Strømkrisa - krise både for kristent arbeid og samfunnet ellers

 

Av cand agric Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 22.01.25
(Basert på intervju med Jørgen Høgetveit i Norge IDag)

 

- Vil du først si litt om deg selv, hvem du er og din yrkes- og tjenestemessige bakgrunn?
Jeg er utdannet fra Gjennestad, Tomb og Univ. på Ås/Nibio og kona er lege fra UiO. Vi har vært gift i 60 år og feiret diamantbryllup nylig. Vi har tre barn og 5 barnebarn. Vi er begge misjonærbarn i 3.dje generasjon fra h.h.v. Mansjuria og Kina. Jordbrukssjef i Nedre Setesdal i over 30 år. Jeg har deltatt i kommunestyret i 8 år og n.f. i skolestyret i 4 år og 2.v.m. til Stortinget 1 periode og en kort periode drevet planlegging i Tanzania, Mali og en lengre periode i Etiopia etter første sultkatastrofe. (Trist, men nå øker matutdelingen i Norge delvis p.g.a. det vi nå skal drøfte.) Div. lokalt kristent arbeid i misjonssammenheng. Sek. i Akademi for Kristen Folkeopplysning fra 1985 og gir ut bladet LYS m. Morsdagsheftet. Jeg har alltid vært interessert i kristen tenkning bl.a. om relasjon til naturressurser (Skaperverket) og samfunnsutvikling.

 

Først har jeg lyst til å minne om litt lokal historie om utnyttelse av vannets kraft/energi.
Da Hans Nielsen Hauge kom hit til Evje og Hornnes ca i 1803 og så Fennefossen, sa han til vennene sine: "Dykk må ågre med Guds gode gåvor". Så bygde de kornmølle, papirmølle og mye annet ved Fennefossen, et anlegg som ble assurert for 12 000 spesidaler og ga arbeid til
20 mann som hver søndag gikk ut og forkynte Guds Ord. Nasjonens naturressurser er gitt av Gud til folket til rett forvaltning da som nå. Natur som vi skal leve av og leve i. Vårt magre, kalde, mørke land ble etter hvert bygd ut så vi fikk lys og varme og energi til arbeidsplassene våre for produksjon av varer med en områdefordel - ikke energi til eksport og børspriser. 

 

Gud ga oss et vidunderlig land med vinter og sommer, snø og regn, høye fjell, store og små fossefall som rett forvaltet ble til stor velsignelse og det gode liv. Gradvis forstod vi og ble i stand til å utnytte Guds "gode gåvor".

Videre skal vi se litt på en hovedsak som er utviklingen og forvaltningen av denne viktige Gudgitte skaperressurs (vann energien) for det norske folk. Prof. Terje Tvedt skriver på side 320 i boka, «Norske tenkemåter» "Ca 94 % av kraftprod. i Norge kommer fra vannkraft"… " - over 99 % av strømmen er skapt av vann." s. 334. Men les selv.

Så noe om hvordan strømmen steg for steg er overtatt av krefter som tapper hus og hjem - institusjoner for velvære og enorme verdier. Særlig er vi opptatt av å berge kirker, bedehus og friskoler og de kristne hjem fra denne kostnadseksplosjonen. Strømkostnadene er sentral i driften av Norge og utgjør svært mye av kostnadene. Derfor er strømmen veldig inflasjons-drivende og driver renta opp for å holde inflasjonen under kontroll. Ryker de har nok staten både vilje og penger til å overta. Det man bør gjøre, er å få strømprisene under kontroll, men også noen ord om hvorfor ble det slik? En meget sammensatt og komplisert sak - men vi blir nødt til å forstå den om vi skal få orden på den. 

 

Utvikling av vannenergien - litt historie
Bøndene forstod etter hvert hvilken rikdom de hadde i elver og bekker. De bygde oppgangs-sager, skar materialer og eksporterte. Bygde kornmøller og malte mel i flomtider og fikk bedre mattilgang - osv.

Men tankene gikk videre og demninger ble bygd for nevnte aktiviteter og fremmet tømmer-fløting m.m. Men det tok tid før det ble strøm og den kom inn i privathusene. På Høgetveit kom den første lyspæra i 1947. Men nå skjønte man at vannet kunne magasineres ikke bare i snøen til våren - men og i større demninger - som etter hvert voks til rene innsjøer som Blåsjø, Svartevass- og Vatnedalsdammen. Enorme vannmengder til store kraftverk, alt bygd ut for skattepenger fra Agder og noe fra Vestfold. Agder med NO2 området er blant de største el-produsenter med Tonstad, Brokke I og II og flere mindre kraftverk nedover i Otra vassdraget, Norges 6. lengste elv. Energi i vannet ga oss lys, varme og energi til arbeidsplassene våre - slik over hele landet, men vel og merke: folkets eie med rimelig bra sikring i lovverket så ikke kapitalklørne fikk tak i de store folkets verdier. D. d. spratt prisen opp i 8 kr. inklusive nett-leien, melder NRK. (For øvrig skal det bemerkes at vannet i bassengene fremdeles er eid av folket - så de burde forlange god pris for vannet som gir all den verdifulle energien.) Kostprisen for å produsere 1 kWh skal være ca 12 øre.

