Gjestekommentar, 09.11.06

Frekkhetens nådegave

Av Bjarne Kydland

Hvor kommer den fra?

Dette er et vesentlig spørsmål, eller skal vi si ”1000-kroners-spørsmålet”, og som dukker opp igjen og igjen i den enkeltes sinn, og har likesom aldri fått sitt offisielle svar. Nei, fordi svaret regnes som et tabuanliggende. ”Untouchable!” ”Jobber” på sitt ”beste” i det dunkle mørket.

Igjen og igjen dukker det opp, spesielt i forbindelse med forhold innen religionenes domene. Og hyppigere og hyppigere i vår spesielle tid, som er en modningstid for allskens antikrefter i ondskapens tjeneste. Hvorfor?

Igjen, -dette har absolutt noe å gjøre med de siste av de siste tider. Om disse tider leser vi slik hos Paulus` 2. brev til Timoteus kapitel 3:

1.” Du skal vite at i de siste tider skal det komme vanskelige tider.

2. For da skal menneskene være selvopptatte og pengekjære, brautende, hovmodige og spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige og uten respekt for det hellige,

3. ukjærlige og uforsonende, baktalende, ubeherskede, rå og ondsinnede,

4. svikefulle, oppfarende og innbilske. De elsker nytelser høyere enn de elsker Gud.”

Dette en en forferdelig (grusom) beskrivelse, men mer og mer har jeg måttet innrømme for meg selv at dette står fullt og helt til det gudløse mennesket, i sin alminnelighet. ”Som hånd i handske.” Og dog er det, i Kristus fullt mulig å ”slippe unna” (Hebr. 2:3) ”det tomme livet dere overtok fra fedrene.” 1. Pet. 1:18.

Hvilken kategori av ”frekkhet”, av ovenstående 17 skal vi velge for nedenstående kalkulering? Jeg tenker vi holder oss til nr. 8: ”- - - uten respekt for det hellige, .”

Dette er så mye mer en forferdelig beskrivelse som den ikke går først og fremst på den alminnelige mann og kvinnes manglende respekt (for det hellige), men ”med hånden på hjerte”: Dette gjelder først og fremst kirkens egne menn. ”Kirken selv”. De går foran i forakt for det hellige.

Peter er vel inne på dette i sitt 1. brev, 4:17: ”For nå er tiden inne da dommen skal begynne, og den skal begynne med Guds hus. (”kirken selv”) Men kommer dommen over oss først, hvordan skal det da til slutt gå med dem som er ulydige mot Guds evangelium”? -eller ”uten respekt for det hellige?” Dommen vil stå i stil med ovenstående lastekatalog og blir forferdelig, som det er sagt i Bibelens siste kapitels 19. vers.

Bibelens lære er at, Gud forlanger, i hjem og kirke å bli representert av mannen som overhode. Men det vi ser nettopp nå, i de siste av de siste tider er at omtalte respekt likesom er blåst bort, ved Anti-Krist. Ved politisk sosialistmakt er kvinner langt på vei foretrukket fremfor menn som overhode for menigheten. Resultat: Vi får en løgnkirke fullt i trå med de anti-kristelige anliggender. Det er vel ingen tvil om at her brenner tampen.

Bibelen trenger en full omskriving dersom en skal få det til at kvinner, tilliks med menn (ofte foretrekkes nettopp kvinner fordi de er kvinner) kan ordineres og fungere som overhoder.

Var det nettopp en slik begynnende snik-omskriving som var på gang i og med Det Norske Bibelselskapets oversettelse av 1978?

Hør en bibelkjenner som redaktør Thoralf Gilbrant, (T.G.) i Korsets Seier, 1983 *: ”1978-oversettelsen representerer et nytt bibelsyn.” ”1978-Bibelen har selvmotsigelser.” Og videre: ”I den nye bibeloversettelsen er det gjort forandringer i teksten, slik at det oppstår selvmotsigelser og Bibelens ufeilbarlighet er tilintetgjort. Visse avsnitt i det Nye Testamentet er omskrevet slik at det får alvorlige læremessige konsekvenser. Profetier i Det Gamle Testamentet er formet eller kommentert slik at de fremstår som direkte falske profetier. (løgnprofetier, min merknad) Messianske profetier er fordunklet eller dels likefrem avskaffet. Et helt forskjellig bibelsyn ligger til grunn for 1978-bibelen, sammenlignet med 1930-bibelen.”

