Gramsci:
"Innta institusjonene" - "den dype staten"
Av sivil agr. Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 12.04.2025
"Hvor lang tid vil det ta før velgerne våkner? spør Hans
Rustad i Document
Ja, det kan en virkelig undres på - når en har lest det nedenfor
stående.
Det tar tydeligvis tid å skjønne hva som foregår i Dep.,
byråkratiet og statens indre gemakker, men i jan. 1978 skrev jeg følgende i
"Familien, staten og nye lover": Sentralt i raseringen var altså
metoden til den italienske kommunist-tenker Gramsci. Han
omtalte jeg bl.a. i foredraget ”Nå må vi våkne. Familien, staten og nye
lover.” fra jan.1978. (Kan høres på nettet)For å få ut de
ideologiske tanker om endrede relasjonstanker og menneskelivet,
anbefalte han altså å ”innta institusjonene” og ”den lange marsj
gjennom korridorene” og ”legalitets-prinsippet.” (lovgivning og
påvirkning)
Nå er det aller meste av institusjonene inntatt -
«the deep state) i Norge og Vesten, og lovverket er i årevis forandret
steg for steg. Slik skrev jeg i nevnte foredrag:
Men før vi starter opp med dette, så la meg komme med en del
generelle påstander om mål og prosessen ved formingen av de nye lovene m.m.
Dette er nemlig meget alvorlig og kan langt på vei forklare
hvorfor og hvordan det går an å snu samfunnet på hodet slik en er i ferd med å
gjøre det nå:
1. Målet er at alle livsområder skal politiseres
og under off./statlig styring i detalj helt inn i hjemmet. Konf.
Likestillingsloven som skal gjelde, men ikke håndheves i hjemmet.
Videre er målet et kollektivistisk samfunn, hvor ekteskap,
familie og foreldremyndigheten er borte. I flere sammenhenger kommer det fram
at barna ikke hører hjemmet til, men samfunnet. (Inn i hjemmet kom nå som nevnt
i 2016)
2. Metoden for å overta styringen er stort sett følgende: Et lager en
melding/ lov – så bygger en opp et ombud/ evt. annet sekretariat for
administrasjon – så bevilger en tilskuddsmidler - så styrer en ved hjelp av
lover, tilskudd og regler. (En har med andre ord oppdaget
legalitetsprinsippet og metoden til den italienske kommunistenker Gramsci og
hans stille revolusjon. (Han var en del av Frankfurtherskolen og talte om den
kulturelle revolusjon og den ”lange marsj gjennom korridorene”.) Vi husker
enda replikken til Stortingsrep. Fredheim i finansdebatten hvor han sa: ”Husk
hvilke regler som gjelder for off. støtte. ”Det gjaldt off. støtte til
Diakonhjemmet som hadde et internt oppgjør omkring abort- og Hauglinsaken. Johs
Aanderå, som vel er det en kan kalle ”far” til Kulturmeldinga sier:
”Kulturstyra må drive kulturpolitikk, ikkje berre administrere.” Dette sa han i
en artikkel jeg las for en tid tilbake, og han fortsatte med trusler om
oppløsning av kulturstyra osv. , om de ikke mer bevisst går inn for å styre
kulturen. Altså lages det band også ved kulturmidlene som det nå stadig oftere
gjøres ved statsstøtte. Og i Folkets Framtid av 8.11.-78 går det fram at en
allerede har begynt å bruke kulturmidlene som brekkstang. Det gjøres slik at de
som skal få kulturmidler, må for eks. åpne lokalene sine for tilstellinger av
alle slag, også slike som måtte bryte med ens eget livssyn.
3. Utarbeidelsen av meldingene og lovene er gått over fra å bli utført
av bredt sammensatte off. utredningskomiteer til små arbeidsgrupper av
håndplukkede medlemmer. For de som driver litt i politikken kan jeg som eks.
nevne Planleggingsloven og Kriminalmeldinga. De er ført i pennen i hovedsak av
en og to menn.
4. Hørings-fristene er uforsvarlig korte. Høringsinstansene er igjen et
håndplukket fåtall, og deres svar er ofte ensidig referert.
