Kampen om jorda, bonden og maten

Av sivil agr. Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 11.04.2025

Undertegnede begynte i arbeid som herredsagronom, senere jordbrukssjef i tre kommuner midtsommers 1970, og det var en trivelig oppbyggingstid, men så forandret politikken seg drastisk. Senere ble en involvert i kommunalpolitikk i 8 år og 2.v.m.  til Stortinget - så en fikk rimelig bra innsikt i hva som foregikk, og jeg likte det ikke!  Oppdrag i flere afrikanske land har det også blitt - også så en sulten i Etiopia.

Etter en kraftig lærepenge under 2. v. krig - hvor ikke minst byfolk var på kanten av sult - ble det bygd opp et godt system omkrig tema Landbrukskontor, herredsagr. og jordstyre, sammensatt av bønder - hvor ikke kommunene kunne blande seg inn i de faglige vedtakene. De gikk i utskrift til Fylkeslandbrukskontoret med en rekke dyktige spesialister på div. fagområder og et Fylkeslandbruksstyre hvor våre saker ble avgjort om de ikke ble anket videre. Lite bra var det at bondeorg. gikk inn for omlegginga og Lbk. ble omstrukturert. Man har fått mer kommunalt selvstyre, men ødelagt folkestyre som T. Slungård (V.) påpekte. Nå rår kommunene med noen få utvalg, og en hører om større omdisponering av dyrka og dyrkbar jord hvor ikke landbrukssjefen blir varslet en gang. Det forteller en ting, man har liten eller ingen respekt og forståelse for mat og matjorda og faglig forvaltning. Når maten er borte, er "du ingenting" - heller ikke soldatene. Ikke glem det!

På toppen av systemet hadde Landbruksdep. også med fagfolk som det var mulig å snakke fag med. Og endelig Statens Landbrukbank, også med dyktige fagfolk. Så var det en god pott til lån, tilskudd og investeringslån, dyrking, grøfting m.m. Da kornsiloene falt ble det 1 milliard til attåtnæringer, og når potten til ordinært landbruk var tom - var det ikke mulig å få overført ei kr. fra attåtnæringspengene. Kursen var lagt!

Matlager i form av bl.a. kornsiloer for ca 12 mnd. forbruk av kraftfôr og matkorn som vi hadde før etter krigsårenes erfaring, tok slutt. Slik kvittet staten seg med mye av ansvaret for adm. av landbruket og overlot makta for arealforvatninga til alt annet enn faget. Nå hadde disse tusenvis av daa vært gode å ha, solide lagre av korn, poteter og mye mer lokal omsetning av maten som hadde tjent bonde og forbruker langt sikrere og rimeligere enn 3-4 stor kjeder og langtransport. "Kjøp hos bonden - sikre din fremtid."

Men det er jo uten videre klart at mange interesser var interessert å få kloa i jord og areal-forvaltninga generelt. Riktignok begynner en å ane krise i matfatet, så det er en viss nedgang å spore i jordødinga, men tusenvis av mål er tapt. En kar på toppen ivrer for 20 l. kanne med vann, og tørrmat for 7 dg! Ok, men hva med maten, de som produserer den med grunnlag i jord og fotosyntesen og alt annet som trengs for sikker produksjon over tid. Matsikkerheten og kornsiloen er ikke på plass enda - men det prates og planlegges. Man undres om man virkelig tror på det man sier om krise, evt. krig. Tror man det, er det mer enn merkelig at de snakker om 3 mnd. kornsiloer i stedet for de tidligere lagre til et langt mindre folk. Strømkablene og strøm-prisene som har enorm innflytelse på matproduksjon og matpriser hadde man også fått orden på om man ville. (Tamburstuen) Matpriser driver inflasjon kraftig og dermed renter som plager folk. Man undres videre: vet man noe folket ikke vet siden man handler som man gjør. Et folkestyre burde være fullt informert?

Et råd: Skaff to store skip, fyll dem med korn og kjør det ene til Vestlandet og det andre til Oslo som en midlertidig sikkerhet. Vi har - for å si det og skrive det for n`te gang, noe av verdens svakeste matberedskap! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har skrevet: "Kjøp korn nå". Og nå er det på tide. Uten mat er vi som nevnt "ingenting." Sult så jeg i Etiopia i 1974-75 og vil helst ikke se det i Norge.