Hva forteller Bibelen om Skapelsens dager –
og hvor sentral er nettopp tiden?
I
Men
først en liten stubb av sunt bondevett som setter saken i fornuftens påfunn i
relieff. Handeland forteller om en solid bonde i Heddal som het Håve. Han hadde
besøk av prof. Monrad. Håve gjorde seg litt dum og spurte prof. : ”Kva er det du gjer inne i
Kristiania?” Prof. svarte at han var prof. i filosofi ved Universitetet. ”Kva er filosofi for noko”, undra
Håve. ”Det er et forsøk på å ettertenke, tenke etter de tanker som Gud har
tenkt forut”, svarte den lærde. ”Nei, er det det,”
svara Håve. ”Men hender det då ikkje at du kjem til å
tenkja slikt som Gud aldri har tenkt?”
Nettopp
slike tanker er det vi skal ta et oppgjør med i
Vi
er pålagt i 2. Kor.10,5 å rive ned visse tankebygninger fordi de brukes som
forsvar mot troen.
Ja,
hva sier Bibelen om saken – tiden og ”gap-teorien”
den bibelstridige teori som laget en kjempeåpning for menneskefornuften inn i
Bibelens autoritet og tankeverden.? De åpner for millioner av år og utviklings
tanker fra menneskets tanker. Leser en enkelt og greitt så står det at Gud
skapte på 6 dager. Den forteller i enkle og klare ordelag at ”det ble aften og
det ble
A. Og går vi til 2. Mos. kp. 20
hvor budene listes opp – så kommer det i vers 11 i forbindelse med omtalen av
sabbaten: ”For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det
som i dem er, og han hvilte på den syvende dag, derfor velsignet Herren
sabbatsdagen og helliget den.” Her er det også helt klart at det tales om
vanlige dager - men med en enorm skapermakt bak. Fra intet til et univers.
B. Og Creation
Magazine hadde i 2005 en uhyre interessant artikkel
om det hebraiske
ordet ”yom” for dag. Der slår de fast at
ingen av de ledende hebraisk kyndige ved verdens kjente universiteter mener at
”yom” i 1. Mosebok de første 11 kp. betyr noe annet enn en
vanlig dag. Dette mener dr. James Barr,
professor i hebraisk ved Oxford Universitet som selv ikke trodde at Genesis var
en sann historie. Vedkommende som skrev artikkelen, fikk seg forelagt alle
rabbineres kommentarer omkring ”yom” og 1. Mos. kp.1-11 helt tilbake til da
tempelet brant i år 70 e.Kr. Og ingen steder hadde man noen annen forståelse
enn at ”yom” betød en vanlig dag!
Hva
selve det hebraiske ordet ”yom” for dag betyr fra grunnspråket hebraisk
– skal Stein Henriksen si litt om like etter mitt innlegg. Han har
arbeidet med hebraisk og gresk hele sitt voksne liv – og bl.a. skrevet en
fullstendig glossar til GT på i alt ca. 7000 håndskrevne sider. Så vidt jeg
husker, var han den eneste som slo fast den rette forståelsen av ”yom” i den
bortimot 1 ½ års debatten vi hadde i avisene i 2003 og
2004. Det sier ikke lite om hva vi står overfor av problemer i denne kampen.
Men går Herren med - så er seieren sikret. Vi i oss selv er nulliteter – men
Herren foran nullene – gir store tall og store seire –
Han til ære oss til gavn. Og troens første artikkel
og skapertroen må gjenreises for det er i sporene av det frafallet vi ser de
store folkesynder gro opp. Når Gud er død—er allting tillatt. (Skisse over hva
som gror opp av folkesynder)
Ser vi så på hvordan Bibelen bruker dag utenom 1.
Moseb. kp. 1 finner vi at:
C. Bibelen bruker dag +
nummer 410 ganger og alltid om en helt vanlig dag
D. Bibelen bruker aften og
E. Bibelen bruker aften og
F. Bibelen bruker natt og
dag 52 ganger og der også bare i rammen av en vanlig dag.
