Norges friheter - settes i revers

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 12.03.21

Da Hans N. Hauge fikk sin sjelsettende opplevelse på åkeren bak plogen i 1796, var det begynnelsen på en mektig Guds inngripen og nådetid over hele Norden - som reiste folkefriheten i både det åndelige- og verdslige regiment. Lofthus hadde prøvde å få til rettferdighet og frihet i samfunnet før - men myndighetene fengslet han på Akershus hvor han døde i jern i 1797. Det var et rent menneskelig forsøk på å skape frihet i Norge.

Hauge fikk 8 år i virksomhet og frihet - avbrutt av 8-10 fengslinger for så i 1803 bli fengslet i 10år uten lov og dom - før de dømte Hauge i 1814 etter Konventikkelplakaten som ikke hadde straffeparagraf. Et kraftig justismord.

Men da var mange av hans venner blitt mektige samfunnsborgere og utgjorde sterke aktører på Eidsvoll i 1814 - og Norge ble forankret i "evangelisk-luthersk" tro og tenkning med røttene ned i den judeo-kristne arv. Hauge ble jo omtalt som Norges Luther. Gr.l. ble også kalt Konstitusjonen som konstituerer Norge - forteller oss hva Norge er. En frihetsarv for samfunn og menighet som fastsetter vårt forhold til Gud, forholdet og oppførselen til medmennesket i familien, menighet, samfunn og forvaltningen av naturen - Guds bolig. Den Guddommelige rett som Salme 147 omtaler slik: "¹⁹ Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover; ²⁰ så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover kjenner de ikke. Halleluja!"

Denne friheten bygd av Grunnloven ble rabbiner LE Dr.  M. Aschkanaze så begeistret for at han oversatte den til hebraisk og skrev i for ordet i 1904: "Den første og herligste grunnlov, der ligesom danner grunnlaget for de senere værdifulde lovgivninger hos de forskjellige folk og stammer var Mose lov, affattet og nedskrevet på hebraisk."  Han taler videre om folkene som får "hvile under Guds-lovens skygge" - "Verdensstyrerens ord". Så avslutter han slik:  
"Da jeg holdt paa med også udenfor Skandinaviens grænser og udenfor Europa`s gebet at bekjentgjøre indholdet af det norske folks grundlov, som blev forfattet i rigsmaalet og godkjent af rigsforsamlingen paa Eidsvold 17de mai 1814, efter at Norge havde tilkjæmpet sig sin fullstændige uafhengighed, og da jeg tog fat paa at udføre denne min tanke, for at man overalt i verden skal have anledning til at lære at kjende og skatte denne frihedsaand, der besjælede Eidsvoldsmændene, hvorom  den hele grundloven giver vidnesbyrd, modnes hos mig den beslutning at oversætte grundloven i det hebraiske sprog: Ved grundlovens oversættelse i et af de ældgamle sprog bliver den norske   konstitusjon  s.a.s. helliget og foreviget for alle og uendelige tider, idet selv en professor Delitzsch og hans aandsfrænder, som vilde negte det hebraiske sprogs hellighed, nolens volens maa indrømme og anderkjende dette sprogs stabilitet. Ogsaa i fremtiden vil de senere generationer se af dette hebraiske værks linjer, at det norske folk har benyttet den oppnaaede frihed til at hæve borgerretten over alt, uden hensyn til person eller stilling." (uth. av meg) Gud gjør ikke forskjell på folk!

Man husker også 5. Mosebok kp. 4 og i v. 6, 8 om Guds lover, hvor det står: "Så skal I da ta vare på dem og holde dem; det vil bli regnet for visdom og forstand hos eder av andre folk; for når de får høre om alle disse lover, vil de si: Sannelig, et vist og forstandig folk er dette store folk. - - -  Og hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har så rettferdige lover og bud som hele denne lov jeg legger frem for eder i dag?"

Gjennom forkynnelse, bønn og hardt arbeid kom det norske folk seg ut av nød og fattigdom til velstand og frihet fra 1814 til 1837 til 1842 og til slutt 1905.

Grunnloven og dens basis og menneskesyn var det haugianerne tok spenntak i for å gjenreise de andre friheter.

Men endog denne store frihets arv i Gr.l. § 2 m.fl.  kjempet man mot i årevis i dagens Norge til stortingsrep. Giske fikk med seg flertallet - bortsett fra 3 fra Sp - og raserte Grunnloven fra "evangelisk - luthersk til kristent humanistisk - som er som ild og vann. Gud kontra mennesket! Kong Harald ba om å få beholde§§ 2 og 4 men ble avspist med en redusert § 4. Tidligere kulturred. i Aft., Finn Jor, skrev en glimrende bok om "Kong Haralds Nei" som redegjør klart og greit om Kongen syn og hva som skjedde. Gr.l. § 2 var bolverket mot rasering av Norges kristne lovgivning. Senere ser vi jo hva som skjer.

