Apologetikk blir populært?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 08.11.22

Overskriften bringes til torgs fra en organisasjon som har tatt opp arbeidet med kristendomsforsvar. Etter min mening noe halvveis - og da kan man kanskje bli populær - men den dagen man tar den hele Skrift på alvor - er det slutt på populariteten - det har jeg fått oppleve ved flere anledninger, med alt fra latterliggjøring til direkte off. utskjelling. Ok., saken og sannheten omkommer ikke av det. Men blir man "populær", vandrer man nok ikke sammen med Jesus og Paulus - de fikk gjennomgå av "eliten".

La meg minne om en viktig ting i disse "faktasjekktider",  sjekkere som ingen korrektur har. Kritisk betyr å bedømme. Det gjorde Berøamenigheten som var av et edlere sinn, tok imot med vennlighet, men sjekket alt i Skriften. Sannhetens representanter bruker alt sannhets Ord - mens usannhetens rep. bruker følelser, latterliggjøring og personangrep - lite sanne ord og argumenter - slik kan du "faktasjekke dem", sa en foredragsholder nylig. Og så: De fleste kan vel ikke nå unngå å se at vi har krefter mot Skriften og nasjonene som skaper krise på krise som ender i krisemaksimering. Klassisk marxisme. Så går vi videre.

Langt om lenge - sakte og kanskje sikkert rykker nå noen kristenledere ut i felten - men en ser lite til konfrontasjoner og forsvar for "Den hele Skrift" og alle bibelens relasjoner som kulturmarxistene (frankfurterne ) har angrepet i årevis - og ført til et enormt frafall og forfall i de akademiske miljøene - folk som etterhvert får makt i institusjonene med sitt forførende frafalls budskap. I et tidligere nr av Lys siterer vi en amerikaner som forteller at 88 % mister sin tro etter første år på college - tilsvarende vår 10 kl.

Den hele Skrift representert ved Troens tre artikler som bladet Genesis omtalte på en nyttig måte: Troens 1. artikkel om den allmektige Skaper er forlatt i møte med opplysningstiden (1750 o.v.) og en fremstormende vitenskap - ikke minst naturvitenskap - etterhvert med Darwin i spissen. Illustrerende er at Universitet i Oslo årlig har en Darwinday, så vidt jeg vet.

Troens 2.art. som man mest har holdt seg til i forkynnelsen - men med stadig mindre lov - enda loven (Der 10 bud) prises i høye toner, ikke minst i Salme 147 som grunnlag for lovene. Et grunnlag ingen andre nasjoner har fått åpenbart direkte - men som bl.a. skapte den judeo-kristne kultur i Norge og Vesten. Hvilket vi også har praktisert i Norges Gr.l. inntil fornylig (21.05.12). Den er også en god tuktemester til Kristus - men da må den forkynnes på rett måte - helst med tårer.

Troens 3. art. er overlatt til karismatikerne med mye larm og følelser - men hvor ble det av samvitet - bibelske fakta - som rammet hjerte og tankeliv, ga tårer og oppgjør.

Så tilbake til Troens 1. artikkel om Skaperen, Hans verk og ordninger. Da får en holde seg til Skriften og ikke gi seg av med forsiktige fremstøt som kanskje blir "populære", men får ikke Gud på plass igjen i "tanker, ord og gjerninger." Det er et sannhets Ord vi finner i Esaias 55,v.7: "Den ugudelige forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for at han skal mangfoldig forlate." Tidl. sjefsred. i Dagen var en kraftig apologetikker, skrev og talte mye om å "kristne tanken". M.a.o. fylle hjerter og tankeliv med Guds Ord.
Mangeårig lærer på Fjellhaug, Ø. Andersen skriver om dette i "Ved kilden" om å omvende seg: "Men dette er ikke nok. Det må også forlate sine tanker! gjør det ikke det, kommer det heller ikke til å forlate sine egne veier." Dette er en uhyre viktig tanke i den akademiske verden i dag - som siden Frankfurternes tid (opplysningstiden) systematisk har inntatt institusjonene med en suppe av sataniske Gudsopprørende tanker om Gud og livets ordninger fra Den franske rev. (1789), den russiske rev. (1917) og opplegget med Lenins kulturkontor til Frankfurt am Main i 1923 - for så å kollidere med Hitler (1933) og flykte til USA hvor de startet ved Colombiauniversitetet. Nå har de gjennomsyret det meste av Vestens akademiske verden, og Vesten vakler mot et sivilisasjons-sammenbrudd man knapt har sett maken til i verden. Frankfurterne sammen med Putin i Russland har erfaringer fra 1917, og bolsjevikene o.m.fl. sier at nå er det slutt på Vestens dominans. Blir det ikke en ny besinnelse på Den hele Skrift - får de rett.

Jeg fikk nylig inn det siste Creation`s magasin med en artikkel om en sentral mann i Frankfurternes ideologi: Darwin. Artikkelen het: "Was Darwin`s end goal to `murder` God?"  Hvilket bekreftes og dokumenteres på en god måte. Og "når Gud er død - er allting tillatt" sa vel både Dostojevskij og Nietzsche. Man redder ikke Gud i de akademiske hoder ved ikke å tro som det står! Da har man ingen "Jeg er" å identifisere "jeg er" med - bygge en sann identitet og personlighet.

Sentralt i dette er synet på Bibelen - at det er Bibelens syn på seg selv. Har Skaperen talt om sitt Skaperverk - tror vi det som det står og ikke med fiffige tilpasninger etter vår kunnskap og "formørkede forstand". Nå vi leser Guds Ord, er det Gud som taler til meg - ikke jeg som leser Guds Ord! Og Hans tale hører jeg etter som sannhets Ord ikke minst i denne sammenheng når Gud selv taler om skapelse som Han gjør i 2. Mosebok. kp. 20: " ¹¹ For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den." Så fortsetter Gud med budene skrevet med Hans finger. Gud sier "skapte" i 1. Mosebok - ikke evolusjon styrt av Han. Hadde Han ment noe annet, hadde Han vel skrevet det? Kan vi ikke stole på Gud om Skapelsen - hvordan kan man tro Han om frelsen? Nei, her får en tåle verdens avvisning, latterliggjøring etc. på himmelveien og for vårt arme land og folk på vei til sivilisasjons-sammenbrudd. Kanskje er det ennå håp? Ora et labora!

I frykt for å miste sin akademiske anseelse ved å tro på 6 dagers skapelse var ID-bevegelsen (noe overnaturlig) og en Gudstyrt evolusjon det lengste man kunne strekke seg til. Men da har man ikke tatt Gud på Ordet - og da er vi like langt - eller like fjernt fra at "et Guds ord kan han binde". Da fortsetter ondskapens åndehær sin innmarsj i unge hjerter og tanker - åndehærer fra gammel tid - avguderi som med fornyet kraft brer seg til toppen av vårt samfunn - både "in", "kult" og "populært". Lukács - en sentral frankfurter i Ungarn - oppdaget at han fikk ikke med seg de kristne arbeiderne. Da skjønte de at de måtte nå hjertene - så fikk de den fordekte satanisten (Sigmund Freud) med på laget. (Cand theol T. Boman) - Freud som priste sexualdriften som den sentrale drift i menneskelivet - noe annet godtok han ikke. Så gikk han Bileams vei, og det ble "vellykket" sammen med de andre frankfurterideologene.