Trettebergstuen går med tårer -

stolt av Konverteringsloven!

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 23.06.23

At Trettbergstuen var inhabil, sier hun selv at hun visste og utnevnte likevel folk til viktige stillinger flere ganger. Så det var innlysende at hun trakk seg - ellers hadde hun blitt avsatt.

Farligere for regjeringen er muligens det hun antydet om at det var en slags kultur i sammenhengen hun jobbet. Hva mente hun egentlig med det? Hvis det er riktig - kan det bli spørsmål om hva slags kultur det er og om opplæringen har vært god og om Forvaltningslovens § 6 vært skikkelig opplyst. I denne sammenheng er det vel helst "sekkebestemmelsen" men og fl. som kommer til anvendelse.
Der heter det: "Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part." Det har vært litt snakk om at en statssek. kunne foreslå. Det er feil, for loven sier: "Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan." Det kan bli et problem for Støre hvis folk i maktposisjon begynner å grave.

At Brenna slipper avgang, synes merkelig, men skulle hun også gått av, hadde vel regjeringen vaklet? Men det kan skje.  Brenna hevder at hun ikke skjønte at det hun gjorde var feil - men innrømmet det og startet opprydning - så vidt jeg har fått med meg. Saken er vel den at man forventer at en statsråd kan habilitetsreglene og alltid har dem i bakhodet. Om man kan dem eller ikke, skjønner dem eller ikke - er ikke saken. Statsråden skal kunne dem!

Linjen Støre her forsøker å trekke synes lite prinsipiell. Brenna har også utnevnt der hun var inhabil om det ikke var i samme omfang som Trettebergstuen. Det vil forundre meg om ikke regjeringen Støre faller på dette. Man kommer selvsagt til å mobilisere maksimalt på å holde regjeringen oppe - ikke minst p.g.a. det tilstundende kommune- og fylkestingsvalg. Den som lever, får se.

Forvaltningslovens § 6. (habilitetskrav).                                                                                           

En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak

1. når han selv er part i saken;
2. når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken;
3. når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part;
4. når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte;
5. når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for
1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller
2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken.

Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.

Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.                                                                                                                                       

Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete. 

Rekkevidden av annet og fjerde ledd kan fastlegges nærmere ved forskrifter som gis av Kongen.*