Gjestekommentar, 22.03.07

Himmelen har makten!

Av Dag Rune Lid, www.josafat.no

Vi opplever for tiden at de som sitter med makten vil bruke sin makt til å avkristne vårt kjære fedreland. Nå er det kampen om den kristne formålsparagrafen som står for tur, og hva blir det neste?

Når det gjelder den kristne formålsparagrafen kan en gjerne få høre, at vi må få bort det kristne verdigrunnlaget. Det hevdes at dette bidrar til intoleranse i et multikulturelt samfunn hvor mange har ulik tro. Det blir gjerne hevdet at det å ha en kristen formålsparagraf, avspeiler manglende toleranse overfor de som har en annen tro. Men er det ikke nettopp toleranse som har kjennetegnet de kristne land og de kristne kulturer?

I mange land hvor en ikke har et kristent verdigrunnlag, er toleransen gjerne helt fraværende for de som har en annen tro. Argumentet om at vi må avskaffe vårt lands tusenårige kristne verdigrunnlag, fordi vi har fått mennesker til vårt land som har en annen tro, er derfor selvmotsigende.

Disse flykter gjerne fra land med manglende toleranse hvor deres meninger og synspunkt ikke blir tolerert. I vårt land, hvor vi har hatt en kristen arv, sier Bibelen at vi skal vise våre nye landsmenn toleranse og nestekjærlighet uavhengig av den tro de måtte ha. Derfor er det nettopp en kristen basis en slik formålsparagraf må ha. Det er den beste måte å skape en sann toleranse overfor de som har en annen tro!

Når kong Håkon VII kunne uttale at: ”Det eneste som kan redde verden ut av vanskelighetene og alt det onde, er å vende tilbake til gammeldags kristendom – som må gjennomsyre et folk om vår kultur skal bestå.”, tror jeg nettopp at han hadde sett hvor viktig det kristne verdigrunnlaget var for vårt norske samfunn. I møte med en global, men også forvirrende verden, trenger barna og de unge mer enn noen gang før, bevissthet om den tradisjon og den kristne arv vår kultur er bærer av.

Snur vi oss østover og ser mot de land hvor en aktivt har ryddet ut den kristne arv gjennom 70 år, ser en forferdelige frukter. Fundamentet for selv samfunnet er ødelagt, og resultatet burde ikke friste til gjentagelse. Når vi har så innlysende eksempler på langtidseffekten av å rydde ut de kristne grunnverdiene, burde vi ikke da heller prøve å lære av andres feil? Det undrer meg at en del ikke vil se disse iøynefallende konsekvensene.

Bibelen omtaler de som har makten mange steder, og hvordan de mistet sin makt. Den forteller oss også at det ikke er noe nytt under solen. Den Hellige Skrift sier:

”Det er et onde som jeg har sett under solen, et feilgrep fra den som har makten:
Dårskapen sitter i mange høye stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt. Jeg har sett tjenere ri på hester og fyrster gå til fots som tjenere. Den som graver en grav, kan falle i den.” Pred 10, 5-8

Et annet eksempel finner vi i Danielsboken. Der står det om verdensherskeren Nebukadneser. Han ville ikke vise himmelens Gud ære, men hva skjedde med han? Til slutt måtte han spise gresset på marken i sin uforstand, inntil han igjen sannet at Himmelen har makten (Dan 4, 26). Så kan en reise seg mot Gud og prøve å utrydde den kristne arv, men en dag må vi alle sanne at Himmelen har makten - om vi vil eller ei.

Den troende har derimot erfart hvor makten er, slik sangeren synger:

Veikaste barn som vender hjarta til Herren sterk,
maktar langt meir enn kjemper som lit på sitt eige verk!
Måtte me alltid minnast kvar me i verdi går,
at til Guds eige hjarta den barnlege bøni når.

Jeg tror mange har feilberegnet kraften i den barnlige bønn - også bordbønnen. Barns bønn kan nok utrette langt mer, enn myndigheter som vil fjerne den, fordi denne bønn vender seg til han som har all makt. Derfor er det også slik at de som har makten ikke får sitte med makten lenger enn Han vil, for det er fortsatt slik at Himmelen har makten!