5. Lovene er oftest fullmaktslover som åpner for utfyllende
bestemmelser av Regjering og Dep. Jeg sammenligner en fullmaktslov med en
granat. De som har makten kan bare ta ut splinten, og granaten eksploderer til
helt uante resultater, men helt etter intensjonene til de som har makten og har
laget ”granaten”, lovene. Det bør også nevnes at en fullmaktslov er en enorm
maktutvidelse og overføring av makt fra Stortinget, som er det lovgivende
organ, til Regjering og Departement. Dette er farlig, noe jeg skal komme
tilbake til senere.
6. I tillegg er begrepene i lovene ofte diffuse i definisjonen og
derfor svært åpne for tolking, dvs, Dep. avgjørelse.
7. Lovene fremmes for Stortinget med svært korte frister. Det er
eksempel på at lovforslag er kommet til Stortinget om kvelden med krav om
komite-innstilling i løpet av en dag eller to.
For å gi en forestilling om omfang og fart i denne prosessen
kan jeg nevne at de siste fire årene (1974-1978) er det kommet 788 nye lover og
forskrifter, og flere har endatil straffebestemmelser. I sannhet, de har
oppdaget legalitetsprinsippets muligheter.
8. Tilsettelser. ”Er det en linje i de”, spurte stortingsrep.
T. Tande. Det gjorde han i
forbindelse med en tilsettelse i Justisdep. Jeg lar
spørsmålet gå videre, men vil bare nevne at han sa det i forbindelse med
tilsettelsen av Levi Fragell som informasjonssjef i Justis Dep. Jeg vil og
nevne at her sitter Kosberg som foreslo Jakob Jervell som bispekandidat, og her
sitter ekspedisjonssjef Haugestad som har forfattet Kriminalmelingen. Personlig
sek, til statsråden er en av personene bak ”Barnemeldingen.” Dette får greie
seg, selv om atskillig mer kunne vært sagt om den saken. (I 2011 påviste større
mediaoppslag at makteliten sentralt var i slekt, gift med hverandre, venner
osv. En meget uheldig ledelse i et folkestyre hvor makten skal være delt)
Men la oss bare stille det enkle spørsmålet, er det
tilfeldig, eller er det en bevisst linje i det ut fra den forannevnte
målsetting? La meg stille et motspørsmål, og så kan hver enkelt svare selv.
Er det rimelig å anta at vår øverste politiske ledelse og de forskjellige Dep.
ikke har tenkt gjennom sin politikk og arbeidsmåte? I NOU 1975/30, ”Stat og
Kirke/ Sivertsen komiteen (s. 144) står følgende: ”Staten ser det nå som sin
oppgave gjennom valgte organer og den utøvende myndighet – å styre
samfunnsutviklingen. Samfunnet omformes ut fra politiske ideer og de store
folkegruppers interesser. Lovverket blir bevisst brukt som et politisk
instrument i denne omformingen.” Dette er egentlig så klare ord, at det ikke er
rom for særlig flere spørsmål:
For å konkludere kort, så er jeg redd vi er farlig nær demokratiets
sammenbrudd, samvittighets tvang og at kommisærenes (maktforvalternes)
tid er inne. (Gerhardsen sa: Vi har makten og vi skal bruke den) Tiden er inne
for de som lever etter prinsippet: Der makten, er , er også retten. Ja jeg vet
det er hard kost, men det er ingen kristen dyd å operere med realitetsflukt og
verdensflukt. Vi skal være i verden om ikke av den. Og er det feil i fakta
eller resonnement, så får dere heller motbevise meg, og hvis det ikke er mulig,
får vi gå sammen om å vekke folk opp til kamp om de verdier som vi ikke vil
miste.
En av radikalismens store ledere, Rudi Dutschke, ropte ut
i 1968 etter at han var slått: ”Fyll, storm institusjonene”. Det er nettopp det
de har gjort helt i tråd med Gramsci.
"Hvor lang tid vil det ta før velgerne våkner?
Hans Rustad
I USA ble den dype staten og sensurkomplekset avslørt.
Derfor avsetter Trump nå utro tjenere. Han skal ikke ha noen gjentagelse av
«Russia, Russia». Men i Europa kjører propagandakrigen for fullt. Mot Trump.
Hvor lang tid vil det ta før europeerne forstår at Trump er deres beste
venn?"