Glitre Nett, Elvia, Lede m.fl. driver ikke etter Loven

Av cand agric Lars Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 28.11.24

I Fædrelandsvennen skriver tidligere byråkrat i OED, Svein Roar Brunborg som satt og formulerte Energiloven i 1990, at nettselskapene skulle vært avviklet noen år etter 2010.
De ble satt i gang, pga at noen kraftprodusenter holdt på å gå konkurs, og som et tiltak kom det nettselskaper (nettleie fra kunder) – men de skulle avvikles når konkursfaren
igjen var over og nettleien skulle flyttes tilbake til vannkraftprodusentene. Det har de ikke gjort, og det er nærliggende – slik det driftes i dag, at nettselskapene mht strømnettet
mangler hjemmel i lov for å drifte.

Brunborg skriver i sitt debattinnlegg: «Sørlendingers høye strømpris er i strid med energiloven».
Under overskriften leser vi: «Hvem eier verdien av vann i kraftmagasinene? Og hvorfor betales nasjonalt strømnett hovedsakelig av norske strømbrukere og ikke av kraftselskapenes overskudd?» Og i ingressen: «Som embetsmann i OED fra 1988 og fram til 2005 hadde jeg en helt sentral rolle i utformingen av energilovens formålsparagraf som fortsatt gjelder for norsk strømpolitikk. Men siden 2021 praktiseres kraftmarkedet med viktige avvik fra lovens forutsetning.» (Se Energilovens formålsparagraf helst til sist.)

Litt ut i artikkelen leser vi: «Verdien av vannet i kraftmagasinene er ikke regnskapsført hos kraftselskapene. Og er derfor både juridisk og økonomisk eid av det norske folk via staten. Vannet får økonomisk verdi først når strøm produseres og selges i et marked. Disse verdiene må da, i tråd med energilovens formål, forvaltes til fordel for norske innbyggere. Det skjer ikke i dag. Det er bygd strømnett mellom alle produsenter og kunder, men norske innbyggere må i dag betale det aller meste av nettkostnadene. Verdien av vann i magasiner selges i dag til en pris som gir overskudd hos produsentene, stort nok til å finansiere hele strømnettet.» (Min understrekning.)

Videre: «Da jeg skrev energiloven i 1990, var utgangspunktet at staten organiserte kraftselskapers markedsrolle. Det norske samfunnet skulle dra nytte av vår billige vannkraft gjennom vår deltagelse i internasjonal økonomi. Våre vannressurser skulle prioriteres for produksjon av strømkrevende varer for eksport. Ikke eksport av strømmen i seg selv. Bare midlertidig utveksling med andre land skulle stabilisere norsk strømpris til et gunstig nasjonalt nivå. Fra 1994 etablerte vi et tettere samarbeid med EU, men hovedstrategien i energiloven skulle ivaretas. Norsk vannkraft skulle prioritere utvikling av norsk økonomi. Dette varte helt til vi bygget ut økt eksportkapasitet til Tyskland og kabelen til England i 2021. Vann fra magasinene, eid av norske innbyggere, blir da solgt til utlandet og fører til en sterkt økt strømpris i sydlige Norge med økonomisk ulempe for norske innbyggere og næringsliv.»

SÅ KOMMER DET: «Før energiloven kom finansierte kraftselskap hele strømnettet. Men overinvestering i kraft på 80-tallet ga tap i noen kraftselskap fordi energiloven ga lavere nasjonal kraftpris. For å unngå konkurser aksepterte departementet at strømkunder måtte betale nettleie inntil kraftverkenes økonomi bedret seg utover 90-tallet. Noen år etter 2010 var overskudd i kraftselskap blitt like stort som kostnad for norsk kraftnett fra produsent og fram til alle strømkunder. Men kundene har likevel, til i dag, fortsatt å betale en høy nettleie. Hvorfor har vi ikke nå flyttet nettleien tilbake til vannkraftprodusentene? Kanskje fordi en tilpasning til EUs regler hindrer dette?» (Min uthevelse og understrek.)

Energiloven av 1990:

§ 1-2. (Formål)

"Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt."

Den neste loven vi nevner, Vannfallrettighetsloven, kom i 1917 for og igjen få kontroll på de norske vannressursene:

§ 1. Formål

Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten. Dette skal sikres gjennom offentlig eierskap på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå.

Leser du disse paragrafene i sammenheng, ser du med en gang at dagens Storting og Regjering er klart i strid med det Lovverket de skulle etterfølge. Det går ut over hundretusener av familier og bedrifter i Norge nå. Og de driver med rå internasjonalisering og demontering av Nasjonalstaten.

I dette spillet om ressursene, som tilhører vår Nasjon, våre innbyggere og bedrifter – spiller også AMS målerne i de tusen hjem en viktig rolle. Da kan landets hundretusener av hjem og bedrifter, kobles ut og inn, slik man finner det for godt ut i fra pris og behov – vurdert av andre enn dem som trenger strømmen. Det er årsaken til at nettselskapene bruker, dyre advokater og også domstolene, for at alle skal ha en slik AMS måler inne i sine hjem, inkl syke som ikke tåler en slik radiosender eller økt linjebundet spenningsstøy (skitten strøm) som de nye AMS målerne genererer.
Disse kreftene med lydige direktører med millioner i års lønn (eksempler på 4-7 mill.!), bryr seg kun om sitt mandat – som nå viser seg og ikke ha et mandat ifølge Energiloven – nettselskapene skulle vært avviklet noen år etter 2010! Og ansvaret for nettet tilbakeført til vannkraftverkene, som i dag har store inntekter som dermed selv kan drifte strømnettet. Det er altså ingen Lovhjemmel for å tappe nordmenn og norske bedrifter for penger de har skattet av og kjøre dem konkurs. Retten har snublet på Tingstedet, for man følger ikke lenger Loven, det er et anarki på området, det er lovløse tilstander.