Gjestekommentar,
”Vanskelig å
få sykehjemsplass.”
(Slik var NRK`s TV- varsel i dag, 15. august.)
Av Bjarne Kydland
”Det er blitt vanskeligere å få sykehjemsplass i de store byene, varsler fylkeslegene i Oslo, Hordaland og Sør-Trøndelag. Eldre må være mye sykere enn for bare noen få år siden for å få plass på sykehjem, sier fylkeslege Petter Schou i Oslo. Til tross for politiske løfter og satsing, mer penger og flere hender i eldreomsorgen, får ikke flere hjelp. Det sier fylkeslege Helga Arianson i Hordaland.”
Kampen om de kommende slekter.
Ovenstående NRK-varsel er et direkte utslag i den sosialistiske kampen om nye slekter som ”stemmekveg”. De gamle betyr lite i denne sammenheng. Det som betyr noe i et sosialistsamfunn er nettopp å fange opp de minste av oss, etter Mao Zedong-mønster. (M.Z.)
Kristin Halvorsen (K. H., SV) sa i valgkampen i 2005 (Stortingsvalget):
”Dere blir kvitt meg om det ikke er full barnehagedekning i
Sitatet er nesten en tro kopi av hennes ideologiske slektning M.Z. som sa: ”Gi meg barna til de er seks år, så skal jeg ha dem for resten av livet.”
Med en slik ideologisk førsteprioritet skjønner en fort den første årsak til at vi fortsatt kan lese i avisene: ”100-åring fikk ikke sykehjemsplass”, og slik er det den dag i dag enda vi annenhvert år har hørt at eldreomsorgen snart ”skal skinne!” (Stoltenberg)
Den sosialistiske tankegangen og praksisen er nå blitt så gjennomført og gjennomsiktig på nevnte område at det er mer enn forunderlig at ikke en større prosentandel i folket ser det ”mullvarparbeidet”som her bedrives mot foreldrenes medfødte rettigheter.
Omtrent det tydeligste kjennemerke på sosialistisk politikk har dessuten alltid vært at det er gruppeinteressene som dominerer, mot felleskapsinteressene og samme gruppene får hele regjeringen i ryggen for hurtigekspansjon og vekst. Zedong-sitatet tilsier at han fra barnets første stund (fødselsdag) var villig til å overkjøre all foreldrerett og ansvaret og overføre det til regjeringskontorene for å manipulere de små til ”nyttige idioter” og ”stemmekveg.”
Praksisen gir seg utslag i hele samfunnets ”infrastruktur”, ikke minst hva gjelder læreplaner og målsetting i barneskolen, karakterisert som ”lapskausparagrafer” og kan best sammenlignes med såkalt ”valgflesk”, som igjen må oversettes med villedningskunst: ”Å kaste blår i øynene på folk”, og det blir en ”babelsk forvirring.”
Før overvekten av Det norske folk innser de alvorlige konsekvenser dette føder (”lapskaus-§§) må en bare vedgå at landet vårt er på full fart ned et meget bratt og glatt skråplan.
(Red. bemerker: Staten har full oversikt over hvilke behov det er for barnehjemsplasser, men ikke hvilke behov det er for plasser for eldre i alders- og sykehjem!)