Kilde:
Answer in Genesis - www.answersingenesis.org
Og
legg merke til at hele veien har vi en tredoblet sikring for at man skal forstå
at det dreier seg om en vanlig dag a. 24 t. (første dag, aften og
I
hele GT er ”yom” brukt i alt 2291 ganger og nesten alltid betyr det en
bokstavelig dag.
Gud
skapte også på denne måten for å demonstrere hvordan vi skulle innrette
livene våre med arbeid og hvile for ved de 7 ukedager å få den rette rytme.
Merk det hellige syvtall og sabbaten som jødenes mest høyhellige høytid. Vi har
en meget nyttig video om hvor sentral jødenes sabbatsfeiring. Det er en av
nøklene til å forstå GT og jødedommen.
Og
legg også merke til at Gud åpenbarer seg med Ord – altså i et språk som mennesket
var skapt til å forstå for at vi skal kunne kommunisere med Han og
hverandre. Da måtte skapelsesordene om tiden også være til å forstå
konkret og bokstavelig – uten tolkinger og borttolkinger.
Så
merker vi oss at om det ikke skulle være slik Bibelen forteller det –
men slik som utviklingslæren sier det - så måtte død, sykdom, torner og
lidelse komme før syndefallet ved den første Adam og dermed undergrave både
Bibelens autoritet og hele grunnlaget for frelsesverket og gjenopprettelsen ved
den andre Adam, Jesus Kristus. Gap-teoriene i
forskjellige varianter er grunnleggende og et livsfarlig kompromiss, hvor det
skapes plass til millioner av år og undergravning av Bibelens autoritet.
Hvordan
kirkefedrene forstod tiden i 1.Moseb. 1.
Fram
til 16-1700 hadde man stort sett ikke annen forståelses av skapelsen enn det
Bibelen sa. Og en sprenglærd som biskop Ussher
i England på 1600-tallet gransket dette virkelig inngående og regnet seg
tilbake til jordens skapelse og kom til omtrent samme resultater som de fleste
gamle rabbinere. Riktignok fantes det kirkefedre i riktig gammel tid som var
influert av gammel gresk filosofi som tolket skapelsesberetningen allegorisk
(billedlig) og de skapte vansker på mange områder. Vi hadde en artikkel om dette
for noen år siden i Lys av Tengesdal på NLH.
Men
kirkefedre for øvrig som for eks. Martin Luther (1483 -1546)hadde heller
ingen annen forståelse enn Bibelens bokstavelige åpenbaring. Han sa: ”Dag i
skapelsen var ordinære dager i lengde. - - - Uansett, vi avviker ikke fra
Skriftens autoritet.” AiG har noen små fine hefter om
dette som vi med tiden vil få oversatt og utgitt. Her er enda sterkere ord av
Luther. Enda et sitat av Luther om dags betydning: ”Han slo fast på sin
jordnære måte at når Moses sa noe, så mente han det. Moses kalte en spade for
en spade som Luther formulerte det. Luther spurte: Hvis vi ikke kan forstå
meningen av ordet dag, hvordan kan man da bruke ordet dager på den måten Gud
mente å bruke dem?” Men nå noen sterke ord av:
Charles
Haddon Spurgeon sier i 1877 i et oppgjør
med evolusjonslæren: ” Vi er invitert, brødre, i den største ærlighet til å
forlate våre forfedres gammeldagse tro på grunn av de
antatte vitenskapelige oppdagelser. Hva er vitenskap? Metodene som mennesket
bruker til å skjule sin uvitenhet. Det burde ikke være slik, men slik er det.
Dere skal ikke være dogmatiske i teologi, mine brødre, det er ondt; men for
vitenskapsmenn er det det korrekte. Du skal aldri
påstå noe veldig sterkt; men vitenskapsmenn kan dristig påstå det de ikke kan
bevise, og kan kreve en tro/tillit som er mye mindre troverdig enn den vi eier.
Uten tvil, du og jeg skal ta våre Bibler og forme og støpe vår tro etter den
alltid skiftende lære til de såkalte vitenskapsmenn. Hvilken dårskap!
