Gjestekommentar, 26.01.07

Endre syndsbekjennelsen?

Av Oddvar Berge

Vårt Land melder 23.01.07 at noen arbeider for endring av syndsbekjennelsen i Gudstjenesten.

Jeg må få lov å stille to hovedspørsmål i den anledning. Kanskje flere.

Er det noen som kan si at de ikke har krenket Gud i tanker, ord og gjerninger?

Er det noen som aldri har kjent lysten til det onde i sitt hjerte?

Å kjenne her betyr først og fremst å ha kjennskap til, å være vitende om, å ha erfaring for at fristelsen ligger på lur, også innenfra i oss selv. Formuleringen som heter syndsbekjennelsen er en beskrivelse av mennesket etter syndefallet i Edens hage. Dersom ingen kan si imot denne bekjennelse, hvorfor så endre den?

Innfor Gud rekker det ikke med en erkjennelse generelt sett. Ordet sier: Dersom vi erkjenner og bekjenner våre synder, så er Han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene våre og renser oss fra all urettferdighet. Det er viktig at vi ikke glemmer dette, men påminnes om vår grunn til ydmykhet. Vi må heller ikke glemme at DNK taler til hele folket vårt.

For det andre vil jeg så spørre: Er det ikke viktig å tale sant om oss selv som mennesker? Er det ikke nettopp gjennom sannhetens erkjennelse vi kan bli satt fri?

Er det ikke det som er målet? Skal vi så ikke gjøre det da? Har menneskeheten forandret seg? Har Gud forandret seg?

Enkelte ting skal man vokte seg for å klusse med. Det gjelder i særlig grad muligheten for å kunne stille seg selv ransakende spørsmål. Det gjelder ikke mindre i vårt møte med Gud på en søndag formiddag.

Dette dreier seg litt om hellighet og respekt. Ta av deg skoene, for det sted du står på er hellig sa Gud til Moses. Vi tar ikke av oss skoene, men om vi presenterer oss sant og påminner hverandre om vår nærliggende skrøpelighet så er ikke det for mye å be om. Jeg tror behovet her ikke er blitt mindre enn før.