Det fremgår tydelig her at, mellom 1930 og 1978 er mye skjedd på området. Snudd opp ned i vår kjente verden, og vi er på alvor gått inn i de siste av de siste tider. Det var nettopp på denne tiden (1976) at Jan Benjamin Rødner skrev sin bok: ”Løgnere iblant oss,” og to år senere kom så denne løgnbibelen, vil jeg si, i trå med løgnkirken. Det var Det Norsk Bibelselskaps Forlag som stod for dette ”stikket.” Kvinne- og homsebiskoper står Staten for.

”Kirken selv” avsatte prost Asle Dingstad (A.D.) fordi han nektet å gå inn for kvinnelige prester. Nylig hørte jeg en radiosamtale mellom han og ex-biskop Sigurd Osberg, vedrørende vårt emne her. Samtalen sluttet slik: (e. minne) Osberg: ”Til det er å svare: Personlig er du overbevist om at kvinnelige prester er den rette vei å gå. På spørsmål fra en tviler ville jeg da ha understreket det. Gitt min egen mening. Hva skulle jeg ellers sagt?” A.D.: ”Din plikt var å si: ”Kirken mener!” (rettere: Bibelen lærer, min merknad)

I dag er ”kirken selv” full av sosialistiske statsbiskoper som sier: ”Jeg mener!” Hva skal disse med en Bibel? For et syns skyld, selvfølgelig. For eksempel den gamle og den nye kvinnelige biskop til Hamar, eller Gunnar Stålsett m.fl.. Av en sosialistregjering ville vi aldri fått en biskop av Thoralf Gilbrants, Carl Fr. Wisløffs eller Arthur Bergs skole. Hvorfor? De var verken sosialister eller løgnere, og kan overhode ikke representere vår kirke, synes jeg å høre fra Trond Giske.

Eller: Hør en Dagen-kronikk fra 8. april.1983: ”Kritisk lys på den nye bibeloversettelsen.” (tenk her gjerne også på ”den nye regjeringen”, min merknad) av Andreas Espensen. Han skriver slik: ”I en viss forstand er ikke denne oversettelsen (1978) (regjeringen) annet enn en eneste stor tilleggskommentar til grunnteksten. Så full er den av alskens forklaringer, omskrivinger og egne tolkninger. Ofte er det umulig å kjenne igjen grunnteksten (Grunnloven) i denne ordrikdom.” (osv)

Her ser vi altså et ”blåkopi” av det som Bibelen har talt om i de tusener av år. Nå har vi fenomenet helt utvetydig midt ”iblant oss”. Nemlig ”lovløshetens hemmelighet.” Løgn opphøyet til Sannhet og kvinnen overranger mannen, som er noe helt nytt, etter fedrenes Bibelforståelse, hvis alle var ”boksynte menn”. (Arthur Berg) Med dette er det nå definitivt slutt, slik som det kan fortone seg. (til dette siste: se 78-bibelen)

Få- eller mange.

Over har vi drøftet en del rundt ”frekkhetens nådegave” og dens agenda, og som Kristus Jesus kom for å tilintetgjøre. (Joh. 12.31; 1. Joh. 3.8 b)

Dette er også Jørgen Høgetveits anliggende i artikkelen ”Få- eller flertall for å seire i åndskampen?” (Kommentar-Avisa.no) Ofte har jeg i forbindelse med utdeling av Gideons Nytestamenter til ungdomsskoleelevene trukket frem dette temaet, idet vi understreker at Gud ikke har gjort seg avhengig av massen/mengden. En stenslynge kan gjøre forskjellen. Eller Gideons 300 mann mot fiendehæren. Eller ta lilleputtlandet selv, Israel. Israel består og blir stående idet fienden skal bli ”flerret opp.” Slik taler Den Hellige (Sak. 12.3)

* Som bibelkjenner rager T.G. på høyde med Carl Fr. Wisløff og Arthur Berg. Disse tre sprenglærde teologene gav oss en oppdatert oversettelse i 1988, fullt i trå med den eldre, av 1930. (NORSK BIBEL A/S, 1988)