Film og skuespill om den hellige Gud er klare endetidstegn!

Av Trygve Einar Gjerde, 5440 Mosterhamn.

Den Herre Jesus Kristus sier om de siste tider: For falske messiaser og falske profeter skal stå frem og gjøre tegn og under for å forføre de utvalgte, om det var mulig. Mark. 13, 22.

Dette ord går til fulle i oppfyllelse i vår tid! Det ser vi ikke minst ved alle de filmer og skuespill og bedragelige lærdommer som fremstår som ”sannhet”, enda det er en djevelsk løgn!

Hvordan kan et syndig menneske ”spille” den hellige og syndefrie Jesus Kristus? Finst det større frekkhet og blasfemi? Kan vel verden bedras og forføres på en frekkere og verre måte enn dette? Guds Hellige Ord står evig fast og er alene sannheten om Gud, om menneskene, om universet og om djevelen. Dette Ord blir skammelig satt til side ved film og skuespill, i stedet etteraper en Ordet ved å fremstille Gud, menneske og djevelen etter sitt eget tykke og ved hjelp av den falne Adams ætt. Nei og nei, for en forførelse og blasfemi! Måtte Gud forbarme seg over kristenheten, at vi får den samme motbydelighet mot dette som de første kristne, som Paulus (Ef. 5, 4) og som vår reformator Luther.

Nå sier noen: Ja, men etter den siste ”Jesusfilm” så er det skjedd store ting, mennesker blir ”frelst” og de bekjenner sine synder! (og en tid etter tilbakekaller de!)

Ja, det skjer, men det er ikke på grunn av, men på tross av. Jesus sier: Salige er de som ikke ser, men dog tror! (Joh. 20, 29). Gud har alltid vendt det onde til det gode så langt det er mulig, slik at forstandstroen, som higer etter det synlige, det å se og oppleve, den kan nok ved Guds gode Hellige Ånd med tid og stunder bli ryddet bort og det blir født en sann levende tro i hjertet. Vi må dessuten også ha i våre tanker at djevelen har ikke noe imot at synderen ”skifter ham” om det bare blir på en måte slik at han ikke mister menneskets hjerte, men beholder det under løgnen og forførelsen.

Hva bør så du og jeg gjøre mot dette? For det første må vi alvorlig innfor Guds ansikt søke ved bønn og Guds Ord en klar veiledning. Dernest bør vi med all vår omgang med andre mennesker frimodig stå på Guds Ord og advare for dette bespottelige uvesen. Vi bør også bruke media, som aviser og lignende for å si imot det. Være lys og salt! Om hver kristen i Norge ikke skrev mer enn to linjer imot dette, så skulle avisene bli fulle av vitnesbyrd mot dette uvesen! Men tror du det finst så mange som er imot det blant de som bekjenner troen? Ja, det vil jeg inderlig håpe. Jeg vil si som min kjære avdøde broder i Herren, Matheus Holte, alltid sa: ”Jeg tror det vokser meget godt i Guds kirkeaker enda!” Det er heller ikke min og din sak å undersøke dette, for Gud har det alt i sin allmakts Hånd. Jeg synes at det er langt alvorligere gudstjenester både i de svenske, danske, tyske og engelske kirker enn i de norske. I byen Celle, der Johan Arndt holdt sin siste preken, er nesten alle hus i den gamle bydelen smykket med bibelvers på husveggene! Jeg tror ikke det hadde blitt tålt i Norge. Da hadde røster hevet seg i protest: Vi må ikke støte muslimene med Guds Ord på husveggene! Og biskop og prest hadde vel sagt: Guds Ord er for hellig til at man kan male det på veggen, og dessuten kan verdens barn støte seg på det! Nei, la oss pakke det inn i bomull og sølvpapir! I bomull for at det skal være mykt og behagelig, i sølvpapir for at det skal få et falskt skinn!

På Johan Arndts tid og utover, var respekten for Guds Ord i Celle så stor at de malte det på veggene, så at hvor de vendte blikket hen i denne byen, så så de Guds Ord. Det var som etter Mose befaling i 5 Mos. 6, 8 – 9! Likevel tror jeg Gud vil få den rikeste høst av sjeler i Kina, dette veldige land, der nå kristendommen under martyriet sprer seg med stor fart. Men ikke bare det at de sanne kristne i Kina utviser en så stor nidkjærhet for Guds sak, at vi neppe finner det noe annet sted på vår jord. De kristne her har i sannhet vendt tilbake til urmenigheten. Her er ikke spesielle ”barnemøter”, ”ungdomsmøter” og møter for de eldre. Nei de er alle ett, små og store sammen, og like andektige barn og ungdom som de voksne. Slik var det i den første kristenhet, også blant haugianerne i lang tid. Men i dag, hvor finner vi det i Norges land, ikke blant mange, men det finnes!

Husk det kjære venner, at alle som ved Guds nåde får komme til den salige Himmel, de skal alle være ett, der skal en ikke skille det opp i båser for barn, unge og voksne slik vi nå ser i kristenheten her til lands, og som har vært til stor skade og har nesten totalt utarmet de forskjellige organisasjoner som driver med dette ”sorteringsarbeidet”. Vi må gi barna og de unge av samme ”matfat” som vi voksne får av, men på en slik måte at barna og de unge får åndelig næring av det, ellers vil vi snart miste de unge. De vil søke til stadig mer opplevelser, underholdning, film, teater og lignende. Har de fått smaken på dette, så vil det bli vanskelig å vinne dem tilbake. Men vi ser at det også på dette område går i oppfyllelse det Frelseren sa, og som er et sikkert endetidstegn: En bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal sette seg opp mot foreldre og slå dem i hjel. Mark. 13, 13.