Gjestekommentar,
Skolen er syk
Av Bjarne
Kydland
Hele det norske samfunnet er sykt!
Øverste sats hevdes av Jon Severud, medlem av fylkesstyret i
Utdanningsforbundet Hordaland.
Når en så sentralt plassert skolemann, uten omsvøp gir norsk
skolen denne diagnosen vil forhåpentligvis de fleste forstå, i alle fall en
smule av alvoret. For skal jeg få lov å gi et mer konkret estimat på diagnosen
med navns nevnelse så er det ikke mye som skiller på at jeg satser på ”kreft og
med høy feber.”
Men det som ligger meg på hjertet er ikke skolen alene, for
er den syk da er også hele samfunnet sykt. Og det er saken. Se på statens
kirke. Den må ha diagnosen: ”Trippel-brukket rygg.”
Legg merke til klagen fra skoleansatte som ville eksperimenter
år etter år, i skolen. Noe nytt hele tiden, frem og tilbake. Dårlig lønn til
lærere og forfallende skole- og kirkebygg. Og personalet blir lite anerkjent, i
samfunnet for innsatsen de hvert år utøver for den oppvoksende slekt, og må
ofte nøye seg med u-utdannet assistanse / avløsere.
Med slike diagnoser står bare ”dødsdiagnosen” igjen og venter.
Disse sykdomsbeskrivelsene med diagnose har vært gjengangere
i blader og aviser, i TV og radio i årevis nå.
Hvem er det som har ansvaret, og som verken ser eller vil
se, men heller befordre en slik utvikling? Det er selvsagt de som sitter med
initiativet i ethvert samfunn, Storting og regjering, ganske spesielt det
siste, som endog denne perioden har rent flertall. Sammenlign foster-, spebarns-
og småbarnepolitikken. 500 skoleklasser à 30 barn drepes om året, her hjemme,
og landet fylles opp av islamistiske muslimer, blant annet. Spebarna får et
minimum av kontakt med sine biologiske foreldre, og fra to-tre-årsalder går
samtlige norske barn hodestups inn i barnehager, snart med lovs tyngde. Store
deler av den eldre befolkningen, som trenger sykehjemsplass får sitte / ligge
hjemme, til belastning nettopp for den yngre og arbeidende generasjon.
I samfunnsdebatten er det også understreket hvorfor det må
gå slik. Den såkalte borgerlige side i norsk politikk har, i alle fall til en
viss grad følt seg hjemme og hentet inspirasjonen fra judeo-kristent hold, mens
venstresiden har lovet å bekjempe dette, med alle midler, og henter sin
inspirasjon fra anti-kristent, hedensk hold, som Charles Darwin (1809 – 82), Karl
Marx (1818 -83) og Vladimir Lenin (1870 – 1924). Sistnevnte momentet kommer
tydeligst frem i utsagn av Kåre Kristiansen der han påpeker ”at de som
tidligere ble ansett å være en sikkerhetsrisiko, nå er blitt garantister for
vår sikkerhet!”
Hvordan har de klart den oppgaven? Foreta deg en analyse til spørsmålet. Eller
hør hva Trygve E. Gjerde skriver: ”Gud skal ha takk og ære for at det ennå
finnes modige politikere, som Kåre Kristiansen, som våger å advare sine eldre
stortings- og regjeringskolleger mot den alvorlige fare de står i når de
motarbeider Israel og digger for Arafat. Kåre Willoch er en altfor respektabel og
dyktig politiker til at hans ettermæle skulle være at han var en åpenbar
jødehater. Dessuten har han en dyrebar sjel som nå står i en alvorlig fare ved
slutten av hans levnetsløp i og med at han legger for dagen et slikt avskyelig
hat mot jødene. Han går sosialistene en høy gang! Derfor er det en
kjærlighetsgjerning at Kåre Kristiansen advarer ham og dermed kanskje ved Guds
hjelp kan omvende ham til bedre tanker.”
Slike og lignende tanker er det å håpe at renspikka
sosialister også kan ta fangen, og ”komme til seg selv. ” (Luk.15,17)
Det som bedrives fra den sosialistiske regjering er
renspikket uansvarlig, udemokratisk og sosialistisk utopiapolitikk, nemlig
”hensynsløshet”. (j.fr. Edvard Bull, Ap) Dette er sosialistens forsøk på å
legge om ”elveleie” (les: stemmeflyten) der alle sammen blir like, det vil si
like fortumlet og forvirret og så kommer til å gi sin stemme nettopp til sin
”plageånd.”
”Vi skal bli verdens beste nasjon på alle nivå, er
refrenget, mens landet er i ferd med å ”råtne på rot,” grunnet ”politisk
korrekthet (les udugelighet) og New Age-tendenser, som da Grunnlovens
bestemmelser stod høyt i kurs var ukjente begreper. Ergo er det en hundreårig
innflytelse fra sosialistiske ”vinder” og tankegods som har ”blåst” hit, hvor
vi nå befinner oss.
Disse tankene er for lengst erkjent i det brede lag av
samfunnet, men det kan se ut til at folket sier som kjærringa: ”Tar du den, så
tar du den, så tar du den og den og den og den.”