 

- Hva påvirker strømprisen i Norge med dagens ordning?
Etter hvert forstod kapitalkreftene at strømmen kunne omgjøres til eksportvare og styres på børsene, og de fikk politikerne med seg. Hitler skal i sin tid hatt el-planer om Norges el-kraft. s. 342    i flg. "Norske tenkemåter" av prof. T. Tvedt. Terboven skal også ha ivret for saken i Oslo.

Undertegnede oppdaget en del av spillet hvor eldre karer i energibransjen advarte i store kronikker i hovedstadsaviser mot det som var på gang. Jeg fakset en del rundt til sentrale aktører i dalen på 1990 tallet - og mange sørget for å beholde eierskapet på kraftressursene over 51 % - mens Kristiansand solgte sine aksjer og satset på kultur i Kilden og senere billedgalleri i kornsiloen. Ikke særlig smart spør du meg. Så var jeg som jordbrukssjef innkalt til et større møte på Evje i 1996. De skulle ha ny stor kraftlinje (40 m bred - og godt 20 mil lang) fra Holene til Sørlandsbyene, men kartene viste streker til Tyskland og England. Og på mitt spørsmål om "de skulle til med eksport så det ble dyrere og dårligere for Ola og Kari", kom det noen "bla, bla," på tross av at jeg gjentok spørsmålet. Da visste jeg mitt, og det ble mange artikler og store intervjuer i Norge i Dag og redaktøren fulgte opp.

 

Makta rår - endog urettferdig
Nå er norsk folkeeie - strømmen - omgjort til en eksportvare - med styring fra din AMS-måler i ditt hus like til børsene i utlandet, og vi får jo-jo priser som ruinerer det meste i landet vårt. Egentlig er man ikke interessert i "strømstøtte" skapt av våre penger. Spør du meg - er det en katastrofal utvikling som selvsagt truer hus, hjem og våre kristne institusjoner, men også hele samfunnet med mye av næringslivet. Det økologiske miljøet i elver og bekker skades ved "skvalpekjøringa" osv. osv. Inflasjonen stiger og rentene deretter - igjen osv. Ikke rart at det endelig er full "fyr" i de politiske miljøene. Nå fortsetter man å hyle om mer strøm til helt urealistiske prosjekter, og den strømmen skal ikke komme fra vannkraft, men fra vindkraft i norsk utmark med store ødelagte beite- og matressurser.

 

I ferdig utbygde vannkraftverk koster det ca 0,12 kr pr. kWh å produsere - mens markedet via børsen sender prisene i været til mange kroner - og tillegg kommer en stigende nettleie - altså på folkets eiendom! Strømprisen føk i været da de to store kablene til Tyskland og England kom, og børsen ble koblet inn (pris smitte). Det har vi god dokumentasjon på. Tidligere sek. i Olje og E.dep. - Tamburstuen - uttalte seg ca slik, at om man hadde noen karer med forhandlingskraft - så kunne man reforhandle styringa av kablene ved å vise til at Norge leverer 23 % av gassen til Europa (i dag godt 30 %). Godt forhandlingskort m.a.o. Nettleie og nettselskapene bør helt avvikles i henhold til hva tidligere byråkrat i OEDep. Svein Roar Brunborg skriver om praktiseringen av Energiloven i Fædrelandsvennen, se senere.

Strømeksporten er selvsagt også en meget følsom utenrikssak selv om el-energi til Europa utgjør under 1 % av Europas forbruk - selv om det er god balansekraft. Men bakenfor alt dette ligger selvsagt integrering i Europa - selv om økonomien i Europa er på vei ned etter Merkels Energiwende (energiomstilling) – med stenging av kull- og atomkraft - satsende på sol og vind i "det grønne skiftet." Et slags Utopia vil jeg som biologisk utdannet person mene.

