Hva gjør Ola Normann nå?

 

 

Av sivilagronom Lars-Arne Høgetveit, (Februar 2002)

 

I et tre siders brev fra Handels- og næringsdepartementet til undertegnede datert 27. desember 2001 siterer jeg litt i fra siste avsnitt. Brevet har overskriften «Tiltak for å sikre befolkningen mat i krisetider» og avsluttes slik: «Avslutningsvis vil jeg derfor vise til at situasjonen etter terrorangrepet på USA i høst har blitt fortløpende vurdert også når det gjelder matvaresituasjonen, bl.a. i samarbeid med bransjen selv. Ut fra dette er det vår oppfatning at heller ikke trusselbildet etter 11. september tilsier at forbrukerne bør bygge opp egne lagre av matvarer i hjemmene utover de varemengdene husholdningene vanligvis behøver for å møte uforutsette situasjoner.» Det skrives ellers at: «For matvareberedskap har de siste årenes forandringer i risikobildet først og fremst gjort at vi ikke lenger planlegger for langvarige forsyningskriser.» Videre: «…dimensjoneringen av matvarelagre til rene beredskapsformål er i dag basert på 30 dagers energibehov for befolkningen nord for Ofoten.» Brevet er undertegnet Statsråd Ansgar Gabrielsen. Dette skriver Statsråden som da hadde koordineringsansvaret for matvareberedskapen i Norge, i Bondevik 2 regjeringen!

Et meget alvorlig råd, siden staten ikke har skikkelige matlagre og privatperoner anbefales å ikke etablere et skikkelig matvarelager.

 

Justisminister Odd Einar Dørum hadde, etter hukommelsen, en annen vinkling på en annen henvendelse om innkjøp av bl.a. matkorn og matvareberedskap-informasjon til den norske befolkningen: «Jeg er ikke fagmann på området, men ser at du har viktige poenger.» Han oversendte videre deler av informasjonen til Direktorat for Sivilt Beredskap som er under hans ansvarsområde.

 

Grasrota i Norge bl.a. representert ved Forbrukerrådet v/ fungerende avdelingsdirektør Terje Sørensen spurte Statsministeren i et brev like før jul:

«Fra Forbrukerrådets del er vi opptatt av hvem det egentlig er som har ansvar for at befolkningen skal få tilstrekkelig med mat av god kvalitet. Skal politikken baseres på private lagre eller skal det også være en offentlig oppgave å sikre at befolkningen har tilgang på nødvendige basismatvarer?.» Vi har kanskje fått svaret fra Statsråd Gabrielsen? Forbrukerrådet er tydeligvis av den oppfatning at et lager må det uansett være.

 

Tidligere forsvarsminister Johan Jørgen Holst var på Evjemoen i Setesdalen på begynnelsen av 90-tallet og uttalte at vi (les Norge) han ingen fiender mer. Vi husker alle Neville Chamberlains utsagn om «Fred i vår tid».

 

Tidligere forsvarssjef H. Fr. Zeiner Gundersen advarte mot denne illusjonspolitikken i et

85 års intervju i Aftenposten 4.7.2000.  Han talte om "Ungdommens galskap" og  at "Jeg er redd for at dette kan gå helt galt". - "Det har innsneket seg en oppfatning blant unge om at det aldri vil bli krig igjen. Akkurat det samme sa man i 1939." "Han slutter seg ikke uten videre til den rådende oppfatning om at murens fall har endret verdensbildet og Norges posisjon i det."  Han minner om at Putin er kommet til makten og at han kommer fra den innerste kjerne i KGB.

 

Fredrik Bull Hansen skal ha uttalt: «Det er en ting man med basis i solid erfaring kan si om politikeres evne til å forutsi krig og fred, det er at de bommer stadig.»

Direktoratet for Sivilt Beredskap (Internettsidene om samfunnssikkerhet) skriver i mars 2001 - «Det er store svakheter innen sikkerhets- og beredsskapsarbeidet i Norge. Beredskapsarbeid blir ofte nedprioritert og kjennetegnes ved å være svært fragmentert.»

  

Norge har i dag praktisk talt ikke beredskapslagre av sukker, korn (i lange perioder av året), salt etc. Hadde Ola Normann visst dette og mer til hadde han neppe sovet særlig godt om natten?

 

World Watch I. Norden v/ Magnar Norderhaug skriver om korn den 21. september 2001 i Nationen - sitat: «I dag står EU, Canada, USA, Argentina og Australia for omkring 80% av verdens korneksport - De kornmengdene som et hundretalls nasjoner nå kappes om å importere. Og både når det gjelder sikre leveringer og priser, utsettes potensielle kjøpere nå for ustabilitet i markedet.»

I denne situasjonen kutter altså Norge «brannforsikringen», ved ikke å etablere skikkelige kornlagre, fordi man ikke har hatt sult på 56 år - er det strategisk lurt? Beredskapen i Norge ved en krise bygger mye på at landbruket skal kunne drive noenlunde som før hevdes det - hvilket fagfolk sier at ikke er i nærheten av realisme, slik vi er forberedt i dag.

USA og Vesten kan meget sannsynlig være på vei inn i en større og langvarig konflikt, som kan bli virkelig stor om Israel også for alvor blir trukket inn.

Verdens børser har hanglet i flere år, og de nasjonale økonomiene i viktige land som Japan, Argentina, USA m.fl. har økonomier som svinger kraftig og er per i dag svekket.

 

Det er min erfaring at «den menige mann i gata» gjør seg helt andre vurderinger av trusselbildet enn det store deler av ledelsen i Norge gjør. Det er ikke noe nytt sett i historiens lys. Det er heller ikke noe nytt at politikken ikke skifter før man ligger langt ute i hengemyra, slik at andre må rydde opp, om det er mulig.

Stortinget kan pålegge regjeringen å iverksette de helt nødvendige tiltak bl.a. med å kjøpe inn nok matkorn, sukker, salt etc (for 12 mnd forbruk - slik det var for få år siden!) til å ha på lager. Det fortelles at Norske Felleskjøp fremdeles har bra kornsiloer som kan benyttes til dette formål. Prisen er liten, og ved rullering av lagerene er dette nesten gratis.

 

Matvare beredskaps saken er på nyåret, så langt en kan se, nærmest lagt død i media og i politikken. Hvorfor? Man spurte seg også under og etter den 2. verdenskrig i Norge hvorfor så mye gikk galt? Vi fikk en del svar - og historien har en lei tendens til å gjenta seg - det er dessverre hovedregelen. Det er beklagelig at det den gangen var sentralt plasserte personer som undergravde vår nasjonale sikkerhet.

Det siste «nye» nå (febr. 2002) er at et utvalg nedsatt av Nærings- og handelsdep. og Landbruksdep.) har avlagt en rapport om at 13 kombinerte beredskaps- og distribusjonslagre med korn, mel, sukker og gjær i Nord-Norge bør legges ned. Det samme gjelder 3 gjenværende kornlagre i Sør-Norge. Til sammen skal man spare 17 millioner. Det er altså ikke store penger å spare - hvorfor gjøres det da?

 

Ønsker du tilsendt den helt nye brosjyren «Beredskapslager hjemme», som helt kort lister opp matvarer som dekker 12 mnd forbruk for 1 voksen person og hvordan de lagres - sender du et kort til undertegnede.