Gjestekommentar, 28.09.07

Til Regjeringen

Av Bjarne Kydland

Den norske Regjeringen er førsteårsak til at store prosentandeler av folket er vilt fortvilet og engstelige over ”retningen” som landet vårt nå styres etter.

Som det heter: ”Vi vet hva vi har, men vi vet ikke hva vi får.” - eller gjør vi det?

Hva har vi?

Vi har verdens fredeligst og mest velegnede Grunnlov som har gitt vårt folk en unik stilling i fellesskapet og derfor har kunnet være en stor hjelp for mange nasjoner, både materielt og åndelig. Særlig det sistnevnte kanskje.

Hva får vi?

Ja, det vet vi mer om enn vi liker å tro og tenke på. Hvordan? Ganske enkelt fordi det ”summa summarum” ikke finnes et utall retninger.

Vi har lagt og ligger helt på verdenstoppen i flere henseender og siden har vi skalaen full, fra topp til bunns. Vi kan bare tenke på Burma, i disse dager. Faktum er at uten at vi bevisst anstrenger oss og tilliks med våre forfedre streber stadig høyere så går det ganske enkelt baklengs. Nedover og nedover skalaen, og der befinner det seg mange nok. Disse tendensene er blitt overtydelige nå, den senere tid. En kappestrid om hvem som kan fremstå mest rød.

Bare to retninger

Som Jesus sa til disipler i Matt. 22, 34 ff.:

”Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på saddukeerne, samlet de seg om ham.

Og en av dem, en lovlærd, fristet ham og sa:

Mester! Hvilket bud er det største i loven?

Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av all din sjel og av all din forstand.

Dette er det største og første bud.

Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.

På disse to bud hviler hele loven og profetene.”

Alle budene er ”kokt ned” til to likestore bud. Fariseerne hadde visstnok laget seg 630 bud og muslimene har vissnok enda flere.

Slik også i politikk. Retningene kan på samme vis ”kokes ned” til denne ene formel: Streb oppover eller driv av gårde til bunns!

I den grad menneskene spotter Guds anviste retning for menneskeliv finnes bare en endestasjon.

Dette er min enkle matematikk som jeg ville dele med dere.

I den grad regjeringen lykkes med ”retningen”, kan Han som ”stoppet munnen” på saddukeerne kun love folket kaos og forbannelse. Dette fordi ”retningen” ikke er i kongruens/symmetri med Hans egen ”retning” / verdensstyre.