Skjønner Barnevernet hva de gjør når de
tar barna?
I mange titalls år har jeg arbeidet med
denne grunnleggende og identitetsbyggende relasjon: foreldre barn. Talt på
store og små møter i hele Sør-Norge i 1 1/2 år, samt at Lynor har solgt
tusenvis av kassettene om angrepet på Norges familier. (Nå må vi våkne. Familien, staten og nye lover.)
Å bryte inn i familien med makt og på sviktende rettsgrunnlag og dårlig
forståelse er bokstavelig talt LIVSFARLIG for både barn og foreldre - men kan
også ramme uforstandige barnevernsarbeidere hardt. Det er dokumentert at det er
en svekket livskvalitet hos barna som bv. tar seg av og ikke lite SELVMORD
i den sammenheng. Fontene melder i 2018 at det er "dramatiske forskjeller
i dødelighet mellom bv. barn og andre barn. Selvmords
dødeligheten er 16/10 000 vs 2/20 000. Foreldre til bv. barn
har også høyere dødelighet, sies det.
Det er ofte unge damer med liten
utdannelse og ditto livserfaring som er i førstetjenesten. Noen av de har
riktignok en viss sosial utdannelse - men den er ofte infisert av
ideologi og et elendig menneskesyn. Dette kan dokumenteres vel.
Når man i tillegg til sterkt sviktende
vurderingsevne - tropper opp i hjemmene med politi-makt og tar barna med vold
og makt - langt ut over det foreldrene ofte beskyldes for - da er det på
tide å fortelle myndighetene hva de driver på med.
Da kan det være greit å sitere noen av deres
egne sentrale personer som spør: Psykologene Magne Raundalen og Willy-Tore
Mørch går ut med en "Brannfakkel - "og sier det er for mange
omsorgsovertakelser fra Bv.
i Norge." "De peker på et Barnevern preget av "moralsk
panikk" og "hysteri". Raundalen var "en av pådriverne
for at det i Norge ble forbudt å slå barn allerede i 1987." "Dette
betyr likevel ikke at de toneangivende psykologene mener at foreldre som slår
sine barn nødvendigvis bør miste omsorgen for dem." "Omsorgsovertagelse
er det mest alvorlige familier kan utsettes for i fredstid, slår Raundalen
fast. "Overskriften lyder: "Kan det være Raundalen og Mørch aner
at historiens dom over dem kan bli hard om de ikke delvis snur nå i
media." (Dagbladet 14.03.2019)
Så fortsetter en på et
oppslag på RVTS-Sør med overskriften: "Når en klient tar livet sitt" -
som er et intervju med Anne-Lill Haddeland som har skrevet sin master oppgave
om saken. Litt ned på siden kommer dette: " - 18 av 49
barnevernskuratorer har opplevd å miste en klient i selvmord."
Da er det man spør hva bv. tjenesten
driver på med - sett i forhold til det store antall
"bekymringsmeldinger", flere slike enn fødte barn i Norge pr.
år. Det ene skandaleoppslaget etter det andre i massemedia, endog i store
internasjonale media som BBC, fransk TV, Der Spiegel m.fl. Oppslag om folk som
flykter til utlandet for å sikre barna sine. Rettssaker i kø foran
internasjonal domstol i Strasbourg hvor man taper i like lange køer. Hvis dere
ikke spør dere selv noen kritiske spørsmål - må dere få det fra grasrota.
Skjønner dere ikke, eller vil dere ikke skjønne det Raundalen sier til dere:
"Omsorgs-overtagelse er det mest alvorlige familier kan utsettes for i
fredstid." Og hva tror dere kan bli resultatet av så brutale inngrep
hos foreldre og barn - når de opplever at de ikke blir hørt, er hjelpeløse og
blir fratatt det kjæreste de har under store protest hyl? Skjønner
Barnevernet hva de gjør når de tar barna?
Og hva med de
overlevende barn som skjønner at foreldrene ikke kan redde dem? Hvor blir det
av den fundamentale tryggheten og foreldreretten? Er det vanskelig å
forstå dette?
Da må det til en total renovering i toppledelse av Norge - langt
inn i "the deep state." Retten og friheten må tales og bees fram før
Norge med de tusen hjem raseres for godt.