Matlagrene i Norge må fylles !
Vi kan tenke oss følgende korte historie:
Du bestefar - var ikke du medlem av Stortinget i 2022? Jo da gutten min. Hvorfor gjorde ikke Stortinget vedtak da som sikret den norske befolkning nok mat før krisesituasjonen kom kort tid etterpå - når alle måtte se at det var viktig? Det var jo ikke korn på lagrene våre, lite sukker og salt var lagret og ute i verden var det store kriger. Du fortale meg jo om Russland og Ukraina bestefar!? Det norske folk sultet jo i årene etterpå, var det ingen som tok ansvar bestefar? Jo det var noen røster som sa noe om dette husker jeg, men de var så svartsynte de mente vi den gang - vi trodde visst på fred som i tross gutten min, også jeg som hadde foreldre som hadde opplevd verdenskrigen.
I et
brev til de ulike stortingsgruppene datert 24. september i 2001 tar jeg opp et
tema som nevnt i historien innledningsvis.
Og i dag, i 2022,
sier vår landbruksminister fra Senterpatiet Sandra Borch til Nationen 26.02.22
mht faren for sult uten nasjonal kornlagre: ”Liten grunn til uro”.
For oversiktens skyld la oss lese
brevet i sin helhet
fra 2001 - lite er endret.:
"Til
Stortingets partigrupper 24. september 2001
Stortinget bør bevilge penger til hurtig innkjøp av korn og noen andre vitale matvarer for lagring i Norge
USA og Vesten er nå meget sannsynlig på vei inn i en større og langvarig konflikt, som kan bli virkelig stor om Israel også for alvor blir trukket inn.
Verdens børser har hanglet i flere år, og de nasjonale økonomiene i viktige land som Japan, Argentina, USA m.fl. har økonomier som svinger kraftig og er per i dag svekket.
Hjemme i Norge ser høsten i år ut til å bli våt, som også var tilfellet i 2000. Forskjellen er bare at nedbøren i år har startet ca 14 dager tidligere, enn i 2000. Kornet over store deler av bl.a. Østlandet er ikke høstet ennå. Man snakker allerede om at matkornandelen på Østlandet i år blir på 20%, 80% går til dyrefôr pga kvaliteten (i et normalår er det motsatt). Kan vi i en slik situasjon forvente at det går automatikk i at en bestilling av korn på det internasjonale markedet vil effektueres i oppfylling av våre matkornsiloer - siden vi er i en spent internasjonal politisk situasjon? Muligheten for kjøp på det internasjonale kornmarked, f.eks. Nord-Amerika, kan over natta forandres radikalt. Per i dag har vi praktisk talt ikke kornlagre rett før innhøstingen starter - det er alvorlig. Noe av dyrefôret vil kunne brukes til grøt og kanskje inneha bakekvalitet.
Ønsker man bekreftet kornsituasjonen gjengitt ovenfor kan en ta en telefon til Landbruks-departementet å få ut tallene for den nasjonale matvaresikkerheten. Før hadde vi et lovverk som skulle sikre oss 9 og 12 mnd kornlagre for både mat og dyrefôr. Nå er dette redusert til henholdsvis 3 og 6 mnd - men i praksis er det sagt at lagrene er nær tomme når høsten kommer. Det er meget alvorlig.
I denne situasjonen spiller penger en lite viktig rolle for Norge. Et enkelt regnestykke forteller oss følgende:
0.6 kg hvete gir ett brød * 3 brød i uka * 52 uker * 4.350.000 innbyggere * 4.0,-/kg mel = 1.628.600.000,- .
Grovt sett koster det samfunnet 1.6 milliard å sikre det norske folk med brød i 1 år, eksklusive andre ingredienser, transport/lagerkostnader med noe mere. For få år siden ble det sagt at verdien av kornlagrene våre var ca 1 milliard, før maling. Har vi ikke råd til dette fortjener vi å sulte - da oppfører vi oss mer tåpelig enn det skulle være grunn til.
Direktoratet for sivilt beredskap kan utdype tilleggsbehov for salt, sukker m.fl. livs vitale fødevarer. Det at vi trenger desentraliserte disellagre etc bør også taes alvorlig.
Det er nå på tide at Stortinget pålegger de rette instanser å hurtig gjøre bestillinger på bl.a. matkorn slik at vi har en viss sikkerhet for egen befolkning. Om det ikke er politisk vilje per i dag for dette, bør man bringe saken inn i spørretimen - slik at saken kommer på dagsorden (da blir det norske folk informert) og det blir gitt klare svar på at man vil prioritere dette nå. Uansett er det uansvarlig å ikke ha lagre som minst holder i 1 år."
I avisen Nationen den 26. september bekrefter styreleder i Norske Felleskjøp, Steinar Dvergsdal, mine opplysninger gitt i brevet vedr. lagersituasjonen for korn. Fagsjef Nina Strømsnes Rodem i Norske Felleskjøp sier i følge Nationen at vi sannsynligvis kan få kjøpt korn på verdensmarkedet om det finnes.
Om det finnes? Så vidt jeg vet er det kun 10 % av det produserte kornet i verden som legges ut for salg på det internasjonale markedet - det er ikke mye. Kornet er kanskje ikke tilgjenngelig den dagen det smeller skikkelig, dette blir ikke verifisert.
Som naive nordmenn skal vi legge oss på minne en bibelhistorie fra Egypt. De fleste husker drømmen om de 7 fete og de 7 magre kyrne som Farao hadde. Josef tyder denne drømmen, ved Guds hjelp, som at det først kommer 7 overflods år deretter 7 hungersnød år. Josef handlet og ba Farao samle inn nok grøde og korn i de 7 gode år og lagre til de 7 magre år. Denne handlekraften fikk stor betydning for Egypt som nasjon, med flere naboland (1. Mosebok 41).
Oljeprisen går ned - men kornprisen går opp, det er en livslov - men olje kan vi ikke ernære oss av. Når problemene melder seg skjønner mennesker hva som virkelig er en viktig ressurs. Har vi den ikke på lager, i form av korn, mel, diesel, reservedeler til traktorer etc får vi heller ikke tid til å områ oss og legge om drifta i en hel nasjon.
Norge har fremdeles en mektig nabo i øst - som, visst Midt-Østen blir trukket inn i konflikten for alvor vil måtte spre sine våpenarsenal til isfrie havner og da ligger norske isfrie fjorder faretruende nærme. Atlanterhavet kan bli stengt og vi må klare oss selv…med den maten vi har.
Den observante leser må ha skjønt hvilke ideologier som bygger ned forsvaret i Norge i vid betydning basert på allmenn verneplikt, ammunusjon, våpen, matforsyning og produksjonsapparatet for matproduksjon. De forteller oss at vi har ingen fiender lenger - mon tro om ikke fienden kanskje har flyttet innenfor landegrensene? Men det temaet skal vi la ligge denne gangen.
Lars-Arne Høgetveit
Sivilagronom