Profeten hadde skylda - men Gud var med han!

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 11.04.22

Vi ser det til alle tider i alle regimer at makter og myndigheter avviker steg for steg fra sannhet og rett - selvsagt fra Bibelen - men også fra naturretten. Så brukes makta til å rettferdiggjøre seg selv, skittkasting på de som prøver å stå fast på gammel velprøvd grunn og etterhvert med forfølgelse og utslettelse. Som sagt er historien full av eks. opp til denne dag, men la oss her se på oppgjøret mellom profeten Elias og Akab, en svekling av en konge og den onde dronning Jesabel som - ikke ulikt feminister i dag  som raner til seg makta.

Kong Akab skulle jo være landets leder og vokter og bruke makten med rettferdighet basert på Guds lov og profetenes tilrettevisning. Men det avvek han mer og mer fra, ikke minst i egen svakhet og en manipulerende og ondsinnet dronning Jesabel. Hun drog til landet det ene avguderi verre enn det andre, og Israel kom totalt på avveier. Bl.a. fortelles det om henne da kongen sutret fordi han ikke fikk kloa i naboens vinhage. Hun fikset det med falske anklager og misbruk av kongens stempel, naboen ble drept, og kongen fikk hagen!  Profeten Elias talte modig og frimodig  - men til liten nytte - og etterhvert vendte kongens - selvsagt inspirert av Jesabels - makt og vrede seg mot Elias og hans mange åndelig, brødre som til slutt måtte skjule seg. Det var selvsagt Elias og hans folk som hadde skylda - ikke ulikt lover og bestemmelser i dag mot de som "krenker" folk med å si det som er sant og rett, både ut fra Bibel og naturrett. De skulle selvsagt bøye seg for myndighetene som hadde makta og retten - mente de. Eller som jeg hørte en taler fortelle om en som  avsluttet talen med: "Det mener jeg - og det er rett." I sin tid hadde Norge en "landsfader" som uttrykte at "vi har makta, og vi skal bruke den". Noe om rettferdighet og god rettskilde - ble ikke nevnt - men vi vet jo at det var ideologier - tankebygg som lå i bunnen. Tanker som skulle vært revet i flg Skriften.

Så sentralt er oppgjøret mellom profeten Elias og Akab, at det ref. til det i NT, og ikke minst løftes det fram av Jesus i sin første off. tale i Nasaret.

Oppgjøret mellom sannhet og rettferdighet ved profeten Elias og den onde kong Akab med sin  femidronning med et stort hoff av avguder - kan du lese selv i 1. Kongebok.

Men vi skal avslutte med Elias`s samarbeid med Gud da han bad, og det regnet ikke på 3 år og 6 mnd. (NT. sier vi er under samme betingelser i dag!)  Selv reiste han til Sarepta og bl.a. hjalp en enke. Da fikk Akab og Jesabel noe å tenke på der de streifet landet rundt etter fòr, mat og vann - sikkert med mange stygge tanker om denne profeten som misbrukte sin makt mot dem som var i den soleklare rett til å styre etter egen vilje og rett, mente de. Noe de var kraftig advart mot å innbille seg.

Så vendte Elias tilbake. Han fikk beskjed fra Gud, men vi tar med litt mer, for det forteller hvor ille situasjonen var. Nå var dommen over og oppgjørets Karmeltime nær: "Gå og tred frem for Akab, så vil jeg sende regn over jorden. ² Og Elias gikk avsted for å trede frem for Akab. Men hungersnøden var stor i Samaria.  ³ Da kalte Akab på sin slottshøvding Obadja. Men Obadja fryktet Herren høilig;  ⁴ dengang Jesabel utryddet Herrens profeter, hadde Obadja tatt hundre profeter og skjult dem i to huler, femti mann i hver hule, og forsørget dem med brød og vann.  ⁵ Akab sa da til Obadja: Dra gjennem landet til alle kilder og bekker! Kanskje vi finner gress, så vi kan holde liv i hester og mulesler og slipper å slakte noget av buskapen.  ⁶ Så delte de landet som de skulde dra igjennem, mellem sig; Akab drog en vei for sig, og Obadja drog en annen vei for sig.  ⁷ Mens nu Obadja var på veien, fikk han se Elias som kom imot ham; han kjente ham igjen og falt ned på sitt ansikt og sa: Er det du, min herre Elias? ⁸ Han svarte: Ja, det er jeg; gå og si til din herre: Elias er her!  ⁹ Men han sa: Hvad synd har jeg gjort, siden du overgir din tjener i Akabs hånd, så han dreper mig? ¹⁰ Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke det folk eller det rike som min herre ikke har sendt bud til for å opsøke dig; og når de sa: Han er ikke her, lot han det rike og det folk sverge på at de ikke hadde funnet dig. ¹¹ Og nu sier du: Gå og si til din herre: Elias er her! ¹² Det vil gå så, at når jeg nu går fra dig, og Herrens Ånd rykker dig bort til et sted som jeg ikke vet, og jeg kommer og sier det til Akab, og han så ikke finner dig, da dreper han mig. Og din tjener har dog fryktet Herren fra ungdommen av. ¹³ Er det ikke blitt min herre fortalt hvad jeg gjorde dengang Jesabel drepte Herrens profeter? Da skjulte jeg hundre av Herrens profeter i to huler, femti mann i hver hule, og forsørget dem med brød og vann. ¹⁴ Og nu sier du: Gå og si til din herre: Elias er her! Og så dreper han mig. ¹⁵ Da sa Elias: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han hvis tjener jeg er: Idag skal jeg trede frem for ham. ¹⁶ Så gikk Obadja Akab i møte og sa det til ham; og Akab gikk Elias i møte. ¹⁷ (Så kommer det selvsagt fra kongen beksvarte samvittighet. m.m.. )Med det samme Akab fikk se Elias, sa han til ham: Er det du, du som fører ødeleggelse over Israel? (DU HAR SKYLDA. m.m.) ¹⁸ Han svarte: Jeg har ikke ført ødeleggelse over Israel, men du og din fars hus, fordi I har forlatt Herrens bud og fulgt Ba'alene. ¹⁹ Men send nu bud og la hele Israel komme sammen til mig på Karmel-fjellet og de fire hundre og femti Ba'als profeter og de fire hundre Astartes profeter som eter ved Jesabels bord! ²⁰ Så sendte Akab bud omkring blandt alle Israels barn og bød profetene komme sammen til Karmelfjellet."

Oppgjøret på Karmelfjellet med Kongen Akab - de 400 astarte- og 400 baalprestene  - ble et mektig oppgjør hvor Guds allmakt viste seg fra himmelen, og folk bekjente at "Gud! Herren, Haner gud" og vendte tilbake - mens Jesabel raste, og den utmattede profeten Elias igjen måtte flykte gjennom ørkenen - men nå til et herlig møte med sin Gud i den stille susen på Horeb og ble utrustet til nye store oppgaver.

Med litt ettertanke og i bønn er det ikke lite å hente ut fra en slik tekst  også i våre dager.