Vet
du hva, i sporene av vitenskapsmenns marsjretning – urettmessig kalt så –
gjennom verden, finner vi eksploderte, utpipte
villfarelser og forlatte teorier. Tidligere forskere, en gang berømte, er nå
latterliggjort. Den kontinuerlige tilintetgjørelsen av falske hypoteser er
universelt beryktet. Du kan fortelle hvor de lærde har slått leir ved hjelp av
etterlatte rester av antagelser og teorier like riktig som knuste flasker.”
(omsatt av undertegnede)
Husk
også at Luther
og Calvin som var protestantismens grunnleggere,
hadde samme syn på dette vi drøfter nå i denne første time.
Glem ikke at Guds åpenbaring er en åpenbart
bok for Hans folk og ikke en lukket bok. Han har lovet å veilede oss til
hele sannheten. Hans N. Hauge understreket det så fint under et møte på
Østlandet. Presten ville nekte han å tale, men Hauge talte over J. Åp. Da han var ferdig reiste presten seg og sa et Åp. var en lukket bok som ikke en gang
hans far som var sogneprest våget å tale over. Da var Hauge på høyden,
klappet presten på aksla og sa: Den heter åpenbaringen fordi Gud har åpnet den
for oss.
Og
glem heller ikke at ved disse karenes forkynnelse og virke ble millioner frelst fra en
evig fortapelse og brakte fram samfunn med en frihet og orden og en velstand
knapt en drømmer kunne tenke seg. Deres Ord fra Skriften bar frukter! Hvilke
frukter bærer vår viten og forkynnelse? Les Kaj
Skagens ”Ørkentaler” om vitenskapens vei til atomkraften – alle stoppesteder
med dødsnavn fra madam Curies i Paris laboratorium
til Las Palmos og eksplosjonen med lys som av tusen
soler, sa Oppenheimer! Et forferdelig syn med
forferdelige konsekvenser inn i vår tid med truslene over våre hoder av
vitenskapens ypperste arbeider.
Bakgrunnstoff for å forstå hvorfor og
hvordan denne ”tidsavgrunnen” åpnet seg?
Hvorfor
og hvordan har det så skjedd at den rette forståelsen ble opphevet og omgjort
til millioner av år som da ga rom til de villeste fantasier om tilfeldig og
målløs utvikling?
For
å forstå det må vi få med oss litt bakgrunnstoff fra Europas
tidsånd på den tid da Darwin fremstod. Den
sentrale delen av tilpasningen som tiden utgjør - kommer vi tilbake til om
litt:
Darwinismen
er egentlig ikke noen ny teori. Vi finner tankene igjen i gammelt gresk
hedenskap som jeg nevnte. Dessuten dukket den opp i sporene etter det store
opprøret i Europa, den franske revolusjon (1789) og opplysningstiden (fra
1700-tallet) da Gud ble fjernet fra tenkningen og mennesket og dets fornuft ble
satt i sentrum på nye og andre fundamenter enn Skriften. Dansken Søren
Krarup har skildret dette grundig og godt i ”Det moderne sammenbrudd –
1789 – 1984” dansk Gyldendal 2001. Revolusjonens barn drepte prestene,
tvang troende i tusentall til å avsverge sin tro, vandaliserte kirker og deres
store katedraler. De restaurerte den gamle kvinneguddom Isis
med røtter ned i Egypt, Hellas og det gamle Rom. Nå gjenskapte de henne i nye
gevanter i Paris sine gater i det store folkeopprør. I 1793 ble en statue av Isis reist av revolusjonens barn utenfor det forhatte Bastillen. Så marsjerte de til den raserte katedral Notre Dame og bar guddommen med seg i form av en
skuespillerinne på tronestol i deres nasjonalfarger og kalte katedralen ”tempelet
for fornuftens gudinne” og spilte sitt teater i den nasjonale katedral.
Dette ble etter hvert til den ”høyere makts kult” over hele Frankrike og
statuer av ”ateismen” ble reist. Skrikene lød: ”Frihet, likhet og
brorskap” men ordene var røvet fra kirken hvor de lød: ”Frihet i sjelen, likhet
for Gud og brorskap mellom mennesker” som jo er noe helt annet.
