha kommet inn under den bekymringen som også J.O.M. streifer, idet han sier / skriver: ”Israel har bygd opp en mur mot palestinerne og behandler dem som annenrangs borgere.” Kunne dette bli gjort (muren / gjerdet) av noen annen grunn enn for å spare både jødisk og arabisk liv, J.O.M.? J.O.M. skulle svare på hva begrepet ”dhimmi” betyr, mens endog israelske arabere har fått sete i Knesset, og det er noe ganske annet enn å bli en annenrangs dhimmiborger, underlagt troende islamister.
Den motbør arabere i Israel måtte bli til del makter de best å påføre seg selv ved hjelp av løgner og angrep (drap) på uskyldige jødiske landsmenn, endog de som ansetter og skaffer dem jobb. Mange av dem ser heller jødene døde enn redusert til dhimmier.
R. BENNETT skriver: Jødene ansetter arabere fortsatt i dag, (1. opplag 1996) på tross av det faktum at et antall arabere angriper, dreper eller lemlester enten de som ansetter dem, eller en annen uskyldig, forsvarsløs person. Den israelske regjeringen lar titusenvis av arabere komme inn i den jødiske staten hver dag for å jobbe, og 17. juli 1994 gjorde 10.000 arabere opprør ved Israels kontrollpost Erez i nærheten av Gazastripen.” Denne typen oppførsel ble i Norge, etter gammelt regnet for å være gal-manns verk. Men her er det djevelsk hat, som rammer og har rammet, i verdensmålestokk noen få personer.