Gjestekommentar,
Ex-statsministeren med
konsesjon til sosialismen.
Av Bjarne Kydland
Kjell Magne Bondevik går nå, endelig, i sin ex-tilværelse ut med klare uttalelser for det som mer og mer var hans egentlige tendenser de siste 10 - 20 årene. En hang som på ingen måte har harmonert med hans stilling som Kr.F.-mann. Egentlig har han for lengst gjort knefall for sosialismen og den såkalte ”politiske korrektheten.”
I avisen Dagen drøfter han nå blant annet Kristelig Folkepartis navn.
For det første tror ikke Bondevik at Kristelig Folkeparti
ville hatt sitt navn dersom partiet hadde blitt dannet i dag, og for det andre
tror han heller ikke at partiet ville hatt en såkalt bekjennelsesparagraf, osv.
(Se Dagen
En må derfor gå ut fra som sikkert at Bondevik er fullt ut på linje med Jens Stoltenberg og sosialismen, om at Grunnloven er et forfeilet statsdokument.
Nettopp disse anklagene har, fra flere hold vært reist mot Bondeviks KrF. Samtidig har kritikerne alltid hevdet at denne utviklingen kunne ikke ha skjedd under en Lars Korvald eller en Kåre Kristiansen. Denne utviklingen, i KrF er med andre ord en ren Bondevik-affære, en ettergivelsesaffære, med konsesjon til antikreftene.
Full konsesjon og masser av gratispoeng, til sosialistenes aldri hvilende iver og argumentasjon for at visse Grunnlovsforutsetninger er og har vært feil alltid. (jmfr. Hamas) Ført landet i ”feil retning.” (Stoltenberg) Feil retning i forhold til sosialismens hovedtese om at, ”Marxismens filosofi er materialisme,” og bare det. Det åndelige er bare biprodukter av det egentlige, som er materialismen. ”Der Mensch ist was Er isst.” Følelser er kun diffuse kjemiske reaksjoner, materialistiske sådan. (les kropslige) Av samme grunn istemmer sosialismen darwinismen. Mennesket er et ”produkt” utav dyreverdenen og apene, og etter denne erkjennelse må politikken formes/legges opp.
På denne måten klarer Bondevik egentlig å beklage at han i det hele tatt er til, og det er ikke bare partiets engasjement i det verdslige regimente som bekymrer ham. Samme sosialistiske læresetninger overtar mer og mer i det kirkelige regimentet. Her vil en innføre homsekulturen like til bispestolene. Det ene er like bra som det andre, og er materialismens ektefødte frukter.
Og dessuten forkynte Jesus kjærlighetsbudet, som det største i loven.
Denne tingenes endetilstand har Bibelen forutsagt fra første stund: Åpenbaringsbokens beskrivelse av Laodikeamenighetens tilstand, den siste av syv menighetsbeskrivelser beretter om en menighet som er såre fornøyd med seg selv, og der er ingen mangler heftende ved den. Slik bedømmer den seg selv. Mangler ingenting! (Åp. 3, 14 – 22)
Det er å håpe at de nåværende KrF-ledere tar avstand fra Bondevik-æraen (”med hatten i handa, foten skrapende i sanden”) og legger om fra sosialisme til en kristen forståelse av mennesket, skapt i Guds, ikke i apekattens bilde.
Det må vel stå klart for alle at dersom ikke sosialismen trodde på sine apekatter måtte de ha tatt Gud på alvor, og verden ville ha sett annerledes ut ”i dag”!