Selv
om England stort sett stod i mot revolusjon og etter hvert valgte en annen og
mye bedre vei – så var tidsånden på Darwins
tid farlig, sterk og giftig med dyrking av mennesket og dets fornuft og var svanger med de nye tanke-bygninger på de fleste livsområder
mennesket lever i. Farligst var kanskje Darwins
verker som gikk til angrep på troen på Gud som livets skaper og opprettholder,
altså ”Troens første artikkel.” Darwin mistet sin tro
på sine teorier. Minnes må vi også både Sigmund Freud
(1856-1939)og Karl Marx, (1818-1883) Friedrich Nietzche
(1844-1900) m.m. fl. som preget tiden sterkt fram mot utbruddet av menneskets
ondskap i mange og store og grusomme kriger. Som Jørgen Løvland
sa det i 1914: ”Gud hjelpe, dei hev mista vitet og Vår Herre” – en meget god karakteristikk av
hva tidsånden hadde frembrakt med sin nye viten.
Hvordan
møtte så åndseliten og teologene denne farlige og åndelige destruktiv tidsånd? Tok de kampen eller
tilpasset de seg, og hvordan tilpasset de seg? Ja, det har vi en del eksempler
på både fra deres tid og senere. Vi nevner noen:
Då
prestane i 80-åra tapte den sjølvskrevne
fomannsplassen i folkeboksamlingane,
fløymde bøker med dei
nye tankar utover bygdene. Og folkehøgskulane,
som i serskilt meining var skular
for bondeungdomen, gjekk heller ikkje
heilt fri.” Så langt Handeland. ( uth. av meg)
Det var altså den danske jøden Georg Brandes som brakte disse
livsfarlige tankebygningen inn i Norden, og det var særlig den akademiske elite
i fornuftens
haller som tok imot – der hvor en ofte hyller hverandre og ikke Gud –
som ble fanget av tankene. Hybris
(hovmodet) gror og man raner ære fra Gud!
2. Ivar Welle gir oss også flere andre
eks. på hvor ødeleggende disse tankebygningene var. Vi har et eksempel fra
England som Welle forteller om i sin
Kirkehistorie bind II s.
200. Han skriver: ”Blant de omvendte i
Skottland var den unge Henry Drummond (1851-1897),
som var lærer i naturfag ved Frikirkens presteskole i Glaskow
og som sådan prestevidd. I 1873 begynte han å virke sammen med Moody. (Den ulærde, men kanskje nyere tids største
vekkelsesforkynner i USA og England, min merknad)
Han ble middelet til en stor
vekkelse i sær blant de skotske studenter, men så ble han kjent for flere bøker
bl.a. ”Naturens lov og åndens vekkelse”. I disse bøker søker han å
forene evolusjonslæren og den kristne tro. Det resulterte i at vekkelsen
falt sammen og Welle skriver: ”Og det sies at ingen
vekkelse har falt hurtigere sammen til ingenting enn hans vekkelse av de
skotske studenter. ”Naturens lov” ble meget lest også i Norge,- - -”. Så farlig var den slags forsøk. Gud
våker over sitt Ord. Skriften alene – gir resultater for den enkelte og
folkene. Skriften sier noe om ”få vise etter kjødet.”
Den kjente historikeren Halvdan
Koht forteller i sin Ibsenbiografi
om tiden da Georg Brandes bragte Darwinisme og hendensk gresk tenkning til kultureliten i Norge: ”Det var
som all gamal tru skulle rakne. . . . . Naturvitenskap og bibelkritikk vendte
våpna sine mot kristenlæra. Alt syntes samle seg om å
velte religionen som i halvanna tusen år hadde rådd i
Europa. Det var ei bryting mellom gamal og ny tru— -
- - ”.
