Klokskap eller
etterpå-klokskap? Strøm til nordmenn eller Europa?
Av sivil agronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no –
27.08.22
Etter et av mine mange innlegg siden før 2006 mot markedsutviklingens
inntreden på realverdien (ikke pengeverdien) strøm - sluttet jeg slik: "Nå
har sentralmaktene en opprydding å gjøre snarest - før folkets raseri koker
over i ellers sindige folk." Så leser vi Aftenposten 12.08.22 s. 3:
"Raseriet gnistrer som om folk sto med fingrene i stikkontakten." Hva
gjør dere da - hører på folket eller bruke makta en omgang til?
En vet ikke hvor mange ganger en har repetert at Norge
er et mørkt og kaldt land og har naturgitte fordeler - som er klokt og
godt utnyttet til å gi oss lys og varme og områdefordeler til arbeidsplassene
våre. Kablene utenlands for strøm kommenterte jeg allerede på et møte på Furuly
i Evje i 1996 da NVE m.fl. ville ha grunn for å bygge
ny 40 mil kraftlinje fra Holen til byene på Sørlandet. Da dukket karter opp med
streker til England og Tyskland, og på direktespørsmål om de skulle til med
krafteksport, så strømmen ble dyrere og dårligere til Ola og Kari - kom noe bla
bla to ganger - for jeg måtte repetere spørsmålet. Det "luktet" og
"under radaren" så jeg konkluderte: dyrere og dårligere.
Når man koblet seg til store markeder i Europa som allerede da lå langt over
norske priser - måtte dette gå galt. Det skulle ikke all verdens klokskap til å
forstå det - og så vidt jeg husker, hadde seriøse toppfolk advart mot
Reitens "Nye-energilov" i 1991. Kanskje Merkels
"Energiwende" og "det grønne skifte" også var kjent og
norsk rene vannkraft lot seg lokke av, til salg av våre realverdier og
masse penger. De hadde visst helt glemt Arne Garborgs ord om at en kunne ha
lommene fulle av penger, men tørste, fryse og sulte i hjel om det ikke var
drikke, klær og mat å få.
Selv om "blåruss" lite forstår av naturressurser, fotosyntese og
realverdier - må de styres av folk som kan det - men de er det få av i dagens
politiske rekker. Derfor får økonomer og teknokrater herje videre med folket og
dets realverdier. Bygge kabler, tømme magasinene og tvinge inn AMS målere så de
kan styre strømmen fra stueveggene til England og Tyskland, antagelig slå
av og på etter hvor mye vann det er igjen i magasinene som før skulle ha nok
til 1 1/2 års hard tørke evt. sprengkulde. Ikke er det orden på forsvar og
landbruk heller.
De "lysere" hoder i kraftbransjen synes ikke
å ha forstått mye av dette, og "Raseriet gnistrer -" fra folket som
er ranet og mister arbeidsplasser og må gå vinteren i møte i et kaldt og mørkt
land - hvor det ikke hjelper med mer penger om en fryser og sulter med bl.a.
utkobling både sentralt og i egen stue, kanskje redusert mat p.g.a. krise på
krise som nærmer seg krise-maksimering. Og etter dette kan ethvert litt opplyst
hode skjønne om det dreier seg om klokskap eller etterpåklokskap. Plusser en på
med FV`s flotte dronebilder av nedtappede magasiner,
kan reaksjonen bli kraftig til vinteren.
______________________
Tillegg
Les om vår norske historie om vannkraftens start, utvikling og betydning –
Historien begynner slik:
«Vannkrafteventyrets pionertid på slutten av 1800-tallet var preget av
kapital og spekulasjon, djerv ingeniørkunst og viktige politiske beslutninger.
Fossefall ble kjøpt, utbyggingen av kraftverk skjøt fart og lover ble vedtatt
for å sikre mest mulig nasjonal råderett over de nye rikdommene.» Les mer her hos Statkraft.
Se også historien om Ulla-Førre – Norges Kraftstabbur
Rjukan
vokser frem basert på vannkraft og kunstgjødsel er en annen viktig
historie.
Husk
også Norges nei til Tysklands ønske om norsk strøm eksport rundt 1930. Norge
skulle bruke sin nasjonale kraft til å bygge ut landet, Nasjonalstaten.