Av Bjarne Kydland

Slik jeg ser det holder det her på å danne seg et markant mønster, i takt med at, den egentlige Venstresiden blir mer og mer signalrød (les: rødglødende). Denne tendensen står igjen helt i stil med islamske tendenser og interesser. Se for eksempel dagens utgave (31.08.07) av Bergens Tidende. Avisens lederskribent og Kåre Willoch kappes om å støtte hverandre, og ingen må være i tvil om at deres ønske om sluttresultat er kongruente/sammenfallende med Hamas og PLO (islamsk terrorisme) hva gjelder Israel. Og støtter du Amerika da er du ”Bush-puddel”. Støtter du ”de rødglødende” da er du ”Politisk korrekt.” –altså ansett som en forstandig og fremadstormende mann/kvinne.

Vår såkalte høyreside eller borgelige side/partier er slett ikke uaffisert (er fascinert) av den røde agitasjonen, og vi får altså markante venstrefløyer på høyresiden som antydet i overskriften. ”Trojanske hester”, som i gitte tilfeller går til heftige angrep på sine egne, slik som det nå tydelig gir seg utslag omkring Dagfinn Høybråten, som har sett og forstått at, skal partiet tjene partifedrenes opprinnelige intensjoner da må Bondevik-linjen/fløyen forkastes ”med hud og hår.”

Inn i en slik situasjon er det den eneste redelige og eneste farbare vei at konstellasjonene organiserer seg i et to-partisystem, hvor trojanske hester blir ”tjoret” til den siden hvor sympatien ligger.

Den små-floraen vi har sett til denne dag er gått ut på dato og er mye lettere å plukke fra hverandre, parti for parti. Venstresiden disponerer svære beløp og kan ha en agent og en konsulent på hver ”tue.” Tenk også på sympatien til hovedtyngden (70 – 80 %) av norske journalister. (Frank Rossavik i BT 30.08.07)

Dette siste ser vi ikke minst hva gjelder Kristelig Folkeparti, som unnfanget den geniale ide at gir vi bare sekularismen lillefingen, så trodde de at stemmetallet skulle fyke til værs. (”Sic transit gloria mundi”.)

For det er sikkert: Venstresiden vil heretter uansett kjøre for fulle mugger rett inn i ”Rødehavet.” Hva slags valg forresten skulle de nå ha? En sementblanding er bare myk inntil en viss tid, og siden blir den steinhard.

Sentrum-venstre, som egentlig er røde bør ta konsekvensen av muldvarparbeidet og heller tone flagg, jo før jo heller. Disse har sympatien liggende mot rød side (rødehavet) og er en klamp om Sentrumsfoten.

Hvilket norskt politisk parti skilter med det mest villedende navnet?

Av Bjarne Kydland

Slik jeg ser det kan det neppe råde noen tvil om at det er Arbeiderpartiet (Ap) som tar prisen i dette oppgjøret. Noe mer villedende benevnelse på et fullbyrdet sosialistisk og høyrødt parti å kalle det Arbeiderpartiet er en helt villedende reklame: ”Spesielt for arbeidere!” Det er en umulighet. I økende grad legger nå partiet sitt hovedengasjement og sin elsk an på nettopp denne rødglødende politikkversjonen, hvor for eksempel ”Fagbevegelsen” og ”arbeid” er en avledningsmanøver. Et hvert folk og parti er selvsagt sammensatt av arbeidere, så dette har aldri, og aller minst i våre dager vært en troverdig benevnelse på et parti, sosialistisk i alt sitt vesen.

Dette fungerer villedende på alt folket, men først og fremst på pampene selv. Ingen tror mer fullt og fast på at partiet er arbeidernes og fagfolkets parti. Allermest Martin Kolberg (M. K.) selv mener det. Men hva har da hatige utfall mot kollegaer i Tingsal og kommunesal mot samarbeid med faglighet å gjøre. Jeg mente det var motsatt. Selvsagt er det det.

Fenomenet har dominert partiet siden det i 1887 så dagens lys. Arbeidere, det er alle partier det, for å si det slik. Her har Raud Valallianse (RV) vært de bunn ærlige i dette henseende og benevner seg selv rett ut som: ”RØDT”.

At sjefsideologen selv, M. K. påstår at han og hans parti er norske fagpersoners og arbeideres største velgjernings- og hovedtalsmann har ingenting med realiteter å gjøre, men er ”politisk korrekt”. Hvilket fag foretrekker M. K.? Snekkere? Alle eller ingen fag? Han sier: ”Fagbevegelsen, Fagbevegelsen, Fagbevegelsen”. ”Hva er dette?”, spør PC-en min av og til?

Hvorfor denne rødglødende opptatthet av tannleger og skippere og lærere og sykepleiere og, og - - -.? Har M. K. mer bekymring for fagpersoner enn kollegene i andre partiene? Denne signalrøde gløden harmonerer ikke noe spesielt med verken fagpersoner eller anleggsarbeidere, men med helt andre og rødglødende ting. Er ikke dette samme anliggende som den røde interessen for å få alle barn stuet inn i barnehager, helst fra 2 – 3-års alder? Og dermed er det indirekte sagt: ”Skitt i de gamle!”

Kjemper ikke arbeidere og fagfolk best for egne interesser? Og hvorfor skal man nødvendigvis være rødglødende for å være ”Fagbevegelsen” til støtte og hjelp?

Jeg setter frem den påstanden at begrepene arbeider og fagperson ikke egner seg som ”ingrediens” i noe partinavn! Aller minst i et rødt parti, hvor rødfargen blir mer og mer påfallende for folk flest, og hvis solidaritet først og fremst går ut på solidaritet med seg selv eller selviskhet. (les: egen ”bevegelse”) ”Leve Toten, skitt i Norge!” Slikt må det bli dårlige arbeidsfolk og fagfolk av.

Jeg oppfordrer derfor norske arbeidere og fagpersoner: Stem på hvilket som helst parti, men hold deg langt unna partier hvis hovedinteresse og ingrediens er, ikke fag og arbeide men ”RØD” og ”RØDT” og ”politisk korrekt” ideologi. Det er samfunnsmessig sett jamgodt med ”rottegift.” og har ridd landet som en mare siden 1887.