3. Fra Norge har vi allerede sitert hva
Oskar Handeland skrev om hva som skjedde her i Norge fra 1850 og oppover. Darwins teorier sammen med marxismen og sosialismen som
også er en fornekter av ånd og tilber det materielle – altså dyrking av
skaperverket og ikke Gud – det la grunnlaget for store reisverk av
tankebygninger om mennesket som likestilt med dyr (Rom 1). Og i nyere tid i
Norge har vi en rekke eksempler på sprengkraften i disse tankene. Jeg skal ikke
si mye om det – men jeg nevner bl.a. den kjente novellisten og forfatter Kjell
Askildsen fra Mandal og kanskje også Jan Otto
Johansen. Begge har uttalt seg om saken i pressen i fjor. Askildsen – sønn av den kjente Misjonssambands- Askildsen i Mandal er nå bekjennende ateist og forteller
til A-magasinet
3. Statsråd Giske ville forby kreasjonisme undervisning og listet ekstremskoler med over
30 i tallet av våre beste friskoler som ikke ville holde utviklingslæren for
den eneste sannhet. Dessuten åpnet han høstsemesteret på Høyskolen i Agder med
å påpeke at det satt mange i viktige stillinger som var mot homofili og trengte
god undervisning og etterutdanning fordi det var så godt mot slike håpløse
forestillinger. Det minner meg om tanker om ”hjernevask” med Darwin.
Og
den helt sentrale del av denne tilpasningen var å åpne opp for en gal og
bibelstridig tankebygning om tiden Gud brukte på skapelsen av himmel og jord
med alle vekstene, dyr og mennesker. Det ga plass til mennesketanker i oposisjon til Ordet.
Utviklingslæren
trengte tid, mye tid - og fikk det - eller som en av deres folk sa det. I boken ”How life began” av Thomas Heinze sa den berømte professor ved Harvard, Georg Wald i 1995 følgende om utviklingslæren og tiden: ”Tiden
er hovedsaken i planen. Tiden som vi har å gjøre med er i størrelsesordenen
2 billioner år . . . . Når vi har så mye tid
blir det ”umulige” mulig, det mulige sannsynlig, og det sannsynlige virkelig.
En trenger bare å vente: tiden selv skaper mirakler.” Og ganske
riktig – inn i disse millioner og billioner av år bakte en så den ene merkelige
hypotese etter den andre – for verifiserte teorier kunne man selvsagt ikke
legge på bordet. Det var som Spurgeon sa allerede i
1877 – det krevde en lettvindt tro.
Ingen kan legge på bordet vitenskapelige eksperimenter for det som skal
ha skjedd i disse millioner av år, men en kan fort plassere inn noen ”mirakler”
som bortforklarer Gud.
Teologer
og andre ga
dem denne tiden med Gap-teorien. Klikker du
deg inn på Internett/Google på ”gap theory” finner du mye om hvordan denne bibelsvikten ble
skapt. Thomas Chalmers,
(1780-1847) var kanskje den første. Han hevdet at det var et langt tids gap
mellom 1. Mos. 1,1 og 1,2 og dermed var åpning gitt - og
raseringen kunne begynne. Etter han kom det en rekke mer eller mindre
fantasifulle tanker som plasserte seg inne i dette gap av millioner av år som
prøvde å harmonisere Bibelen med mennesketanker. Men det hadde også vært folk
før Chalmers som allerede på 15-1600-tallet hadde
vært inne på slike mennesketanker.
Selv
om vi etter det vi har fremholdt, ikke finner noe fotfeste eller bekreftelse i
hebraisk eller for eksempel 2. Mosebok 20, 11 hvor det står: - ”For i seks
dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han
hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget
den.” fortsatte man denne utviklingen.
Dag
inndelingen i Skapelsen finner du 1 Mos. 1, 14b, ”Og de
skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år ”, ga heller
ikke rom for mer tid enn det som stod der.
