Gjestekommentar,
MKR studerer Midtøsten
Av Oddvar Berge
Mellomkirkelig Råd (MKR) har vært på studietur i det som kalles de palestinske områder og skriver offentlig rapport fra besøk i Hebron.
Generalsekretær og assisterende generalsekretær
har hatt med seg to biskoper fra Norge samt et medlem av MKR
og en Kirkerådsdirektør forteller Vårt Land (VL)
VL kan videre fortelle at disse er rysta og sjokkerte etter opplevelsen. De vitner om ren apartheidpolitikk. Hva har de hørt og sett? Jo, at et fåtall jødiske bosettere okkuperer og kjøper toppetasjer i bygninger, der de kaster søppel og ekskrementer ned på sine palestinske naboer, og ofte blir kloakken ledet inn i palestinske butikker. En helt ensidig fremstilling.
Videre at små palestinske skolejenter blir hindret i å gå til skolen av voksne israelere. En helt ubegrunnet påstand.
Under besøket i Hebron fikk den norske delegasjonen også vite at jødiske bosettere kaster stein på, sparker og slår palestinske skolebarn. Helt ensidige og ubegrunnede påstander. Ingen forklarende elementer. Bare at Israel gjør alt galt, deres motstandere gjør alt riktig.
At et mellomkirkelig råd og en norsk samling biskoper kan få seg til å servere rapporter i denne form kan bare forklares ved erstatningsteologiens blindskap og forførerske åndsmakter.
Hebron, som er Israels eldste hovedsete, Kiryat Arba, ett av de tre stedene hvor jødene har eiendomsrett med konkret skjøte nedfelt i Bibelen, hvorfor skal det kalles palestinsk område? Dette stedet hvor en liten gruppe jøder klamrer seg fast til sin eiendomsrett med livet som innsats, hvordan skal de sikre sin eksistens? Her hvor vi har patriarkene og matriarkenes gravsted, Makpelahulen, et sted jødene får lov til å besøke kun ti dager hvert år. Hvem beklager seg på jødenes vegne over denne dyptgående urett?
I påsken 2007 fikk vi bli med jødene hit på en av disse dagene. Uten forhåndsavtale og uten spørsmål og negative opplevelser av noe slag.
Hvordan kom vi dit?
Vi måtte parkere bilen i god avstand fra byen, for så å gå inn i en av flere pansrede busser som ålte seg frem gjennom trange gater for å bringe jødene trygt frem til gravstedet som var omgitt av sikkerhetsvakter. Hvorfor? Hvem er det som forgår seg mot hvem?
Vår historie er en helt annen enn den disse kirkelige studieturdeltagerne har å fortelle. Hvem har de hatt som guide? Har de sett saken fra begge sider? Om ikke de selv vil fortelle om mer enn en side av saken, kanskje Vårt Land vil gjøre det? Og andre medier?
Ellers blir det for dumt, og det faller på sin egen urimelighet. Bare et dårlig rykte mot Israel står tilbake. Og var det det som kanskje var hele hensikten? Er det i så fall kirkelig og kristelig legitimt grunnlag for en studietur? (fet skrift, red. anm.)