Farlig,
dødelig lydighet mot myndighetene
Av cand agric Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 07.03.22
Under viruspandemien har en
lest flere merkelige innspill for og mot å ta C-19 vaksinen - med lite eller
ikke basis i biologiske og lovmessige fakta - før man drøfter saken for eks.
teologisk. Det kan bli farlig veiledning med betydelig ansvar. Og husk på hva
Skriften sier om kroppen i 1. Korinterbrev 6, 19-20: «Eller
vet I ikke at eders legeme er et tempel for den Hellige Ånd, som bor i eder, og
som I har fra Gud, og at I ikke hører eder selv til? for I er dyrt kjøpt. Ær da Gud i eders
legeme!»
Mye av tankene er preget av blind tillit til myndighetene, ofte kombinert med
angst av den medieblåste saken - uten den høyst påkrevde informasjon om hvordan
denne vaksinen er blitt utviklet, er utprøvd og fungerer og skal brukes
innenfor et fritt samfunn. Utprøvingen er - kort sagt - under enhver kritikk av
denne helt nye metoden å lage vaksine på til bruk på mennesker - mRNA basert.
Produksjonsfirmaene har frasagt seg ansvaret for evt. skade-virkninger. Og nå
har toppsjefen i Moderna solgt seg ut av firmaet og gått under jorden. Sakte,
men sikkert avdekker elektronmikroskop innholdet i vaksinene og det synes
absolutt ikke bra. Opplysningen omkring Pfizer og deres forsøk som de
ville hemmeligholde i 75 år – der er selskapet nå dømt av en domstol i Texas
til å offentliggjøre dataene sine på 55 000 sider. Det er skremmende tall.
Heller ikke opplyser myndighet og media om at det finnes flere medisiner som
virker utmerket mot viruset, at de yngre generasjoner er lite utsatte - og at
det finnes en rekke farlige bivirkninger som det heller ikke opplyses om.
Ja, de direkte underslås - men bryter seg nå vei til offentligheten i store
internasjonale media. Dog advarsler og signalene og de løse tråder har vært
mange. Samtidig underslår myndigheten de svært viktige forebyggende tiltakene
hver enkelt kan gjøre med økt tran inntak, tilskudd av zink og vit. C m.m.
Nå reises det endog kjempemessig sak a la Nürnbergsaken mot nazitoppene etter
krigen. Tribunalet ledes av toppjurister i Tyskland, masse godt kvalifiserte
medisinere, og vitnene står i kø for i dagevis å avlegge sin forklaring på både
bivirkninger og måten PCR er brukt på for verifisering av viruset.
Hvis man følger
skikkelig med - og har en nødvendig biologisk og politisk bakgrunn - må en
først spørre om det er grunn for å legge bort det meste av ens kritiske sans i
møte med viruset, dens vaksine - når en kjenner til mye av det andre som
foregår i verdens- og norske sykehus av fosterdrap, håpløse operasjoner, osv.
Man aner at den påståtte tillit- og dugnadsånd det tales om fra myndighetenes
side - mer har med å få fram ettergivenhet hos pasientene som ikke våger annet
fordi man kan for lite og overfor de som man er så bunnløst avhengige av.
Rent ille
blir det når man begynner å bruke Skriften med liten eller ikke innsikt i hva
som er godt og ondt, rett og galt i virkelighetenes verden - det som myndighetene maner evt. presser en til
og eller direkte truer. En merker seg - i en parentes - at en rekke
toppjurister sentralt har avlevert mange ryddige artikler om at her kan det
endog dreie seg om brudd på Grunnloven og Menneskerettene fra myndighetenes
side.
Men uten smålig hensyn
henter en fram Paulus som dokumentasjon for at det er rett - ja både en
kristenplikt og solidaritet med menneskeheten å la seg vaksinere. Det som da
brukes, er dette fra Romerbrevet 13, 1 ff: "Hver sjel
være lydig mot de foresatte øvrigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud,
men de som er, de er innsatt av Gud, så at den
som setter sig imot øvrigheten, står Guds ordning imot; men de som står imot,
skal få sin dom. For de styrende er
ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde."
Men en
merker seg at den understrekte linjen sløyfes, og dernest legges all vekt på
lydighet mot øvrigheten - uten at man har forstått at her er man inne i
farlig internasjonal stor-politikk og store finanskrefter å gjøre. Ikke vil
man høre etter heller. Media og det politiske trykket blir
for hardt. Man
reagerer ofte med sinne og følerier - i stedet for å legge etterprøvd
informasjon og fakta på fakta - som etter hvert gir en viss oversikt og grunnlag
for et rett personlig fritt valg. At ondskapen kan komme ad flere veier -
synes vanskelig å oppfatte - særlig når den kommer fra folk en er avhengig av
og har tillit til og som oftest selv tror at de er ute i godt ærend - og
kanskje er presset innad i etaten. Den dyrebare friheten presses i bakgrunnen
sammen med den kritiske sans - i stedet for at man rygger noen skritt tilbake
for å orientere seg grundig og tenke seg om for selvstendig valg.
