Kristenfolket og makt over barna i skolepolitikken?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 20.08.22

Norge var en nasjonalstat med kristen rettbasis i Gr.l. § 1 og 2 og med Bibelen som rettskilde. Haugianerne stod sentralt i oppbyggingen av menighet og samfunn og gikk massivt inn i Stortinget. (Ljosland, Grytten) Ettersom kristenfolket mister innflytelsen, er spørsmålet hva man da skal gjøre - og ikke minst når det gjelder våre barn og skolesituasjonen. Skal vi trekke oss ut fra det gudløse samfunnet - (Gjemme oss på Bedehuset, Aarvik), gå ut i åpen kamp med Ordet (H. N. Hauge) eller prøve å sikre oss på annen måte (små bedrifter og hjemmeundervisning). Mer om det under.

I Norge er det undervisningsplikt. Vi vil ikke ha analfabeter og en kunnskapsløs befolkning. Men hvordan skal dette skje, og hva skal barna lære. Så lenge det dreier seg om å lese, skrive og regne, er det stort sett ok - selv om skolemiljøene i dag er så kulturelt sammensatt at man kan ha sine betenkeligheter med å slippe barna inn i den delvise "mobbekulturen".

Men hva med kristenfolket i forhold til statens grunnskole og barnehager. Før het det i Grunnloven av 1814 følgende: "§ 2. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme." (I 2012 forandret til "kristen-humanisme")

Da visste vi hva som var basis, friheten var sikret gjennom "der bekjende sig til den" er forpligtede",  ikke tvunget til å oppdrage sine Børn i samme." Basis var klar, frihet sikret og barna hørte foreldrene til.

Men det var en statsskole drevet og styrt fra Storting, Kirke- og undervisningsdep. med en Skoledirektør med adm. i fylket og kommune- og skolestyrer på kommunalt nivå. Sterke institusjoner som etablerte og styrte skolene som vi overlot barna våre (sine) til. Så lenge de lot "lovene regjere - ikke menneskene" (Falsen) var det rimelig levelig for kristenfolket etter 1814 med en rekke haugianere dominerende i gjenreisning av Norge og i styr og stell.

Hva må kristenfolket gjøre i dagens situasjon?
Først av alt må forkynnelsen rustet opp og tale høyt og tydelig om den Gudgitte Skaperordning og foreldrerett og hva som er rett og gal påvirkning av barna. Uansett kan en ikke overlate barna til påvirkningen i dagens skole uten å gjøre noe med den.

Da har en tre valg: Enten gå inn i politiske organ fra foreldreråd, skolestyrer, kommunestyrer osv., eller starte friskoler hvor staten strammer til mer for å umuliggjøre oppstart og drift av friskoler, eller starte hjemmeundervisning og bygge opp små bedrifter mest mulig selvforsynt.

Som vi siterer en amerikaner (September nr. 2022 av LYS) som taler om at av barna fra kristne hjem blir ca 80 % frafalne etter første år på college. Han har to forklaringer - en kortversjon: "Overlater man barna til Cæsar, skal man ikke bli overrasket om de kommer ut som romere". Den lange og meget gode versjonen kan du lese i bladet Lys for september 2022.

Så er det selvsagt en god del - som etter erfaring med sterkt ettergivende og tilpasningsdyktige politikere mener at kristenfolket ikke skal blande seg inn i det verdslige regiment, men da glemmer de at vi er borgere av begge riker - og uansett har et klart ansvar i samfunnet og selvsagt for barna våre - men også det samfunnet vi og de og kristenfolket skal leve opp i.    
Å ha makt og bruke makt er ikke galt når man skjønner at i et godt folkestyrt samfunn skal makten være delt, (Grunnloven i Norge sier 3 delt) og makten skal brukes etter rettferdige lover (ikke u-lover) slik at en sann rett overholdes i praksis for borgerne.  Det hadde vi etter 1814 - men nå avvikles de steg for steg under et voldsomt press fra hedensk ideologi. Og så: glem ikke bønnemakten.