 

Men totalbildet av denne utviklingen er en lang og komplisert historie som startet opp sikkert før 70-åra vil jeg mene. Nevnte bok av T. Tvedt har mer om dette. Uhyre viktig er det at man brukte "legalitetsprinsippet" - for endret lovgivning - selv om man ikke tar det så nøye med lovene heller når en først har fått makt over "arvesølvet". Når det gjelder lovgivinga nevner en spesielt følgende:

 

Energiloven av 1990, § 1-2. (Formål)

"Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. Under noen korte kutt fra lovverket:

 

Avanserte måle- og styringssystem p. 4

§ 4-1.Plikt til å installere AMS. Nettselskapet skal sørge for at AMS er installert i hvert enkelt målepunkt.  Nettselskapet har ikke plikt til å installere AMS i målepunkt for sluttbrukere i lavspenningsanlegg dersom:

a. forbruket i målepunktet er lavt og forutsigbart, eller

b. installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker.

  

Lov om konsesjon for rettigheter til vannfall mv. (vannfallrettighetsloven)

Vannfallrettighetsloven, kom i 1917 for og igjen få kontroll på de norske vannressursene. Da fikk Norge også andre viktige styringslover for folket bl.a. "Industrikonsesjonsloven av 1917.
Vi leser § 1. Formål Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten. Dette skal sikres gjennom offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.

 

I tillegg kommer Forbrukerloven § 48 med regler om bl.a. kutt av strømmen (mot kranglete kunder) hvor Forbrukerrådet nylig gikk ut med beskjed om at det var forbudt å stenge strømmen om vinteren. Dette sikkert på bakgrunn av loven og det forferdelige dødsfall VG skrev om for en stund siden. Mannen frøs i hjel.

Alt dette lovverket tar hensyn til samfunnet og enkeltmennesket - i motsetning til det som skjer nå. Og nevnte jurist Brunborg som var sentral i utarbeidelsen av Energiloven av 1990/1991, skrev rett ut følgende i F.V.  at "Sørlendingenes høye strømpriser er i strid med energilovene."

 

Hovedsaken i dette vanstyret av en sentralressurs for land og folk - i nasjonalstaten Norge - er en ny virkelighets- og rettsoppfatning og nye tenkemåter - mot gamle rette tanker og holdninger om land og folk. Den går igjen på en rekke livsområder og relasjoner. Relasjonen til Gud ble kuttet i lovverket vårt i 2012 (§ 2) mot "Kong Haralds Nei". Prof. Robberstad i Justis Dep. forleste Kirkerett på MF og forklarte dem at det særegne ved Gr.l. var at den var konfesjonsbundet til "evangelisk luthersk konfesjon". Den ga basis for en helt annen virkelighetsforståelse, rettskilde, lovgivning, rettstenkning og forvaltning.   Frankfurterne har gjort en farlig og dyktig jobb, helst under radaren, i vårt samfunn. Ikke noe rart at det roter seg til i alle relasjoner hvor det skulle være en "rett frihet og orden" for å ta vare på folk og land og nasjonalstaten Norge - som fedrene så fabelaktig bygde opp for oss.

Det kan snues - om kristenfolket våkner opp i forståelsen av helheten i hva som foregår og satser på kristen tenkning og lovgivning i praksis og megen bønn, samt forkynnere som forkynner den hele Skrift. Gud har omsorg for land og folk - men Han trenger frimodige talsmenn. Aleksandr Solzjenitsyn sa: "Skal man ødelegge et folk så skal man kutte deres historiske røtter." Etter minnet. Hebreerbrevet 13, 7 "Kom i hu eders veiledere, som har talt Guds ord til eder! gi akt på utgangen av deres ferd, og efterfølg så deres tro!"

 

 

Relaterte saker
Strømmen til Ola og Kari N. og baker bedrift N. (17.12.24) "En svært viktig fakta opplysning er at det er nordmenn som eier vannet i våre magasiner FØR det går inn i kraftturbinene. Der kan Ola og Kari sette betingelser!" Les mer.

 

Glitre Nett, Elvia, Lede m.fl. driver ikke etter Loven (28.11.24) «Før energiloven kom finansierte kraftselskap hele strømnettet. Men overinvestering i kraft på 80-tallet ga tap i noen kraftselskap fordi energiloven ga lavere nasjonal kraftpris. For å unngå konkurser aksepterte departementet at strømkunder måtte betale nettleie inntil kraftverkenes økonomi bedret seg utover 90-tallet. Noen år etter 2010 var overskudd i kraftselskap blitt like stort som kostnad for norsk kraftnett fra produsent og fram til alle strømkunder. Men kundene har likevel, til i dag, fortsatt å betale en høy nettleie. Hvorfor har vi ikke nå flyttet nettleien tilbake til vannkraftprodusentene?" Les mer!