For det første har man ikke gjort hjemmeleksa si. For det
andre har man ansvar for den veiledning man gir andre - jo større
autoritet man har. For det tredje er nevnte bruk av Skriften overfladisk
og farlig og kan føre til uopprettelige skader. For det fjerde må
man være obs på at om ikke alt for lenge, kan det komme en oppgjørets dag -
etter hvert som sannheten om denne nye, lite utprøvde vaksinen med uhyggelige
bivirkninger kommer for dagen og etter hvert kommer inn i rettsapparatet. Det
kommer ikke til å nytte å skjule seg bak at "man handlet etter
ordre" eller man visste ikke bedre osv. Det har vært prøvd før med dårlig
resultat.
Man kunne
rustet seg med bl.a. A. Øverlands ord: "Du sier det kan ikke være
sant. Så onde kan ikke mennesker være, det fins da vel skikkelige folk i blant.
Bror du har ennu meget å lære." Eller man kunne rustet seg med Ronald
Fangen fra trettiårene: ”Publikum interesserte
seg ikke for den såkalte ”storpolitikken”. Og aller minst var folk lysten på å
se sammenhengen mellom storpolitikken og vår tids livsanskuelseskamp, hele vår
åndelige situasjon. Selv mangfoldige kristne var blinde her,
hvor våkne, ivrige og skarpsindige de ellers kunne være." Boken han
skrev ”Kristendommen og vår tid” (Gyldendal Forlag 1938), solgte dårlig,
men ble øyeblikkelig beslaglagt av nazistene.” Ideologene skjønte hva han
talte og skrev og satte han på Møllergt. 19 øyeblikkelig.
I.o.m. alt det som skjer av ideologiske uhyrligheter i samtiden som godt
kan måle seg med nasjonal-sosialismen o.a. -ismer og ideer som steilt fornekter
den judeo-kristne arven som bygde Norge, kan man godt repetere "Kirkens
Grunn" fra den tid da man var farlig truet - men hadde modige lekfolk og
prester som ville folket vel og sa Nei til å lyde øvrigheten.
Avslutningsvis
bare en liten smakebit, fra Kirkens Grunn, om Nei på flere livsområder: "Kirken
vilde sviktet sin forpliktelse på det kristne opdrageransvar om den rolig så på
at en verdslig øvrighet organiserer en moralsk barne- og folkeopdragelse,
uavhengig av kristent syn. Foreldre og lærere må ikke søkes drevet til i strid
med sin samvittighet å utlevere barna til opdragere som vil "revolusjonere
deres sinn" og innføre dem i en "ny livsanskuelse" som kjennes
fremmed i forhold til kristendommen." De siterer Skriften: "Du skal elske din
næste som dig selv. Kjærligheten gjør ikke næsten noget ondt; derfor er kjærligheten
lovens opfyllelse." (Unødvendig vaksinering av små barn og woke-kultur i
skolebøker m.m. gir grunn til grundig ettertanke.)
Litt til: "En rett øvrighet er en Guds nåde og gave
og vi erklærer med apostelen at vi for samvittighetens skyld plikter å lyde en
slik øvrighet i alle timelige ting. Men de ord: for samvittighetens skyld
betyr at det er for Guds skyld vi lyder øvrigheten og at vi derfor skal lyde
Gud mer enn mennesker. - Apostelen klargjør hva den rette øvrighet skal kjennes
på. Den rette øvrighet kjennes på at den ikke er til redsel for den gode
gjerning men for den onde gjerning. (Romerbrevet 13, 3.)
Dersom altså øvrigheten blir til redsel for sjelene
når de følger Guds vei, da er den ikke lenger en øvrighet etter Guds vilje, og
da er det kirkens plikt for Gud og mennesker å la en slik øvrighet høre Sannhetens
ord. Som skriften sier: "Menneskesønn, jeg har satt deg til vekter, og
når du hører et ord av min munn, da skal du advare dem". (Esekiel 3,17
fg.) Biskop Berggrav reiste Østlandet rundt i ca 1940 og talte om
"Når kusken blir gal" med dette ordet fra Martin Luther. På tide å ta
denne kunnskapen fram igjen.
Etterord: En kristen professor ved Inst. for Husdyrfag på NLH (med fagfelt genetikk og
avslære), i dag NMBU, kalte vårt arvestoff – altså DNAet - for Guds bumerke. Da
blir det underlig å bivåne det som både vaksineprodusenter og andre fagfolk
sier om flere av Covid vaksinene (mRNA) som er mest brukt – de er utformet som
genterapi.