Vår begrunnelse for at det er slik – er fordi ”det står skrevet og
det står atter skrevet”, men vi arbeider også videre med de vitenskapelige
hypoteser – tankebygninger – som reiser seg mot kunnskapen om Gud - fordi Gud
pålegger oss å rive dem ned i 2. Kor.10,5 – slik at de ikke fortsatt skal
korrumpere Skriften, angripe troen og ruinere våre nasjoner med sin
humanisme—menneskeverk. Bibelens autoritet skal stå urokket også på dette
fundamentale område og motbevise den forkvaklede vitenskap som W.Churchill omtalte nazistens
forskning. Det skjedde i løpet av 6 dager, fordi slik står det. Derfor er
det av interesse at det finnes en mengde naturvitenskapelige funn som sier at Bibelens
Ord stemmer. Masse andre fakta omkring døde dyr og fossillæren tilsier heller
ikke lang tid – men kort og akutt katastrofe som Bibelens syndeflod kunne skape
fossiler. Alle deres tidsberegninger er for øvrig fulle av feil. Og et stort
gode er det at man i alle fall i den angloamerikanske verden får fram bibeltro
og skarpskodde vitenskapsmenn som river disse tankebygningene som reiser seg
mot Guds verk så det er en fryd. Og galluper forteller oss at i USA tror 61
% av befolkningen at Gud skapte på 6 vanlige dager og at jorden er snaut 6000
år. En stor prosent av britene tror også
som det står skrevet.
Morris uttalte - etter minnet -
til Aftenposten i fjor at først ignorerte motstanderne oss, så stengte de oss
ute, så skrev de litt iltert imot oss og nå er de rasende på oss. Vi gjør
fremskritt! Vi er i ferd med å oppleve det samme i Norge! Men la oss huske Luthers
ord: ”Hvor Kristus er – der går Han alltid mot strømmen.”
Men
her ga altså undervisningsvesenet på alle nivåer etter – helt ned i barnehager
og TV- Norge og opp på Universitets- og høyskolenivå – og teologene begynte å
operere med en rekke tolkinger om at Bibelen ikke mente i begynnelsen
når Jesus granngivelig sa det. Man måtte altså få til en forståelse av tekstene
som sa at det var et stort rom av tid – helst billioner av år som den forgudede
fornuften og vitenskapen trengte. (Det ordnet man som vi har sett med div ”gapteorier” i
1. Moseb. 1 - - - og så sa man at ”yom” ikke betød dag i vanlig forstand – men måtte bety lange
perioder.) Det er med sorg jeg sier at de aller fleste teologer og mange andre
troende ga etter her og spredte denne falske tanke og kunnskap – imot Bibelens
Ord og autoritet – inn i barn og ungdom som etter hvert skulle få viktige og
toneangivende stillinger i vårt samfunn.
Det
fikk enorme konsekvenser inn å våre vestlige samfunn også i Norge med
ruinerende effekt i menighet og samfunn – og sluttspillet ser vi i dag med
fruktene av Darwinismen i lovgivning og kirkekamp.
Slik
går det altså når man sier at Bibelen ikke får beholde sin absolutte autoritet
i ”den hele Skrift” og man sier at den ikke er noen lærebok i naturvitenskap – altså
at Skaperen ikke har greie på skaperverket sitt når Han har åpenbart det
i Sitt eget Ord for oss i forståelige Ord. Der Ordet og vitenskapene
kolliderer med forklaringen av de samme fenomen og saker i skaperverket – er
det alle grunn til å regne Ordet for Sannhet – og arbeide videre med de
vitenskapelige forklaringer inntil man forstår hvorfor Bibelen hadde rett. La
oss ikke glemme: ”En tanke som i hjertet kom og som man litt lot råde,
ofte har gjort sjelen tom på Guds dyre nåde.” Vokt dere for fariseernes og de
skriftlærdes surdeig sa Jesus en gang til sine. Og vi har mang en gang
sitert og sunget: ”Vår formørkede forstand kan jo ikke sannhet kjenne.
Uten din den gode ånd, vil sitt lys i oss opptenne. Godt å tenke, tale,
gjøre. Dertil må din ånd oss føre.” Det gjelder den hele Skrift—som er
innblest av Gud.
Skriften alene – Luthers Ord – bygde Norge. Bare tanker, utviklet på basis av Skriften – kan gjenreise Norge om Gud gir tid. En dag sier nemlig Skriften – skal engelen komme ned fra himmelen og sette en fot på jorden og en på havet og forkynne: det er ikke mer tid! Han som skapte tiden og er også Herre over den. (J.Åp. 10,5-6)
SLUTT