Menneskets verd i Gud skulle selvsagt ha rett til å styre livene sine i frihet, og Ole Gabriel Ueland sørget for at Stortinget vedtok Formannskapsloven av 1837 - som tok makta fra embetsverk og presteskap og la den i folkets hender i frie valg. Denne frihet som Ny kommunelov langt på vei smadret ca. 1992.Stortingsrep. Torstein Slungård (V) karakteriserte den i Nationen som loven "som forvekslet mer lokalt selvstyre med ødelagt lokalt folkestyre" - så var rådmanns-veldet på vei inn og folkestyret på vei ut. Ledere og mellomledere i alle kommuner ble satt på skolebenken i 6 dager for å instrueres i denne "flyttingen". Historikeren og politikeren Berge Furre omtalte norske folkestyre for et "bondedemokrati."

I 1836 ble 20 gode bønder arrestert i Iveland for å holde møter. Presten og lensmannen i Evje satte de i jern på Skripeland gard - og fikk de etter hvert dømt i H.rett til vann og brød i så og så mange dager. Da startet stortingsmennene Notto Jørgensen Tvedt (Evje) og Ole Gabriel Ueland (Heskestad) kampen på Stortinget. I tre påfølgende Ting ble Konventikkel plakaten nedkjempet og i 1842 falt den mot stor motstand, og Norge fikk tale- og møtefrihet. En enorm seier for lekfolket ja, hele folket. Scheldrup skriver at Konventikkelplakaten falt først i Norge fordi den var så forhatt p.g.a. det som skjedde mot Hauge. Forkynner Erik Venjum skrev på låvedøra da han ble kjent med resultatet: "Ha takk Vår Herre kjær, for sådan frihet er, at vi i fred kan tales ved om det som hør til salighet, -"

Men også disse store og grunnleggende friheter reverseres i våre dager. I den siste tid har vi fått en alvorlig advarsel mot å omtale synd i Straffelovens § 185. Før det ble Ytringsfriheten i § 100 kraftig revidert til det verre.

Disse frihetene ble etter hvert godt utnyttet av haugianerne i forkynnelse og samfunnsutvikling. Bedehus ble bygd over store deler av landet, gardsbruk med god drift og annen utnyttelse av landets ressurser ble satt i produksjon. Hauge understreket ofte at vennene måtte ågre med "Guds gode gåvor".  Ellers var oppskriften hardt arbeid og Gudsfrykt med nøysomhet. Åndens og håndens virksomhet ut fra sterke og gode familier.

Kampen fortsatte fram til 1905 da - kort fortalt - Chr. Michelsen (Bergen) og Jørgen Løvland (Evje) fikk Norge fri i fred - som også var et Åndens storverk. For å belyse det nevner en at Jørgen Løvland var statsminister i Stockholm i 1905. Da han hadde hatt sitt avgjørende møte med Kong Oskar - ventet han tre dager før han tok med seg sine statsråder til jernbanestasjonen. Der kommer Albert Lunde med et stort følge. Han hadde hatt møter i Stockholm. Så setter disse store frigjøringsmenn seg på toget til Christiania. Løvland til 7.juni vedtaket og Lunde til store vekkelsesmøter i Carl Meyergt. Misjonshus. Det var slik Ånd over Oslo sier Øivind Andersen "at Steen og Strøm stengte midt på dagen og holdt bibeltimer for tilsatte og interesserte kunder." Da Michelsen tok æren for freden i Karlstad ved en stor feiring ville ikke Løvland høre på slikt: "Eg skal seie deg det eg farr, det var dei truandes bøner som redda Noreg i 1905 - ikkje me karane i Karlstad."

Også Norge som nasjonalstat (Paulus tale i Athen, Ap.gj. 17) Staten rives og den nasjonale frihet reverseres kraftig. Det skjer gjennom EØS og andre viktige avtaler, samt utsalg av naturressurser, bedrifter og rettigheter fra Norge på vei mot internasjonalisering og oppbinding til farlige globale antikristelige krefter. M.a.o. elendig sluttforvaltning av "Landet Du oss gav, Herre Vår Gud og vår Fader, -". Det går fra evangelisk - luthersk basis - til totalitært styre, svekket tale- og møtefrihet til tap av nasjonalstaten - hvis ikke Herren nok en gang sender oss vekkelsens Ånd og folk som vil stride troens gode strid med den lidelse som følger. "Gi akt på fedrene, utgangen av deres ferd og etterfølg deres tro." Hebreerbrevet kp 13.