Gjestekommentar,
Hvorfor blei
Jesus korsfestet mellom to røvere?
Av Oddvar
Bjorå, Evje
Dette spørsmål dukket opp for meg for få uker siden. Hvorfor
slik? Finnes det noen forklaring? Det vi imidlertid her på ingen måte må
glemme, er at Jesu lidelse, død og oppstandelse var forutsagt og planlagt av
Gud selv. Han sendte sin enbårne sønn for å frelse deg og meg fra evig
fortapelse. Dette er påskens gjennomgripende evangelium. Likevel har jeg lyst
til å dele noen menneskelige tanker, spørsmål, med dere kristne lesere.
Vi må tilbake til den intensitet den gangs biskoper -,
yppersteprestene og skriftlærde, hadde bygget opp for å få denne
”vranglæreren”, Jesus, av vegen/uskadeliggjort. Han overgikk dem i
Bibeltroskap. Dessuten pirket Han bort i deres autoritet og praksis. Nå endelig
hadde de fått en avtale med Judas, som innside informant. Han hadde lovet å
vise dem hvor de kunne finne Jesus om natten og arrestere Han:
1. En
unik mulighet for å pågripe Jesus ubemerket i ly av mørket mens de fleste sov.
Det fantes kun fakler til lys.
2. De
var smertelig klar over at dette var en sjelden og etterlengtet mulighet.
Kanskje eneste anledning.
3. De
visste samtidig at det var ulovlig å holde rettsmøte og avsi dom om natten.
4. De
visste at dagen etter var beredelsesdagen 14. nisan.
5. De
visste at ingen måtte henge på korset dagen etter beredelsesdagen, på den
storhellige sabbaten.
6. De
visste da at alle tre måtte tas ned av korsene samme dag.
7. De
visste at det var liten sannsynlighet at de korsfestede ville dø innen den tid.
De måtte i så fall drepes for hånd.
8. Nattens
forbud for rettergang til tross. Intet i verden skulle få ødelegge denne
sjansen, koste hva det koste ville.
Da folk våknet i solrenningen om morgenen 14. nisan, hadde Jesus allerede fått sin dødsdom og ble ført på
vei til Golgata for å bli korsfestet, under stort
opptog. Allerede i 3. time hadde de hengt Han på korset, kanskje mindre enn
seks timer etter arrestasjonen. Seieren var innen rekkevidde. Nå var det bare å
vente på at Han skulle dø - eller drepes.
Min personlige, menneskelige, tanke er da at, for å trekke
oppmerksomheten bort fra denne gjennomført ulovlige standrett(?) og
henrettelse, tar de så frem to røvere og korsfester dem rundt(?) Jesus. Blant
røvere og oppviglere skulle Han korsfestes. Han hadde endog påberopte seg å være
Jødenes konge. Så hovmodige var ikke engang de to røverne. Her mente de trolig
å ha funnet en best mulig avledningsmanøver(?), for sin
lovløshet. Nettopp derfor.
Men dette skjedde for at Guds frelsesløfte skulle oppfylles.
Beredelsesdagen, da påskelammet skulle ofres til minne om utgangen fra Egypt,
skulle Jesus ofres til vår utfrielse fra evig fortapelse. Se der Guds lam som
bærer verdens synd.
Så må jeg få lov å tilføye:
Nettopp her i den store viraken og kaoset er det at Jesus i
sin lidelse og i dypeste fornedrelse viser hvorfor Han kom til verden. ”For så
elsket Gud verden -”. En av de to røverne får se den uskyldige Jesus som
kongenes konge og synderes venn. Han som til sin fortvilelse må erkjenne at han
har syndet og forspilt sin mulighet til frelse og evig liv. Likevel tar han mot
til seg og spør Jesus om å komme han i hu når Han kommer til sitt rike. Da er
det en døende Jesus som i smerte, ensomhet og nød viser han/oss noe som får alt
annet til å blekne. Sin omsorg og gjennomgripende tilgivelse. En ydmyk,
angrende synder blir så visst ikke vist bort. Røveren som hang på korset for
sin ondskap og egoisme, får i ett nu høre at han får slå følge med Jesus til
Paradis. Kongenes konge og synderes venn. Fullstendig ufortjent. Fullstendig
tilgitt.
Fremdeles lyder kallet fra påskens lidelse, død,
oppstandelse og fullstendige seier over satans makt: Kom, for alt er ferdig!